søndag 9. oktober 2016

Sporkurs med Peder Zeiner Christiansen

Første helga i oktober arrangerte Catch hundetrening Stavanger,  sporkurs.
Jeg tror fullt og fast på at man lærer så lenge man lever og at man har godt av å delta på kurs med instruktører som ikke er i egen organisasjon.

På vei til parkeringen på Alsvik:


Det regnet til tider mye, men litt oppgløtt innimellom:


Vi var 6 deltakere, 3 fra NRH. Kurset var individuelt lagt opp. Først la alle et spor for egen hund, slik at Peder fikk sett nivå, eventuelle utfordringer osv. Alle var med å gikk bak på alles spor, og det lærer man også av. Nå var ikke alt like lett å følge med på, terrenget var tett til tider.
Videre fikk vi ulike oppgaver tilpasset den enkelte hund/fører. Mye var likt, for flere deltakere, og det er morro å se på de andre hundene så mye som vi gjorde.

Det er ikke så lett å huske alt som blir nevnt, jeg prøver i innlegget å oppsummere hva jeg husker, av det som ble snakket om og hva vi gjorde:

Hvordan man starter sporinnlæringen bør også legges opp individuelt ut fra hvordan hunden er. Man
sjekker gjerne med et "spontanspor", der man ser om hunden selv velger å følge et spor den "tilfeldigvis" snubler over, hvordan er intensiteten, utholdenheten osv. Noen hunder behøver mer påvirkning, noen behøver absolutt ikke det... Viktig å se på individet.

Vi gikk gjennom mange grunnleggende ting som sporline-føringen, hvordan komme bra avgårde helt fra starten, hvordan man som fører må bruke line til å kommunisere med hunden. Grunnleggende ting som er veldig greit å bli minnet om. Og hvordan snakker man så med hunden via sporlina, lurer du kanskje på...?

Jo, feks: la oss si du tror at hunden har mistet sporet/etter en vinkel/gjenstand eller lignende. Når

hunden kanskje har funnet sporet/viser sporadferd, kan man da holde litt igjen, ikke stoppe hunden, men gi den stram line/holde litt igjen - da sier vi: Er det spor her...? Hunden svarer da ved
1. Å dra på videre = her er det!
2. Den slakker av/bryter av/snur = her er det ikke!

Dette er det greit å få avklart før man begynner å følge etter hunden. Peder minnet oss på at hunden har lett for å gå i den retningen vi går. Så hvis vi følger for raskt på, når hunden ikke har spor, vil hunden tenke at vi skal den veien, fordi vi går bak og "pusher" den framover... På den måten kan man bevege seg lengre og lengre vekk fra sporet.

Jeg har jo i tillegg min egen variant av dette, ved at jeg noen ganger kan slippe lina helt, la hunden lete og når jeg tror hun har funnet sporet, roper jeg inn, og lar henne så gå igjen... Går hun da tilbake der hun var, har jeg fått en dobbel bekreftelse på at det sannsynligvis var spor der. Og motsatt hvis hun ikke går tilbake, da var det sannsynligvis ikke spor der. Både dette og det å holde stram line/holde litt igjen, krever at hunden har god motivasjon og at den ikke er vant med at fører holder igjen/stopper den ifm bakspor... Da er den vant med at HF vet best og at når lina strammes/holdes stram, da blir man dradd av...

Dette er viktig å tenke på ift hva man gjør hvis hunden går bakspor! Det er jo mange ideer om hvordan man skal forholde seg hvis/når hunden tar baksporet. Peder mente man må la hunden gjøre sine egne erfaringer, går den bakspor, så finner den ingenting, den kommer tilbake til en vei ol.
Men viktigst legge opp treningen slik at hunden lærer å ta rett vei fra starten av sporinnlæringen, dvs sette hunden på sporet i rett retning. Litt som SWDI også mente, legge opp "velg rett vei" treningen i små steg og med størst sjanse for at hunden lykkes. Dette har jeg gjort med Emma.  Les i et tidligere  innlegg her. 

"Dagens spor skal gjøre at neste spor blir bedre"! Hvor ofte tenker vi på akuratt dette...? 

 Sviland:


Sporlineføringen er også viktig i starten av et spor., når vi setter hunden rett på sporet, har mange det altfor travelt med å følge på hunden. Det er viktig å stå igjen og la hunden finne ut hvor sporet går, FØR man følger etter. Lange nok liner er her et must!
Jeg fikk tilbakemelding om at jeg gikk litt vel langt bak i sporet, til tider, etter Peders smak. Jeg gjør nok ofte det. Det kan være en vane, og jeg trives godt med å gå langt bak, men har kanskje også sammenheng med at Emma har hatt en veldig fart i sporet, så jeg har hatt problemer med å henge med, blir liggende lengre og lengre bak liksom... Hun går jo roligere nå, men linebruken min har kanskje ikke endret seg etter endringen til Emma. Jeg skal prøve å ha det i bakhodet og se om jeg synes det er effektivt/bedre å gå nærmere noen ganger.

Vi fikk også øvelser som gikk på å først legge ut et kort spor, 5-8 m så en vinkel og slutt. Så skulle vi stå i starten, sette hunden på sporet, så stå helt stille og LUKKE ØYNENE, og prøve å "føre"/kjenne når hunden kom til vinkelen (slakk line) og når den så fant sporet videre (stram line). Når vi trodde hunden hadde funnet vinkelen og var på vei videre, kunne vi åpne øynene og følge på. Artig å prøve noe nytt, det var rart og stå med øynene igjen, men da ble vi ivertfall stående, ingen fulgte på rett etter hunden, og det var vel hovedmålet med øvelsen, i tillegg til å bli oppmerksom på lina og hvordan hunden jobber i lina. Vi gjorde det samme med et spor rett fram og en gjenstand/slutt. Da kunne vi åpne øynene når vi trodde hunden hadde funnet gjenstanden!

 Stemningsbilder søndag morgen:

 
Vi så også litt på ulike hunders gjenstandsinteresse, i sporet og utenom. Peder var helt klar på at man skal ikke legge gjenstander i sporet, før hunden vet hva man skal gjøre med dem (apportere til hundefører/passivmarkering). Dette er jeg veldig enig i og altfor mange begynner for tidlig å legge inn gjenstander i selve sporet.
Man kan teste om hunden er klar for å få gjenstander i sporet ved å ta en liten gjenstand og kaste ut i høyt gress, la hunden lete og se hva den gjør når den finner den. Kommer den raskt inn til hundefører med den, uten at man må lokke og lure den inn/passivmarkerer? Da er den klar for gjenstander i sporet.


Litt bilder fra søndagen: 
Peder og Viggo:

Nina og Jenny:
video


Lise og Fila:

Påvirkning: Mor forsvinner i terrenget. Dette var en hund som var forsiktig og som behøvde påvirkning:

Så er mor tilbake og sporet gåes:

Eloise og Phoenix får gode råd:




Venke og Dina:




Øynene lukket, veldig bra....

Karin og Ramp (jaktspringer):





Eloise og Phoenix:



Pause:


Vi gikk også paralellspor, først på enkleste måten, start ved siden av hverandre, avstand etter hvor langt hundene er kommet. Deretter felles et stykke så vinkles ut til hver sin side. Dette prøvde jeg og Venke, med bare 5 m mellom spoa i starten. Deretter prøvde vi den vanskelige varianten, der spora krysset hverandre. Det gikk fint begge deler!

Et annet godt tips vi fikk av Peder, for bl.a. å sjekke om stimuluskontrollen sitter, er å få lagt ut et felt, tråkket og med gjenstander, og ut fra feltet går det et spor. Først skal hunden søke feltet og apportere gjenstander, for deretter å gå sporoppsøk rundt feltet og finne sporutgangen.

Et bra kurs, med hovedfokus på delmomenter, noe jeg liker svært godt! Det er via alle små delmomenter i en øvelse, at hunden blir virkelig god i øvelsen!

Ingen kommentarer: