søndag 30. oktober 2011

Trening i bynære strøk

Lørdag skulle det egentlig vært FORF øvelse, men den blei avlyst. Men Helen og jeg ville benytte dagen til praktisk trening allikevel. Vi avtalte å bruke områder i nærheten av der vi bor, altså bebygde strøk, og ikke minst at det var et ukjent område for både hunder og førere.

Veldig mange leteaksjoner foregår i nærheten av, og kanskje midt i boligområder. Vi har tidligere trent på dette, men det er en stund siden nå, så det var kjekt med en repetisjon.
Det å komme alene til et ukjent område er jo slik vi gjør på leteaksjoner. Det er nok temmelig "fjernt" fra den vanlige treningen, som gir hundene en masse hint om hva som skal foregå.


Teigen ble sendt på mail sånn at jeg fikk den inn på gpsèn. Lørdag kl 10.00 var jeg klar. Søket var på Høyland, i et utmarksområde mellom bebyggelsen og motorveien. Terrenget liknet faktisk på noe av det jeg søkte i på leteaksjonen på Hommersåk på torsdag, mye tett kratt bla. og i nærheten av hus/veier (og katter....og matrester... mm).
 Isi var nede i noen hager vi gikk forbi, men kom da jeg ropte. Så det var nok ingen katter ute akkuratt her...

Søket ble en blanding av frittsøk og runderingslag. Det var noen tette partier med lite vind og der sendte jeg henne på rundering, ellers brukte vi den lille trekken som var inni her.

Full fart langs grusveien:

Fritt søk her i det åpne terrenget:

"Runder", hun er inni her et sted:

Etter ca 20 minutt i søk ser jeg at Isi får ferten av noe og forsvinner. Et par minutt etterpå kommer hun med melding. Hun påviser i raskt tempo, og jeg regner med at Helen er funnet. Men det er ei bukse som henger i et tre..  Flott at Isi påviser i full fart, for ved gjenstander har tidligere farten vært lavere og hun snur seg ofte mot meg... fordi belønningen kommer fra meg. Men etter mye trening med ballutløseren, har hun tydelig fått opp tempoet mot gjenstandene også :-))

Her kommer hun tilbake:

Med melding:

Buksa til Helen er funnet:

Meldte fra om funnet av buksa og den var "den savnedes". Jeg hadde ikke med hverken sporline eller sele... men det gjorde ikke noe. I påvisningslina og med bringkobbelet rundt halsen fikk Isi søk spor kommando og hun sirkla litt rundt treet og så valgte hun ut en retning.
Jeg hang i påvisningslina rett bak henne, men det ble så ulendt å gå at jeg bare slapp henne løs og gikk etter. Hun kommer tilbake hvis jeg roper, men jeg så henne omtrent hele tiden. Hun kom fram til Helen og meldte og kom til meg.

Her er loggen, teigen var ca 200 x 200 m:

Etter belønning fikk jeg beskjed om at Helen hadde mistet "medisinen" sin... uffda, hun så jo frisk ut hun ;-)
Så da ble det et feltsøk også. Isi tok litt av og søkte ikke akkuratt med nesen ned. Helen lå i ei steinur, så det var ikke så lett å søke her. Nedover var det full fart, for stor fart, men i oppoverbakken bak Helen var hun flink og søkte med nesen ned. Men noe medisin fant vi ikke. Helen viste retningen og jeg sendte Isi, men hun fikk ikke noe i nesa... Jeg gikk litt nedover i ura og da så jeg flaska, den lå nedi et hull/en dump. Da Isi kom rett over den fikk hun ferten og plukket den opp. Flink jente.
Siden dette gikk så raskt så ba jeg Helen gå ut og legge seg på ny. Denne gang like ved bilene. Så skulle jeg gå med Isi i bånd og bare være på vei mot bilen, uten søkskommando eller noe...

Og Isi var skikkelig "på tur" på vei tilbake. Hun stoppet, luktet, spiste gress ol som hun gjør når hun har "fri".
Men da vi nærmet oss Helen gikk nesen opp og hun dro i båndet oppover grusveien. Jeg knipset henne løs og hun sirklet litt før hun løp og fant Helen. Hun tok bittet på litt avstand (10 m) men løp helt bort til henne før hun kom inn til meg som stod like i nærheten.
Godt å se at nesen er "på" selv om vi bare går tilbake/transportstrekninger. Tror det er viktig å gi hundene erfaringer i at det er riktig å reagere på fert også i situasjoner der de ikke er satt i søk. Vi vet jo ikke hvor den savna er, og våre transportstrekninger er således også viktige, og bør om mulig gåes til fots med hundene (hvis vi ikke skal langt avgårde da...).

Så var vi hjemme hos Helen i en times tid, før jeg dro til Forus for å gjemme meg for Helen og Mist. Gikk ut på et av turområdene i nærheten, som heter "Heddå". Dette er et område jeg er på tur i, hvis turen går på Forus. Etter ca 20 minutt fra start hører jeg bjella til Mist og like etterpå titter hun ned på meg, som ligger inni en sprekk mellom fjell og en stein.


torsdag 27. oktober 2011

Leteaksjon på Hommersåk

Natt til torsdag ringte alarmtelefonen, igjen! Det var den tredje utkallingen i løpet av 6 dager. Denne gangen kunne jeg endelig trykke på "Ja, jeg kommer" tasten :-)
Det møtte 6 hundeekvipasjer totalt denne natta/dagen, samt Paul som var i ko.

Selv om jeg allerede hadde underskudd av søvn og hadde gledet meg til en hel natt`s søvn, så våkner man brått når det er leteaksjon.
Da jeg var inne i Lysebotn med kollegaene mine, fra tirsdag til onsdag, blåste det noe forferdelig og jeg hadde selvsagt glemt øreproppene... :-(   Så det ble bare litt slumring gjennom hele natta, maks 2 timers søvn til sammen, tipper jeg.
Og når alarmen gikk denne natta, kl 02.35, så hadde jeg sovet ca 3,5 time, men må man så må man, så det var bare å hive seg rundt, sette på vann og lage mat.

Det var en gutt på 15 år som var savnet fra Hommersåk. Han hadde epilepsi, så politiet var redd han kunne ha fått et anfall og at det hastet med å finne ham.
Vi startet søk ca 03.45 og holdt det gående til ca 09.30. Var innom ko innimellom og fikk dermed en liten pause og tildelt nye søketeiger.
Isi meldte på en turgåer med hund og det var jo bra. Midt på natta var det ingen ute, men i 5-6 tia begynte hundeeiere å lufte hundene sine. Jeg ba de jeg så om å være på utkikk etter den savna på runden sin.

Teigene var en blanding av utmark/turområder og bebyggelse. Jeg ser at miljøtreningen vi har gjort, gjør at Isi gjerne vil løpe bort til kasser ol gjemmesteder i "industriområder" og hun er skikkelig ivrig, også i de bebygde strøka vi søker i. Hun løper for det meste løs, kun i gater der bilene etterhvert kjørte gikk hun i line.

Kl 10.00 kjørte jeg hjemover for å få meg litt søvn slik at jeg ev kunne delta igjen senere.
Kl 11.30 ble han observert/funnet av forbipasserende/politiet og han var i live, det var bra!

Her er Paul (BA) og Sylvelin i ko på brannstasjonen på Hommersåk:
 Foto: Ingvald Nordmark/NRK

Avisene skriver også litt, her og her.

En liten oppsummering

Det har vært noen hektiske uker... Så det har ikke blitt trening på Isi.
Det har vært klargjøring og vasking av leiligheten her og nå er den solgt, til en veldig god pris (ca 2 mill mer enn jeg gav for den for 15 år siden...) Godt å få det unnagjort.

Men det var på hengende håret. Jeg startet nemlig forrige uke med en rygg som streiket... da var det umulig å få vasket og ordnet noe som helst. Og som om ikke det var nok fikk jeg tirsdag omgangssyke.. Heldigvis at jeg hadde ordnet og ryddet vekk masse tidligere. Dermed gikk det greit å kun bruke lørdagen og litt søndag. Ryggen var mye bedre lørdag så alt ble reint og skinnende. Visningen gikk veldig bra og 10 stk stod på "interesselista" samt 2 stk som hadde ansinitet i Stavanger boligbyggelag. Etter budkrig mandag formiddag, var det allerede avgjort 13.20 og jeg kunne puste lettet ut  :-))

Gikk også glipp av 2 leteaksjoner denne uka... typisk.... :-(
Først fordi jeg var vond i ryggen og så en noen dager etterpå, men da var jeg på tur med gode kollegaer i Lysebotn, og hadde verken bil eller hund tilgjengelig.

Må få lov å GRATULERE Bjørn og Krimp med funn av den savnede dama på den ene av disse to aksjonene. Bra jobba og ekstra kjekt når det er NRH som gjør funn:



Her er også noen bilder fra den fine turen innover Lysefjorden med kollegaene mine:

Det blåste skikkelig mye:

Preikestolen ser liten ut fra sjøsiden:

Med zoom:

Her er verdens lengste trapp. I flørli er det 4444 trappetrinn oppover fjellet.
Les mer her


Kjeragbolten ses bare som ein liten ert der oppe i skaret:


Øygardstøl, også kalt "ørneredet" ses høyt der oppe:


Lysefjorden sett innenfra Lysebotn:



mandag 17. oktober 2011

Flere C godkjenninger i dio 6

Gratulerer så masse!!!
Stine og flatten Tobber, Kent og  jaktlabben Diesel:

Hilde og Storm:

Disse tre trener i Vest Agder. Kjekt å se at det "spirer og gror" i NRH miljøet på Sørlandet :-)

søndag 16. oktober 2011

Spor og overvær høyt til fjells

Lørdag var vi på Tjørn for å trene spor og overvær. Det var ganske fint vær, noe sol. Men en kald vind kom susende ned fra fjelltoppene, og minte oss om at det snart blir snø... :-/

Vi la ut spor først og jeg og Herman la ut et spor til Bjørn og Krimp. Det startet ved en jakke og sluttet ved en sekk :-) 

Mens vi ventet på at sporene skulle få litt liggetid fikk Isi et lite overværssøk på en topp rett bak hytta. Bjørn gikk ut og la seg på toppen og jeg og Isi gikk inn fra veien og opp på neste topp. Det var et søkk mellom disse to toppene og jeg håpet at Isi skulle få ferten av ham på toppen og at hun måtte ut av fertssonen, enten nedover eller oppover/bakover, for så å komme inn i fertssonen igjen på andre siden.
Det gikk veldig bra. før vi var over toppen hadde Isi fått ferten av ham. Hun løp oppover/bakover og rundt til hun igjen fant fert og jobbet seg fint inn mot figuranten. Jeg og Herman stop og tittet på henne over kløfta, kult å kunne se all jobbingen. Hun tok bittet og returnerte.

Isi på vei mot figuranten:
 

På vei tilbake med melding:
 Det tar tid å komme tilbake for hun måtte rundt hele kløfta:
 Nå nærmer hun seg:


Etter lunsj skulle jeg gå sporet. Det var Bjørn som var sporlegger. Det startet fint og vi gikk og vi gikk... Ikke en eneste gjenstand fant vi, så jeg begynte å lure på om Isi hadde funnet et annet spor enn Bjørn sitt. Han var ikke med når vi startet, så fikk ingen bekreftelse på at det var rett spor. Men spor var det, for Isi dro på så jeg bare gikk etter jeg. 
Opp bratte bakker og over fjellknauser. På vei ned mot ei hytte, stoppet Isi plutselig opp. Hun krøp sammen... og så helt rar ut... Tok stand også såvidt jeg kunne se. Jeg hadde nemlig sluppet sporlina her for å komme velberget ned skrenten... Jeg stod bare stille ovenfor henne og hun tuslet nedover skrenten. Måtte faktisk sjekke at hun var ok, for hun oppførte seg rart... Så kom jeg på at det kunne ha vært ryper der, eller et annet slags dyr, som var blitt skremt opp av Bjørn...?  Vel, vel, hun startet spor igjen og dro på nedover. Jeg kunne også se fotspor her så jeg regnet med at slutten var nede ved veien. 
Vi kom nedover og helt til veien, men ingen slutt... Jeg kastet en neve pølser til Isi for jeg tenkte at hun hadde kanskje vært på en annens spor. Det var biler på parkeringen og minst en jeger ute... 
Men for sikkerhetsskyld tok jeg et søk opp og bakover igjen, for å se om vi fant sporet på nytt. Vi gjorde ikke det og jeg tenkte at Bjørn kanskje prøvde å lure meg og dermed lot jeg Isi søke på andre siden av veien også, på begge sider. Plutselig løper hun nedover og finner slutten. Hmm... Hadde Bjørn gått her helt i veikanten tro?
Nei, han hadde ikke det. Men han hadde også sett andre fotspor og en bil stod parkert. 
Fikk ikke noe svar før jeg fikk sporloggen. Den viste at der oppe i skråningen over hytta, der Isi oppførte seg rart, der hadde Isi mistet sporet til Bjørn. Da hun kom ned fra skråningen var vi allerede ganske langt fra Bjørn`s spor og da må hun tydeligvis ha funnet det andre sporet og fulgte det helt ned til parkeringsplassen i svingen... 
Ja, ja, sånn kan det og gå. Ikke så ofte Isi ikke finner slutten på "vanlig måte", men dette var en av de gangene :-))  Sporet var nesten 1.8 km langt. 

Sporloggen. Bjørn rød og jeg gul:


Her er litt flere bilder. Oddvar er en ny deltaker på treningene våre, med flatvalpen Jago. 
Her er de under kyndig ledelse av Sylvelin, i ferd med å søke overvær:

Herman, også en ny deltaker. Han går spor med bordercolliemixen Linus:



Det gikk veldig bra og Linus fant slutten:


Himmelen var flott da jeg kom hjem lørdag.
Vil definitivt savne utsikten herfra når jeg flytter:


Søndag var det et strålende vær. Sol og klar blå høsthimmel. Det var mye vind men ganske varmt allikevel.

Turen gikk til Lundekvam, sammen med Gro og Maja.
Vårlivarden i bakgrunnen:

Vårlivarden. Ser at det er folk der oppe:

Måketjønn en vakker høstdag:

Her så vi elg for noen år siden. Ingen elg i dag:



fredag 14. oktober 2011

Bratte bakker er ingen hindring...

Onsdag kveld var vi på Sviland. Det ble momenttrening på Isi denne kvelden.

Jeg ville ha figuranter på toppen av bratte bakker (homper...). Tanken er å gi Isi erfaringer i at når jeg sender henne opp de rareste plasser og bratteste hauger- ja, så er det noen der...  Dette er nyttig at hun gjør på leteaksjoner (og sparer meg for mye tid og slit...), så da trener vi på det også :-)

Vi gikk ned og startet med etpar bratte hauger nede i/ved sandtaket. På første haugen opp måtte jeg sende henne flere ganger. Hun klarte ikke komme opp der jeg først prøvde, men etter at jeg innså det... og flyttet litt på meg, så kom hun fint opp. Løp godt ut og bak og fant Ronny. Melding her.
På neste haug lå Oddvar og først løp hun opp men dreide i "feil" retning. Sendte en gang til og hun løp villig ut. Nå dreide hun andre veien og fant figuranten. Melding også her.

Dette er fra en annen gang jeg trente på dette.
Her sendte jeg henne nedover bakken, fra den bakerste grusveien.
Her er hun på vei opp igjen med melding:

I mellomtiden hadde Ronny flyttet seg. Han lå like bak bilene, utpå kanten der skiltet står. Jeg var fremdeles nede i sandtaket og sendte Isi opp brattbakken. Her er mye løse steiner, rullesteiner og sand... så jeg lurte litt på hvordan det ville gå å komme seg opp. Ronny fikk beskjed om at det var rett i belønning denne gang, da jeg anså bakken å være veldig bratt. Da synes jeg det er fint å kunne gi Isi belønning direkte, hvis hun løp fint opp.
Det gikk veldig bra, hun løp uten å nøle oppover. Hun sklei litt på grusen, men klorte seg opp og rett i "godteriposen".
Avsluttet med et nytt funn på Oddvar. Han lå oppe i kanten på den bakerste grusveien. Jeg var nede i det tette krattet og Isi løp fint oppover. Oddvar lå imidlertid litt lengre bakenfor oss så hun fant ham ikke på første forsøk. Jeg gikk litt tilbake og sendte på ny. Det var skikkelig tett og Isi måtte kravle og krype under/over masse greiner ol og i tillegg gikk det bratt oppover. Hun tok seg fint opp, fant Oddvar og fikk belønning direkte også her.

Vi var faktisk så effektive at vi fikk en bitte liten økt til. Da hadde jeg to figuranter rett bak bilene. En på hver side. På første siden var det masse kvister og trær etter tømmerhogst. Isi fant greit figuranten og fikk direkte belønning. Vi hadde også forstyrrelser, dvs det var bare 2-3 stk som stod å pratet ved bilene.
Fikk så en fin passering og sendte henne ut rett ved min bil. Der hoppet hun over elva, løp rundt i sirkel, for hun hadde ferten, men brukte litt tid på lokaliseringen. Godt at hun innimellom må jobbe litt før hun finner noen. Det er gøy nå i mørket, for vi så lykta hennes rundt og rundt der ute. Plutselig stod lykta stille og Isi hadde funnet figuranten og koste seg med belønningen.

torsdag 6. oktober 2011

Oktober og mørke kvelder

Onsdagstrening igjen, den første i oktober. Du verden som ukene flyr... 
5 stk fra lag 2 møtte på Dale denne kvelden og nå blir det jammen raskt mørkt. Men vi fikk nå gjort endel før mørket kom sigende.
Nykommeren Oddvar og flatvalpen Jago var på sin første ordentlige trening. De fikk starte med en "lekering" først på marka, så en pause i bilen og deretter lekering ute i skogen. Vi plasserer oss i en sirkel og utstyres med godis. Jago løp villig vekk mellom oss. Når en person er ferdig med belønningen, reiser den seg opp og blir passiv og Jago løp videre til neste. Vi avsluttet med to funn som han fikk på overvær, noe som gikk riktig bra for lille Jago.

Isi og jeg ville ha ukjent oppgave i dag. Ronny og Oddvar gikk ut for å gjemme seg. Vi startet et lite stykke bak haugen fordi det var turfolk nede i gapahuken. Isi var i fyr og flamme og løp godt ut. Det blei raskt funn av Oddvar og hun fikk gå rett i lek når hun fant figurantene. Jeg holdt meg på midtlinja og kalte inn etter at hun var ferdig "forsynt".... Så full fart over midtlinja. Det ble noen blindslag (4-5) før hun fant Ronny på et kjempeslag. Tror vinden snudde i vår favør og hun fikk ferten av ham og dro laaaaangt fram.
Avsluttet deretter med noen blindslag.

Sporfolka Bjørn og Frode holdt på med spor litt til og fra, og deltok på runderinga mens de ventet.

Til slutt fikk Ronny også en ukjent oppgave med to funn. Da var det blitt helt mørkt, og det er jo i seg selv en utfordring. Så nå er tiden inne til å henge lys (ev bjelle) på hundene. Det gjør det enklere å se hvor den er.  Biltema har billige smålys til å henge i båndet/selen/trekanten.




søndag 2. oktober 2011

18 stk var i Vigreskogen på lørdag... og det ble en flott lørdag, sol og varmt vær

Lørdag var det mye som skjedde i Vigreskogen og vi var mange folk der denne lørdagen.
Heldigvis var været STRÅLENDE - rene sommeren, nydelig!

Vi hadde 4 stk som jeg skulle ta egnethetstesten på. Vi i dio 6 tar denne på nye hunder som en del av introduksjonskurset vi arrangerer for nye, potensielle medlemmer. Kun som en fin mulighet for oss til å bli kjent med hund og eier, og hva som ev er lurt å begynne å trene på.
Teoridelen ferdig sist tirsdag (litt info om NRH) - TAKK til Bjørn som hadde den og 4 spente ekvipasjer skulle i "ilden" i dag. De gjorde alle en bra test og er nå klar til å starte treningen. Hundene er en ungarsk vizla på 2 år, en flat på 2 år, en BC mix på 2 år og en flat valp på 4 mnd. Ønsker Oddvar, Hermann, Sonja og Stig velkomne på NRH treninger framover. Det var også med en 5 deltaker på teorien, men han har ikke fått hund ennå.

Her er noen av alle de 18 som var i Vigreskogen på lørdag.
Og Sven Magnus kjøpte IS til alle... TUSEN TAKK, det var deilig!

"Ismannen":

I tillegg hadde Runar og Morten C runderingesoppgaver og vi hadde i tillegg vanlig trening i to grupper. Så mange er det lenge siden vi har vært. Det var mange "ekstrafolk" med også, denne lørdagen. Runar hadde med seg sønnen sin og vi hadde med oss to observatører fra retrieverklubbens bruksgruppe, samt at Gro Elin hadde med seg broren sin og hans samboer og Sven Magnus hadde med seg eldste dattera.Vi var i alt 18 stk...  :-))

Isi ble litt i bakgrunnen i dag, men hun fikk seg da to kjappe økter.
Første i lilleskogen. Da var det 3 figuranter, en hadde med seg hunden sin. Greit å få trent på melding der figuranten har hund med, spesielt nå før høst/jakta. Vi leter jo etter endel jegere og de har ofte hund med.

Første funn var på første slag og hun gikk rett i godbitposen her. Så noen blindslag før hun fant Dan og hadde melding her. Nye blindslag før hun fant Runar og labradoren Tyson. Fin melding helt inntil Runar. Hun pleier som regel å melde på avstand når det er hund med (og det er ok). Men Tysongutten så nok så snill ut, og han var bundet litt fra Runar, så hun var helt inne hos Runar før hun tok bittet. Hadde jeg trodd det, hadde jeg bedt Runar om å gi henne en godbit før meldingen :-)  Avsluttet med to blindslag.

2. økta tok vi i storeskogen. Speedrundering, ca funn 4 på hver side. Gikk veldig bra, fine lange slag og god framdrift.
Hun har kanskje litt dårlig kondis nå pga lite tur/trening i det siste. Det tar mye tid å skulle legge tilrette for visning/salg av leiligheten her, så lange turer og trening er blitt litt nedprioritert...
Får heller ikke trent særlig de kommende lørdagene, men etter visningen/salget i slutten av oktober, da er vi tilbake for fullt :-)

lørdag 1. oktober 2011

Gratulasjoner

Kai Erik og Clara ble ferdige med sin A godkjenning i dag og er dermed A godkjent - GRATULERER og velkommen på beredskapslista :-))


Foto: Kaare


En gratulasjon til Runar og Tyson også, som bestod C godkjenningen i dag :-))