onsdag 13. februar 2008

Isi sin vei mot godkjenning

Veien mot en godkjent redningshund ettersøkning er forholdsvis lang og her er kortversjonen av Isi sin vei mot godkjenningen, samt noen betraktninger jeg har gjort meg underveis:

Velge rase: Mange raser kan brukes som redningshund, men det er også endel raser som generellt sett er mindre egnet. Man bør sette seg grundig inn i rasens egenskaper og sjekke hvordan dette kan passe med den jobben hundene skal kunne utføre på en leteaksjon. Snakk med erfarne folk som har holdt på med redningshunder en stund og som vet hva som kreves.

Hunder som er enkle å belønne (godbiter, lek, ol) er også generellt sett enklere å trene enn hunder som ikke er så lette å belønne.

Velge oppdretter: Når rase er valgt, så må man gjøre et valg i forhold til hvilken oppdretter man velger. Jeg legger vekt på sunne, friske linjer, foreldre (og bakover) som er arbeidsomme og vennlige. Oppdretteren bør ha valpene inni huset, samt at resten av sosialiseringen og miljøtreningen tidlig må være god. Viktig at oppdretter la valpene få oppleve ulike ting i løpet av de viktige første 8 ukene. Det kan feks være å la dem møte andre mennesker av ulik alder og kjønn, være i mange ulike rom og utendørs, oppleve ulike lyder som støvsuger, oppvaskmaskin ol, være i bil, være alene også - ikke alltid sammen med resten av gjengen, få tilgang til leker, løpe etter ball ol, se/hilse på andre dyr og andre snille hunder, bli vant til å bli tatt på/undersøkt.

Dette får man vite ved å spørre, spørre andre som har kjøpt valp der, besøke dem osv. Se hva foreldre og andre valper fra dette oppdrettet har utrettet og om de virker trygge, nysgjerrige og stabile.

Valpen i hus:

Ro og bli kjent er første bud i starten. Så kommer den viktige miljøtreningen. Valpen bør, i korte økter, oppleve det meste av det den vil møte som voksen.

Det er også veldig viktig å finne ut hva den liker å leke med. Liker den godbiter? Det å ha en god forsterker (belønning) er veldig, veldig viktig for en hund som skal bli redningshund. Mye av dette grunnlaget legges før valpen er 12 uker. La valpen få treffe og gjerne bli belønnet av mange ulike folk.

Overvær og finne figuranter kan startes tidlig ( 8 - 11 ukers alder). Også spor og holde fast små gjenstander kan man begynne med i denne perioden før valpen blir 12 uker.

Her er Isi sin vei mot godkjenning:

Jeg hentet henne 8 uker gammel og det var en lang kjøretur fra Sverige. Men det gikk fint, både kjøringen (hun lå i fanget mitt) og på båten over fra Strømstad til Sandefjord.


Miljøtrening:

Det viktigste man gjør med en valp er å være grundig i miljøtrening og sosialisering. Det var viktig å venne henne til mange ulike aktiviteter, miljøer, lyder, støy, alle slags folk, dyr og hunder. Jeg gikk rundt med Isi, i passe doser for en valp selvsagt, i nærmiljøet her på Forus og i Stavanger. Utenfor butikken, på lekeplasser, ved barnehagen, langs veien, på byggeplasser, på flytebrygger, på bussen, i byen (stavanger), ved sauer, kyr og hester, osv osv.

Lot henne hilse på alle slags folk vi møtte, de som ville hilse da, og hvem vil ikke det med en så søøøøt valp…? Lot henne hilse på mange snille hunder. Var jeg usikker så spurte jeg om de var ok med valper.

De første månedene brukte jeg mest til slikt. Men vi trente også litt. Jeg hadde ferie og god tid til det meste.

Vi trente overvær i mange ulike miljøer, samt at Isi fikk gå oppå, klatre over/inni masse rare ting. Hun var uredd, nysgjerrig og veldig motivert for å søke uansett miljø. Hun hadde allerede besøkt endel “rare” miljøer og viste ingen redsel eller usikkerhet, så vi trente endel på Østraadt rør samt i skogen, på fjellet og på stranden.

Vi var på hovedkurs Midt Norge da hun var nesten 4 måneder. Der fikk hun møte MASSE kjekke folk og hunder, nytt miljø og nye folk. Kjempekjekt. Hun sov fint i bilen sammen med Pia. Jeg hadde henne med rundt om kveldene, slik at hun ikke var i bilen mer enn når hun allikevel skulle sove.

Det som også er viktig å trene på, er RO!
Hun må også kunne være rolig når hun ser andre hunder, andre dyr, folk, aktiviteter osv. Så etter en intensiv periode med å oppsøke og få hilse på “alt og alle” måtte jeg lære henne å også være rolig. Vi satte oss i utkanten av andre hunder som trente lydighet, av hester som trente, av folk som jogget osv. Satte oss nærmere og nærmere etterhvert som hun taklet å være i ro. Det gjelder å være obs på hva man forsterker og hva man ignorerer.

Dette gikk fint. Isi har en “innebygd” “av og på knapp”. Hun er rolig når hun skal, og aktiv når hun skal være det. Jeg kan f.eks fint binde henne i bilen og sette meg et stykke unna med de andre uten at hun bjeffer eller piper. Hun er veldig fredelig innendørs og takler fint å stå i “bingen” (valpegård) når hun må være der.

Søkstreningen begynte :

9 uker gammel gikk hun sitt første spor. Først prøvde jeg å la henne krysse over et spor for å se om hun fattet interesse. Hun gjorde ikke det, for alt annet i skogen var interessant..Så la jeg noen godbiter i et ca 5 m langt spor. Da ble det interessant og hun fulgte dette til hun fant en haug med godbiter. Gikk forholdsvis raskt vekk fra godbitene i selve sporet, men hadde godbiter inni en sokk i slutten. Men en dag slukte hun hele slutten, dvs sokk med godbiter inni…. Da var hun vel ca 7 mnd. Heldigvis kastet hun alt opp igjen etter kun 1 minutt. Fra da av ble det leker i slutten, men også godbiter inni en boks.

Trente masse hold fast. La ikke gjenstander i sporet før hun kunne apportere de ordentlig utenfor sporet.

Overvær: 11 uker gammel fant hun sin første figurant på overvær, i terrenget på Tjørn :

Overvær ble trent i mange ulike typer terreng og med ulike avstander til figuranten. Innimellom, når hun var ca 4 mnd, trente jeg også noen få runderings slag med synlig/nesten synlig figurant.

Lydighetstrening : Vi startet treningen i Siddis hundeskole og begynnte med klikkertrening da Isi var 3 måneder. Det ble litt trening også utenom den ene faste kvelden, men søkstrening var det nok mest av. Men fikk da lært henne noen grunnferdigheter og etterhvert også de ferdige øvelsene til appellprøven i NRH.

Jobbet mye med apporteringen og sakte, men veldig sikkert, ble den ene grunnferdigheten etter den andre innlært. Raskt gikk det ikke, men det skyldes ene og alene at jeg ikke trente lydighet ofte nok…

6 måneder: Da kunne hun holde fast mange ulike gjenstander uten å tygge. Satt foran meg, kunne gå ved siden og holde fast, kunne plukke opp en gjenstand og komme til meg og holde fast.

11 måneder : Komme i korrekt utgangstilling.

1 år : Apportere og holde fast alle slags gjenstander og komme i utgangstilling. Holde fast til jeg klikket eller sa ”bra” – så belønning.

Delmomenter bestått :

Egnethetstest: Ble tatt da Isi var 11 måneder og hun ble anbefalt videre trening.

Appellprøven : Bestått da Isi var ca 2 år

Feltsøk prøven : Bestått da Isi var 3 år

Mørkerunderingsprøven : Bestått da Isi var 3 år

Pga at jeg er tidligere hundefører i NRH trengte ikke Isi gå opp til B prøver. Derfor ble feltsøk og mørkerunderingen tatt så pass sent som rett før vi skulle opp til A godkjenning.

Runderingstrening :

Begynte med systematisk runderingstrening da hun var ca 6 -7 måneder. Hun fikk da direkte belønning når hun fant figurantene, dvs leke og/eller godbiter.

Varierte terreng og figuranter, men stort sett funn rett ut. Hun var lett å be…Ut for å leke eller for å spise godbiter, det ville hun veldig gjerne. Fordelen er stor ved å ha en hund (rase) som ELSKER folk, godbiter og leking. Brukte ikke noe særlig påvirkning, kun noen få ganger med syn og noen med lyd for å lære henne retningen (50 m rett ut). Gav henne så masse erfaring på at der ute var det noen kjekke folk selv om hun verken så, hørte eller luktet dem.

Passeringer startet jeg med en stund etterpå. Likeså fremdrift, spesiellt hvis vinden gjorde at det ble en naturlig fremdrift hvis vi la figuranten ut i forkant. Varierte om figurantene var liggende, gående, i trær, under pressenninger, flere sammen ol.

Startet med planlagt økning av blindslag etter en lang stund med (nesten) bare funn, i alle mulige slags terreng osv. Hun gikk fremdeles “rett i lek” når hun fant figurantene. Hun kunne rundere ca 4 - 500 meter med blindslag og “det hele” før løsbittmeldingen ble satt inn i søket.

Løsbitt starte jeg med da hun var ca 1 år og 9 måneder. Vanlig apportering av ulike gjenstander var da 100%, samt innkalling og det å komme i utgangstilling. Løsbittmeldingen ble innlært moment for moment og til slutt ble momentene baklengskjedet sammen til ferdig øvelse. Brukte løsbittmelding på alle slags “rare” figuranter. Gående, stående, sittende og spisende.., liggende, skjulte, lang avstand, osv osv. Etter å ha trent med løsbitt i minst 6 mnd ble fastbittet trent inn.

Overgangen til fastbitt gikk fint. Brukte en uke av ferien og trente litt hver dag. Generaliserte på mange ulike typer figuranter, når hun var trøtt, melding der figuranten var langt vekke (overvær), når hun hadde løpt lenge osv. Til slutt også melding på gjenstander. Når alt dette var i boks var hun blitt ca 2.5 år, så vi har ikke akuratt hatt hastverk…

Så var det “bare” å trene lengde på runderingen. Sakte bygge opp blindslag, for blindslag, til hun enkelt kunne rundere 8 - 900 meter.

Praktisk trening:

Helt fra hun var liten har jeg også trent mye praktisk. Bl.a det å få figuranter på overvær på lang avstand og der ferten “kommer og går”. Viktig å gi hundene erfaringer og selvtillit på at en mistet “fert” eller et mistet spor, kan finnes igjen. ;-)

Også å finne folk i mange ulike miljøer inngår i den praktiske treningen.

Ingen kommentarer: