onsdag 27. februar 2008

Snublespor i mørket

I dag sluttet jeg tidlig på jobben, reiste til Sviland og la ut spor til Sylvelin og meg selv.
Sporene fikk ligge til i kveld, da er det trening på Sviland.

Da jeg gikk sporet mitt hadde det ligget fra kl 14.00, dvs ca 4,5 time. Solen har faktisk tittet fram i dag og det var en fin kveld også, helt til skyene kom og det høljet ned... Etterhvert trakk skyene vekk og det ble kjøligere, stjerneklart og fint.

På vei opp til sporoppsøket gikk Isi løs langs grusveien. Plutselig ser jeg hun står og nikker med hodet.. Hva i alle dager er dette for en rar oppførsel...?
Så ser jeg sekken som står der. Hun prøvde å melde, men hadde ikke fastbittet på seg. Det var sekken som Bjørn hadde satt ut til Clara og Kristin T. Jeg fikk nå ivertfall rost henne, for at hun forsøkte.

Isi burde vel egentlig gått med bringkobbel på seg uansett om det er spor eller overvær, slik at det blir mest mulig likt et reelt søk. Får prøve å huske det neste gang jeg går spor, for det kan jo alltid dukke opp situasjoner der det ville vært greit med bringkobbelet på.


Sporet startet oppe ved den høye skogen. Tok oppsøk fra grusveien og gikk mot gjerdet. Hun slo fint på sporet, tok først feil vei, men snudde etter ca 4-5 meter. Hadde lagt endel gjenstander i starten, fordi hun avogtil har gått over de. I dag apporterte hun fint alle de tre som lå fra 20 m - 100m.
Vi fortsatte oppover i den "høye" skogen. Nå var det mørkt, så jeg klarte ikke se om hun gikk der jeg hadde gått, men hun fant gjenstandene så det var nok rett her. Gikk etterhvert ut på oppsiden av skogen, og ut på beitemarka ovenfor. Fulgte en traktorvei her. Det gikk fint, men her et sted gikk hun over en plastgjenstand.
Vinklet så ned i skogen og før gjerdet her sleit hu litt. Plutselig slo hun på sporet og vi kom oss videre, under gjerdet og rett inn i noe tett hel...kratt.
Jeg visste jo at jeg hadde vært inni noe tett kratt/trær, men nå i mørket var det helt grusomt...
Snublet og måtte slippe lina. Isi for avgårde og forsvant...
Der stod jeg i mørket og hørte ikke noe, så ingenting, hverken hund eller annet. Ropte på Isi.
Det gikk litt tid og så kom hun tilbake igjen, ganske pest.. Hadde sikkert løpt etter noen dyr som ofte er her, både harer og rådyr bor her oppi skogen.
Fikk en liten pause før vi prøvde å finne sporet ned igjennom det tette. Hun dro nå avgårde, om det var spor eller ei aner jeg ikke, men det var ivertfall drag i lina, så da var det bare å følge på i mørket.
Vi gikk på kryss og tvers og jeg mistenker at hun var av sporet innimellom, men vi kom allikevel ned til kjerreveien inni skogen akuratt der jeg hadde gått. Jeg hadde hengt en sløyfe der jeg kom ut på veien og den passerte vi rett under. Fulgte så veien et stykke før hun dro nedovover igjen. Jeg hang på. Til slutt over steingjerdet, og her hang lina seg fast i en stein og det var et svare strev med å få den løs. Like etterpå fant hun slutten!

3 kommentarer:

Krissi sa...

He-he.. kom til å tenke på det Ghita skrev om at NRH trening er risikosport!! :)

Aud sa...

Godt det gikk bedre med deg enn med Ghita når hun drev på med risikosporten vår :-). Jeg opplevde det samme som deg i forhold til en sekk som vi traff på i slutten av et spor. Etter det har jeg begynt å gå med bringkobbelet på når vi går spor. Greit også når det er en figurant i slutten, eller en mister lina undervei.

Tone sa...

Ja, det er et under at det går godt noen ganger.. Flere ganger har f.eks. greiner pisket og stukket meg i fjeset bare millimeter fra øynene...

Ang spor og bringkobbel på, så tenker jeg helst på når hun er løs før/etter selve sporet. Hvis jeg er bak i lina og hun finner en sekk eller noe så tror jeg ikke Isi melder, og det behøver hun heller ikke. Jeg er jo der og ser hva hun har funnet.
Men som du sier Aud, hvis man mister lina, har figurant i slutten og er like i nærheten av den,og ivertfall hvis hunden løper dit figuranten er, så er det en fordel å ha bringkobbelet på.

Ønsker jo egentlig ikke at hun skal løpe avgårde på sporet uten meg, selv om jeg mister lina...

Det jeg faktisk fikk bruk for en gang, og som er mer reelt (IRL), og grunnen til at jeg på leteaksjoner ALLTID har bringkobbel på, er en gang på øvelse på hovedkurs for mange år siden.
Gikk spor med Pia.
Mens vi gikk sporet fikk hun overværet av noen. Hun hadde bringkobbelet på og jeg bare slapp henne løs, ev man kan koble av lina.
Hun fant figuranten og meldte.