lørdag 1. mars 2008

Et isende kaldt teigsøk på Egeland og utkalling til leteaksjon

I dag var vi 7 stk som møtte opp på Egeland, like før Gravdal i Bjerkreim kommune. Det hadde snødd litt i løpet av natten...vel, snø er vel å ta hardt i, men det var noe hvitt, bløtt på bakken de første timene. Den smeltet etterhvert, nesten foran øynene på oss.




Vi ville alle trene overvær/teigsøk i dag og delte oss inn i tre smålag. Jeg og Kristin T skulle være figuranter for hverandre i hver vår teig.

I starten var det ganske greit vær, men rett før jeg skulle ut i teigen min og lete etter Kristin T, åpnet alle himlens sluser seg og vinden økte noe voldsomt, sterk kuling opp mot storm tipper jeg. Klarte nesten ikke gå i motvinden opp mot vannet der min teig startet... og i tillegg pøsregnet det... Når gradestokken viser kun etpar grader og med den vinden OG regnet...Brrr...det var kaldt, skikkelig kaldt! Måtte bare komme meg avgårde og man blir jo heldigvis varm når man går!

Gikk med Isi løs på traktorveien oppover mot vannet og der ser jeg at hun slår på noe og løper avgårde. Jeg løfter hodet litt mot vinden (såvidt det går...) og ser Krissi, Bjørn og Ritva komme gående på traktorveien. Isi melder, og får påvise og godbiter av Krissi :-)

Kommer opp der teigen min starter og går vestover. Vinden er her rett fra nord. Det er vanskelig å gå og må kikke mest ned, så Isi får "klare seg selv".
Kommer bort til grusveien på andre siden. Går ikke helt bort til den, for der har Kristin T gått oppover og jeg vil ikke at Isi skal ta sporet der på veien.

Her Isi i fint driv oppover lia:


Tråkler meg videre gjennom teigen. Isi løper bra opp og ned av de små toppene i området. Innimellom sender jeg henne ut på runderingslag for å dekke terrenget bedre. Det går fint.
Lurer på om det er pga av den sterke vinden, at hun innimellom stopper helt opp og bare "suger inn" luft mot vinden? Det er ikke lett å søke når det blåser så mye som i dag. Ferten spres jo sannsynligvis både raskere og mer utover (tynnes ut) når det blåser mye. Det er nok enklere søkeforhold når vinden er mindre.

Nærmer meg nå det nordøstlige hjørnet av teigen. Her er vinden mer fra vest så jeg legger om litt og søker nå fra nord mot sør. Opp på den høyeste toppen, klarer nesten ikke å gå oppreist så mye blåser det.
På vei sørover, etter å ha søkt i godt over en time, ser jeg at Isi jobber med noe. Hun løper selv opp en skrent og jeg markerer på gps èn hvis jeg må tilbake hit, og følger etter for å kunne se hva hun gjør.
Hun er ganske langt fra meg allerede og så forsvinner hun ned mot grusveien som er min nordlige begrensing...
Hun blir lenge borte, og kommer tilbake med melding. "Vis mann" sier jeg og hun løper, ikke så fort, men drar meg i rette retningen. Etterhvert som vi nærmer oss veien, ca 200 m fra der hun slo, er liksom ikke påvisningen helt som den pleier å være.
Jeg begynner å mistenke at det ikke er Kristin hun har funnet... for ved funn av mennesker drar hun som bare det.
Kommer ned til veien og Isi løper bortover mot et gjerde like ved. Jeg går litt frem og tilbake på grusen og ser etter fotspor. Har hun kanskje meldt på spor? Ser ingen, men ser masse hundespor langs gjerdet og i et hjørne masse potetråkk...

Vel, det området nordenfor her er et inngjerdet plantefelt og ikke med i min teig. Ser at Isi står og snuser i lufta utover plantefeltet...ja..ja..det er vel noen rådyr der da... ???

Her er jo ingen folk, så jeg roper på Isi og begynner å gå tilbake mot det punktet der hun først slo. Isi løper bare rundt beina mine...vil liksom ikke søke.. Hva er dette? Er hun trøtt? Det er tungt å søke og gå i slik vind, men...?
Jeg bestemmer meg for å ta en liten hvil.
Akuratt da er Kristin på sambandet og lurer på hvor jeg er... og sånn...
Hun hadde jo sett meg nede på veien, med Isi i bånd! og skjønte ingenting.

Etter litt frem og tilbake på sambandet, (det er ikke lett å høre eller å snakke når det blåser så mye) viser det seg at Kristin er laaaangt utenfor teigen min.
Jeg har nok ikke forklart godt nok hvor den var, så Kristin misforstod. Vi kikket bare på gps èn, og ikke kartet, da jeg forklarte hvor teigen min skulle være.

Jeg gikk litt tilbake mot veien igjen. Isi løp da "gledesstrålende" avgårde og løp samme vei som hun gjorde da hun slo første gang. Jeg stoppet opp og ba Kristin reise seg opp. Så henne ikke først, men til slutt så jeg henne på en stor topp laaangt borte, godt bak det inngjerdede plantefeltet. Isi stod igjen ved gjerdet og nå skjønte jeg hvorfor!!!
Hun har garantert hatt fert av Kristin, men Kristin var langt borte og høyere oppe enn vi nå var på veien, og ferten var nok vanskelig å "få tak i" i den sterke vinden, OG hun kom ikke over gjerdet...

Ognå skjønte jeg hvorfor hun ikke ville søke da jeg gikk i stikk motsatt retning... Dette må jeg huske. Det er viktig at jeg vet hvordan Isi oppfører seg når slikt skjer, så sånn sett var det egentlig veldig bra at Kristin var langt utenfor teigen!!!

Mens jeg stod og funderte på hvordan jeg skulle få oss over gjerdet, ser jeg at Isi tar sats og hopper.Mellom piggtråden på toppen og nettingen var en liten glipe.... Upps..tenkte jeg, nå skader hun seg, men det gikk forbausende fint.
Hun traff midt i åpningen, såvidt. Bare bjella røyk av, da bringkobbelet hang litt fast.
Hun syntes nok hun hadde ventet lenge nok.

Jeg kavet meg over gjerdet og satte etter Isi. Hun var allerede borte ved neste gjerde. Der var ingen glipe som hun kunne hoppe imellom, og det var mye høyere. Jeg gikk litt langs gjerdet og fant en liten åpning under nederste tråden. Den dro jeg oppover så hardt jeg kunne og klarte å presse Isi igjennom. Hun startet umiddelbart å løpe opp mot den store toppen foran seg. Jeg stod igjen bak gjerdet og lurte på hvordan jeg skulle komme over.
Jeg over til Isi er tilbake med melding, tenkte jeg, og la meg flatt ned og presset meg under gjerdet. det gikk såvidt det var.
Jeg så enda Isi på vei mot toppen. Ikke tvil om at der oppe var det noen :-)

Så kom hun inn med melding, og jeg bare slapp henne på påvisningen. Hun fortjente å bare få løpe nå, rett til figuranten. Det tok nemlig minst 5 minutt før jeg var der oppe...

Veldig lærerik økt, når det skjer slike uventa ting. Viktig å vite hvordan Isi oppfører seg i ulike situasjoner, det kan komme til nytte på leteaksjoner.

Takk til Kristin som "rota seg bort"... (bokstavelig talt..he..he..).

Her er siste del av loggen. Pkt 009 var der Isi slo første gang.
Pkt 007 var nede på grusveien og gjerdet, der hun sannsynligvis meldte.
Pkt "Funn" er selvsagt Kristin.
Det var ca 500 m fra der hun slo til der Kristin var. Målte på GPS`en - 450 m i luftlinje. Her ser man også veien min tilbake mot pkt 009, før Kristin sa ifra om hvor hun var:



På vei ned fra toppen, hører jeg mobilen ringe. Klarer ikke ta den. Ser at det er kommet inn minst 3 ubesvarte anrop og meldinger...Har kanskje vært utenfor dekning, eller at jeg pga været ikke har hørt det ringe.
Iallefall, det er leteaksjon i vestagder.
Det er to danske skigåere som er savnet etter en skitur i går. Paul (Operativ leder) sier det er snø og at jeg trenger ski. Skiene står hjemme og da må jeg bruke 2 ekstra timer på å hente de, så jeg spør om han har noen jeg kan låne. Ja det hadde han, så går vi mot bilene.

Da vi er nesten ved bilene ringer han igjen og sier at jeg kan vente litt. Mulig de savnede er observert.
Vi spiser lunsj inni hver vår bil...såååå kaldt er det, orker ikke sitte ute...
Da lunsjen er ferdig får jeg melding om at begge danskene er funnet i god behold.

Så er det Kristinsin tur og jeg labber i vei for å gjemme meg for Clara. Været er blitt mye bedre, sola titter faktisk frem mens jeg ligger figurant, men det blåser fremdeles godt, kanskje noe mindre enn tidligere på dagen.

Jeg avslutter dagen med å søke felt etter Sven Magnus sin sluttgjenstand fra sist helg. Jeg sender Isi ut i området, og her er hverken tråkket eller ferke gjenstander. I tillegg er det en uke siden slutten ble lagt ned, og det har snødd på den.
På tredje utslaget ser jeg at Isi slår på noe og der ja, der var den!
Nå blir nok Sven Magnus (eller Faxi) glad? Selv om det "bare" var ei skinnfille :-)

Noen bilder til ses her.

9 kommentarer:

Kristin T sa...

Jo versegod....:-) sjøl om jeg ikke følte jeg hadde gått meg så veldig bort! Jeg trodde din veien var din sørlige grense, så i min verden så var jeg innenfor teigen :-) - men savnede forholder seg neppe til teiger, og du lærte sikker mye mer av at jeg var utenfor teigen, enn hvis jeg hadde vært innenfor!

Tone sa...

Du hadde jo ikke gått deg bort, nei :-)

Slik går det når jeg ikke forklarer skikkelig hvor teigen er...

MEN som du sier, JEG lærte nok mer av denne økta enn jeg ville gjort hvis du hadde vært inni teigen.
Kan definitivt anbefales!!!

( Så gled dere til øvelsen neste helg..he..he..he.. :-)

Krissi sa...

...vet ikke helt om jeg liker den latteren... hmmm...

Tone sa...

Fra spøk til revolver.. *fnis*
Det blir så gøy så...bare gled deg!

Kristin T sa...

ups.... det var kanskje et dårlig tidspunkt for å finne på noe bøll... Ehh.... mente det ikke - det er helt sant!! :-)

Men jeg gleder meg allerede til neste helg!!

p.s: til alle andre som leser dette... jeg er ganske god på å være utenfor teiger, så hvis noen trenger å trene på det, så bare si ifra! :-D

Krissi sa...

Ja Kristin, nå har du gjort det.. Det kan bli en veeeeldig interessant øvelse, tipper jeg. Øvelsesleder er jo kjent for å være full av f.. og ha spenstige fantasi.. Så dette blir nok gøy! :D

Aud sa...

Stakkars dere :-)

Tone sa...

He..he..Bare vent...det skal snart værte øvelse for de A godkjente også...
Men den har ikke jeg ansvaret for :-P

Aud sa...

Gleder meg til det, bare kjekt med utfordringer. Det er det vi lærer av :-)