fredag 30. juni 2017

Vannsøk-kurs



16 – 18 juni hadde NRH Sør Rogaland distrikt invitert Ander Skarra for å holde vannsøk-kurs for B og A godkjente ekvipasjer. 

Vi opplever stadig vekk, her i Rogaland, at vann i ulike former, inngår i teigene våre på leteaksjoner. Det kan være vi har en elv, et tjern eller et større vann i teigene våre. Vi søker langs strandkanten i fjorder, langs sjø og vann, og vi søker fra båt. Vi håper jo alltid at den/de vi leter etter fremdeles er i live og at vår og de andre redningsorganisasjonenes innsats berger livet til den savna. Men av og til er det dessverre slik at den savna er omkommet. Og hvis så skulle være og at den savna er omkommet i/ved vann, så ønsker vi at vedkommende allikevel blir funnet forholdsvis raskt. Først og fremst for at familien skal få svar så raskt som mulig, men også for å forhindre at vi bruker ressurser og leter i timesvis/dagesvis på land, mens vedkommende for eksempel ligger under vann.
Derfor tenker vi at det er nyttig at våre hunder som deltar på leteaksjoner, også kan ha fokus på at det kan være folk i/ved vann.
Vi tror at hvis hunder trenes til dette, vil de sannsynligvis ha større forutsetninger for å klare dette, enn hvis vi ikke hadde trent på dette. 

Anders Skarra har jobbet mye med dette tidligere. Etter et kurs hos SWDI (Scandinavian working dog institute) for noen år siden, startet han og andre å trene på dette. Han har sågar skrevet to hefter med innlæring og tips, noe som er veldig nyttig for oss som skal trene.

Jeg var så heldig at jeg i fjor sommer fikk bli med Anders og flere andre, i Hallingdal, på vannsøk. Vi søkte da i Hallingdalselva. Dette kan du lese mer om i et blogginnlegg her.
 I løpet av høsten 2016 fikk jeg trent noen ganger her hjemme, med hjelp av min søster, men så kom vinteren og vannet ble kaldt.

I 2017 har jeg ila noen måneder deltatt på 2 aksjoner der vann har vært innvolvert. Og på den første, i mars, da vi søkte  fra båt etter en som var antatt ramlet over bord, da tenkte jeg at dette skulle vi ha trent mer på… Det hadde vært en lang vinter der vi ikke hadde fått trent i vann. Ville Emma reagere nok til at jeg så det, hvis han lå under vann her…?? Da tenkte jeg at vi MÅ trene mer på dette, for at jeg skal føle meg tryggere hvis lignende aksjoner inntreffer på nytt. Og plutselig var det en aksjon til, der vi ble bedt om å søke fra båt, det var på Sviland i starten på juni. Heldigvis ble begge disse to savnede funnet i live, på land ganske langt fra søkeområdene. Men jeg gledet meg til å gi Emma og meg selv, mer erfaring i dette. 

Vi startet allerede fredag kveld med litt info og teori ift vannsøk (søk etter savnede under vann). Vi møttes hos Aud og Kaare, der Anders bodde den helga. 

Flotte hefter, som er nyttige som oppslagsverk og fremgangsmåte:
  
Fredag hos Aud og Kaare:



Lørdag møttes vi ved Hestnes, i Hafrsfjord, altså saltvann. Like ved mitt barndomshjem, lå to fine områder vi kunne trene i. Det ville bli artig å se hvor mye Emma husket etter fjorårets søk. Og det gjorde hun, hun husket meget godt hva hun skulle. Men vi så allikevel en fin utvikling gjennom helga.
Vi la ut godt brukte sokker, stappet med menneskehår (takk Hilde!). Disse ble festet til et system med dregg og flytedobber, slik at de kunne heves og senkes av medhjelpere på land.
Vi startet med at de var litt synlige og når Emma nærmet seg dukket de under. Hun startet da å svømme i ring (markeringsformen til de fleste hundene). Da belønnet jeg, kastet leken til henne. Noen ganger fikk hun og de andre tak i gjenstanden, det gjør ikke noe i starten, det er bare motiverende. Etter hvert senkes den så mye at de ikke får tak i den/eller får beina i den, etter at de først har sett den.
Vi fikk også sett at hun får ferten av den når den ligger like i/under vannskorpa. Da må vi tenke vindretning og dekking av «terrenget». 

Det var et nydelig vær i starten lørdag, her er dagens treningsfelt:

 


Anders og Gry har vært uti vannet. Vi bruker høye vadere slik at vi kam gå uti med hundene:

Vi flyttet litt på oss etter lunsj og nå fikk vi litt brygger i området, det gikk fint:

Vi "mekker" på riggen

Emma er klar 

Her var det noe

Vi søker videre

Video fra lørdagens søk:

Ila lørdagen hadde Emma 7 søk/økter i vannet, der hun pr økt fant 2 eller 3 gjenstander. Jeg trente på to ting, det ene var å drøye belønningen, slik at hun måtte markere (svømme i sirkel/finlete) lengre og lengre tid før belønningen kom, og det andre var å tenke dekking av «terrenget» og prøve å styre henne med retningen av kroppen min. Lære henne at å svømme framfor meg i den retningen jeg står/går. Det gikk rimelig bra begge deler. Hun var oppe i ca 15-20 sekunder med markering før belønningen kom (ikke på hver repetisjon) og hun ser ut til å skjønne at hun skal svømme ut/foran meg den vei jeg går, selv om hun innimellom tar egne valg og svømmer ganske langt fra meg. Det er bare greit så lenge jeg ser hun er på jobb/leiter. Vi flyttet oss mellom to ulike strandsoner og vi gikk begge veier eller flyttet litt på riggene slik at de ikke lå på samme sted flere ganger etter hverandre.
Lørdag kveld møttes vi noen hos Aud og Kaare for å grille og kose oss! Det var riktig hyggelig.

Søndag var vi ved Bråsteinsvatnet, ferskvann. Her regnet vi med at det ville bli noen forstyrrelser, selv om det ikke var meldt særlig fint vær. Men det ble faktisk veldig mye forstyrrelser. Her var det to svaner, som ikke var redde for hverken folk eller hunder, her var mye folk og unger på land som bl.a. grillet, her var kanoer utpå, hester som badet, grill/matlukt utover vannet mm. Men det utrolige var, at når hundene søkte brydde de seg ikke om forstyrrelsene i det hele tatt! Emma, for eksempel, bjeffer ofte på svaner når hun er på tur, men nå svømte hun rundt og lette etter fert og bjeffet ikke en eneste gang på svanene. Ble faktisk litt imponert!

Video:



  Vi fikk 5 økter hver denne dagen og det lå ute to rigger i hver økt. Vi fortsatte der vi slapp lørdagen, med at gjenstandene for Emma, lå like i/under vannskorpa. Det er mørke klær/sokker, så de viser ikke godt. Noen ganger får de likevel øye på dem, men de dras under i god tid før hun nådde fram. Da sirkler hun og jeg belønner, noen ganger raskt (da svanene var i nærheten) og noen ganger ventet jeg ca 15-20 sekund. Hun fikk også denne dagen noen repetisjoner der hun fikk ferten av gjenstanden før hun så den. Så det var faktisk veldig greit med alle disse forstyrrelsene, da fikk vi bevis for at hundene jobbet og at de har motivasjon nok til å ikke la seg forstyrre, veldig bra! Det lover godt for fremtidige leteaksjoner ifm vann.
For nå føler jeg meg mye tryggere på Emma og at hun og de andre godkjente vil reagere på fert i/ved/under vann. Men vi må fortsette å trene. Vi er ikke kommet lengre enn de første skritta. Vi må videre utvikle søket og senke gjenstandene lengre og lengre ned i vannet. Og til slutt må vi få trent på dette fra båt! Hovedmålet er at hundene fra båtkanten (gummibåt som de kan ligge behagelig over), oppdager fert som ligger under vannet. Vi vil gjerne invitere Anders bort hit igjen neste vår, men i mellomtiden må vi trene mer på dette, og det skal vi få til! 

Se en kjekk film her, som Kaare har laget.

søndag 25. juni 2017

Leteaksjon på Sviland

Tirsdag 6 juni ble vi utkalt til en leteaksjon på Sviland. Alarmen gikk midt på natta, jeg hadde akkuratt kommet hjem fra pinsesamlingen på Fjellanger og var utslitt... Så jeg sa fra at jeg kom tirsdag morgen.

Det var søk stort sett i beiteområder utenfor Sviland. Skogsområdene var søkt av ila natta. Så det ble søkt i  lang line, noe løs der jeg ikke så beitedyr. Jeg fikk også i oppdrag å søke langs en bekk/elv som gikk ut i Kyllesvatnet, fra veien og ned til vannet. i tillegg var vi ute i båt og skulle søke innerste del av bukta mot Sviland, der hvor Svilandsåna kommer ut i Kyllesvatnet.

Her jobber Emma langs Svilandsåna. 
Vi søkte i line her også, da det gikk mange sauer også her nede i myra:


Video: 



Roverne kom med båten vi skulle ut i:

Emma i søk fra båt:

Vi avsluttet tirsdag kveld, etter over 12 timer i søk, og den savna var ennå ikke funnet. Leteaksjonen ble avsluttet neste morgen og noen dager senere ble heldigvis den savna funnet på Høle, flere mil fra leteområdet.

fredag 23. juni 2017

Search and detection workshop

I pinsen 2017 reiste jeg og Emma til Fjellanger hundesenter. Der skulle det være en veldig interessant search and detection workshop. Jeg har stor tro på å hente kunnskap og erfaringer fra flere ulike miljøer. Har alltid hatt lyst til å dra på kurs hos Rune Fjellanger, og nå var muligheten her! Jeg var heldig som kom med og da pinsen kom, tok jeg med campingvogna og la i vei mot Os i Hordaland.

Første foredraget startet allerede fredag kveld og ingen ringere enn Lars Fâlt var foreleser! Han holder "koken", ennå, imponerende. Og for en kunnskap han besitter ift hund og ikke minst ift søk og nesearbeid! Spennende å høre på ham.



Lørdag var det ulike foredrag hele dagen. Mange spennende forelesere fra både inn - og utland: Adee Schoon fra Nederland, Lars Fâlt, Tobias Gustavsson og Jens Frank fra SWDI/Sverige, Jonas Riise Johanssen og Rune Fjellanger fra Fjellanger hundesenter/Norge.

Her er bare noen svært få av de mange inntrykk jeg sitter igjen med:

Adee, snakket om søk, fert og søksutvikling:

Lars Fâlt:



Spennende å høre om hva forsøk ift mat hadde å si på søk:
Det disse mente var at det å "sulte" hunden/ikke gi frokost, hvis man skulle bruke mat som belønning feks, heller hadde motsatt effekt:


Vind og temperatur påvirker fertsbildet



Tobias Gustavsson:



Rune Fjellanger snakket om deres forskningsprosjekt der man bruker hunder for å oppdage rust og korresjon ifm oljeinnstallasjoner, spennende. Se her

Jonas Riise Johannesen fortalte om prosjektet med å oppdage lungekreft. Dette er et samarbeid med bl.a. Haukeland sykehus. Les mer her.



Paneldebatt til slutt:



Søndag og mandag var det trening av hundene. Vi var vi inndelt i 3 ulike grupper. Her var deltakere fra både politi, forsvaret, fengselsvesenet, HV, NRH og privatpersoner med spesiell interesse for søk/smellertrening ol. Det var 6 deltakere med hund i hver gruppe og det var ganske mange observatører tilstede alle dagene.

Instruktørene på min gruppe var Rune Fjellanger og Jonas Riise Johanssen.

Vi startet med litt teori og info om hva vi skulle gjøre, 
her er noen få av bildene jeg tok av foredragene:


Illustrasjonsbilde, men synes det er et kult bilde:


Vi skulle lære hundene og søke etter små, små fertsbilder. For min del ble det søkt etter menneskefert.

Så det ble lagt ut små biter av gjenstander inni mursteiner. Første økta fòr Emma rundt steinene i stor fart, men allerede i neste økt var hun roligere, og det ble bare bedre og bedre som dagene gikk. Dette er spennende og jeg er overbevist om at det å "finslipe" verktøyet vårt (dvs nesen til hunden), det vil vi få igjen for i det vanlige skogsarbeidet også!

Her er noen bilder og filmer:


Belønning:




Søndagen fikk vi også prøve "karusellen": 
 

Noen videoer:
På den første her, ser vi at hun har et (for) høyt tempo. Dette er et av de første forsøka mandagen, på veldig små fertsbilder/små biter av gjenstander i papp og stoff (tøy altså...). Dagen før hadde hun hatt noen søk, men da på større biter:


Her ser vi forskjellen noen få økter senere, tempoet er gått betraktelig ned og finsøket er startet, sjekk halen... dette er gøy!


Vi fikk også prøve "karusellen" siste dagen, det var også artig å se hvor raskt hun tok poenget:

 

En utrolig artig langhelg var over. Anbefaler alle som har anledning til å melde på til neste år! Dette blir mest sannsynlig en årlig pinse-workshop!


mandag 19. juni 2017

Isi



Torsdag 1 juni 2017 sovnet Isi stille og rolig inn her hjemme. Marit kom hjem til oss her og satte sprøytene. Gode og snille Isi, som ble hele 14,3 år! Jeg og Emma vil alltid savne deg, du er med meg for alltid!
Etter at hjertet hennes hadde stoppet fikk Emma komme inn. Hun fikk snuse på Isi og ta farvel på sin måte.
Så bar vi Isi ut i bilen og jeg kjørte til Dyrekrematoriet på Kyllingstad (tidligere Gjesdal).

Siste bildet, hun tygger på et bein, mens vi venter på Marit...:

En uke etterpå kom hun hjem igjen, og denne gangen tror jeg ikke jeg orker å grave ned urnen...
Pia sin urne stod også lenge framme, men hun ble til slutt gravlagt ved siden av Anya,
i mine foreldres hage.


Vi har hatt så utrolig mange gode opplevelser sammen, Isi. Mange hundre turer, korte og lange, fjellturer og alle NRH treninger, samlinger og mange, mange kurs. Lurer på hvor mange mil med spor Isi og jeg har trasket på sammen...? Det er ikke få!

Og ikke minst har Isi og jeg deltatt på ca 70 - 80 leteaksjoner gjennom mange år. Hun og jeg gjorde også to funn, og det at to unge jenter ble funnet i siste liten, det setter sine spor. Takk Isi!
Første funn var i Sandnes, i juni 2008. Andre funn var i Søgne, i mai 2012.

Noen bilder av Isi: 

Mai 2017, ved Bråsteinsvatnet. En liten tur hun likte veldig godt de siste årene.  
Det var flatt å gå og det var vann å bade i:

En god storesøster for Emma. Emma var heldig som fikk over 4 gode år med deg:


For en sjønnas, Isi på Tjørn i 2003:

 

Treningen gikk som en lek:

Isi som A godkjent redningshund ettersøkning
Fotograf Kai erik Uleberg


Orienteringsturer ble det mange av:

Vi trener på søk fra båt:





På vei til Strandalen turisthytte:

Isi elsket å gå spor, her er hun på full fart inn med en gjenstand:


Trening på Hardangervidda. Isi var med  dit 14 ganger:

Pensjonistliv
Isi 13 år, fremdeles glad i grisen:
Fotograf Trude Hell




På Helgøy likte hun seg kjempegodt: