søndag 29. mars 2009

8 timer gammelt spor


Isi er demonstrasjonshund på løsbittmelding.
Full fart på vei inn fra figuranten.
Foto: Aud Venke

Søndag, etter å ha "mistet" 1 god times søvn... var jeg tidlig på Sviland for å hjelpe retrieverklubb-gjengen med runderingen. Da jeg luftet Isi la jeg samtidig ut et spor i den høye skogen, som jeg tenkte å gå senere.

Sporet lå i ca 8 timer og gikk veldig bra. Isi slo direkte der jeg hadde gått ut i terrenget fra grusveien og hun fulgte sporet opp gjennom gress og lyngpartiet. Da vi kom over i barnålterrenget gikk det også veldig fint, selv om sporet var gammelt. Hun fulgte stort sett akuratt der jeg hadde gått og der jeg hadde "sikkzakket" litt gikk hun bare tvers gjennom og fant utgangen på andre siden.


Da vi kom ut på marka på oppsiden av skogen, regnet jeg med litt vansker. Det var nemlig "hevda" der oppe og lukta skikkelig vondt... I starten gikk det bra, men ca midt på marka sleit Isi litt. Det luktet ikkje godt, hun fant sporet litt her og litt der, så vi kom oss fremover. Hun fant gjenstanden som lå der. Heldigvis var vi ikke så lenge oppå her, og da sporet gikk videre nedover traktorveien drog hun godt på igjen. Hun fant akuratt der jeg hadde vinklet av traktorveien og fulgte fint nedover marka. Her gikk hun litt sekundert, ser jeg i etterkant (på gpsèn). Fant slutten like før skogen/grusveien. Hun fant også alle gjenstandene (5).

lørdag 28. mars 2009

1 RE sporet bestått!!!


Bildet er tatt av Kristin Uleberg. Jeg og Isi på vei til sporet.

I dag var det prøver og jeg og Isi bestod sporet, men strøyk på runderingen.

Sporet: Det gikk veldig bra. Vi tok oppsøk langs en sti i Vigreskogen. Isi slo kontant på sporet og jeg fikk "god tur"!
Det gikk "på skinner"..., vi hadde ikke noe trøbbel underveis, fant 4 av 4 gjenstander og slutten (en rompetaske). Brukte 20 minutter fra vi startet oppsøket til vi var i mål. Kristin U lå i slutten og lurte på om vi hadde sprunget...? Men det hadde vi ikke, det gikk bare veldig bra hele tiden, ingen sportap! Det er jeg veldig fornøyd med, for i Vigreskogen er det mye rådyr...

Runderingen gikk ikke så bra. Vi fant alle 3 figurantene og brukte ca 35 minutter, men Isi stoppet for mye og jeg måtte presse henne en god del.
Hvorfor hun gikk så dårlig aner jeg ikke... Men jeg var ikke overasket over at jeg strøyk, etterhvert som jeg så hvordan hun runderte i dag.

Det som var positivt var at JEG ikke var særlig nervøs i dag. Ved tidligere prøver har beina knapt bært meg... og jeg har gjort mye rart... Hvorfor jeg ikke var nervøs vet jeg heller ikke sikkert. Men følte vel at vi hadde kontroll på øvelsene og at Isi kunne dette bra. Og hun kan jo rundere mye bedre enn dette, det får være trøsten. Men kipt at det gikk dårlig akkuratt i dag.

Det andre som var positivt, ved runderingsprøven, var at Isi ikke feilmeldte. Det har hun gjort ved tidligere prøver, spesielt på første og/eller andre slaget. Ser heldigvis ut til at jeg har funnet "oppskriften" på å få dette "stress-symptomet" vekk :-)
Hun hadde også veldig fine meldinger. Første figurant var oppe i tre på ca 300 m, vis a vis "rådyrplassen". Jeg så hun jobbet og jobbet og hun hadde øyekontakt med Trond før hun meldte. Fin påvisning. Neste figurant var Ghita, gående på ca 700 m. Også her fin melding og påvisning.

Bildet er tatt av Kristin Uleberg:


Siste figurant, Frode D, var gjemt inni en jervenduk på ca 800 m. Han hadde hørt Isi litt tidligere, på forrige slag på den siden, og hun hadde noen ordentlig lange slag fremover innimellom, der hun kom inn til midtlinja langt fremme. Vet fra erfaring at der hun har vært tidligere er hun vanskelig å få ut igjen. Men når hun løper så langt fremover så kan jeg ikke følge på og hun blir nødt til å gå ut igjen i terreng der hun har vært... Jeg har heller ikke kontroll på hvor hun har dekket når hun løper slik.
Hun hadde jo også gått spor på den ene siden litt tidligere og fant nok noen spor å følge, men det forklarer ikke at hun gjorde endel feil.
Nei, stryken var nok fortjent, det var ikke bra nok i dag, enkelt og greit.

Vi har jo god tid til å få tatt runderingen og bestå hele 1 RE godkjenningen. Har jo hele året på oss :-)

torsdag 26. mars 2009

Rune og Leo gjorde funn!

Vi ble i natt (natt til torsdag) ca 03.30, igjen utkalt til leteaksjon, denne gang på Karmøy, i Nord Rogaland. Jeg var helt i ørska da telefonen ringte, men fikk gitt beskjed om at jeg ikke kunne møte før ca kl 12.00 torsdag.
Men litt senere den formiddagen fikk jeg melding om at mannen var funnet av en NRH ekvipasje, nemlig Rune og den herlige jaktgolden-gutten Leo, fra Sauda.
Den savna mannen var dessverre omkommet.
Haugesund avis skriver litt.

Her fra Sørfylket deltok Paul i ko, Aud/Odin og Sylvelin/Sibbe var i søk en stund. Flere av oss andre var klare til å reise opp litt utpå formiddagen hvis det ble behov for oss.

onsdag 25. mars 2009

Spor..spor...spor...spor...


Våren er her. Det blomstret på standplass (Sviland) og det er lyst til langt over klokken 19.00... Gleder meg til neste uke, da har vi stilt klokka, og det er lyst til godt over klokken 20.00 - HERLIG!!!


De to siste dagene har jeg gått 5 spor/oppsøk med Isi.
I går, tirsdag, fikk hun to oppsøk som hadde ligget i 1 time. På begge valgte hun rett vei og fant slutten etter ca 15 - 20 meter.

Mens vi ventet på sporene i går, syklet jeg fra bilen og ned til gården, så veien bort mot schæferklubben, og opp grusveien der borte og hele runden, frem og tilbake igjen. Ca 7 km.
Det er et par uker siden jeg startet å sykle igjen etter "vinterpausen"... Min ca 25 år gamle DBS sykkel holder ennå stand, selv med bare to (av tre) gir som virker og en litt rusten kjetting...

Etter første sykkeltur for ca 2 uker siden, hadde jeg helt tydelig brukt muskler det var lenge siden ble brukt.... (i "rauå", rett og slett). For på andre sykkeltur var det ikke så godt å sitte på det harde setet, for å si det mildt....
Men nå går det greit. Vi sykler ca 2 dager i uka, mellom 7 - 10 km. Prøver finne grusveier der Isi kan være løs, og vi tar pauser innimellom, også noen naturlige, da jeg av og til må av sykkelen i oppoverbakkene. Da ønsker jeg meg en ny sykkel med 10 gir - minst :-)


Onsdagens spor: Jeg reiste opp til Sviland rett etter jobb og la 2 korte oppsøk og et oppsøk med et lengre spor. Benyttet sjansen til å få litt liggetid på de i dag, selv om det ikke er ideelt å gå dem ut selv. Men innimellom går det helt fint. Så kjørte jeg hjem og spiste litt før jeg reiste opp igjen til Sviland for å møte resten av gjengen.

Krokus på Sviland:

Da jeg gikk sporene, før mørket kom, hadde de lagt i 3.5 time.
Hun valgte rett på 2 av de 3 sporene i dag. Det var det lengste sporet, som gikk i barnålterrenget i den "store" skogen, hvor hun slo og først dro feil vei. De andre to oppsøkene gikk i gress/lyngterreng og der gikk hun rett vei og fant slutten etter ca 20 meter. I dag la jeg alle sluttene under store gjenstander (håndkle og sekk).

Da gikk hun rett i 4 av 5 oppsøk på disse to dagene og det får jeg være fornøyd med :-)

Her er noen fine vårbilder og en liten filmsnutt av Nina og Bina som går grusspor. De var riktig flinke begge to:

søndag 22. mars 2009

Leteaksjon på Alsvik

I kveld ringte alarmtelefonen igjen. Det var to tenåringsjenter som var savnet på Alsvik. Jeg svarte at jeg kom og satte igang vannkokeren. Man hadde mobilkontakt med jentene, som var både våte og kalde.
Da jeg 30 minutter senere ankom ko, fikk jeg vite at to som var ute og lette, hadde hørt rop. Vi skulle avvente. Etter en liten stund hadde de to som lette fått kontakt og var tatt seg frem til dem.
De visste sånn ca hvor de var, men fikk beskjed om å holde seg i ro til de ble hentet.
En bil fra politiet og en fra roverne kjørte inn fra "baksiden". Jeg og Isi + noen frivillige (røde kors og kjentfolk) gikk opp fra Alsviksiden.
Da vi nærmet oss området så vi politibilen med fulle blålys. Vi gikk bort til de, men de savnede hadde ikke sett lysene. Var de ikke i dette området allikevel? Vi bestemte oss for å sette Isi i søk og gå oppover i fjellsiden. Akuratt da fikk vi vite at Roverbilen hadde lokalisert dem og var på vei for å hente dem ned. Vi kunne snu og dra tilbake.
Det ble ivertfall en liten luftetur på oss, vi gikk ca 4 km.

Stavanger aftenblad skriver også litt.

600 meter bakspor....



Ja, da har jeg vært med på det også.... Isi baksporet til den STORE gullmedaljen på lørdagens trening.
Vi var på Dale og først skulle jeg gå et spor jeg la ut fredagen. Det var gått 18 timer, så jeg var litt spent.
Starten var i barnålterreng og her tror jeg ikke hun klarte å finne noe fert. Jeg tok henne med ned der jeg krysset marka og der tok hun fint opp sporet og fulgte det over marka og over et gjerde. Så var det inn i barnålterreng igjen og her mistet hun tidvis sporet, men hun hadde kanskje litt fert innimellom. Nok til at vi kom oss fremover, selv om det gikk seint og var endel virring. Så over elva og inn i et annerledes terreng. Her var mer gress og mer vegetasjon og her fulgte hun sporet bra til hun fant slutten.
Litt senere var det tid for sporet Paul hadde lagt ut til meg. Det hadde ligget ca 4 timer. Jeg fant starttreet og Isi fant sporet med en gang. Det gikk på oppsiden av den T merkede løypa mot Dalevann. Vi startet bratt oppover litt og fulgte så paralellt med stien et lite stykke.
Her et sted har hun vært litt av eller ukonsentrert, for det var her hun fikk ferten av baksporet...
Der Paul kom ned, lå bare 20 - 30 m fra der han gikk opp og Isi slo galant over og fulgte baksporet hele runden...
Slutten gikk hun forbi med noen meter i det hun tok baksporet.

Jeg var lykkelig uvitende og fulgte på, selvsagt, og det gikk så det suste. Vi fant gjenstander og jeg ble skikkelig varm i trøya. Sola var kommet frem og det var skikkelig varmt. Måtte ta en stopp og få av jakken og drikke litt. Delte litt vann med Isi, hun ble også tørst av å gå i de bratte oppoverbakkene.


Etterhvert kom vi nedover igjen, mot starten. Over noen steiner/ur og her mistet Isi sporet. Da så jeg plutselig stien der vi hadde sporet på vei oppover, og regnet da med at hun hadde mistet sporet litt ovenfor der vi var. Tok henne med oppover og bakover og suste rundt i håp om å finne det igjen.... Men der var det jo ikke noe spor. Jeg var kommet ned dit hvor opp - og nedsporet lå tett og derfor sleit hu nå... Jeg holdt på i sikkert 30 minutt og til slutt ringte jeg Paul. Han tok ikke telefonen, og jeg tenkte da at jeg gjør et siste forsøk på å finne slutten. Gikk igjen en runde og hadde akuratt stoppet opp for å drikke litt da jeg ser Isi slår og der er slutten.
Jeg trodde da at vi hadde fulgt sporet rett vei og at Paul hadde krysset sitt eget spor før han la ned slutten!
Men så hadde altså Isi gått bakspor omtrent hele sporet.... Ja..ja.., jeg får sette det på tabbekontoen til Isi og skylde litt på at hvis ikke "opp og nedsporet" hadde gått så nær hverandre, så hadde det sannsynligvis ikke skjedd :-)

Her er loggen over begredeligheten. Paul sporlegger er rød. Jeg er grønn...:



Her er en liten bildefilm over dagen:

onsdag 18. mars 2009

Skikkelig surrespor...

I kveld var vi i Hålandskogen utenfor Ålgård. Krissi la først to sporoppsøk til meg, før hun skulle lage en praktisk, ukjent sporoppgave.

Etter et par timer tok vi sporoppsøkene. På det første valgte Isi feil vei, men da jeg stoppet henne tok hun selv opp sporet videre og fulgte rett vei. Hun gikk litt sekundært og kom inn på oppsiden av slutten. Slo på den på returen. Ikke et optimalt oppsøk, Isi var en smule ivrig...noe som ikke er så lurt på oppsøk. Hun undersøkte først rett vei, snudde og gikk baksporet, så hang lina seg opp og hun fikk et rykk, da jeg fikk løs lina ba jeg henne fortsette den veien der hun fikk rykket ( i tilfelle det var riktig vei). Etter at hun fortsatte meldte jeg spor... "Feil"..sa Krissi.

Andre sporoppsøket gikk bedre. Isi sjekket ut først ene veien, så andre veien og så snudde hun igjen og tok rett vei.
Jeg liker bedre at hun undersøker nøye og gjerne går litt begge veier for å undersøke før hun velger. Når hun bare hiver seg rundt og durer i vei, liksom uten å sjekke først, så føler jeg det blir et "lotteri"..

Så var det oppgaven min. En guttunge var blitt borte, men var kommet tilrette...MEN det var ikke medisinene hans. Kunne jeg prøve å finne dem. De lå i en rød boks (mistenkelig lik godbitboksen til Isi..he..he..). Jeg ble anvist et sted gutten hadde vært og der lå også en sekk.
Joda vi startet, fant sekken. Isi startet så med noe skikkelig surr... frem og tilbake inni noe tett kratt/skog. Det viste seg at Krissi (dvs "gutten") hadde surra rundt der inni og laget et skikkelig vanskelig oppsøk. Vel, vi kom oss avgårde på sporet etterhvert. Etter en stund, ble det igjen surr... hun virret og virret.
Ja, ja tenkte jeg. "guttunger" går jo ikke beint frem de...? Så jeg lot Isi styre "showet". Men da vi for andre gang krysset der jeg hadde vært tidligere og vi kom inn i den tette "surreskogen" vi hadde vært i tidligere, og Isi i tillegg så litt rådvill ut og helt klart IKKE var på spor, så tok jeg henne med tilbake. Ned til grusveien og oppover mot det stedet jeg lurte på om hun sporet av. Vi måtte jo finne medisinen til "gutten"!
Nesten helt oppe ved der vi var sist, ser jeg at Isi begynner å jobbe med "noe", hun fyker inn i terrenget og så hører jeg "spiselyder". Boksen er funnet, men "medisinen" ble dessverre spist opp... (pølser er GOD "medisin" synes Isi).
Ser på sporloggen at Isi har fulgt sporet mye av tiden, men hun har også vært av sporet (da vi fulgte en sti) og hun har fulgt bakspor et stykke... Og alt "tullet" startet kun ca 100 m før slutten...
Her er sporloggen. Skikkelig surrete den gule loggen, som er min:


søndag 15. mars 2009

Kjekk tur til Storaberget


Gro og jeg hadde avtalt tur med hundene igjen i dag.
Turen gikk til en av toppene like utenfor Sandnes, start på Hogstad. På vei mot Hommersåk, et stykke etter avkjørselen til RV 13, tar man av på høyre side og kjører ned til en gård. Det er like før skiltet mot Li kommer. Der er det opparbeidet en parkeringsplass.
Det er kjekt med turer der vi ikke har vært tidligere!

Turen starter i "jordbruksland" med en grusvei og senere traktorvei oppover. Etter en stund ble det sti, belagt med stein.
Her er endel gamle bygg ol fra krigens dager. Tyskerne bygde bl.a. et vannverk som ble brukt til Sola lufthavn.
Her er kraftverket:

Været var fint, dvs det var overskyet, 7 grader og helt vindstille, Jakkene ble raskt tatt av og det var varmt i oppoverbakkene...
Det var en fin tur oppover. En lang bakke som endte ut i en lang dal som endte ved et vann, med demning i enden. Her var flott natur og alt var helt stille...



Videre innover til neste vann og så opp mot selve Storaberget.
Der oppe, på 342 moh var en flott varde. Og for en fantastisk utsikt.

Her er utsikten mot Sandnes og Vatne:


Det var så lite vind, at lunsjen ble tatt helt oppe på toppen, ertter at vi hadde skrevet oss inn i boka på varden.
Plutselig begynner Isi å bjeffe... Hun bjeffer sjelden så jeg kikker om det er noe hun faktisk ser, for vi ser ingenting med en gang. Hun løper nedover og jeg kikker i den retningen. Er det bare en fugl, et dyr eller folk?
Plutselig ser jeg et dyr... Hva er det? En hjort..? Et reinsdyr...? he,,he..
Det rare er at det virker ikke bry seg med at Isi nettopp bjeffet. Da det snur litt på seg sier Gro: "Er det ike ei geit"? Hva, geit her oppe, nå på denne tiden...? Jeg kom på at jeg hadde med kikkert og fant den frem. Joda, det var faktisk ei geit :-)
Isi kom heldigvis da jeg ropte og Gro hadde fått bånd på Maja. Tenk at når vi først så et dyr, som vi har speidet etter på mange turer, så var det ei GEIT... litt skuffet ja.. kjekkere hvis det var en hjort eller noe annen "vilt".
Her ses geita ca midt i bildet:


PÅ vei nedover møtte vi to hyggelige mennesker, det var faktisk de eneste vi møtte på hele turen, bortsett fra to med hund som gikk forbi oss helt i starten.

Vi gikk samme vei ned, et stykke, så tok vi en annen rute tilbake mot bilene. Den var også rødmerket og lett å følge. Vi kom ned til et større vann og i enden på dette var det laget en fin badebrygge. Der tok vi siste koppen mens hundene koste seg i og over vannet...


Så la vi i vei nedover mot bilene. Da vi var fremme med bilene hadde vi faktisk vært ute i 4.5 time og gått nesten 10 km, deilig!

Mer bilder her.

Sporloggen:


lørdag 14. mars 2009

Svisj...svusj....i Vigreskogen!



Rundering igjen i dag.... (I wonder why..) Det var John, Jørn og jeg i den lange løypa.
Ritva, Ronny, Ola og Morten var i "lilleløypa".

I dag skulle Isi få masse funn og ikke så lange økter. Vi startet og hun fikk funn på de 3-4 første. Hun gikk rett i lek. Så ble det to (eller var det tre...?) blindslag før hun igjen gjorde funn - på funn - på funn - til forbi "rådyrplassen". Full fart hele tiden, svisj..svusj... fra side til side, og så plask...plask.. uti pyttene... Det var en svær dam midt på midtlinja, som vi måtte gå lange veier utenom, tydelig at det har regnet mye i det siste. En gang måtte jeg forresten sende på nytt da hun stoppet og drakk og badet. Går greit ut da jeg sender på nytt :-)



Etter lunsj ble jeg med i "lilleskogen". la ut 3 figuranter ( Morten, Ritva og John) på forhånd og igjen rett i lek. Dvs hun meldte på første fordi hun var for rask :-)
En blanding av blindslag og funn. Til slutt trente jeg litt melding med løsbittet. Kun innkomst (fra figurant og inn til meg - holde fast og "Vis mann"). Kjekt med litt momentrepetisjoner, selv om hun ikke har problemer med meldingen.

Til slutt tok John og Odin feltsøkprøven, og de bestod med glans. Alle 4 gjenstander funnet innen tiden. GRATULERE!!!

Her er en liten "filmsnutt" fra dagens trening. Hadde faktisk også en slik "miljatrøseknapp" på kameraet som gjør at man kan ta maaaaaange bilder i superrask rekkefølge. Det ser ut som film:



torsdag 12. mars 2009

Rundering på Dale

Onsdag kveld var det trening på Dale for lag 2. Vi var 4 stk som alle ville rundere.
Det var en fin kveld, uten nedbør og ca 5 grader. Det er jo merkbart lysere nå, men lykta måtte på etter at hund nr 2 var ferdig. Da var vel klokka ca 19.00.

Tok litt bilder før mørket kom. Her er jeg figurant for Mortens hund Castro. Han har nettopp begynt å trene med oss og viser god fremgang:


Det var blitt mørkt da det var Isi sin tur. Jeg ville starte med et funn, resten av løypa var ukjent.
Isi fant Krissi på første slaget. Hun gikk rett i lek. Så fortsatte vi nedover og det ble noen blindslag ( ca 10?) før vi fant Nina, som lå på haugen på høyre side, ikke så langt fra stranda.
Da hadde Isi gått over Morten. Han mente at han var litt langt ute, og når den lille trekken som er, går utover, måtte hun være på kanskje 80m for å få fert av ham.
Morten kom inn og gikk ut på andre siden fra der Nina nå var funnet.
Isi fikk så funn av Morten (måtte ut to ganger på den siden) og så avsluttet vi med et funn av Nina.

Isi hadde gode slag og trakk veldig bra framover. En gang måtte jeg sende på nytt, da hun tok et kort slag.

En fin kveld i skogen og alle hundene jobbet knallbra!

søndag 8. mars 2009

Leteaksjon i Sandnes 7 og 8 mars

Foto: Stavanger Aftenblad

Lørdag ettermiddag ca 17.10 ringte alarmtelefonen. En eldre mann på 83 år var savnet fra sin bopel i Sandnes.
Paul (operativ leder) var på vei til politihuset i Stavanger for å planlegge sammen med lederne fra de andre frivillige organisasjonene og politiet.
Ca 18.40 fikk vi beskjed om å møte så raskt som mulig på rødekors huset i Sandnes.

Etter litt info i ko på røde korshuset, kjørte jeg og Kristin U ut til våre områder. Områdene lå like i nærheten av hverandre og bestod av skoler/skolegårder, eldresenteret der han var savnet fra, diverse parkområder i nærheten, rundt det gamle sykehuset, Øglandsparken og kirken.

Stavanger aftenblad fikk tatt noen fine bilder av NRH folk i arbeid, et av Paul som var i ko og et av Kristin og Clara!
NRH er også behørlig nevnt i flere aviser og nettsider (NRK) og med riktig organisasjonsnavn (til en forandring...)!!!

Foto: Stavanger Aftenblad

Litt senere søkte jeg også i friområder rundt og bak noen store blokker oppe ved Postveien.
Vi søkte ca 3 timer den kvelden.
Det er utfordrende å søke i og i nærheten av tettbygde strøk. Men seint på kvelden og natta går det veldig greit synes jeg. Da kan Isi søke løs de fleste steder og hun jobber bra.
Det var verre på søndag i et friområde ved Gisketjønn der det var maaange turfolk ute i det fine været. Men dette var et oversiktelig og åpent område, som også var blitt avsøkt i mørket lørdag kveld (av enten Aud, Kaare eller Frode m hunder).

Ca kl 23.30 fikk vi beskjed om å gå hjem og sove og møte opp igjen søndag morgen kl 09.00.
Da var det bare å kjøre hjem og få seg litt søvn.

Søndag var vi klare kl 09.00. Søkeområdene var nå utvidet og jeg søkte langs Gandsfjorden fra Strondavika mot Dale. Frode kjørte inn og startet ved Dale havn og planen var å søke mot hverandre.
Dette var et veldig vanskelig søkeområde pga bratt terreng ned mot fjorden. Flere steder kom vi ikke ned til sjøen og vi sleit skikkelig med å ta oss frem. Mange store og små steiner og tett vegetasjon gjorde at det gikk utrolig langsomt fremover og da jeg heller ikke kunne komme ned til sjøen flere steder innså jeg at dette ikke var den beste måten å få søkt av langs sjøen her.

Da hadde både jeg og Isi kavet, mer enn søkt, og jeg ringte Paul og sa at dette var et håpløst prosjekt. Det mest effektive, i dette området, ville være å søke med båt.
Vi fikk da nye søkeområder på Dale, som var mannens tidligere arbeidsted. Her søkte jeg rundt og i nærheten av bygninger samt inn til og ved ei lite hytte i nærheten.
Litt senere søkte jeg også et friområde ved Gisketjønn. Klokka 14.30 fikk jeg beskjed om å avslutte søket.
Det var da bekreftet at det var funnet noen av mannens eiendeler ved gjestehavna innerst i Vågen i Sandnes og dermed ble aksjonen avsluttet for vår del. Det settes nå inn båter og dykkere.

Lørdag var det Kristin U, Aud, Kaare, Frode og jeg som søkte. Sylvelin søkte senere den natta, og søndag var vi de samme 5 som lørdag + Jørn. Paul satt i ko begge dagene.


Les mer på Stavanger Aftenblad.no.

Siste nytt. Det er tirsdag funnet en mann i sjøen som sannsynligvis er den savnede.

Ei travel helg og Isi er blitt 6 år!!!

Lørdag morgen startet tidlig. Jeg skulle hjelpe retrieverklubben med runderingstrening og ville gå en god tur med Isi først.
Det ble en fin dag på Sviland hvor mange kjekke retrieverfolk og hunder var samlet. Det gikk i ett hele dagen, kun avbrutt av en liten lunsjpause.
Isi fikk også en liten runderingsøkt før lunsj, der hun fant og meldt på to av deltakerne.

Da vi var nesten ferdige, nærmere bestemt ca 17.10, ringte alarmtelefonen. Det var en eldre mann som var savnet i Sandnes. Kunne jeg møte opp og hjelpe til med å søke etter ham?
Siden vi var omtrent ferdige sa jeg straks ja.
Jeg var forsåvidt klar, der og da, men OL (Operativ leder), Paul, skulle først inn på politihuset i Stavanger for å få mer info og planlegge søket med de andre frivillige, så da kunne jeg reise hjem og koke te og lage matpakke.
Det ble søk lørdag kveld samt nesten hele søndag, så det ble en travel helg. Mer om leteaksjonen i neste innlegg.

Og attpåtil så hadde Isi bursdag i går, 7 mars!!!
Hun er nå blitt hele 6 år, gud så fort tia går....


Her er beinet Isi fikk i forsinket bursdagspresang.
Gjett om hun koser seg:




onsdag 4. mars 2009

Speedrundering i ordets rette forstand...

Onsdag kveld var lag 2 på Sviland. Vi var 6 stk og 5 ville rundere.
Det var faktisk lyst til klokka var rundt 19.00, det er skikkelig herlig å merke at våren er i anmarsj. Temperaturen derimot var ikke mye vårlig... Det var jo plussgrader, ca 5, men det blåste mye, så det var skikkelig kaldt.

Isi var MEGAKLAR for noe action nå, etter en periode med litt lite tur og ingen trening.
Vi runderte nesten opp til krysset og hadde mest funn. Hun gikk rett i lek, og jeg gikk på midtlinja og lekte "flyvertinne"... ( Sier "Runder" og peiker med armene til siden) :-)
Det var greit å kun gå på midtlinja i dag, siden influensaen ennå sitter litt i kroppen. Hadde tilogmed et aldri så lite "tilbakeslag" av hosting og vondt i halsen igjen i går og i dag, men krysser alt jeg har for at det er noe som går raskt over. Holdt ivertfall ut hele kvelden, det var jeg noe usikker på da jeg kom.

Vi startet med funn av Aud på venstre siden, så gikk hun over Kaare, løp bare noen meter fra ham på "feil" side ift vinden. Det ble altså et blindslag her og så funn av Aud igjen.
Det ble noen flere funn på begge sider opp til svingen. Så tok jeg inn figurantene, men Nina var da allerede gått opp i steinura.
Det ble noen blindslag og en drikkepause i bekken før hun fant Nina. Avsluttet så med noen blindslag. Det var skikkelig fart i Isi i dag :-)

søndag 1. mars 2009

Spor og tur


Det er faktisk nesten 2 uker siden Isi har fått noen trening. Jeg har vært litt opptatt og så ble jeg også syk, fikk influensa.
Men i dag følte jeg meg nesten helt frisk og ville både trene litt og gå tur.
Jeg skulle møte Gro på Sviland kl 14.00 men reiste opp kl 13.00 for å legge ut noen spor til begge hundene. Da jeg la ut Isi sitt spor, var Isi med, så hun fikk løpe litt.
Hun satt i bilen da jeg gikk ut sporet til Maja. Tror kanskje det hadde blitt for vanskelig for Maja med hundefert også, i sporet?

Da Gro kom var jeg akuratt ferdig og vi gikk en god tur.

Så gikk vi sporene. Jeg var med å gikk i starten på Gro sitt oppsøk, måtte se at hun kom seg avgårde rett vei.

Gro gjør klar Maja for sitt første ukjente sporoppsøk:


Uheldigvis så misforstod Gro opplegget og trodde jeg hadde gått langs stien hun skulle følge og så dreid av til enten høyre eller venstre. Det jeg hadde gjort var å gå tvers over stien et eller annet sted. Hun (dvs Maja) skulle finne det stedet og så følge sporet. Godt at ikke Maja er tankeleser... Etter først å ha tatt bakspor, der Gro fulgte litt for kjapt etter, så fant Maja fint rett utgang og fulgte sporet og fant slutten - bra jobba!

Jeg ønsket at Isi sitt spor skulle være litt utfordrende og da er overganger mellom skog/gress og grus/asfalt greit å få trent på. Spesielt siden det var jeg selv som var sporlegger og sporet ville ikke bli så veldig gammelt. Da må jeg legge inn andre utfordringer :-)

Sporet hadde nå ligget i ca 2,5 time, så jeg regnet med at det ville gå fort...
Hun fikk ca 30 m oppsøk og valgte rett vei og føyk avgårde i et vanvittig tempo... jeg mistet både lina og "munn og mæle".. Hun var supergira etter en lang pause fra trening. Hun var egentlig altfor gira...og gikk over første gjenstand som lå ganske rett etter oppsøket. Jeg så den heller ikke.

Etterhvert roet hun seg litt, men ikke så mye som jeg skulle ønsket. Greiner pisket i fjeset og jeg tenkte med gru på John`s opplevelser i går, der halve hornhinna forsvant da han fikk en pinne i det ene øyet *grøss og gru*... Håper det går bra med ham!

Vi nærmet oss nå den første grus/asfaltplassen. Hun durte i vei i stort tempo, og virret litt da hun kom til grusen. Dermed fant hun heller ikke den gjenstanden som lå rett etter vegetasjonsforandringen (fra gress til grus).
Her måtte hun roe seg ned og det gjorde hun faktisk :-) Hun fant igjen sporet i grusen og fulgte det fint til vi kom til grusveien. Da føyk hu over på andre siden, men sporet gikk nedover grusveien, i kanten, ca 30 m. Hun var faktisk ganske snar til å komme seg ned til grusveien igjen og da hun fant sporet der fulgte hun det fint til der jeg vinklet ut på marka. Så fant hun to gjenstander som lå tett etter hverandre. Sporet dreide så ned mot grusveien igjen, lengre fremme. Her var hun kjempeflink og fulgte sporet langs grusveien et lite stykke, før vi igjen fikk gress under beina.





Det varte ikke lenge (det er ikke mye vegetasjon her), så måtte vi krysse grusveien igjen og sporet fortsatte langs den og opp i terrenget borte ved "det svarte området"...
Her fulgte hun sporet veldig fint og fant gjenstanden.
Opp i terrenget og mot lerkeskogen. Før vi gikk inn i lerkeskogen tok vi en liten pause. Inni lerkeskogen er det barnålbunn og jeg ville hun skulle være rolig og konsentrert da vi gikk inn dit, slik at hun fulgte sporet nøye.

Isi har pause... Hun vil helst bare koste avgårde og ser litt oppgitt på meg:


Det gikk fint og vi fortsatte oppover og havnet til slutt ved den øverste grusveien. Her visste jeg at en jogger hadde jogget, så her var ferskere spor også....
Tok igjen en pause av samme årsak som sist og nå var hun faktisk veldig rolig og fin da jeg satte henne på spor igjen. Rart hva et lite minutt el to kan gjøre :-)

Litt mer samarbeidsvillig ved denne pausen, venter rolig til jeg synes vi skal gå videre:


Hun fant sporet som gikk nedover grusen et stykke (15 m) og så ut i terrenget på andre siden.
Der var det en gjenstand og like etterpå lå slutten! Sporet var 1 km langt og hun fant 5 av 7 gjenstander.

Sporloggen:





Flere bilder av Gro her.