søndag 22. mars 2009

600 meter bakspor....



Ja, da har jeg vært med på det også.... Isi baksporet til den STORE gullmedaljen på lørdagens trening.
Vi var på Dale og først skulle jeg gå et spor jeg la ut fredagen. Det var gått 18 timer, så jeg var litt spent.
Starten var i barnålterreng og her tror jeg ikke hun klarte å finne noe fert. Jeg tok henne med ned der jeg krysset marka og der tok hun fint opp sporet og fulgte det over marka og over et gjerde. Så var det inn i barnålterreng igjen og her mistet hun tidvis sporet, men hun hadde kanskje litt fert innimellom. Nok til at vi kom oss fremover, selv om det gikk seint og var endel virring. Så over elva og inn i et annerledes terreng. Her var mer gress og mer vegetasjon og her fulgte hun sporet bra til hun fant slutten.
Litt senere var det tid for sporet Paul hadde lagt ut til meg. Det hadde ligget ca 4 timer. Jeg fant starttreet og Isi fant sporet med en gang. Det gikk på oppsiden av den T merkede løypa mot Dalevann. Vi startet bratt oppover litt og fulgte så paralellt med stien et lite stykke.
Her et sted har hun vært litt av eller ukonsentrert, for det var her hun fikk ferten av baksporet...
Der Paul kom ned, lå bare 20 - 30 m fra der han gikk opp og Isi slo galant over og fulgte baksporet hele runden...
Slutten gikk hun forbi med noen meter i det hun tok baksporet.

Jeg var lykkelig uvitende og fulgte på, selvsagt, og det gikk så det suste. Vi fant gjenstander og jeg ble skikkelig varm i trøya. Sola var kommet frem og det var skikkelig varmt. Måtte ta en stopp og få av jakken og drikke litt. Delte litt vann med Isi, hun ble også tørst av å gå i de bratte oppoverbakkene.


Etterhvert kom vi nedover igjen, mot starten. Over noen steiner/ur og her mistet Isi sporet. Da så jeg plutselig stien der vi hadde sporet på vei oppover, og regnet da med at hun hadde mistet sporet litt ovenfor der vi var. Tok henne med oppover og bakover og suste rundt i håp om å finne det igjen.... Men der var det jo ikke noe spor. Jeg var kommet ned dit hvor opp - og nedsporet lå tett og derfor sleit hu nå... Jeg holdt på i sikkert 30 minutt og til slutt ringte jeg Paul. Han tok ikke telefonen, og jeg tenkte da at jeg gjør et siste forsøk på å finne slutten. Gikk igjen en runde og hadde akuratt stoppet opp for å drikke litt da jeg ser Isi slår og der er slutten.
Jeg trodde da at vi hadde fulgt sporet rett vei og at Paul hadde krysset sitt eget spor før han la ned slutten!
Men så hadde altså Isi gått bakspor omtrent hele sporet.... Ja..ja.., jeg får sette det på tabbekontoen til Isi og skylde litt på at hvis ikke "opp og nedsporet" hadde gått så nær hverandre, så hadde det sannsynligvis ikke skjedd :-)

Her er loggen over begredeligheten. Paul sporlegger er rød. Jeg er grønn...:



Her er en liten bildefilm over dagen:

2 kommentarer:

Krissi sa...

Det er så utrolig surt, spesielt når man tror at det egentlig har gått kjempefint! Men Isi hadde nok ei flott treningsøkt, belønning og greier! :-D
Fine film! ;-)

Tone sa...

Isi hadde det sikkert kjekt hun ja :-)
Jeg også, helt til jeg fikk sporloggen av Paul på mail...