tirsdag 26. mars 2013

To nye lavinegodkjenninger!!!

En stor gratulasjon til Runar og Tyson samt Dan og Lego!!! De er nå A godkjente lavineekvipasjer!!!!
Hipp hurra! Nå har distriktet vårt "plutselig" 4 godkjente lavinegodkjenninger. Så mange har vi vel ikke hatt på en gang tidligere...?


Runar og Tyson:

Dan og Lego:

Litt forskjellige bilder


Det har vært et utrolig flott vær de siste ukene/månedene!!!
Husker ikke sist det regnet....
Det er nesten for tørt og graset i hagen er helt gult og tørt, lurer på om det blir grønt i år...?

Isi koser seg uansett vær:




Dette bildet er tatt 7 mars og var Isi sin 10 års dag!
Fremdeles sprek og i lekent humør stadig vekk:

Tur på Hundvåg:

Tur på Hellestøstranden:



Kosemose...

Kamuflasjetaktikk...?
Eller bare veldig tørt gras...

Påsken er startet med sol og fremdeles kaldt men flott vær  :-)

lørdag 23. mars 2013

Rundering i en kald og våt Vigreskog

Forrige lørdag.... Har ikke hatt tid eller overskudd til særlig blogging i det siste....

Men forrige lørdag dømte jeg først 2 A prøver, før det ble en liten økt på Isi også. Gratulerer til Anders og Bosco samt Bente og Nemo med bestått rundering. Sporet tar dere neste gang :-)
Sporene ble tatt i Melsheia, der var et omtrent snøfritt, mens runderingen gikk i Vigreskogen. Der var det snøslaps, så figurantene startet dagen med å tråkke rundt i hele runderingsløypa! Godt jobba figuranter!!!

Sporoppsøket til Bente:

Anders på runderingsprøven:

Bente på runderingsprøven:

 Nemo får en klem etter bestått A prøve rundering:

Det var kaldt, vind og veldig vått... det hadde snødd tidligere i uka og mesteparten hadde smelta. Men med den telen som er her nå, så lå vannet oppå bakken og laget en "herlig" slapserøre...

Det ble en kort økt. 3 figuranter skulle gjemme seg på ukjent sted, innenfor avgrensingene (ca 400 m).
Isi jobbet bra og hadde ca 6-7 blindslag før hun kommer med melding på første figurant.
Etterpå runderte vi videre og gikk over Ghita. Fant henne på vei tilbake, og da lå merketrekanten kun få meter fra Ghita... Isi mistet den i dette tette terrenget, men selv om hun var få meter fra henne, var vinden så ustabil at hun mistet henne. Dermed ble det mange blindslag opp til siste figurant. Fin melding, avlevering og påvisning.
Så gikk vi ned dit de trodde Ghita var og hun gav et klapp, Isi for ut og fant henne, og jeg fant trekanten da vi gikk på påvisning... Den var revet tvers av... heldigvis har jeg en ekstra i bilen.

fredag 22. mars 2013

Gratulasjoner

Distriktet vårt har fått en rykende fersk A godkjent lavineekvipasje i år!!! Ola og Leo bestod alle prøver og ukas arbeid og ble dermed lavinegodkjent - GRATULERER!!!

Fotograf: Ukjent

Og både Runar med Tyson og Dan med Lego bestod A ukas arbeid lavine. Gratulerer!!! De mangler nå bare en søksprøve hver, før også de er A godkjente lavineekvipasjer - skikkelig spennende! Lykke til med prøvene Runar og Dan. Vi krysser fingrene!!!

onsdag 20. mars 2013

Leiteaksjon i Sandnes

Sist onsdag var Isi og jeg på en leteaksjon i Sandnes. Vi søkte fra tidlig morgen til tidlig ettermiddag (5-6 timer). Første økta var i Melsheia og andre økta på et industriområde og litt "utmark" i nærheten av Gandal/Vagleskogen. Vi gikk ca 2 mil.

Foto: Stavanger Aftenblad

Dessverre ble den savnede damen funnet omkommet, av en røde korspatrulje. Les mer i Stavanger Aftenblad. Og på NRK.
Det kom med noen NRH kollegaer, samt bilen min... på filmen til NRK.

søndag 10. mars 2013

Sporlørdag i Ølbergskogen

I et flott vinter - vårvær møttes noen for sportrening i Ølbergskogen på lørdag. Jeg hadde vært her fredag ettermiddag og lagt ut et spor til Isi på ca 600 meter. Det gikk i et turområde så jeg turde ikke legge ut slutten... Sporet krysset/gikk langs noen av veiene i området samt i skogen langs disse.

Startet lørdagen med å legge ut et felt for Ghitas feltsøksprøve. Så la jeg ut slutten i sporet til Isi.
Da vi startet på sporet hadde det ligget mellom 18 og 19 timer.
Jeg var litt spent for det var veldig tørt i den lille vegetasjonen som var, og store deler av sporet gikk på barnålbunn.

Men da vi kom til sløyfa startet Isi spontant på sporet i rett retning. Hun fant raskt første gjenstand.



Videre fulgte hun sporet veldig bra. Da vi kom til den første asfalt"veien" (turvei/ikke bilvei...), mistet hun naturlig nok sporet. Her visste jeg med sikkerhet at flere personer og hunder (NRH folk som lufta) hadde gått for under en time siden, så her var det mye forstyrrende fert, og det hadde jeg jo regnet med. Noen utfordringer må jeg legge opp til, ellers blir sportreningen kjedelig...!
Regnet også med at noen gikk her fredagen. Håpet bare at gjenstanden fremdeles lå der jeg la den...

Jeg stod bare i kanten og lot henne søke rundt på sidene, helt alene, for å se om hun fant det igjen. Først søkte hun i motsatt retning men kom tilbake da hun ikke fant noe. Så løp hun nedover mot der jeg hadde gått ut. Der fant hun sporet igjen og fulgte det ca 10 - 15 meter og fant en gjenstand.

Jeg hadde lagt en gjenstand der, slik at hun blir belønnet raskt for å finne og ikke minst, følge sporet et stykke, uten meg... Jeg regnet med at hun ville miste det på asfalten og ville belønne at hun selvstendig finner det og ikke minst at hun følger det litt innover i skogen. Det er mye lettere for oss å se at hunden har funnet sporet igjen hvis de følger det/holder en fast retning, før vi ber hunden komme/vente på oss. Min tanke er at hvis det ligger en gjenstand etter 10 - 15 meter og det har jo Isi opplevd mange ganger, så vil hun gå på sporet når hun finner det, også i et reelt søk etter savna personer. Det er mye tryggere for meg at hun er tydelig i sporgåinga. Og ikke minst at jeg kan kjenne igjen denne adferden, for på et reelt søk finner vi sannsynligvis ikke så mange gjenstander... Jeg bruker gjenstander, noen ganger, kun for å få fram adferd jeg ønsker, samt at hundene blir belønnet for å følge rett spor. Noen ganger går jeg spor uten gjenstander, slik at hunden også er forberedt på at det kan skje.



Neste vei kom etter kort tid, men her tok hun en bue og fant sporet igjen bak der jeg hadde lagt ned gjenstand. Her ble hun ikke belønnet med gjenstand, hun fikk bare gå videre for hun fant sporet.

Til slutt fant hun slutten :-)


Sporlogg:



Ghita hadde også lagt et fersk spor til meg om morgenen. Det la hun på andre siden av "kjøreveien" og der var det gått mange folk på tur. Bla en familie med barn, hadde vært i området der slutten var. Og flere folk hadde vært i skogen der sporet lå. Derfor tok jeg med en belønning selv og ba Ghita være med i tilfelle vi kom til et område der vi måtte ha hjelp for å komme videre. 
Sporet var 2,5 time da vi startet. Starten gikk bra og det så ikke ut til at det hadde vært andre akkuratt der. Derfor var nok de 20 - 30 første metrene "reine" dvs at Isi fikk satt seg på rett fert før vi visste at utfordringene kom...
Og Isi jobbet knallbra med alle forstyrrelsene. Jeg slipper lina når jeg ser hun trenger det, altså når hun behøver å sirkle/lete rundt etter det. Når hun så finner en retning, roper jeg henne inn. Og er det rett spor går hun videre, det skjedde nå, og er det feil spor/fert går hun ikke tilbake og det skjedde også nå.

Hun fant bare en gjenstand (en pose Ghita hadde mistet ut av lommen) og jeg fant en, så hun gikk over to, hvis de fremdeles var der. Men hun sirklet jo endel og tok noen snarveier fordi hun lette etter sporet og fant det igjen lengre uti sporet. Men jeg er veldig fornøyd. Hun er en dreven sporhund som ikke gir opp! 
Vi fant også slutten på toppen av en bunkers. Og heldigvis hadde ikke ungene som var oppå der, rørt den. Ghita fikk heldigvis informert de voksne om at de ikke måtte røre den..

Gratulasjoner

Gratulerer til Hugo med NRH`s innsatsnål. Vel fortjent Hugo! 


Vil også gratulere Ghita og Ficus som på lørdag bestod feltsøket og søndag bestod mørkesøket.

Kent og Diesel bestod også mørkesøket, gratulerer!

søndag 3. mars 2013

Søk fra ATV del 2

Lørdag var vi igjen på Høgjæren for å trene sammen med Norsk folkehjelp, Sandnes. De stilte med ATV og tilhenger og hele 4 mann. De benytter anledningen til å la folka sine få ATV kjøretrening!

Været var ikke like bra som sist, for å si det mildt... Det var tåke, tett, tett tåke og det blåste stiv kuling fra nord og det regnet til tider ganske mye... brrrrr.... Kaldt var det. Vi sitter jo stille på ATVèn og vi blir kjørt ut i terrenget, så vi får ikke varmen i oss, som vi pleier når vi er på trening.

Her blir figuranter kjørt ut:

Isi var første hund ut i dag og jeg visste ikke hvor figurantene var. Det var spennende! Fikk beskjed om at det var hengt opp sløyfer i nærheten av der de var, slik at vi kunne sjekke vindretning ol.
Men det regnet sånn og jeg må jo kikke på Isi og lese henne, så de røde sløyfene så vi ikke før vi passerte de. Første figurant slo hun fint på og fant Sylvelin rett etter at vi startet.
Så kjørte vi videre og plutselig kjørte vi forbi ei sløyfe. Jeg fulgte ekstra godt med på Isi og ved de minste små tegn på "noe" stoppet jeg atvèn. Isi hoppet ut men det var ingen fert av figurant. De små signalene var kun at hun sjekket vinden. Greit for meg å lære hvordan hun reagerer. Flere ganger stoppet jeg og vi sjekket med Isi på bakken. Jeg var jo sikker på at den røde sløyfa betydde at noen var her... Men det var det ikke, det var kun ei sløyfe for å sjekke vindretningen når de la ut figurantene...

En våt Isi i søk fra AT:


Kjørte jo videre og plutselig får jeg se en helt annen reaksjon på Isi. Nå var jeg ikke i tvil og hun løp direkte oppover i terrenget med en gang hun fikk beina på bakken. Hun hoppet over kanten på atvèn. Løp opp på en haug og kom deretter med melding.

Så kjørte vi videre på jakt etter siste figurant. Det var også lett å lese Isi når hun kom inn i fertsbildet fra denne. Han lå et stykke lengre vekk enn de to første, og Isi måtte bla over ei steinrøys og opp på toppen av en stor haug.

En kjekk trening og jeg tror at erfaringen fra første helga, også gjorde Isi sikrere på å vise meg tegna på fert når hun ble holdt fast på tilhenger. Det er jo ganske stor forskjell ift å løpe løs og selv følge opp fert direkte.

Her må vi stoppe kjøringen og slippe ut hunden når vi synes vi ser tegn på at hunden har fert. Kanskje også dirigere hunden i ulike retninger, for vi kan ha kjørt forbi stedet der ferten kom mot veien.

Tusen takk til Norsk folkehjelp, Sandnes, for nok en lørdag med viktige erfaringer for oss og hundene!


Figurantbilder, tåka lå tett og vinden var sterk (se sløyfa):

Det letter litt og vindmøllene viser seg:

Sola kom nesten igjennom her. Den kom helt igjennom da vi hadde
siste ekvipasje ute og da vi var ferdige var det blå himmel...

Tåketeig i Ølbergskogen

Onsdags kveld var vi i Ølbergskogen. Det var en fin kveld, en stund... Da det var min tur, var tåka på vei innover landskapet. Den var tett og jeg tok med gpsèn for å holde rede på hvor jeg gikk. DEt har vel ikke skjedd tidligere i dette lille skogholtet...

3 figuranter som jeg ikke visste hvor hadde gjemt seg. Vinden hadde også tåka tatt knekken på, og den lille trekken som var varierte en del.
Isi jobbet bra og de to første figurantene fant hun enkelt. Den første var inni et bygg og hun fikk overværet i god avstand og jeg så på lyset hvordan hun jobbet seg innover og så forsvant hun i tåka.
Kom med melding og jeg tok på påvisningslina, for her var sikten ikke stor.

Neste funn kom ikke så lenge etterpå. Bjørn lå helt inntil gjerdet oppe i øverste begrensing. Jeg stod akkuratt og vurderte trekken, som ikke kom fra gjerdet, og tenkte at jeg fikk sende Isi innover mot gjerdet for å få dekket det området. Da ser jeg at Isi har nesen nedi (spor) og er på vei mot gjerdet. Hun finner Bjørn der, melder og kommer ned til meg som står på veien.

Siste funn fant vi utenfor begrensingen... det er ikke alltid like lett å se (i tåka) hvilken vei som var begrensingingen vestover. Men da de funnede figurantene skjønte at de hadde lagt en figurant utenfor området mitt, gav de meg noen hint og dermed kunne vi gå i rett retning og få det siste funnet.