søndag 16. mars 2008

Leteaksjon i Preikestolområdet

lørdag kveld kl 19.45 ringte alarmtelefonen. Om vi kunne stille på en leteaksjon på Preikestolen.
Jeg bekreftet det og begynte å koke vann til te og kakao og lage nistepakke. Alt det andre jeg trenger er i bilen.
Tok 20.45 ferja fra Oanes sammen med Paul, Sven Magnus og en politihundefører fra Stavanger.Vi var framme i ko, ved Preikestolhytta kl 21.15.

Det var en turgåer på vei til Preikestolen, som tidligere på dagen hadde observert en mann litt utenfor stien, under en presenning. Da turgåeren kom tilbake var både presenningen og en bag der, men ingen mann. Han ble bekymra for om mannen kunne ha falt nedover den bratte skråningen og kontaktet politiet.

Jeg, Paul, Sven Magnus og politihundeføreren, samt en fra folkehjelpen, gikk stien oppover mot Preikestolen for å finne stedet der presenningen var. Bagen var tatt med til politiet av turgåeren.

Oppover og oppover gikk det i mørket. Det er endel hefige bratte oppoverbakker her og med en tung sekk på ryggen så kjenner man det i legga.... men når man legger ut på søk i slike fjell som dette, så tar man med seg "litt ekstra" i forhold til søk i "bystrøk". Vi vet jo ikke hvor lenge vi må søke/være ute.
Men det var en fin klar kveld. Lite vind, ca 0 grader.

Etterhvert som vi kom høyere opp lå det snø. Det var veldig glatt på steinene, så det tok sin tid. Jeg har jo isbrodder til å tre utpå skoene, men de lå i bilen.... (tabbe!!!)
Det var jo snøfritt nede ved ko og ved bilene, så jeg tenkte ikke på at det kunne være snø her oppe :-(
Også Isi hadde litt problemer på de glatte steinene, spesiellt i de bratteste partiene. Da var hun forsiktig og tok det med ro. Hun var nok også litt sliten etter to forholdsvis krevende økter (trening) tidligere på dagen.

Det var heller ikke like lett for oss å se akuratt hvor stien gikk enkelte steder, og de røde T ène var vanskelige å oppdage i mørket, selv med hodelykt.

Etterhvert fant vi presenningen på toppen av Neverdalskardet. Her var det ganske mye snø, og vi så tydelig spor ned til der mannen hadde vært. Men ingenting lengre ned. Men her var det bratt. Hundene løp nedover mot der mannen hadde vært under presenningen og ingenting kunne vi se og heller ikke hundene markerte at det var spor el lign nedover. Isi fant derimot en hvit herre-underbukse der nede som hun kom inn med...
Planen var nå å dele oss og søke langs stien på hver vår side. Det var tydelig at mannen under presenningen ikke var på nedsiden, så da måtte han ha kommet seg opp på stien igjen og fulgt denne enten utover mot platået eller nedover mot veien.
Paul og Sven Magnus gikk på hver side av stien utover mot platået og jeg og politihundeføreren gikk motsatt vei.

Vi gikk rolig nedover igjen og jeg gikk på venstre side av stien. Politihundeføreren sjekket ut noen spor langs en sti på høyresiden, så jeg gikk alene nedover. Isi var tydelig mer i søkemodus nå enn på vei oppover da vi gikk flere i lag.

Jeg kikket etter spor i snøen og om Isi indikerte noe. Plutselig midt nedi skardet ser jeg at Isi slår på noe. Jeg er like bak og ser i den retningen. Det er en paraply. Den står like ved stien. Rart vi eller hundene ikke oppdaget den på vei opp. Men det var ikke på vindsiden og stien var litt brei her, så vi gikk kanskje på andre siden akuratt her.
Det var litt spor rundt paraplyen så vi kavet oss opp etter sporene, som vi så i snøen. De gikk ikke så langt, over noen steiner bort til ei svær steinur.
Der kom vi ikke over, så jeg gikk tilbake og gikk på nedsiden av ura for å se om det var noe der. Ingenting tydet på at det hadde vært folk her ute, så vi gikk tilbake til stien og fortsatte.

Rett etterpå fant isi en hanske som hun apporterte. Den lå like ved stien. En damehanske, så den anså jeg ikke som særlig aktuell, og dette er jo et beferdet område. Litt artig da at hundene finner "det som er". Faxi fant et par sokker lengre oppe, så de er tydelig på jobb.
Hansken lå litt nedi snøen på venstre side når vi gikk nedover. Her var det anlagt sviller/planker over ei stor myr, så her var det umulig å gå utenfor stien.

Litt lengre nede var det endel bord og utkikkspunkter. Jeg gikk bort til disse og også opp på noen små topper i nærheten. Satte meg ned litt på lyttepost på disse. Det var helt, helt stille... klart og fint og en flott utsikt selv i mørket. Jeg så Stavanger langt, langt borte, som en mengde med "blafrende lys". Et flott skue.

Fortsatte så nedover. Her var snøen borte og der det kunne være mulig å ta feil vei, og det er det absolutt muligheter for her..., der lot jeg Isi søke etter spor.

Litt nedi skogen for plutselig Isi ut på høyresiden, vindsiden. Hun løp oppover i bratthenget. Det så ut som om det kunne være dyrespor/dyrefert pga intensiteten. Men jeg fulgte på oppover og oppover. Isi løp langt foran meg. Til slutt var vi nesten oppe ved en sti i skråningen. Det går en "hestesti" her et sted (ifølge lokale kjentfolk), og folkehjelpen hadde hatt folk ute på alle stier i området. Ingenting tydet på at det var noe mer å undersøke, så jeg gikk nedover mot hovedstien igjen.
Da vi kom ned for Isi ut på andre siden, nedover... Tror nok at det har vært et dyr som har krysset stien her. Hun oppfører seg ikke slik når hun finner 7-9 timers gamle spor, men jeg lot henne holde på nedi skråningen en stund til for sikkerhets skyld. Det var for bratt til at jeg ville gå nedover der.
Så var vi til slutt nede ved bilene. Da var klokka blitt nesten 02.00. Kjørte ned til ko og de andre kom like etterpå. Oppsummeringen var at aksjonen avblåses siden det bare var en bag og presenning funnet og at det ikke var noen meldt savnet. Området rundt der bagen lå var undersøkt, likeså stien og områder i nærheten av stiene.

Nå var også siste ferje gått :-( Den gikk kl 02.00 fra Tau. Vi fikk tilbud om overnatting på Fjellstua.

Det var kuldegrader nå og typisk nok så var mitt hundedekken til vask, dvs det hang hjemme til tørk... men jeg fikk heldigvis låne et hundedekken av Sven Magnus - TAKK for lånet. Isi har så lite underull at noen timer i en iskald bil, uten dekken, kunne blitt veldig kaldt.

Første ferje søndag morgen gikk kl 05.50 fra Tau. Jeg sover jo aldri særlig godt første natta på ukjent sted, men tror jeg sovnet rimelig raskt. Våknet kl 04.45 og fant ut at jeg like godt kunne reise hjem. Politihundeføreren var jo egentlig på jobb, så han tok også den ferja. Når Paul og Sven Magnus reiste hjem vet jeg ikke. De to har et godt sovehjerte :-)

Da jeg var hjemme kl 07.00 var det å rydde litt utav sekken, gi Isi frokost og gå og legge seg!!!

Det blir nok en rolig dag i dag, for både meg og Isi. Vi er trøtte...
Synd egentlig, for det er et nydelig vær, så vi må nok ut en liten tur, men ikke ennå... :-)

Stavanger aftenblad skriver dette om leteaksjonen.

3 kommentarer:

Anonym sa...

SEAS = Søk etter antatt savna

Dette er en "tur" eg kommer til å huske lenge. Flott vintervær nesten vindstilt. Prekestolen, kl tolv.... niste og varm saft..... utsikt utover, såg lysa fra någen båter... på Fossmark, Flørli, Sognesand og Lysebotn.
Ein flott "tur".

Faxi og Sven Magnus

Tone sa...

Enig, det var kjekt å oppleve denne turen i slikt vær. De andre gangene jeg har vært i søk der oppe har det vært uvær, regn, tåke og vind.

Dere hadde nok den fineste utsikten fra "stolen" enn vi som søkte "bakover".

SEAS - he..he.. nytt ord oppfunnet av Sven Magnus :-)

Kjekkere det enn "SEAO" eller hva?

aud sa...

:-). Jeg kom i hvert fall opp til hytta denne gangen. Har aldri vært på prekestolen, eller for den saks skyld på hytta før. Hadde vært fint med en tur innover i der "fina veret". Men kanskje neste gang :-). Blir spennende å følge med på om det dukker opp en eier til den bagen.