fredag 1. april 2011

Praktisk ettersøkning

Onsdags kveld på Sviland. En fin kveld. Det er definitivt vår her, deilig!
I dag ville jeg bare ha litt momentrening i vanskelig og bratt terreng. Brukte Hugo og Ghita som figuranter og la først Ghita ut på en haug ved svingen i runderingsløypa og Hugo fikk en bratt haug nede i sandtaket.
Gikk med Isi fritt søk og skulle legge inn runderingsslag på 4 ulike hauger/skrenter av varierende bratthetsgrad. Poenget var å ikke få fert av figurantene, for jeg ville sende henne ut på runderingsslag opp på de bratte toppene/haugene.
 Startet inni valpeskogen og gikk mot første haugen. På vei bort dit sendte jeg Isi opp på den største haugen i "valpeskogen". Hun løp villig opp. Så kom vi til "Ghitas haug". Sendte henne flere ganger fra litt ulike retninger, men Isi fant henne ikke.. Da jeg tok kontakt med Ghita viste det seg at hun var ute på ca 100 m... Og vinden gikk jo andre veien, det var poenget. Så da Ghita kom nærmere gikk det fint for Isi å finne henne. Isi fikk en godbit først og så meldte hun etterpå.  Greit å se at Isi lar seg styre/gå ut flere ganger på samme haug :-)

Så gikk vi ned i sandtaket der Hugo ventet. Sendte henne først opp på det bratteste partiet, men der kom hun faktisk ikke opp. Så da sendte jeg henne litt nedenfor og da gikk det greit å "klore" seg oppover og der fant hun Hugo, fikk en godbit og så melding.

Oppå her ligger Hugo, til høyre, på det høyeste:

Her er hun på vei opp til Hugo:


Imens var Ghita gått bort bort til der vi fikk den bratteste skråningen opp, det er mye brattere i virkeligheten enn slik det ser ut på bildet...rart....

Hun lå ikke langt fra bilene, like ved fareskiltet på toppen... men jeg sendte Isi fra bunnen av. Først løp hun nesten opp, så dreide hun litt av før hun kloret seg vei oppover igjen. Fin melding og en  godbit først. Jeg gikk ikke opp... da er jeg redd at masse løsmasse/rullesteiner hadde rast ut. Jeg bare ropte på henne da hun var ferdig.
Så var det å finne Hugo på den siste toppen nedi her. Det gikk fint, måtte sende to ganger før hun var helt på toppen - en kjempefin trening for Isi, i å følge mine henvisninger om søk i bratte oppoverbakker og faktisk finne noen der. Dette tror jeg er viktig trening for en redningshund. Det er jo ofte slik at man på leteaksjoner, ofte ønsker få søkt av topper/hauger som ikke er så enkle å komme opp på selv, eller rett og slett bare for å spare tid og krefter... :-))

 Til og med ballen trillet ned en bratt skråning på vei tilbake... Isi brukte litt tid på å finne den og vi så heller ingenting til hvor den ble av, men den lå gjemt mellom to steiner helt i bunnen:


Torsdag kveld fikk jeg igjen en ukjent oppgave i ukjent terreng. Gro hadde sendt meg et googlekart over et område på Hundvåg jeg ikke har vært i og gikk for å gjemme seg. Jeg studerte kartet nøye og tegnet til og med opp stier/skogen jeg skulle finne. 
Men det er jo sjelden at terrenget stemmer med kartet eller var det omvendt.... det så ivertfall helt annerledes ut der nå så jeg gikk jo feil... da jeg oppdaget det fikk jeg god veiliedning av Gro på telefonen og vi kunne etterhvert starte søket inni en liten "skog" ( 150 x 300 m) på Lundsneset, i nærheten av friluftsamfiet, for de som er lokalkjente. Det var grusveier rundt hele skogholtet og endel folk ute på tur, men Isi lar seg ikke forstyrre av turgåere eller løse hunder.

Her er området:
Terrenget var variert, noen skikkelig tette partier der Isi ble sendt inn i og noen åpne der vi hadde god oversikt og mer trekk. Selv om vinden kom litt allestederfra så gikk det fint å holde kontrollen på hvor vi hadde avsøkt. Måtte sågar gjennom et tett kratt av "stikkebusker"...au..au.. og hendene mine var blodige etterpå...
 Så uklare bildene var.. får skylde på farten..

Isi blir sendt ut på et runderingslag:

 Isi er vel ca 20-30 m foran meg, jeg ser henne bare såvidt, men plutselig ser jeg at hun jobber med noe og hun løper avgårde. Litt etter kommer hun med melding og Gro er funnet. En fin erfaring å få søke i ukjent terreng og faktisk finne noen der. Oftest, i de ukjente terrenga på leteaksjoner, finner vi ikke noen... så det er en god erfaring for hundene dette, ikke minst det å få funn i slike tette "kratt", der det er lite trekk og der trekken kommer fra flere retninger. Det er definitivt mer vanskelig enn de åpne landskapene på fjellet, der vi oftest trener overvær.

Påvisning:

Gro belønner:


Ingen kommentarer: