Et spor som ble til to...

Søndag, etter at vi var ferdige med turen, ba jeg Gro om å gå ut et spor til meg og Isi, som skulle gåes mandag etter jobb. Gro hadde ikke egen gps med og hun spurte om hun skulle ta med min. Men jeg tenkte at nå ville jeg ha en skikkelig utfordring, ingen gps på sporlegger og ingenting om hvor sporet var, bortsett fra startsløyfa.  Hun gikk ut sporet ca kl 16.30. Rett etterpå begynte det å regne og det regnet litt i løpet av kvelden, kanskje natta også...? Men på mandag var det opphold, så jeg håpet at vi hadde en sjanse.

Bilde fra søndagsturen. Toppen Voren (325m.o.h.) ligger ovenfor Sviland:

Mandagen kom og jeg var på Sviland litt over kl 14.00. Da hadde sporet ligget i 21,5 time. Vi gikk til starten og Isi tok fint opp sporet. Vi fant første gjenstand ganske raskt og fortsatte i et par hundre meter. Så var det mye roting og leiting. Jeg stod i ro og Isi lette og lette, sirklet og sirklet. Det virket som om hun hadde litt spor innimellom og vi kom oss seint framover. Kom opp til stien og her ble det på nytt sirkling og leiting, lett var det ikke og jeg hadde ikke peiling....  Tok en bue for å se om vi fant noe et litt annet sted, og plutselig slår Isi på sporet og etter 20-30 m ser jeg sluttsløyfa :-))  Der kom Isi med grisen og det lå også en boks med noe godt oppi der...!!!

 Fornøyd gikk jeg tilbake til bilen. Vi hadde bare funnet en gjenstand + slutten, men pytt pytt.
Gikk ut på tur og sendte melding til Gro om hvor fornøyd jeg var. Hun ringte tilbake og i samtalens løp, skjønte jeg at vi hadde kuttet en del av sporet. Der jeg tok henne med og lette etter det på nytt, hadde vi mistet en bue på ca 200 m. Der lå også 2 gjenstander... Vi fant jo sporet igjen + slutten, men i og med at det fremdeles var et spor til oss der ute, med to gjenstander, hadde jeg lyst å prøve oss på den biten der også.

Det hadde jo gått nesten 1 time til nå, så sporet var nå ca 22,5 timer gammelt.
Jeg visste nå hvilket område hun var gått i da vi mistet det, men det var ganske vagt.... "der borte vi fant så mye sopp"... Og det var jo ingen belønning/sluttgjenstand i sporet lengre heller, men jeg tok med grisen og tenkte å hive den foran Isi når vi kom dit slutten var. Og var vi heldige ville hun finne 2 eller 3 gjenstander som jeg kunne belønne.
Jeg tok med Isi bortover mot "soppskogen", tok på lina og ruslet innover. Isi snuste litt her og der, løp litt hit og dit og etter noen minuttet syntes jeg det så ut som om hun fant et spor. Jeg fulgte på og Isi fortsatte med nesen klistret i bakken...dette lovet bra. Over stien og inn på ei myr. Der kom hun plutselig med en gjenstand - hurra!!! Vi hadde funnet sporet :-))   Det var ei dropseske hun hadde funnet og den var søkk våt og hang nesten ikke sammen, så det har nok regnet en god del ja.
Isi fortsatte og hun var skikkelig gira nå. Hun skulle sannelig ikke gå av sporet en gang til... Hun var meget sikker i sin sak og dro på i kjent stil. Så etter vel 150 m fant hun neste gjenstand. Videre bar det og hun var ikke av sporet i det hele tatt, som jeg kunne se... Så kom vi til der vi tidligere hadde funnet det, rett før slutten (som ikke var der lengre...). Isi stoppet opp litt og så litt forvirret ut, og jeg fikk kastet til henne grisen og vi hadde oss en jubeldans der i skogen. Dette var virkelig gøy!!!   :-))