tirsdag 7. oktober 2014

Samling på ResQ - Emmas første søk fra båt!

Det var en vindfull helg, ivertfall første del av helga. Ankom Haugesund og ResQ senteret, fredag ettermiddag, i stiv kuling fra sør-øst. Det var bare meg og Emma som var på tur. Isi ble hjemme, så slapp hun så mange timer i bilen. Hun hadde det helt topp hos Gro og Maja på Hundvåg.
Det blåser på fredagen:
video

Underveis, et stopp på Amanda Storsenter:

Gikk ned til kaianlegget for å se på forholda, 
Emma undersøkte både flytebrygger, går opp sprinkeltrapper og høye stativer, helt på egenhånd...

Plutselig var hun helt på toppen her... 
Hun er ikke berørt av miljøet ivertfall:

I campingvogna: Hva skjer` a??
Etter å ha satt opp campingvogna og gått en tur i området, var det tid for info og lagmøter.
På båtlaget var vi 9 stykker og 2 instruktører: Ole Auten og Tommy Johnsen.
Dette var Emmas første søk fra båt. Hun har vært i båt tidligere og har ingen problemer med det å være i båt eller på annet gyngende underlag. Hun er miljøsterk, det så vi på ResQ i fjor, da hun som 6 mnd gammel taklet alle utfordringene, høyder, underlag og mørke rom.
Båtsøk anså jeg derfor som mer matnyttig for henne å få erfaring i. Jeg har ikke tenkt å godkjenne i ruin, men miljødelen i ruintreningen er viktig. Jeg har jo med tidligere godkjente hunder (Pia og Isi) vært en del i båt på leteaksjoner, så dette er veldig greit å få trent på!

Lørdag var det litt regn men mest vind. Vi måtte kjøre til Førresfjorden, ca 20 minutt fra senteret. For nede ved kaianlegget til ResQ,  blåste det stiv kuling og vel så det...
Inni fjorden var det ikke fullt så mye vind, og det var også flere øyer og bedre muligheter for søk fra båt.
Det ble kjørt ut 3 figuranter og Emma var første hund ut. Vi kjørte først full fart ned til søkeområdet, deretter var det 3 øyer som skulle søkes rundt.
Søk fra båt kan være en rask måte å lokalisere den savnede på, men vi så også ila helga at det ikke er 100% sikkert at ingen er der, selv om hunden har søkt i båt rundt øya. Vinden snur og vinden løyer og gjør det verre for hundene. Men som et første grovsøk er det bra, men man må i land og søke for å kunne si at man har dekket området skikkelig.
Siden dette var første gang for Emma, visste jeg ikke hvordan hun ville reagere når hun kom inn i fertsbildet fra figuranten… Det er viktig i båtsøk, som også ved lyttepost, at man ser PÅ HUNDEN. Andre i båten får ta seg av det visuelle søket.
Hundene kan gi små tegn på fert og siden båten er i bevegelse, så fjernes man også rimelig kjapt fra fertsbildet. 
 Redningsvesten er på oss begge to, og Emma er klar for sitt første båtsøk:

Jeg er klar! Hvor blir båten av da...?

Her kommer båten, instruktørene har lagt ut figurantene:

På vei til søkeområdet kjører vi fort:
Første søket hadde Emma ingen forventninger til fert/funn, så jeg måtte holde henne i posisjon foran i båten. Hun ville hilse, undersøke båten, båtføreren og instruktøren… hehehe…
Men da hun fikk figuranten i nesen, lukket hun munnen og hodet dreide mot der ferten kom fra. Hun begynte også å pipe litt.
Da kjørte vi båten raskt inn mot land og hun hoppet i land og fòr opp til figuranten. Hun fikk gå rett i belønning siden dette var helt nytt for henne. Melding kan vi trene på en annen gang. 
 Første søk fra båt, hun har allerede fått figuranten i nesen da jeg kom på å sette på kameraet:
 
Så kjørte vi videre mot neste øy. Det er viktig at båten kjører seint slik at ferten ikke forsvinner så raskt. Nå var hun mye mer «på». Hun forventet mer fert og stod fint på båtrekka med hodet opp mot vinden.
Plutselig får hun en reaksjon igjen, lukker munnen, løfter hodet… Dette var egentlig ganske langt fra øya, men ofte kan det være lurt å søke et stykke fra og så gå nærmere etter hvert. Denne øya var litt høyere enn den første og da fyker ferten lengre ut på sjøen før den treffer. Vi kjører inn og helt inntil øya er vinden snudd, dvs den kastes rundt, noe som ofte skjer. Derfor viktig å søke et stykke ut, ikke helt inntil.
Jeg så tydelig på Emma, i båten lengre ut,  at det var noen her, så jeg sender henne ut på et runderingslag opp mot toppen. Hun løper fint opp og der oppe finner hun figuranten og får godbiter og masse kos.
Siste øya skal avsøkes og hun slår fint på denne figuranten også. Løper fort opp da båten legges inntil og finner raskt siste figuranten.

Marthe ble funnet:

Jeg var også figurant og fikk tatt noen bilder og filmsnutter.
Her er Marthe og mallenAction:

Vi var med i båten da jaktgolden Ozo hadde båtsøk, flott og tydelig markering:



Her kommer border collien Agira:
video

Her kommer mallen Action:
video
Her kommer jaktgolden Ozo:


Litt senere på dagen får alle et søk til, men ei litt større øy med masse trær på. Hun viser igjen tydelige tegn på at hun har kjent fert da vi nærmer oss øya.
Synes hun var veldig flink til å være første gang. Det uvante med båtsøk er at de kan ikke løpe mot ferten slik de kan på land. De glir kanskje fort ut av fertsbildet og det er da opp til hundefører å lese hunden og sette båten mot land.
Trøtt hund etter en dag med båtsøk:

Søndagen våknet vi til et nydelig vær. Sol fra klar himmel og nesten ikke et vindpust. Ila natta hadde det imidlertid blåst «stikker og strå» og regnet noe aldeles forferdelig… Campingvognene hadde fått rista seg skikkelig og når regnet tromma mot taket, bråkte det så mye at jeg satte ørepropper i ørene for å få sove…
Vi dro igjen inn til Førresfjorden som lå der og badet i sol og ikke et vindpust var det. Det skapte litt mer utfordringer ift hundesøket, men selve båtopplevelsen var jo nydelig, stille fjord badet i sol, kan det bli bedre?
 Jeg startet dagen med å være figurant og fikk tatt noen bilder mens jeg ventet:

Her kommer Christian og mallen Noia:

Denne dagen skulle vi søke rundt 3-4 øyer og det var bare plassert ut en figurant. Det er også viktig å lese hunden og se hvordan den ser ut når det ikke er noen der.
Da det ble min tur, var det blitt aldeles stille. Et lite svakt drar i lufta var det. Det som var fint å se, var at Emma helt av seg selv tok plass foran i båten og stod og søkte opp mot vinden. Første dagen/søket måtte jeg "holde henne" i posisjon.

 De tre første øyene vi kjørte rundt, kunne jeg ikke se noen reaksjon på Emma. Da vi kom til fjerde øya, var det en familie som hadde slått seg til på naboøya, og lyder derfra tok litt oppmerksomhet. Igjen viste Emma ingen reaksjon da vi kjørte rundt øya, gjorde det til og med to ganger, for det var veldig lite trekk.

Fikk vite at figuranten var der, men den måtte flyttes slik at Emma skulle få ferten av henne.
Da vi så igjen kjørte rundt, fikk vi en liten markering, hun løftet hodet opp mot øya og lukket munnen. Instruktøren sa at vi sannsynligvis ikke ville få noen sterkere reaksjon i dag, så vi «kjøpte» den lille som var. Og da vi kom i land, på et veldig bratt sted, dro Emma raskt av gårde og fant figuranten langt innover øya og gjennom masse tette trær og ulendt terreng…

Båtfører Dag Magne og instruktør Ole:

Ingen kommentarer: