...eller lyttepost, om du vil :-)
Vi var i Hålandskogen utenfor Ålgård. Det var mørkt da det var Isi sin tur. Jeg ville først ha en figurant inni lavvoen på haugen. Ritva gikk opp dit. Planen var å gå inn i terrenget der skogen åpnes opp litt og gå opp mot lavvoen. Det var ikke vind i dag, men et drag i lufta er det jo nesten alltid. Veldig greit å få trent litt overvær når det er vindstille også.
Isi slo på Ritva allerede da vi var på asfaltveien på vei opp. Så selv om det ikke er vind får hundene tak i fert. Hun fòr inn i mørke skogen og forsvant. Der oppe hadde hun først tatt seg en runde rundt lavvoen for å prøve å finne en vei inn. Veldig fornøyd med at hun ikke tar bittet der på utsiden, for hun kjenner nok tydelig at det er folk i lavvoen.
Hun fant åpningen og stakk så vidt inn. Der så/merket hun Ritva som satt i andre enden på lavvoen. Det var tydeligvis nærme nok for da tok hun bittet og løp inn til meg.
Så fortsatte vi videre innover stien ca 1-200 m. Gikk ned på en liten åpen haug. Gro Elin var allerede på plass i skogen etpar hundremeter borte. Det kom ikke vind fra den retningen. I dag er det kun lyd/rop om hjelp jeg ville hun skulle registrere, for så å søke i rett retning.
Jeg skulle blåse i en fløyte og etter ca 20 sekund skulle Gro Elin rope om hjelp.
Som tenkt så gjort. Isi var ikke veldig rolig... hun satte seg ned og reiste seg igjen. Da jeg blåste i fløyta reiste hun seg. Jeg satte henne ned og da kom ropet. Hun hørte lyden, og løp litt "stresset" nedover... men kom raskt tilbake, liksom litt spørrende..."Hva er dette"???
Satte meg ned på ny, blåste i fløyta og etter litt kom et nytt rop om hjelp. Nå var Isi mer "med". Hun var mer konsentrert og markerte lyden bra. Hun løp fint i rett retning, da jeg slapp henne løs og fant Gro Elin og meldte fint.
På vei tilbake mot lavvoen tok vi en "pottelyst" til. Ritva gikk nedover stien mens jeg og Isi, samt Gro Elin gikk opp til lavvoen. Der oppe gjorde jeg samme prosedyre. Men her var mer bakgrunnstøy, bl.a.hunder som bjeffet både her og der. Isi var urolig, pistret og peip og var ukonsentrert. Jeg burde latt henne sitte en god stund og "fordøyet" de naturlige lydene, men det kom jeg ikke på....
Hun hørte ikke de første ropene fra Ritva. Sendte henne avgårde en gang jeg mente hun reagerte men hun fant ikke Ritva da.
Etterhvert roet hun seg noe ned og da neste rop kom, da reagerte hun spontant og løp nedover. Brukte litt tid på å lokalisere Ritva, løp først rett forbi henne, på feil side ift vinden. Men til slutt fant hun Ritva og meldte fint.
Dette her har jeg lyst å trene mer på, for vi har et forbedringspotensiale her, kan man trygt si....
Fikk gode råd av Hugo, så det blir nok "pottelyst" på noen treninger fremover, ivertfall innimellom :-)
Kan jo dele de gode rådene jeg fikk, i tilfelle andre kan dra nytte av noe av dette?
Fløyta ser jeg Isi blir litt "urolig" av. Jeg bør bruke denne på tur, og plystre i den med jevne mellomrom der ingenting skjer...fløyta skal bare etterhvert miste sin "betydning". Den er jo ikke et tegn el noe for Isi, kun tenkt brukt ved aksjoner (og trening) der den savnede, hvis h*n hører fløyta, da sannsynligvis vil rope om hjelp. Man orker jo ikke å rope kontinuerlig hvis man er savnet og er langt fra folk. Man roper når man hører noen.
Det andre jeg skal gjøre er å sitte lengre i ro før noe skjer.For eksempel reise opp til treningsområdet tidlig og sitte en times tid før en avtalt treningskompis roper/går el lign. i området vi sitter i. Da vil nok Isi bli roligere enn hun var i dag og vil sannsynligvis få bedre og sikrere markeringer på lydene/ropene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar