søndag 28. november 2010

Praktisk trening i nydelig vintervær

Lørdag var en nydelig, men kald dag. Det var vel ca 5 minusgrader og etterhvert kom det mer vind, og da ble det kaldt.
Spor og overværstreningen var på Sviland og vi var 6 stk som møttes. Anders og Ronny skulle dømmes på et B spor, så disse ble lagt ut først.
Mens vi ventet på at sporene skulle bli klare, ville jeg ha et lite teigsøk med Isi. Jeg er forkjølet og slakk så det fikk bli et søk som ikke krevde allverden med fysisk utfoldelse...
Selve teigen la vi på utmarka ovenfor Bråsteinsvatnet. Den er passe stor for en forkjølet kropp... og avgrensa med gjerder. Samtidig er den kupert og med varierende vegetasjon, åpent område og litt traktorveier og hauger. Dette er alltid litt utfordrende for hundene ift at vinden oppfører seg litt ustabilt i slike terreng.

John ble utstyrt med godbiter og gikk for å gjemme seg. Jeg ba også Ronny om å gå ned i "Sandtaket" og gjemme seg ved/mellom noen røde brakker. Tenkte å gi Isi et funn der på vei bort til selve teigen.


Vi starter og går ned til veien og deretter mot brakkene. Da vi nærmer oss brakkene merker jeg at vinden ikke er helt som jeg trodde (surprise!), men det blir bare en kjekk utfordring (for meg...). Vi kommer ut av skogen helt nede ved gjerdet til HV området. Isi er på vei over en stor kvisthaug da jeg ser hun får ferten av figuranten. Litt morsomt for hun står midt i denne haugen av kvist og kommer nesten ikke av flekken... hun kaver og kravler og til slutt er hun ute av haugen og løper mot brakkene. Så er hun på vei tilbake med melding og får påvise Ronny. Nå er det jeg som må over kvisthaugen... så det tar litt tid før jeg er framme hos figuranten.
Etterpå fortsetter vi mot utmarka og klatrer over gjerdeklyveren. Går helt i andre enden for å kunne utnytte vinden best mulig. Her slipper jeg Isi løs og hun løper oppover bakkene.
Vi går litt og krysser. Isi løper godt fra meg og jeg styrer henne med kroppen, slik at jeg slipper å ta alle bakkene selv :-)  Etter ca 45 minutt (fra vi startet fra bilene) ser jeg at Isi jobber med noe og like etterpå løper hun målbevisst avgårde. Finner John og melder. Flink jente :-))

2.økt
Jeg fikk en liten økt til etter at B sporene  var ferdig. Jeg ønsket å bruke "sandtaket" og de mulighetene det gir for utfordringer for hundene. Mens jeg stod litt og pønsket på hvor jeg ville ha figuranten, sa Ronny at han hadde sett en stige opp på taket på en av brakkene. Glimrende!!!   Der ble Ronny plassert.
Denne gang gikk jeg inn mot brakkene fra veien nede ved HV området. Isi fikk ferten av Ronny allerede da vi beveget oss opp langs gjerdet.

Snart klar:

I gang:

Her har Isi fått ferten av Ronny, som er på taket av brakkene som ligger på baksiden av HV området:

Hun kom ikke over gjerdet (det er 2 m høyt...) så vi fortsatte. Da vi nærmet oss brakkene tok Isi avgårde. Jeg så hun hadde peilet inn rett brakke av de ca 10 som står der nede. Hun sirklet rundt og rundt og kjente ferten av Ronny på taket, men klarte ikke å se ham.

Isi holder på å "ringe inn" rett brakke. Ronny ses på taket der hvor stigen er:

Isi løper og løper...hvor er han???

Hun stanset ved en "dør" (åpning med plast foran), og det var tydelig at her var ferten sterkest. Så her meldte hun. Jeg er veldig fornøyd med at hun faktisk løper rundt og sjekker grundig om hun finner noen, FØR hun melder. Tidligere kunne hun lett ha tatt bittet bare fordi hun kjente ferten, uten å undersøke grundig om hun kunne komme inntil figuranten. Nå gikk det ivertfall 2-3 minutt med leiting før meldingen kom :-))


Her er det tydeligvis mest fert, eller om hun tror han er bak plasten?? 
Isi fikk påvise og løp til "døråpningen" igjen. Ronny lå inni en jervenduk og så ikke hvor Isi påviste. Så da jeg ropte at han kunne kaste ned grisen, kastet han den på feil side av brakka. Min feil som ikke informerte Ronny om hvor hun var. Da Isi kom rundt på den siden, fant hun grisen - men hadde ennå ikke sett Ronny. Jeg ba ham lage lyd og da hun så opp mot taket (da holdt jeg henne, på avstand), kastet han ned grisen og Isi ble kjempeglad :-)  Et artig søk som krevde noe mer enn vanlig, av Isi.

lørdag 27. november 2010

Gratulasjoner også denne helga :-)

Anders og Bozco bestod i dag B sporet og dermed er de ferdig B godkjent - en stor gratulasjon til dem :-))
 Heldigvis fant vi store skogsområder uten snø, slik at sporprøvene kunne avholdes.

Anders og Bozco før start, litt alvorspreget?:

Oppsøket er startet:

En blid Anders etter å ha fått diplom og sølvmerke:

torsdag 25. november 2010

En kald vinterkveld på Sviland

Vinteren har lagt sin kalde hånd over oss i Rogaland også.... og den har visst tenkt å bli liggende en stund. Synes egentlig det kunne vente til nærmere jul med slik kulde, men slikt rår man jo ikke over :-)  Heldigvis har det ikke snødd særlig, så i lavlandet er det helt bart. Litt snø i høyden, det fikk jo B kurset erfare sist helg da de var på Høgjæren.

Et bilde fra  den kalde og lange vinteren i fjor:

Merker dog at jeg er mindre misfornøyd med kulden og vinteren enn i fjor..... Hvorfor??
Tja, tror det kan ha noe med at da vinteren i fjor kom, VINTEREN med STORE bokstaver, da hadde jeg enda ikke klart regodkjenningen og Isi var ikke i form, og jeg visste ikke hva som feilte henne... Jeg følte nok at maaaange treningsmåneder gikk vekk i snøkav og usikkerhet om Isi`s helse.
Nå, når Isi er FRISK igjen, og vi har klart regodkjenningen, så er roen og fokuset helt annerledes, naturlig nok  :-))
Jeg kjøpte jo nye ski i fjor og jeg gleder meg, faktisk, til å gå på ski i år - La snøen bare komme!!!
(Upps... barmarsansvarlige har visst abdisert...??)

Man trenger ikke alltid så mye snø for å prøve skia...:
( bilde fra i fjor)

Men så tenker jeg plutselig på de som har igjen noen prøver, både A og B godkjenninger. Så i solidaritet med dem og et sterkt ønske om at de som har kommet så langt (både A og B), at det ikke er snøværet som stopper disse fra å klare de siste prøvene i år.  Selv om det alltid er et sjansespill å vente til i siste liten med prøver, så krysser jeg både fingrer og tær for at snøen ikke kommer riktig ennå :-))

Men trene barmark kan vi jo enda gjøre, heldigvis. Noen kuldegrader (- 9), stopper ikke NRH-folk fra å være ute fra kl 18.00 til ca 21.30.  Det var jo en fantastisk fin kveld, månelyst og stille, men kaldt var det. Er glad jeg kjøpte dunjakke i fjor :-)
Vi møttes på Sviland onsdag kveld og 4 ville rundere og jeg ville trene praktisk (overvær med innlagte runderingsslag opp på hauger). Det er så herlig å ikke måtte tenke prøver. Jeg kan fokusere på det jeg ønsker å trene på/forbedre ift realistiske søk på leteaksjoner.
En liten onsdagsøkt begrenser jo selvsagt hva man gjør, men noe momenter ift praktisk ettersøkning er gøy!!!

Isi venter:

Jeg ønsket å gå langs grusveien og ha ulike momenter langs veien. Jeg opplever at Isi, når vi går langs veier, ikke løper/søker så langt fra meg, som hun gjør i terrenget. Det kommer jo av at søk i terrenget har jeg gjort mye mye mer av enn søk langs veien.
Langs grusveier, i løpet av det siste året, har vi jo omtrent bare rundert. Og for mye rundering gjør at Isi er blitt mindre selvstendig, hun går liksom og venter på kommando ("Runder"), spesielt her langs grusveien. Hun løper et stykke fram og så tilbake igjen, så fram og så tilbake.

Hun skulle i dag få både overvær av figurant mens vi gikk og "tuslet" langs veien, og hun skulle sendes opp på noen topper/hauger. Denne måten å søke på er jo noe jeg bruker ganske mye på leteaksjoner - dvs vi går i fritt søk med fokus på å få vind/trekk inn fra siden, men det å kunne sende hunden ut når det behøves, f.eks. opp på topper, inn i tett kratt ol, gjør søket mer effektivt, og mindre å gå for meg.... For det er jo alternativet. Får man ikke hunden til å løpe ut/dekke terrenget der man ønsker, må man gå dit selv! Når man er ute og søker i mange timer og går mange mil, gjelder det å være effektiv og samtidig dekke terrenget best mulig.


Vi startet søket nede ved bilene, fulgte den ytre grusveien oppover mot "storskogen". Etter å ha gått ca 5 minutt starter Isi å virre og jeg ser hun får ferten av noen. Så løper hun oppover og så ut i skogen. Hun melder fint på Trond og får en velfortjent godbitsession.
Etterpå fortsetter vi nedover mot krysset. Isi er nå mye mer tent og hun kjenner nok også ferten av sporet til Trond nedover grusen. Da vi kommer ned til haugen sender jeg Isi opp på den. Der venter Helen. Isi løper forbi henne med en liten meter....  på feil side ift hvor trekken går. Hun kommer etterhvert ned på veien igjen, men farer fram og tilbake og jeg ser tydelig at hun jobber. Jeg trekker meg litt tilbake mot der jeg sendte henne og hun løper selvstendig opp igjen på haugen. Nå finner hun Helen og melder.

Etterpå bærer det videre ned mot gården og vi dreier inn i skogen igjen i bunnen av bakken. Så går vi mot bilene igjen og på den siste toppen i "lilleskogen" sender jeg Isi ut på et nytt runderingsslag. Hun er lett å be og farer oppover og blir borte. Det går litt tid, jeg vet ikke akkuratt hvor John er, men etter ei stund kommer Isi inn med melding, John er funnet :-)

Fornøyd med at opplegget ble slik jeg hadde tenkt. Isi er lett å samarbeide med og selv om hun langs grusveien holder seg nærmere meg, så er nesen på og hun slår på ferten på god avstand og jobber seg selvstendig og bra mot figuranten.

søndag 21. november 2010

3 nye B godkjente ekvipasjer i Sør Rogaland distrikt

Denne helga var B kurset ferdig og dioet har fått 3 nye B godkjente ekvipasjer - GRATULERER og LYKKE TIL fram mot A godkjenningen neste år. Ekstra kjekt at to ekvipasjer fra Vest Agder (Kjetil og Kent) nå er klare for å ta A. Det trenger landsdelen (Agder) :-))

Fra venstre: Kent med Shiba, Kjetil med Joppe og Kai Erik med Clara

Her er alle som gjennomførte B ukas arbeid samlet, med instruktør Sylvelin foran.
Lykke til med de resterende prøvene - vi får nok flere B godkjenninger før året er omme :-))

Kjetil, Kai Erik, Kent, Ritva, Steffen, Ronny og Anders:

lørdag 13. november 2010

Gratulasjoner er på sin plass!

En stor gratulasjon til Sylvelin og Sibbe som bestod 1 Re i dag. En stor gratulasjon også til Frode Sjovatsen, fra Nord Rogaland, og hunden Helle, som ble første gangs A godkjente i dag - knallbra jobba!
Det er også flere å gratulere: Aud og Mist bestod A sporet og Paul og Dino, på sin 6 Regodkjenning, bestod sporet og bare et arbeidsuhell gjorde at ikke runderingen også ble bestått.
En stor takk til figuranter (Ritva, Anders og Steffen)  og prøveleder Krissi. Uten dere blir det ingen prøver og heller ingen godkjenninger - dette er virkelig snakk om lagseier!!!!

Sylvelin og Sibbe:

Frode og Helle:

torsdag 11. november 2010

En usedvanlig stille kveld på Orrestranda

Lag 2 var på strandsøk onsdagskvelden. Det var etpar minusgrader og faktisk blikk stille. Sjelden opplevelse. En fin kveld med månelys og stjerneklar himmel.
Vi var 4 stk og Frode og John gikk for å gjemme seg for Gro Elin og Storm. Etterpå var det Isi og min sin tur.
Dette var første gang på Orrestranden denne høsten og Isi husker nok godt hvor kjekt det er å søke her blandt sandynene. Hun var skikkelig "på hogget" og løp opp og ned i haugene. Fikk ferten av Frode da hun var langt fra meg, så jeg så ikke at hun slo på ham, men da jeg ikke kunne se lysene hennes lengre regnet jeg med at hun var på vei mot en figurant lengre nedi sandynene. Jeg gikk på toppen/kammen helt nede mot stranda. Det vart egentlig litt rart å gå der i helt vindstille vær, men allikevel så var det store dønninger som laget masse lyd nede på stranda.

Isi i mørket på stranda:

Har Isi fått et blått og et grønt øye?
Nei, det er bare lyktene hun har hengene på seg...

Etter å ha funnet Frode gikk jeg tilbake mot toppen og så på skrå nedover mot bekken. Hun løp ikke så langt fra meg nå, så jeg må nok øve på å ha flere funn etterhverandre, kanskje også et kjapt funn etter det første. Men dette terrenget er som skreddersydd for meg, nå som jeg må jobbe med å øke selvstendigheten til Isi igjen :-))
Gal hund..?

Etter å ha gått nedover og så begynt å gå oppover igjen lengre borte, ser vi at Isi starter å jobbe. Hun løper opp på topper, ned igjen og litt rundtomkring, før hun finner retningen og tar skikkelig ut. Kjekt med lys på hundene så vi ser dem jobbe i mørket. Claes Olson og/eller Biltema har gode og billige små lykter til å henge i halsbåndet.

Til slutt et bilde av figuranten til John. Han trodde ikke at han ville få se bikini på stranda i dag... men der tok han skammelig feil....he..he..

søndag 7. november 2010

En nydelig treningsdag i heia

På lørdag var det overværstrening (og sportrening) ved Bjerkreimsenderen. Været var flott, sol fra klar, blå himmel. Men en kald nordavind gjorde at vi måtte pakke oss inn i jervenduker under pauser og under figurering :-)

Etter å ha søkt i ca 7 timer på leiteaksjonen i uka, ville jeg at Isi skulle få endel funn i dag. Jeg gikk opp grusveien til Bjerkreimsenderen og på vei nedover igjen, skulle hun få 3 funn.
Jeg kjente litt vondt i kneet igjen i dag. Under mandagens leteaksjon hadde jeg en periode jeg verket i kneet... det gikk over og jeg glemte hele greia, men nå i de tunge oppoverbakkene mot Bjerkreimsenderen, kjente jeg litt igjen...
Vi startet søke nedover veien. Det gikk veldig greit. Første figurant slo hun på nesten med en gang vi startet. Hun måtte jobbe en stund også,det var vekslende vind pga hauger og ulendt terreng.Men hun fant Kaare i ei ur, meldte og påviste fint.
Her har Isi lokalisert figuranten på haugen:
 Kaare er funnet:

Isi i fritt søk nedover grusveien:

Ser at det å gå og søke langs vei er nyttig, også fordi hun ser ut til å være mer i "turmodus" enn når vi søker i terrenget. Det henger nok sammen med at % andelen søk i terreng nok er mangedobbel ift søk langs vei....
Får ha det i bakhodet når vi er på slike steder som her, der det faktisk er en grusvei midt i søkeområdet.
Tror også at all runderingstreningen det siste året (ifm regodkjenningsprøven/sykdom og opptreningen) har gjort henne mindre selvstendig. Hun går liksom og venter på kommando "runder"... Det er iallefall noe jeg vil trene på framover, det å øke selvstendigheten igjen og avstanden til meg i fritt søk.

Vi fortsatte nedover og fikk bratte skrenter på sidene, det flater litt ut. Så ser jeg at hun har litt fert...hun løper litt fra den ene til den andre siden og det er tydelig at dette området fører med seg fert men at vi er et stykke fra og at vinden ikke er stabil. Jeg sender henne ut på runderingslag på begge sider, uten resultat. Tenker at det må ligge noen lengre ned, så går nedover for å se om det gir resultat. Isi løper utover igjen, men snur.
Kaare informerer meg om at figuranten ligger like utenfor der vi står, men vinden blåser ikke inn mot veien i det hele tatt... Så jeg sender henne ut på runderingslag, et langt et. Og der ute, hun løper nok nesten 100 m, der slår hun og finner Bjørn bak ein stein :-)
 Kommer inn med melding:
Så fortsetter vi og siste finner hun greit oppe i en skråning på motsatt side. Det er ivertfall tydelig at selv om hun bare "lunter" foran meg på veien, så har hun nesa på, for når det kommer fert så er hun i 110 med en gang. Men hun leter liksom ikke etter ferten på samme måten som hun gjør i terrenget.

Isi på vei opp skrenten for å finne Frode:

Så var jeg figuramt og vi hadde lunsj i sola :-). Her er bilde av "parkeringsplassen"/standplass. Jeg er figurant oppi skråningen og venter på Krimp (og Bjørn):


Etter lunsj delte vi oss opp to og to. Kaare og jeg bestemte oss for å gå innover, slik at vi fikk jomfruelig terreng. Og for å spare tid på å gå fram og tilbake med hunder, så tok vi hundene med oss. Da ville det bli funn av figurant med hund, og det skal jo også hundene takle, dvs melde på.
Kaare og Speedy gikk for å gjemme seg for meg og Isi. Mens vi ventet på å starte fikk jeg Line til å legge seg ut for Isi, slik at hun fikk funn rett etter at vi startet. Det funka fint. Isi slo fint på henne etter kun få minutt i søk innover myra. Etterpå fortsatte vi innover mot der Kaare skulle være. Isi løper nå mye lengre fra meg og er helt klart i søkemodus, ift hva hun var på veien tidligere. Hun er innom meg innimellom (er det en retrievergreie??) før hun langer ut igjen og løper mellom 50 - 150 meter foran meg.

Isi i fritt søk over myrene:

Etter ca 20 - 30 minutt får Isi ferten av Kaare, på god avstand - tipper 2-300 m. Da ser jeg bare en svart prikk som forsvinner i det fjerne: 

Isi tilbake etter å ha funnet Kaare og Speedy:

 Hun melder litt på avstand når det er hunder med, så også nå, ca 10 m. Men det er helt ok å ikke gå helt inntil da. I et reelt søk vet man jo ikke hvordan en fremmed hund vil reagere. Kaare belønnet Isi, mens Speedy stod å gjødde... han var bundet litt bak i et gjerde:

Så byttet vi roller. Jeg og Isi gikk for å gjemme oss for Kaare og Speedy. Det gikk også fint og de fant oss.
Vi så at vi fremdeles hadde mer tid før det ble mørkt... så vi gjorde samme prosedyre en gang til, da på vei tilbake mot bilene bare lengre oppe i terrenget. Isi var nå skikkelig gira og løp langt fra meg. Hun slo også på lang, lang avstand og jobbet seg fint innover mot der Kaare og Speedy var. Avstanden var ivertfall 300 m fra der hun slo til der Kaare var. Hadde ikke med gps så fikk ikke målt. Hun kom inn med melding men ville ikke løpe full fart ut på påvisningen som hun pleier. Speedy hadde allerede startet å bjeffe og jeg tror hun følte seg tryggere med å påvise sammen med meg, framfor å løpe alene fram til Kaare. Helt ok det. Hun lekte med Kaare da vi omsider kom fram...

Da  begge hadde fått to økter hver snudde vi og gikk tilbake mot bilene. Jeg kjente ikke noe mer vondt i kneet heldigvis :-))

På slutten av dagen tok Aud og Helen`s Mist teigsøket. De bestod - GRATULERER!!!

onsdag 3. november 2010

Leiteaksjon på Birkenes i Aust Agder

Søndag morgen ringte alarmtelefonen. Jeg var opptatt med å være instruktør på C kurset denne dagen, men sa fra at jeg kunne møte senere, samme dag eller neste dag.
Fikk ny oppringing søndag kveld om jeg kunne være på Birkenes kl 08.30 mandag morgen. Det svarte jeg ja til. Har heldigvis en grei arbeidsgiver/styrer (og Stavanger kommune gir sine medarbeidere fri med lønn for slike oppdrag) - Veldig bra - og skulle egentlig bare mangle, men vet at flere andre har arbeidsgivere som ikke er like innstilt på å gi folk fri med lønn for denne samfunnsnyttige og viktige oppgaven, forstå det den som kan... ;-/

Etter en rask hoderegning fant jeg ut at jeg måtte kjøre hjemmefra senest kl 04.30 for å være der i tide. Kom meg faktisk avgårde litt før også, 04.20...

Vel framme i Birkenes fikk vi som skulle søke info fra operativ leder (Paul) og vi var ganske snart klare til søk. Det var mange NRH ekvipasjer (fra dio Sør rogaland) ute også mandag: Frode, Sylvelin, Bjørn, Helen, Paul (OL), Ola og meg. I tillegg to fra Telemark (eller var det Vestfold...?).

Store styrker lette i 3 dager. 
Frivillige fra røde kors, roverne, sivilforsvaret, heimavernet (både med og uten hund), og ikke minst hele 16 NRH ekvipasjer var i sving i løpet av de tre dagene.

Det ble en lang dag i tungt terreng. Det var kupert, veldig, veldig kupert. Det tok på både lår og legger. Mye undervegetasjon, skrenter/stup, tett skog - og lite vind. Altså vanskelige søksforhold. Været var ellers bra, sola kom og varmet godt etterhvert. Etter neste 7 timers søk (pause mellom to søk), kom mørket og vi var alle slitne.
Jeg er fornøyd med Isi sin innsats under de bratte og utfordrende forholdene. Det ble mye opp og ned på henne også, faktisk mer enn meg, for jeg sendte henne opp på hauger og opp bakker der jeg selv kunne gå nedi "dalsøkk". Hun fikk dermed dekket mye terreng men jeg så det tok på kreftene på slutten av dagen. Hun var sliten etter å ha søkt  i nesten 7 timer. Hun måtte ha en dytt i rompa da hun skulle inn i bilen, var nok litt "sår" i musklene hun også, som jeg...  
Vi klarte heldigvis å få til et funn av en HF da vi var ferdige med andre økta. Det var nesten blitt mørkt. Jeg var førstemann ved bilene og la meg ut for Sylvelin og Sibbe. Så la Sylvelin seg ut for meg og jeg sendte Isi på et runderingslag. Til slutt gikk jeg ut og gjemte meg for Bjørn og Krimp. Orket ikke gå så langt og det var mørkt, så det ble like ved bilene, men det er greit å se at hundenre melder og finner, også når de er slitne :-)
Dessverre var søkene resultatløse denne dagen også og vi ble bedt om å fortsette neste dag.

Sporloggen fra mandags første søk, rimelig mye opp og ned. 
Den neste teigen var like ille, men den har jeg ikke sporlogg over (den ligger på OL sin pc...). 
Gikk over 2 mil denne dagen og det tok lang tid pga det ulendte terrenget og det at vi måtte "sy" terrenget tettere pga lite/ujevn vind

Jeg ordnet med overnatting hos Kari Anne og hundene Emil (jaktlabrador) og Ayla (rottweiler). Jeg ringte og fikk en veibeskrivelse. Vet ikke om jeg skal skylde på at jeg var trøtt.... men for å si det rett ut - jeg kjørte meg helt bort... og da jeg fant ut at det var feil og at jeg ikke visste hvor jeg var (jeg var oppi noen småveier på "heia" mellom Birkeland og Vennesla), var det ikke mobildekning...
Fant et hus og spurte om hjelp. De var hjelpsomme og fikk veiledet meg trygt ned til Vennesla. Der var det mobildekning og Kari Anne ringte og sa at Vetle var på vei for å finne/hente meg :-))  Så en 30 minutters tur, ble på nesten 2 timer. Men det var kjekt å besøke Kari Anne og Vetle, hilse på Emil og ikke minst - DEN gode og myke senga. Det trengte jeg virkelig, og var verdt all kjøringa...

Tirsdag: Denne dagen skulle jeg i første omgang være operativ leder for ekvipasjene fra NRH. Paul hadde vært OL fra søndag morgen til mandag kveld.
Jeg startet OL jobben mandags kveld. Vi ble bedt om å ha hunder på lyttepost om natta. Det var bare meg og Bjørn igjen fra NRH da, og vi hadde søkt ca 7 timer på dagen og var ganske slitne. Skulle vi sitte lyttepost, kunne vi ikke søke dagen etterpå. Tenke...tenke... og prøve å få andre HF ned hit. Men så, plutselig, stod det tre stk HV soldater i ko. De hadde hunder og ville gjerne sitte på lyttepost!!!  Det var knallbra. Da fikk Bjørn og jeg hvile (og hundene) og kunne søke igjen dagen etterpå. Visste også at det tirsdag morgen kom 4 ekvipasjer fra andre distrikt, telemark, Oslo og Vestfold. Da var det bare å bli enige med RK og politiet om søketeiger og tegne dem inn på PC`en slik at alt var klart til tirsdag morgen.

Fra vårt dio var det kun Bjørn og meg denne dagen. Jeg satt mest i ko men søkte en times tid på slutten av dagen.
Det ble heller ikke i dag gjort funn av den savnede, og tirsdag kveld ble aksjonen avblåst for de frivillige. Trist når dette skjer, og det gjør det jo dessverre fra tid til annen.
Da var det å snu nesen hjemover. Var hjemme litt over midnatt og etter å ha hengt opp klissvått tøy, diverse hundetepper og dekken, sko osv, traff hode puta litt før kl 01.00. Tror jeg sovna momentant og det er ikke ofte.
Les om aksjonen her.