mandag 30. mars 2015

Gammelt spor, spor med forstyrrelser og krysninger og meldingstrening

Lørdag var vi 6 stk på Sviland for å trene litt. Jeg startet med å gå et spor som jeg la ut fredag kl 16.00. Da jeg gikk det kl 10, var det blitt 18 timer gammelt. Det var gode forhold, ikke hadde det regnet og ikke hadde sola steiket. Emma gikk veldig bra, hun dro bra i lina, mer enn jeg hadde trodd etter så mange timer. Men hun var rimelig nøyaktig og hun apporterte alle de tre utlagte gjenstandene og fant slutten!



Etterpå la Bjørn og jeg ut spor for hverandre. Vi ville begge trene på forstyrrelser/krysninger. Det sporet Bjørn gikk ut for meg skulle krysses av 4 personer som i tillegg til å krysse sporet, også skulle stå ca 5 m fra sporet og være forstyrrelser. Det gikk veldig bra, hun sjekket litt ut de to første, mens de to siste krysningene/figurantene brydde hun seg lite om! Sporet var ca 2 timer gammelt.


Jeg la også ut et spor selv, som ble krysset av en figurant 4 ganger. Etter hver krysning lå det en gjenstand slik at hun fikk belønning for å gå rett spor videre. Dette sporet ble ca 3 timer gammelt og krysningene var 30 minutt gamle. Første krysning sjekket hun ut etpar meter i begge retninger, gikk videre og fant gjenstand. Andre krysning litt mindre sjekking og de to siste var det ingen sjekking - og hun fant alle gjenstandene og slutten. 

I tillegg til disse sporene trente vi litt melding, hadde vel 4 korte økter i terrenget rett ved bilene, kun en figurant. Vi øver på at hun skal sitte lengre i ro før hun får "vis" kommando. Hun har blitt litt vel rask i påvisningen, så dette må bare "strammes inn" litt. Vi bruker løsbitt.
Helt til slutt fikk jeg en ca 300 m lang rundering med en blanding av blindslag og funn, fokus på meldingen/holde fast i en lengre periode når hun kommer inn, brukte løsbitt. Kun en gang måtte jeg sende på nytt, og hun er blitt mye bedre til å ha litt ro i "rompa" når hun kommer inn. 
Trener dette endel utenom også, som en ren apporteringsøvelse og også der jeg bruker en skål med belønning istedenfor figurant.
Vi var ferdige kl 15.00 og akuratt da vi avsluttet Emmas rundering, kom regnet og vinden øket... Snakk om flaks :-) 

God påske!


Fra en tur til Eidlandskula:

Vi så ørn:


Tur med Nina og Dennis på palmesøndag. Her fra Husafjell ved Veraland.
Dennis og Emma, Isi var hjemme idag, det er for bratt og langt for henne her...


torsdag 26. mars 2015

Onsdagsrundering på Dale

Det blir lysere kvelder og i kveld ble nesten alle ferdige med sin økt før det ble helt mørkt! Neste uke er det enda lysere siden vi får sommertid til helga :-)

"Sola snur"!


Emma skulle få gå litt tomt før funn. Det ble ca 10 -11 blindslag som gikk bra og i full fart som vanlig.
Nede ved bekken finner hun første figurant og på andre siden finner hun andre figurant. Deretter tas begge figurantene inn og jeg trener noen meldingsmomenter med løsbittet. Bl.a trenes det på at selv om jeg gjør "rare" ting på midtlinja, så skal hun komme inn og rundt meg med bittet, bla så kan jeg stå og vifte med amer og bein, hoppe, er snudd litt fra, står stille rett mot osv. Hun slapp bittet noen ganger og måtte da komme inn på ny. vekslet på å ha henne hos figurant og så inn til meg, samt å sende henne mot figuranten. Dette gjør jeg på slutten av økta, slik at hun skal være litt sliten. Siste funnet var figuranten på midtlinja og jeg ute i skogen. Emma løp opp på grusveien , tok løsbittet og kom til meg som stod på en litt kronglete plass. Fin melding!

onsdag 25. mars 2015

Rundering og litt spor

Onsdag i forrige uke var det rundering på programmet. Vi var i Vigreskogen og jeg ville at Emma skulle få en kort økt med mye funn. Fikk litt tråkking av terrenget, siden hun etpar ganger har meldt på fert der folk har sittet/nylig gått...
Vi runderte ned til kanalen (300 m), den er full med vann, så vi kom ikke over der vi pleier, men må gå 40-50 m inn i terrenget og over lengre oppe.
Det ble ca 8 - 10 slag og såvidt jeg husker var alle slaga med funn, der figurantene belønte direkte og jeg var på midtlinja og sendte henne over på neste slag. En kort og gøyal økt!


Lørdag var det også rundering i Vigreskogen. Jeg ville nå at Emma skulle få en lengre økt, og pga vannet i kanalen, måtte vi starte i motsatt ende. Altså startet jeg der vi stopper når vi runderer 800 m. Det er jo veldig greit å ta løypa motsatt vei innimellom, vi bare glemmer det litt bort. Her i Vigreskogen får vi også en ganska lang vei bort til starten da, så det er ikke så praktisk at for mange gjør dette, det går mye tid vekk. Denne lørdagen var det bare jeg og Terje med Birk (besøk fra Ål) som startet "bakfra" i den lange løypa.

Jeg fikk figurantene til å tråkke terrenget de første 2-300 m. Vi startet med noen funn og direkte belønning. På første slaget for hun bort og fulgte et spor ca 20 m ute... så det er lurt å trene med tråkk i terrenget innimellom. Sendte på ny og da gikk det bra og hun gikk bra på resten av slaga også, ikke mer sporfølging.
Hadde vel ca 4-5 funn, deretter gikk vi tomt til ca "rådyrplassen".  Blindslaga gikk bra og i full fart. Etter at hun fant siste figurant hadde vi rundert ca 500 m og var kommet nesten til kanalen. Da skulle vi trene meldingsmomenter. Brukte løsbitt og hadde Emma først hos meg og med figuranten 20 m vekk. Hun prøvde å finne snarveier og det tok noen "prøve/feile" runder før hun skjønte at her var det "ingen nåde"... Hun måtte sitte rolig og holde fast før hun fikk løpe. Lenge siden vi har terpet på momentene her. tok også endel repetisjoner fra figurant og inn. Hun må sitte og holde fast til jeg sier "vis". Dette skal "terpes" mer på når hun er trøtt!
Andre økta gjorde vi bare meldingstrening av samme slaget og til slutt full melding (med løsbitt) og hun satt rolig (men som en spent strikk...) og venter på "vis". Jeg skal prøve å få henne enda roligere, men må da trene litt vanlig apport først, der jeg endrer litt på kriteriene.

Vi har også trent litt spor siste uka. Søndagen la jeg ut spor selv. I et skogholt ved Aboretet, med mye tråkk og folk i skogen både når jeg la det ut og når vi gikk det. Derfor hang jeg opp merkebånd slik at jeg kunne følge litt med på hvor distrahert hun ble. Det gikk overaskende bra. Vi hadde til og med ei dame med hund rett bak oss en periode. Men emma jobbet seg uanfektet videre i sporet.
Isi var på sviland og fikk laserbehandling av Marit og så gikk vi tur, så sporet lå vel ca 2 timer i øsepøseregnvær før det ble gått. Slutten la jeg ut rett før vi gikk, for jeg regnet med at den ville ha forsvunnet hvis den lå ute.
Tirsdag møttes John og jeg for å gå spor. John la et ukjent spor til meg oppi skogen. Selv la jeg et på marka med 7-8 vinkler. Hadde funnet pinner som jeg stakk nedi jorda og hang en sløyfe på. Ved hver pinne vinklet jeg enten til høyre eller venstre. Så lå det en gjenstand 10 - 20 m etter hver vinkel.
De to første vinklene gikk hun litt forbi ( 1-3 m) før hun oppdaget at det ikke var spor. Deretter ble hun mye mer oppmerksom og hadde etpar skikkelig nyyyydelige vinkler. Dette skal jeg gjøre mer av!

Belønningen funnet (godbiter rett på marka):


Sporet i skogen tok jeg rett etterpå og hun fant og slo på sporet riktig vei. Avgårde bar det, ganske ferskt spor = ganske høy fart. Men hun gikk allikevel bra og har gått raskere tidligere. Hun fant alle 5 gjenstandene og slutten!
Jeg slapp lina et sted der hun sirklet og det var endel trær. Når hun så "forsvinner" må jeg rope for å få henne tilbake slik at jeg får tak i lina. I tillegg får jeg nå sjekket om hun går tilbake der hun kom fra. Hvis hun gjør det er det stor sannsynlighet for at det er sporet.
Jeg lager endel slike "opplegg" når jeg går egne spor. Da vet jeg hvor sporet går og har henne løs. Noen ganger må jeg rope og la henne gå ut igjen, selv når jeg vet hun ikke har funnet sporet. Dette for å sjekke at hun da faktisk ikke går tilbake der, siden det ikke er spor der. Artig med spor, spesielt når slike "småtriks" fungerer.
Jeg husker første gangen, da hun ble ropt inn (av sporet), da visste jeg hun var på sporet, og ville se hva hun gjorde. Da løp hun ikke umiddelbart ut igjen. Så jeg gikk med henne og viste henne sporet igjen. Like etterpå fant hun ballen! Hun måtte lære at jeg ikke ropte henne av fordi det var feil. Nå er hun knallflink og løper raskt tilbake igjen uten å nøle.

lørdag 14. mars 2015

A prøver

Lørdag var Emma og jeg oppe til A prøver. Det var en nydelig soldag, den varmeste hittil i år, og med lite vind. Prøven ble holdt ved Flassavann, utenfor Ålgård.

Vi startet med rundering litt før klokka 11 og det var allerede flere turfolk på vei ut på tur. I det åpne terrenget kunne vi (Emma også) lett se turfolk som gikk på grusveien ca 100 m fra midtlinja...Derfor ventet jeg noen minutt før jeg sendte henne på den siden.
På begge sider av runderingsløypa, de første 2-300 m er det grusveier, så jeg kikket hele tiden etter turfolk. Vil jo helst ikke avlære henne på å løpe til/melde på folk hun ser...
Turfolk ble det bare mer og mer av utover dagen, dessverre. Måtte et annet sted også, vente til ei dame hadde passert oss på midtlinja. Men slik er det når det er slik en flott soldag og når prøveløypa er i et mye brukt turområde. Det at folk passerer oss på midtlinja forstyrrer ikke Emma heldigvis.

Emma startet bra ut og holdt koken. Fant første figurant på ca 150 - 200 m, fin melding. Like før hun fant første figurant, sendte jeg henne i kanten på en haug. Da kom hun inn med melding, men hun ville ikke ut, så det var kanskje en avstandsmelding på folka hun så på veien et stykke fra oss?

Deretter fortsatte vi og hun hadde god motivasjon og løp gode slag, litt selvstendig, men det liker jeg. Så begynte oppoverbakkene, bratt oppover på venstresiden og bratt nedover på høyresiden.
Så det ble både tungt og varmt, men Emma jobbet og jobbet. Så fant vi andre figurant etter å ha søkt av store deler av høyresiden, for så å gå over på venstresiden uten at jeg så det.... Fin melding her også.
Vi hadde nå dreid av den turveien som gikk mot toppen. Deretter tok vi igjen en 90 graders vinkel og fulgte en noe utydelig sti nedover mot vannet.
Emma var ute og hadde lange søk her. Men jeg sendte henne nok flere ganger i områder hun allerede hadde vært, ikke like lett å se hvor hun var/hadde vært til enhver tid.  Hun begynte å bli skikkelig trøtt nå, tungt terreng og sola varmet godt.

Emma løp så nedover mot vannet. Fikk beskjed av dommerne om at det hadde vært noen turfolk der nede de ikke hadde helt kontroll på. Og plutselig kommer Emma med melding...

Hun kommer langsomt innover mot meg, ikke slik i full fart som hun pleier, men hun var nok trøtt... jeg misforstår farten og tror hun kan ha meldt på "sete" der turfolk kan ha sittet, for jeg ser/hører ingen. Følte hun kom inn rett forfra, på "midtlinja", og ikke fra "utslag". Man skal ikke tenke...jeg vet... men det gjør man jo.
Da hun ser jeg er usikker, og jeg roper heller ikke på henne, så slipper hun bittet, endel meter fra meg. Hadde jeg bare ropt og jobbet henne de siste metrene mot meg... Grrrr!!!!..Jeg var helt "tom" i hodet og tenkte ikke klart...  for det var nemlig siste figurant hun hadde funnet, og meldt på! Hun lå i steinene helt nede ved vannet Veldig bra jobba av Emma, som ennå så sliten hun var, meldte flott på figuranten på 800 m. Men da strøk vi jo, fordi hun ikke holdt meldingen helt inntil meg. Skikkelig surt, men slik er det.
Det som var bra da, var at Emma viste meg at det var funn, allikevel. Etter at hun slapp bittet, løp hun nedover, jeg ble litt perpleks, for jeg trodde hun hadde meldt på fert, og da løper hun ikke ut. Da dommerne spør, må jeg jo si det er funn, det ser jo slik ut da hun løper tilbake. Emma står nede ved noen steiner og der er figuranten!!! 50 m lengre borte sitter en familie på tur...

Men føler det var endel mer jeg selv kunne gjort her da, for å hjelpe Emma... Selv om Emma selvfølgelig burde ha kommet helt inntil meg med meldingen, så kunne jeg hjupet henne, hun var skikkelig trøtt (etter å ha rundert i den hardeste løypa vi har). Nå stod jeg bare der....Så hun ble nok påvirket av min usikkerhet. Ja,ja, den feilen gjør jeg ikke igjen! Og så får jeg uansett jobbe med Emmas innkomst, når hun er skikkelig trøtt og selv om jeg oppfører meg "rart".

Så var det sporet. Etter en halvtimes pause, var det klart til å gåes. Sola steika så nå hadde jeg kastet enda flere klær og utstyrt meg med ei lita vannflaske. Dette skulle nok bli varmt.

Vi måtte også her vente litt for ei dame med hund var i ferd med å ta seg ned til sporoppsøksområdet... Heldigvis snudde hun og gikk oppover og litt vekk fra selve oppsøksområdet ivertfall.
Oppsøket var PERFEKT! Hun slo fint på sporet med en gang, valgte rett vei og dro avgårde. Jeg var ikke i tvil. Vi jobbet oss framover, over grøfter og opp på kortspist beitemark. Hun fant første gjenstand, veldig bra. Vi kom opp til en grusvei og der var folk flere steder i terrenget... Emma sjekket og sjekket, oppe ved en gjerdeklyver var hun og rundt i et forholdsvis stort område. Vi fant sporet igjen litt lengre oppe og det var herlig å kjenne draget i lina igjen! Og så fant vi en gjenstand like etterpå. Fortsatte nedover og flere folk dukket opp, hun lot seg heldigvis ikke affisere av hverken folk eller hunder, men det er krevende for dem å holde seg på rett spor, noe som ikke ble enklere av at sola hadde steika på sporet i flere timer. Det kom også flere turstier,  på kryss og tvers, vanskelig terreng dette, ivertfall i så fint vær, midt i et turområde. Emma sjekket og sjekket og jobbet kjempebra, jeg er skikkelig imponert, for dette må være det vanskeligste sporet vi har gjort noengang.
Var på sporet igjen og fant tredje gjenstand. Så dro hun litt for langt mot et gjerde, der det bla var en åpning til å gå igjennom. Hadde figuranten gått over gjerdet her eller var det andre sine spor der...? Så dro hun på nedover i terrenget, og plutselig var nesen litt høyt. Vinden stod mot oss da og jeg lurte på om hun hadde ferten av sluttgjenstanden, så jeg lar henne gå et stykke nedover i løs line. Da oppdager jeg at vi er like ved der vi startet og at Emma kanskje hadde fått ferten av sporoppsøket (det hadde visst gått ei dame der før vi kom, så det var muligens den lukta hun fikk i nesen). Da tok jeg Emma med meg litt tilbake oppover der vi kom fra. Gikk så på tvers i terrenget for å se om hun fant sporet igjen. Og plutselig er hun på igjen og etter ca 30 - 40 m finner hun slutten, bare 80 m fra oppsøksområdet.

Men jeg hadde jo da altså vært i område nedenfor slutten, og det har man ikke lov til. Så da ble det stryk også på sporet. Jaja, Emma jobbet ivertfall kjempebra under veldig vanskelige forhold, hun er knallflink!
Hadde jeg bare ikke sluppet henne "løs" nedover der... Min feil igjen. Jeg burde latt henne finne sporet lengre oppe...

Bare småting hindret oss i å få A godkjenningen i dag, men det kommer nye muligheter. Emma er ung og dette var uansett en fin erfaring for henne og meg!!! Hun viste utrolig gode takter i dag, A nivået er inne og det er betryggende med tanke på framtiden at hun jobber så bra. Redningstjenesten trenger slike hunder!
Så får vi håpe på terreng med færre turgåere i, på neste prøve, de finnes jo, de terrengene også. Måtte april bli regnfull og kald... hahaha!

lørdag 7. mars 2015

Utfordrende spor, litt rundering og øvelse med røde kors. En aktiv uke!

Forrige lørdag, 28/2, var vi på sportrening på Alsvik. Det var et skikkelig vått og blåsete vær....

Paul gikk ut spor for Emma, og vi gikk det når det var gått ca 3 timer. Jeg visste hvor starten var, ellers ingenting.

Her er en videosnutt av oppsøket:


Vi fant alle gjenstandene og slutten, men sporet var utfordrende og artig! Vi hadde et skikkelig sportap etter å ha gått spor i 15 minutter. Før det hadde alt gått greit, 3 gjenstander var funnet, og vi hadde klatret ned en bratt skrent og over et gjerde. Da kom vi ut på kort snauspist gress, mistet hun sporet. 
Jeg stod lenge i ro og lot henne søke med løs line. Etterhvert gikk jeg tilbake et stykke, ganske langt faktisk, for å se om vi fant sporet igjen til venstre for der hun mistet det. Fant ikke noe der, så da gikk jeg tilbake igjen, klatret i skrenten igjen og kom opp på det grønne gresset. Søkte så på høyresiden, ganske langt og helt opp til skrenten. Ingen tegn til spor her heller. Gikk så ned mot venstre igjen dit vi var tidligere, gikk litt lengre og tok en videre bue. Ingenting. Jeg liker ikke å gi meg, så vi gikk igjen tilbake til det grønne området, opp skrenten , over gjerdet og søkte nå lengre utenfor der vi var sist. Hmmm... Ikke noe spor. Da bestemte jeg meg for å gå lengre mot høyre, ned mot ei myr for å se om sporet var lettere å få tak i der som vegetasjonen ble høyere. Nei, ingenting der heller. 
Da var vi så nært enden på veien ved Furnes, så jeg gikk bort dit, forbi de to føste husene/gårdene og så gikk vi inn i terrenget på nytt, på baksiden av Blokkhusnuten. Tenkte at siden vi ikke fikk noen utslag der vi sist prøvde, så måtte vi prøve en siste ting, og det var å se om  vi fant sporet enda lengre ned/bak Blokkhusnuten. Et sted måtte Paul jo ha gått videre fra der vi fikk sportapet...

Og etter ca 500 m med  nytt oppsøk i tungt oppover/nedover terreng, så FANT EMMA SPORET!!!!
Og like etterpå fant hun siste gjenstand! Jippi!!! Det var en herlig følelse! 
Vi fortsatte og kom til nok et gjerde. Her tenkte jeg at Paul ikke hadde gått over, for hvorfor skulle han det når det var fint å gå på den siden han var. Men nå var Emma veldig på hugget, hun VILLE over gjerdet, selv om jeg søkte rundt i en sirkel for å se om han hadde fortsatt der jeg trodde... Men hun overbeviste meg om at han hadde gått over gjerdet, så da måtte jeg løfte Emma opp i armene mine. Stille meg helt inntil gjerdet (med piggtråd på toppen...) og "kaste"/lempe henne over.... Godt hun er "bare" 25 kg... Så fortsatte vi og fant slutten like etterpå. Rett før slutten sirklet og sirklet hun , men så satte hun seg på sporet og 30 m etterpå lå slutten!!!
Det svarer seg å ikke gi opp. Emma fikk også en fin erfaring i å først være av sporet i ca 1 time, for så å finne det igjen! Viktig erfaring for en ung hund dette. Og nok en bekreftelse for meg, på at det svarer seg å ikke gi seg med det første!

Paul sin sporlogg fikk jeg ikke åpnet, så har ikke hans logg, men har tegnet inn der jeg fikk forklart han hadde gått, fra der sportapet var. Han hadde nemlig gått over et gjerde og rett opp på Blokkhusnuten. 
Og det var det eneste stedet jeg ikke hadde søkt ekstra etter sporet... Regnet med (noe vi forsåvidt ikke bør gjøre...) at han ville ha dreid enten til høyre eller venstre, for der var terrenget mye enklere enn rett opp på fjellet. Og siden Emma hadde mistet sporet, kunne ikke hun heller vise meg veien over gjerdet og opp på fjellet, selv om hun var nede ved gjerdet der han hadde gått over, viste hun ikke spesiell interesse for å spore videre oppover der... Men jeg kunne (og burde kanskje) ha søkt i skråningen på andre siden av gjerdet (se sporloggen).

Sporloggen min:
Den gule er Emma og jeg. De lilla strekene er noe av gjerdene i området. Og den røde loggen over fjellet er der jeg regner med at Paul gikk over. Så man ser den lange omveien rundt fjellet jeg gikk (mot høyre) og hvor jeg gikk fra veien og innover i terrenget igjen.Ser også hvordan jeg lette etter sporet igjen både til venstre og til høyre der vi mistet det. Det som er bra, var at jeg kunne "lese Emma" og se at hun ikke hadde spor, der det ikke var noe... 1,5 time etter at vi startet var slutten funnet!!!


Vi er litt i spormodus for tiden, så både mandag, tirsdag og fredag gikk jeg ut spor selv til Emma. Brukte terreng der jeg gikk tur: Bråstein, Dale og Sørmarka. Når jeg går egne spor lager jeg det litt utfordrende for Emma. Så her ble det både spor langs og over stier, grusveier, forstyrrende folk, spisse vinkler og annet "knask" (uff, hun fant menneskebæsj og like etterpå kommer hun med en gjenstand... det stinka!). 
De var ikke så lange disse spora, mellom 300 - 600 m. Jeg legger de ut, så går vi på tur ca 1.5 - 2 timer før spora gåes.

Onsdag var vi på NRH trening på Dale. Stig gikk ut spor for oss. Og mens vi ventet fikk Emma rundere litt. Fokus var figurant/melding så første figurant lå inni en jervenduk. Neste stod stille og her fikk hun direkte belønning. Suste funn var en gående figurant, som hun meldte på med fastbittet. Noen blindslag mellom hvert funn. Gikk bra med begge meldingene!
Da sporet var blitt 2.5 time gikk vi det. Cecilie hang med. Fant alle gjenstandene, i siste del av sporet, samt slutten!

Torsdag var det øvelse med røde kors. BA og DI hadde samarbeidet med ungdommens røde kors. Vi fikk utkalling via telemeny og møtte opp i Sandvedparken i Sandnes. Dette er en opplyst park med mye folk på grusveiene. Artig!
Valgte derfor å søke med henne i langt bånd. Den savnede var en dement dame med rullator og diverse andre gjenstander med seg.
 Foto av skiltet i parken var "kartet" vi brukte:


Vi fikk tildelt teig og gikk opp skrenten bak toalettbygget. Etter få meter begynte Emma å dra noe voldsomt og løftet nesen. Jeg slapp bare lina og hun føk framover. Jeg så hun stoppet og så kom hun med melding.
Det var ingen gammel dame, men en ung gutt som hadde "falt og slått seg". Emma fikk ballen av meg, og jeg startet med førstehjelp på "den skadde". Han var gått sminket og hadde bl.a, mistet fingertuppen, så den fikk jeg lagt i en hundepose. La bandasje rundt hånda der han "blødde", samt la jervenduk under hodet og over ham. Han lå i unnarennet/nedoverbakke, så jeg ville ikke klare å flytte ham. Kalte opp ko og like etter var et bårelag på røde kors på plass. 
Jeg fortsatte søket, og hørte på sambandet at den ene "skadde" personen etter den andre ble funnet. Vi hadde ikke flere funn.
Viktig å kombinere søk og funn, med førstehjelp av skadede personer. Røde kors er gode til å lage skader som virker reelle! Takk for nyttig øvelse!

Lørdag 7 mars var det sportrening ved Flassavatnet ved Ålgård. Stig la ut spor til Emma, det ble på 1.4 km. 
Vi gikk først to korte oppsøk, som hadde ligget i 2,5 time, der poenget var at hvis hun valgte rett vei, ville hun raskt få belønning. Det gikk veldig bra, hun valgte rett vei på begge:

Første sporoppsøk:

Andre sporoppsøk:

Da det lange sporet var blitt 3 timer, gikk vi det. Det var så vått og surt vær og man blir kald av å vente...
Vi fant 3 av 4 gjenstander og slutten. Gikk veldig bra på kryss og tvers i terrenget. Det ble mange vinkler, også endel spisse vinkler. Bra at Emma må konsentrere seg. Litt sirkling i noen av vinklene, så da slapp jeg lina. Når Emma så fant sporet igjen, forsvant hun.... Da benyttet jeg sjansen til å trene både innkalling i sporet, samt at jeg da også får dobbeltsjekket om hun igjen går ut samme sted der hun først forsvant (se video litt under her). 

Like etter starten fant hun første og andre gjenstand:


På videoen under her roper jeg henne inn, etter at jeg tror hun har funnet sporet igjen med løs line. 
Det tar litt tid før hun kommer, det er en knaus/haug mellom oss og det blåser og regner, men hun  kommer, og går ut igjen samme vei - veldig greit å se at hun går tilbake der hun forsvant. Da er sjansen stor for at det er der sporet er! Går de ikke tilbake igjen, er det stor sjanse for at det bare var undersøketse/leting etter sporet.
Hun jobber/leter også mye bedre i løs line, og det er upraktisk å følge etter i lina når hundene sirkler og leter etter sporet. Dette er finfin trening i samarbeid og dobbeltsjekking av hvor sporet går:


Mot slutten av sporet kom vi igjen ut i et område med kort, kort gress, samt en merket tursti krysset området. Her mistet hun litt taket i sporet, og jeg slapp lina og lot henne sirkle. Tydelig at terrengskiftet fra myr/mer vegetasjon til kort, kort vegetasjon er vanskelig, spesielt når man kommer fra vegetasjon med mye fert til vegetasjon med mye mindre fert. Jeg krysset litt fram og tilbake her og plutselig så det ut som om hun jobbet med noe og hun fikk en retning nedover. Oversiktelig terreng gjorde at jeg bare småjogget etter henne. Ville ikke rope henne av her hvor det var så vanskelig å finne det igjen. Og etter ca 50 m fant hun slutten!! Flinke jenta, sporene begynner å bli bra nå :-)
Det jeg skal huske neste gang vi gårr inn i et område med mindre vegetasjon (antatt mindre fert), er å stoppe FØR hun mister sporet (hvis jeg kan se at vi bør stoppe), stoppe før terrenget blir annerledes. Ta en liten pause og se om hun da får hentet seg inn litt slik at det blir enklere å følge sporet over det utfordrende området.

Her er sporloggen.
Den gule loggen er min. Der hvor jeg ikke gikk helt opptil der Emma gikk, var fordi hun gikk med løs line og jeg går da raskeste vei etter henne. Synes hun tok alle vinklene veldig bra, og der hun var kommet litt forbi, ca midt i sporet, der jobbet hun seg fint bakover og fant det igjen :

Isi er 12 år i dag!!!

Hipp hurra! Min fineste og snilleste Isi er blitt 12 år!!!


Video fra bursdagsfeltsøk, en stund siden sist, men såååå gøy :

Litt bilder fra valpe - og unghundstiden til Isi:






Her er hun akkuratt blitt godkjent redningshund:


onsdag 4. mars 2015

Emma er 2 år!

Hipp hurra for Emma og de andre Starflatsvalpene:


Ikke så lenge siden hun var et lite nurk, på Svenskebåten på vei hjem:


Mye morro har vi hatt Emma, på disse to årene! Gøyale hverdager med en liten rampejente:




Synderen var forlengst forsvunnet, da ble Isi med på bildet... 
Hun synes også det er gøy med panteflasker:





Mye trening har vi gjort disse to årene. 
Fra valpetrening:

Til ferdig utlært fastbittmelding:


Jeg gleder meg til fortsettelsen med denne unike hunden