søndag 29. mai 2011

Rundering ved Røyslandsvatnet

Lørdag ble det arrangert A prøver her i distriktet. Paul og jeg var dommere. Det var et skikkelig uvær... det blåste, styrtregnet og på fjellet, der spora gikk, var det tåke....og ikke mer enn 8 grader :-(

Men man har da klær som tåler en støyt og nå fikk jeg testet den nye bergans buksa. Og den holdt mål!!! Var behagelig å ha på pga nettingforet og ikke minst, den holdt meg tørr :-))  Synes at Bergans har veldig bra klær når det regner som værst. Også jakken er jeg veldig fornøyd med. Grunnen til at jeg ble litt våt, var at det blir litt varmt og da tar jeg av hetta (har på caps) og åpner litt i halsen... og da glir vannet inn. Men ull holder meg varm, selv om den blir våt - herlig!  Hadde faktisk vanter på meg også... i slutten av MAI!!!!

Vi var forholdsvis tidlig ferdige med runderingsprøvene og hadde litt tid før spora skulle gåes. Derfor fikk vi også trent litt i dag, og det var jo flott! Vi var på Bue, ved Røyslandsvatnet.

Vi hadde ca 20 minutt hver, så jeg ville ha ca 400 m ukjent opgave. De tre prøvefigurantene, Gro Elin, Morten og Trond Arve stilte velvillig opp og fikk utdelt godbiter før de forsvant.
Jeg hentet Isi og vi startet. Det gikk veldig bra. Hun løp litt kortere på den siden vinden kom fra, og der jeg ville ha henne litt lengre ut, der gikk det også bra. Hun fant Morten først og fikk en godbit før han ble passiv. Da meldte hun og kom fint inn.

Bildet her er tatt ved Røyslandsvatnet i fjor vår. 
Og her var vi jo riktig heldige med været, i motsetning til denne gang....
Turde ikke ta opp kameraet engang, selv om det tåler litt nedbør.

Neste funn var omtrent rett overfor han på andre siden. Da fikk jeg bevist at selv om hun går litt kortere der vinden står rett inn, så finner hun figuranten, når den er der. Hun tverrsnudde og løp utover da hun fikk ferten av Gro Elin. Samme prosedyre her ift meldingen. Godbit først og melding etterpå.
Så ble det mange blindslag før vi litt før 400 m fant Trond Arve. Finfin melding og full fart på påvisning. En fin økt. Det er gøy med ukjent oppgave. Merker selvsagt at jeg tenker mye mer på dekking av terreng og vind da, enn når jeg vet hvor figurantene er.
Men treningsradioen min holder på å ta "kvelden"... Den har jeg hatt i mange år, så det er vel ikke så rart?
Vi har jo tidligere kjøpt dem via Johannes Bø i dioet vårt, men den typen radio (Alinco DJ-446, til ca 1000,- kr tror jeg) er nå utgått fra markedet. Det fine med disse radioene var at man fikk mikrofon med mulighet til å ha i øreplugg. Det går ikke på f.eks noen av Clas Ohlson sine. Noen som vet om andre i prisklassen 1000,- +/-   der man kan ha øreplugg??
Fant akkuratt disse på Clas Ohlson. Det står "uttak for headsett" - det er vel noe ørepluggaktig...?

TIPS MOTTAS MED TAKK!!!

Flere gratulasjoner nå i mai

Vi har flere å gratulere i disse tider - en STOR gratulasjon til:

Jannicke og Diesel fra Vest Agder har bestått klasse C ettersøkning:

Aud og Mist har bestått A godkjenning, ettersøkning:


Anders og Bozco har bestått alle søksøvelsene i klasse A:


I tillegg har Kjetil, Kent, John, Anders, Kristin U og Kai Erik bestått orienteringsprøven!!!

fredag 27. mai 2011

Flere erfaringer med gamle spor

Sist helg var jeg på Tjørn på samling for B ekvipasjene våre (GonnaB gjengen). Jeg fikk imidlertid også tid til å trene gamle spor med Isi. Det er jo forsåvidt lett å få til, når man bor på ei hytte midt i terrenget :-)

Fredag ettermiddag la jeg ut to spor. Et til Isi og meg og et til Speedy og Kaare, som også skulle være instruktør denne helga. Viktig at instruktørhundene også får gjort litt.
Det var ganske fælt vær, tåke, regn og vind, så ikke mer enn ca 50 m foran meg. Så jeg lurte litt på hvordan sporet ville gå dagen etter...  Sporet ble ca 500 m og det var 3 gjenstander og slutt.
Jeg gikk det faktisk FØR frokosten (har vel aldri skjedd før...), for jeg regnet med at det ble ganske travelt etterpå med gjengens oppgaver/caser. Været var mye bedre enn fredagen. Det var opphold, men vått i terrenget etter gårdsdagens/nattas tåke og regn. Det blåste endel.
Jeg fikk ca 20 m oppsøk og Isi reagerte fint på sporet da hun fant det. Valgte rett vei og jeg synes hun satte opp litt av et tempo. Slapp lina litt for å ta ned sløyfa, og da jeg begynner å gå etter, kommer hun mot meg med første gjenstand - en gjennomblaut pastilleske. Så fortsatte hun og kort fortalt gikk dette veldig bra. Hun fikk litt problemer når hun møtte ganske sterk motvind på toppen av bakken, da sirklet hun litt før hun igjen var på spor. Hun fant alle gjenstandene og slutten uten videre problemer.

Isi har funnet slutten. Noen ganger kommer hun løpende med den i munnen, 
så jeg kan åpne den raskere...Denne helga var det kattemat som lå oppi:

Sporloggene, den så jo veldig bra ut, blå er meg fredag og gul er meg lørdag:


 Litt senere på dagen gikk vi et spor Aud hadde lagt ut om morgenen. Det var blitt 6-7 timer gammelt. Det gikk veldig bra. Vi fant 4 av 5 gjenstander og slutten uten problemer. Sporet var ca 1 km. Det var faktisk litt artig avslutning på sporet. Vi kom til et lite myrhull og Isi heiv seg uti og jeg stoppa også av nødvendige årsaker.... Da isi var ferdig med å bade, startet hun på sporet igjen, men etter 2 skritt, bråstoppa hu.... Der var jammen slutten. Det blåste medvinds ellers hadde hun nok fått ferten av den når hun var i pytten.

Sporloggen, blå er Aud og rød er Isi og meg:


Lørdag ettermiddag kl 18.00 la Aud og jeg ut spor for hverandre som vi skulle gå på søndagen. 
Det var oppholdsvær da vi la ut spora og det regnet litt søndag morgen. Men det BLÅSTE, masse....
Jeg regnet med at dette sporet ville bli vanskelig pga den sterke vinden. Her oppå fjellet er det jo ikke trær eller annet som tar av for hverken vind eller regn. Underlaget var mest gammel lyng oppå steingrunn... Også dette sporet ble tatt før frokosten og det var blitt ca 14 timer gammelt.

Startsløyfa var også blåst bort, men jeg så hvor Aud hang den opp dagen før, så vi fant starten. Tok oppsøk på ca 10 m og Isi reagerte momentant da hun kom til sporet. Det er spennende å gå helt ukjente spor, jeg trenger også sånne utfordringer. Selv om jeg tror at det at jeg har gått endel egne (gamle) spor, har gjort at jeg leser Isi godt nå. Hun har en annen sporadferd på gamle spor enn på ferskere. 
Det er artig å se på henne og se hvordan hun gjør når hun ikke er på spor (sirkler) og hvordan hun ter seg når hun finner sporet: hun stopper, setter snuten godt nedi og tar liksom et langdrag med luft/fert, halen går på en litt annen måte og hun fortsetter i en bestemt retning.
Er jeg i tvil, slipper jeg lina og ser hva hun gjør. Fortsetter hun i en retning eller starter hun å sirkle?
Noen ganger roper jeg på henne. Hun kommer da til meg og får en godbit og når hun så starter igjen, får jeg jo en fin pekepinn på om det var spor eller ei. Er det spor løper hun bort dit hun var da jeg ropte og fortsetter. Er det ikke spor, går hun ofte i en annen retning eller starter sirkling.
Dette har jeg ofte testet når jeg går egne spor (hvis jeg husker hvor jeg gikk vel og merke...). Når jeg vet hun er på spor, kaller jeg henne inn og ser hva hun gjør når hun igjen får gå.
Og uten unntak, så går hun alltid tilbake til der hun var, hvis hun var på sporet.
Hun tenker nok ikke, at det at jeg roper, betyr at hun har gått feil. Tror det er veldig lurt å lære hundene at vi av og til kaller dem inn, for en kvalitetssjekk, ev tar en pause, og så får de gå sporet igjen. Jeg synes ivertfall at det er en fin måte å sikre/sjekke om Isi faktisk er på sporet, eller ei.
Vel, dette ukjente, gamle sporet etter Aud gikk over all forventning. Det så ikke ut til at den sterke vinden gjorde noenting, og det forundret meg litt.. Men Isi er blitt veldig flink på de gamle spora i løpet av vinteren/våren :-)))

Kun en gang i løpet av hele sporet ( ca 500 m) måtte hun sirkle litt, og det var da vi vinklet slik at hun fikk den sterke vinden midt imot. Men det tok ikke lange tiden før hun fant sporet igjen. Aud brukte 15 minutt (det er ulendt terreng og vanskelig å gå raskt) og jeg brukte 20 minutt...

Sporloggen - den er jeg imponert over:
blå er Aud og gul er meg (og Isi)


Litt senere på søndagen fikk jeg gå Aud sitt spor også. Hun var ikke frisk, så det sporet jeg la til Odin, fikk Isi gå. Det hadde nå ligget i 17 timer. Oppsøket gikk fint. Jeg hadde ikke gått rett ut fra veien, slik vi ofte gjør, men parallelt med veien. Det taklet Isi fint og hun kom seg bra avgårde. Vi brukte endel mer tid på dette sporet. Det blåste fremdeles kjempemye, mer enn tidligere og Isi sirklet ganske mye mer enn for 3 timer siden.Helt tydelig at nå var det mye mindre fert igjen i marka. Men hun fant alle gjenstandene og slutten.

Isi leter etter spor:


Blå er meg lørdag og gul er meg og Isi søndag ( 17 timer etterpå):


Jeg fikk ikke tid til mer søndagen. Men vel hjemme la jeg et spor tirsdags kveld som jeg gikk onsdag ettermiddag. Det la jeg på Sviland. Det ble 18 timer gammelt. 
Rart, men her strevde Isi mer enn på det vindfulle, ukjente sporet søndag på Tjørn.... Ei stund ca midt i sporet, dro hun et godt stykke av sporet og jeg følger jo etter, jeg må jo late som om jeg ikke vet hvor sporet går. Men hun tok en liten bue og kom inn på sporet igjen litt lengre borte. 
Der jeg trodde det ville være lettest (høyt, dødt gress), var der hun strevde mest. Og der jeg trodde hun ville streve (barnålbunn, over veien og "kryssing" av sti), der gikk det "på skinner". Ja, ja, vi vet jo ikke hvilke utfordringer hundene får i sporet. Sviland er ivertfall mye mer beferdet både med folk og dyr... så kanskje det var noe slikt som gjorde at hun var av sporet et stykke??

Sporloggen. Rart å se at den er mer "rolset" enn de spora på fjellet.
Kan kanskje tyde på at det er mye mer forstyrrelser her ja?
Kanskje gpsèn også er mer unøyaktig her under trærne?


onsdag 25. mai 2011

GonnaB helg på Tjørn

I helga som var, hadde dioet samling for B ekvipasjene som skal ta ukas arbeid A i år, samt for de som skal ta 1Re. I tillegg legger de selv opp ulike treninger og oppgaver for hverandre her hjemme. Dette har vi gjort i flere år nå (3?), som en forberedelse til ukas arbeid. Tidligere erfaringer har vist at dette er meget nyttig trening før hovedkurset/ukas arbeid.
Kaare og jeg var instruktører. Jeg dro opp fredag ettermiddag og etter å ha fått varmen i hytta + fått orden på vannet... så la jeg og Isi ut på tur. Det var et ufyselig vær... tåket, regn og vind, skulle nesten si "as usual".. :-/
Underveis på turen la jeg ut spor til Kaare og meg, som vi skulle ta om lørdagen. Isi fikk flere gamle spor i løpet av helga, det blir nok et eget blogginnlegg senere.
Jeg forberdte også lørdagens case for deltakerne. La ut to spor fra ei hytte i nærheten. Viktig at slike sporøvelser av og til blir realistiske ift alder på spora.
Deltakerne som kom senere var Anders, Kent, Kjetil, Ronny og Krissi (1Re).

Fredag kveld pratet vi litt omkring dette med oppsøk fra fast punkt (hytte, sykkel, sekk ol) og sikkert om litt annet også.

Lørdagen kom og været var meget bedre :-))   Oppholdsvær og lite vind. Tror til og med at sola tittet fram litt innimellom, men det er ganske kaldt for årstiden. Men kjekt vær å trene i.

Casen lørdag var at et ektepar var forsvunnet fra ei hytte som lå for seg selv litt innpå fjellet. Ingen visste akkuratt når de forsvant.
Gjengen satte seg og planla søket og så ble planen iverksatt. Krissi vil nok skrive litt om hva de gjorde i bloggen sin, etterhvert. Det var artig å se på ekvipasjene og de gjorde en flott jobb. Sporene var ca 17 timer gamle, så det var et realistisk opplegg. Det gikk to spor fra hytta og begge ble markert av hund og etter litt veiledning, kom de seg avgårde på de to sporene, og begge de "savna" ble funnet etter kort tid.

Snart klar for litt action:


Kjetil og Joppe tok første runde rundt hytta: 

Kent og Shiba tok neste runde. Her henger de opp sløyfe ved den ene sporutgangen:

Begge sporene ble funnet og etter litt mer planlegging, blir de enige om hvem som går sporene sammen. 

 Kent og Krissi tar det ene sporet, her er de på vei dit markeringen var:

Kjetil, Ronny og Anders tok det andre:


Etter lunsj hadde Kaare laget en ny kjekk sporoppgave. En mann var savnet etter en fjelltur. Bilen hans var observert og det ble på nytt tatt sporoppsøk, først rundt bilen og så langs veien. Sporet ble funnet og 4 stk la ut på en laaaang tur. Krissi var i ko. Sporet var ca 4 km og det tok noen timer før den "savna" var funnet. Terrenget er ulendt og det gikk tildels ganske bratt oppover.

Her får gjengen info fra Kaare, det noteres flittig:

Framme ved oppsøksområdet:

Ronny tar et oppsøk rundt bilen:

Og så på ene siden av veien:

Anders søker lengre opp og finner sporet:

Her legger de i vei, sistemann over haugen:


Lørdag kveld hadde Kaare litt info omkring dette med teigsøk og flere bidro til erfaringsutveksling og diskusjon - bra!

Søndag hadde vi fått litt hjelp. Gro Elin kom for å være i ko. Hun hadde med seg sin søster og nevø på 13 år som skulle være figuranter - veldig bra!!! Bjørn kom også for å hjelpe oss så da hadde vi tre figuranter, to av dem ukjente for hundene. I tillegg hjalp Aud oss, til tross for at hun var syk (og hadde brullupsdag - GRATULERER AUD og KAARE)!
Flott at flere stiller opp på slike opplegg, både eksterne og interne figuranter, tusen takk!

Teiger utdeles:

Teigene ble tegnet som sporlogger på pcèn:

Siste sjekk:

Casen var at en speiderfamilie på 3 (mor, far og gutt)  hadde forsvunnet fra hytta "vår". Her var også fullt av andre speidere som hadde "vaset rundt", så her var det ikke oppsøk for å finne spor, som var effektivt.
Gro Elin og Kent var i ko og de lagde teiger som ble lagt over på ekvipasjenes gpsèr og så startet ekvipasjene med teigsøk.
"Familien`s" fiskestenger var ikke i hytta, så priosøkeområde var rundt/i nærheten av endel vann i området rundt hytta.
Første funn kom ganske raskt (etter ca 1 time). De to neste tok det litt lengre tid å finne, men det gikk bra til slutt og de holdt seg innafor rammen for øvelsen.
Håper de som var med hadde utbytte av oppleggene og at de nå stiller sterkere på ukas arbeid på hovedkurs i år. Masse lykke til alle sammen!!!!
En kjekk helg gikk mot slutten og når Bjørn tar utvaskingen er alt helt topp, takk for ei koselig helg!!!!

Flere bilder her. 
Bildevisning :



torsdag 19. mai 2011

Meldingsmomenter i Vigreskogen

Onsdag kveld var vi i Vigreskogen. Jeg ville trene meldingsmomenter med Isi. Dioet har kjøpt ballutkaster og den ville jeg bruke ved belønning av jakken. La også ut en termos, en figurant i et tre og Ghita som spisende/"sølende" figurant.... Ja, Ghita skulle altså spise og hun fikk med seg en turbarkjeks, og hun skulle "tilfeldigvis" miste litt når Isi kom, sånn at Isi ble distrahert.

Det ble "lilleskogen" i dag og Isi startet med et blindslag, så funn av "spisende figurant". Det gikk flott, hun spiste biten som ramlet ned, men meldte så og kom inn.

Isi fant og meldte fint på en spisende Ghita:

Så ble det flott melding på figuranten i treet. Isi hadde kommet rett til treet og kikket opp før hun meldte :-)

Så noen blindslag før hun fikk ferten av jakken. Der var ballutløseren gjemt også. Nå gjalt det å time det godt sånn at Isi fikk øye på ballen som spretter opp akkuratt i rett øyeblikk. Og rett øyeblikk er når hun har fokus og løper utover. Det gikk flott. Hun startet påvisingen i godt tempo, med lina på, og som vanlig ved gjenstander, stoppet hun etter litt og titter på meg... Hun vet jo godt at belønningen kommer fra meg... Jeg stoppet også og Isi startet å løpe utover igjen. Akkuratt da trykket jeg og ballen hoppet opp!!!  Isi skjøt fart og hentet ballen - perfekt!!!

Her ligger jumperen med ballutløseren gjemt under:

Så var det bare termosen igjen. Først kom hun på feil side av den ift vinden, så jeg sendte på nytt og gikk også litt på skrå bakover ut i terrenget for å kunne se hva som skjedde. Etpar ganger løp hun utover, men på feil side. En plasttermos som ikke er tatt i på ukesvis lukter nok ikke mye, men da hun kom på rett side slo hun på den og meldte. Her var jo ingen ballutløser, så jeg kastet ballen fra lommen min. Men selvsagt så snudde Isi seg litt akkuratt da så hun så ikke det flotte kastet mitt..... :-/   Jeg løp utover med henne og kastet godbiter på termosen og hentet ballen. Tror jeg skal fokusere på slike gjenstander der jeg kan få lagt noe over ballutløseren, for å få bedre fokus og påvisning ved gjenstandene.

Isi spiser godbiter som ble kastet ved termosen:

Etter at vi var ferdige fikk jeg og Ola lyst å prøve ballutløseren en gang til. La ut jumperen og utløseren og hentet Isi. Nå var vi bare på marka rett ved huset. Isi var knallklar og gira.... og jeg sender henne utover. Hun  får ferten av jakken og hva gjør hun.....?  Joda hun kommer så flott bærende på den....  Litt for gira var hun kanskje?  Lot Ola prøve og da det var min tur litt senere gikk jeg først inn i skogen og tok et par runderingsslag for å få ut litt "steam"... Så runderte vi liksom utover mot marka og hun fikk ferten av jumperen. Nå var det finfin melding og perfekt ballutløsning.... om jeg må si det selv :-)  Isi hadde flott fokus utover hele påvisningen og jeg trykket på knappen da Isi var ca 20 m fra i fullt firsprang! Hun så ballen som spratt opp, men den landet litt bak i det høye graset, så hun måtte lete litt før hun fant den.

Vet ikke om avstanden er for stor til at man ser ballen som spretter opp:

lørdag 14. mai 2011

Vått, vått.,vått... og kaldt... men en kjekk dag i Vigreskogen

Lørdag hadde jeg satt meg opp på overværstrening på Tjørn, men dit skulle ikke mange andre, så jeg dro til Vigreskogen for rundering istedenfor. Der var vi 8 stk til sammen, så vi delte oss litt opp.
Planen og målsettingen med treningen (som vi snakket litt om i dag), var at Isi, hvis vi blir utkalt til leteaksjon i kveld eller i neste uke, skal være "fit for fight" :-)  Det er veeeeldig lett å tenke at jeg skal "teste" runderingen, kjøre lange runderinger med mange blindslag. Det er fristende for meg å tenke slik, og det er kjekt å trene ukjent og langt... men hvis jeg ønsker at Isi skal være skikkelig motivert og "på hogget" på neste leteaksjon så bør det være målet for treningen i dag (og nesten alle andre dager, for en godkjent hund). Hunder er forskjellige og motiveres/gires opp av ulike ting.
Isi blir motivert av økter med endel funn og gjerne "rett i lek" (speedrundering) og/eller en kombinasjon av det og melding. Samtidig så bør jeg ha endel ukjente oppgaver, der jeg ikke vet hvor figurantene ligger. Klarer man å kombinere det da?? Jada, det gikk flott i dag det!

1. økta hadde jeg med meg 3 figuranter. Vi ble enige om en "grense" ca 250 m uti løypa. De skulle gjemme seg fra starten og ikke lengre enn grensa. Da visste jeg ikke hvor de var, men visste at Isi ville få 3 funn på 250 m. De første her belønnet henne dirkte når hun kom.
Isi startet i et forrykende tempo som hun holdt godt gjennom hele løypa ( og som var mye høyere i dag enn den varme lørdagen i sist uke). Hun fikk en blanding av flotte blindslag og funn. Figurantene sa fra når hun fant dem og på de fleste funna gikk jeg ikke ut på påvisning, men kalte henne inn og fortsatte. Figurantene kom inn.
Da Isi hadde funnet alle tre og ble belønnet av den tredje, ble vi enige om en ny "grense" ca 200 m lengre framme og to figuranter gikk ut. Jeg visste ikke hvor de gikk. Slik fortsatte vi til vi hadde rundert ca 550 m. En god blanding av blindslag og funn/rett i lek. Ca 3-5 blindslag mellom hvert funn.

Ville ha melding på siste figurant og da Isi kom til ham, meldte hun og løp innover. Hun var lenge vekke, jeg visste ikke hun hadde vært hos figuranten, og hun kom inn uten melding,  fòr forbi meg og ut igjen.
Noe hadde tydeligvis skjedd fra hun tok bittet og løp inn og fram til hun kom til meg. Hun kan ha hektet i en pinne eller noe annet... Ingen vannpytter her så det var nok ikke drikking.
Men siden dette aldri har skjedd tidligere, så avskriver jeg det som et arbeidsuhell. De er jo ikke maskiner heller, disse hundene våre, de kan gjøre tabber/feil/eller uhell kan skje. Får bare følge med at det ikke blir noe som skjer igjen/oftere. Hun måtte selvsagt melde på nytt, "no problemos" - fin melding og påvisning. Tok et funn med melding til på neste siden og det gikk bra :-)

 Isi kommer med melding:

Siste funn i 1. økta:

Så en liten pause i kulden... var kaldt å sitte i ro i dag. Måtte faktisk ta på vanter etter pausen... for et væromslag etter den gode varmen vi har hatt i det siste. Men det er jo bedre for hundene å jobbe i slikt vær da, så det er jo ikke bare negativt. Vi må bare kle oss slik vi gjorde i vinter... og det var ikke så lett å huske nå etter en lang varmeperiode.

2 økta var Ghita og Morten figuranter. Jeg ville gjøre noe lignende, ukjent (ikke alt), med avgrensinger og en blanding av rett i lek og melding. Ville ha Morten oppe på et tre vi brukte til Daisy, så han visste jeg hvor var.
Da jeg skulle igang var det en 3-4 unger som holdt på inni skogen her, ikke så langt fra huset. Så vi flyttet starten et godt stykke nedover.
Det ble 2 blindslag før hun fant Morten i treet og hun meldte fint. Her er Morten kommet på bakken for å belønne. Han lå på den stammen som var blåst ned, rett bak ham på bildet:

Så andre siden, Isi forsvant og etter en lang stund kom hun bakfra, med melding... Ungene..?  Joda, hun påviste dem, ca 150 m fra oss, fikk to godbiter av meg og så tilbake. Etpar blindslag før funn av Ghita, rett i belønning. Nå trakk Morten litt framover, ukjent for meg og hun skulle rett i belønning hos ham og til slutt et funn på Ghita med melding. Dette gikk veldig bra og vi avsluttet. Godt fornøyd med innsatsen til Isi og til figurantene!!!  Så bar det hjem for å henge opp vått tøy!

mandag 9. mai 2011

Varm speedrundering opp brattbakkene i Vatneleiren

Lørdag ble en hektisk dag. Først litt trening så avgårde i konfirmasjon. Begge deler var kjekt på hver sin måte og hadde det til felles at det var VARMT.... Rene sommertemperaturer. Treningen var i Vatneleiren, i Svartemyrområdet. Det var også skytetrening der så vi kunne ikke være så mange her denne lørdagen.

De fleste ville ned i runderingsløypa. Ikke så ofte vi får ny løype. Forresten så har Isi og jeg vært her tidligere, når Isi var omtrent et år. Da hadde vi også noen treninger her inni leiren. Får satse på at vi får være her litt innimellom.

Løypa har noen kjekke momenter, bla etpar bratte hauger og det var jo varmt, over 20 grader... så det er jo også et moment.
Jeg lot Isi gå rett i lek og hadde funn på hvert utslag, såkalt speedrundering. Jeg går ikke ut på påvisning, bare roper på henne og sender over på andre siden.
Det gikk flott og hun fòr opp de bratte haugene. På andre siden er det helt flatt i starten, et åpent område med høye strå/siv.
Vi kom til et sted der det var veldig bratt, så bratt at jeg nok ikke ville sendt  henne opp dit på en vanlig rundering, da ville jeg ha sendt litt bakenfor, der det var mindre bratt. Men nå var det jo litt momentrening, så jeg hadde figuranten på toppen og sendte henne oppover. Her var det klatring som måtte til, men hun dreide av (letteste veien) og havna da litt for langt mot høyre. Etter to forsøk, der hun klatret nesten helt opp, fant jeg ut at hun skulle få påvirkning for å få henne rett opp dit figuranten var. Da klarte hun å klore seg oppover helt til toppen. Her ville jeg ikke bare rope henne inn.... for det var også et stup like bortenfor her...  Så figuranten skulle holde henne og ta henne med et stykke forbi det bratte. Men Isi ville det annerledes, så etter en stund stakk hun fra figuranten. Heldigvis tok hun ikke nedover der hun klatret opp, men løp litt tilbake der det var enklere. Puhhh... hun har jo løpt og falt utfor "stup" før hun (i et års alderen) da hun falt ned ca 3 m....

Vi fortsatte og Isi begynte å merke varmen. Hun fikk roe seg litt på midtlinja og fant seg en skyggefull plass og fikk litt vann som jeg hadde med, før hun løp og fant siste figurant. Det var vel ca 10 - 12 funn i alt, tror jeg.
Etterpå ble det en liten badepause i det lille vannet (Grunningen), for det var like bak siste figurant. Isi la seg rett ned i vannet, det var nok deilig :-)

HIPP HIPP HURRA:
Hugo hadde bursdag denne dagen og han inviterte oss på kake i "kakebua" (nei, det var visst i "hundeko"), et bygg som HV08 disponerer ikke så langt fra der vi trente. Det var deilig kake, takk Hugo og Krissi som også hadde med seg wienerbrødstang  :-))

Bursdagsbarnet:
Så måtte jeg dra for å rekke konfirmasjonen. Det var også veldig kjekt i finværet. Flott konfirmant og masse god mat. Isi fikk være oppe i loftstua sammen med Safi (mine foreldres boxer). Det ble litt varmt i bilen. De var også ute i hagen en god stund. Isi hadde løpt og kost seg på trening, så hun virket også fornøyd, selv om hun nok godt kunne tenkt seg litt kake og kos.

Et flott dekket bord:

Litt av koldtbordet:

Maja bor jo her så hun fikk være med, og hun stjeler ikke mat heller... 
selv om det ser ut som om hun har lyst på litt kake:


Hundeavdelingen:

fredag 6. mai 2011

En morsom treningskveld

Etter leteaksjonen mandag, med mye søk og lite funn... ville jeg at kveldens økt skulle inneholde mange funn.
Lag 2 var på Sviland og da jeg luftet Isi før vi startet, plukket jeg ut endel områder der jeg ville ha figuranter.
Jeg ville sende henne på runderingsslag på slike steder der vi vanligvis gjør det på leteaksjoner, dvs i tett kratt, oppover - og nedoverbakker, og ønsket derfor at hun ikke fikk hjelp av vinden. Kun den ene figuranten håpet jeg hun ville få ferten av "selv" fra der vi gikk, uten at jeg sendte henne.

På leteaksjonen mandag sendte jeg Isi ganske mye nedoverbakke. Jeg holdt meg i høyden og lot Isi løpe ned og så opp igjen... Det er jo greit å ha med hund når man leter ;-))
Så i dag ville jeg ha funn når jeg sendte henne ned typiske "leteaksjonsbakker".
Figurantene fikk beskjed om hvor de skulle gå og jeg gikk for å varme opp Isi. Hun fikk så 3 blindslag fra litt nedenfor bilene og mot parkeringsplassen.
Hun var skikkelig "på hogget" i dag og løp i stor fart ut på alle blindslaga. Her kommer hun inn fra et slag rett bak bilene:


Og så ut igjen i krattskogen på andre siden, mot sandtaket. 
Her måtte hun hoppe over og krype under kvistene:
Så gikk vi utpå kanten mot sandtaket, helt i enden nærmest bilene og jeg sendte henne nedover en bratt og steinet skråning. Hun løp fint nedover, litt mer mot høyre enn jeg først håpet, men når jeg så hvordan hun dermed dekket området ble jeg veldig fornøyd. Hun løp rundt ei stor klynge trær og begynte så å sirkle et stykke bortenfor, like nedenfor der stien går opp. Tydelig at hun kjente ferten av Krissi. Hun måtte jobbe litt før hun lokaliserte henne, hun tittet over en grusvoll og så henne, løp allikevel helt bort og meldte der - veldig bra!



Hun løper opp stien og kommer nedover grusveien mot meg med melding:

Her får hun sin belønning midt inni krattet, like under den blå "prikken":

 Så gikk vi videre langs den ytre grusveien. Jeg hadde hengt opp ei sløyfe der jeg skulle sende ned Isi og hun løp fint nedover grasbakken. Helt ned, og der fant hun Gro Elin, meldte fint og kom løpende opp igjen:

På vei opp:
 Snart oppe:

Vi fortsatte i fritt søk langs grusveien. Litt lengre oppå toppen av veien, var ny sløyfe der Ola skulle være. Det var god vind da jeg hang opp sløyfa og her ønsket jeg at hun skulle få ferten av Ola mens hun var på grusveien. Det var litt mindre vind nå men hun fikk likevel ferten av ham og løp fint nedover skråningen på venstre side.

Vi fortsatte og nede i bånn av bakken sendte jeg henne på to, tre blindslag igjen + hun fikk bade i bekken :-)) Kom så til haugen i "krysset" der vi ofte har hatt figurant. Ikke i dag, men Isi fikk seg en tur opp dit allikevel.

Gikk så ut i myra på venstre side og mot haugen i "lilleskogen", men fra andre siden enn hva vi pleier. Her ventet Ketil på det høyeste punktet. Det ble to blindslag før hun fant ham, et opp på haugen et stykke fra ham og et ut i myra på andre siden, mot veien, så opp på haugen igjen og nå dro hun langt fram og fant ham. Melding også her.
Helt til slutt var planen å få funn på tilbaketuren. Uten å gi kommando og egentlig gjøre som vi pleier når vi er ferdige... Grunnen var at jeg ville teste om nesen er på selv om vi ikke er i søk/nærmer oss bilene. Det jeg glemte var at når Isi er ferdig pleier hun å få en ball. Den henger i båndet med snora slik at hvis hun slipper den mister hun den ikke og kan plukke den opp igjen etter snusingen. Nå fikk hun ikke det (det burde hun nok ha fått) og dermed hoppet hun opp på Ketil og han "peip" fordi grisen lå i lommen. Hun ble veldig fokusert på det og i tillegg hadde vinden snudd inni her så ferten av Krissi gikk mot bilene og ikke oss... Jeg ba Krissi gå et annet sted og gikk litt vekk med Isi. Da vi startet å gå igjen fikk hun snart ferten og løp ut. Men det ble nok litt mer søk da enn "tilbaketilbilen" rusling som jeg hadde tenkt, men inni skogen her er trekken kjent for å komme allestederfra... så det er det lite å få gjort med. En annen gang skal jeg jammen henge på henne ballen og se hva hun gjør da.

Her er etpar bilder fra Krissi og Ola`s søk. Man kan få til gøyale søk for hundene nede i sandtaket.

Gro Elin lå oppå muren her og Snuppa fikk ferten og jobbet seg fint inntil muren, løp rundt den noen ganger før hun meldte:

Her er det Leo som har funnet meg oppi en container:

tirsdag 3. mai 2011

Leteaksjon på Bømlo

Søndag kveld fikk vi en forespørsel om vi kunne delta på et søk etter en savnet mann på Bømlo på mandag.
Dermed ble det satt igang diverse aktiviteter her... kontakte jobben, lage matpakke, sette klar vann osv osv. Måtte tidlig opp, kl 05.45.... for vi skulle møte på Bømlo kl 09.00. Ola og jeg dro avgårde tidlig, vi satt på ferja ved Mortavika kl 07.00. Bjørn og Krissi kom litt utpå formiddagen og Frode D, Aud og Kaare kom mandag kveld. I tillegg var Katrine, Leif og Bente fra Hordaland med denne dagen/kvelden.

Vi ble etterhvert transportert ut til endel øyer som skulle avsøkes før det ble satt inn manngard. Selve båtturen gikk fint, Isi er vant til båtkjøring.

Her er Ola, Katrine og Leif i den store båten som fraktet oss ut til første søk.
Hundene må takle å sitte tett sammen. Her i båten var det 3 hannhunder og ei tispe:

Bente med flatten sin Prins:

Ola og Leo:

Katrine med Crusader og Leif med flatten Zappo:

Her er Isi i båten. Det var retrievernes dag denne morgenen... 3 flatter og en golden:

Ved denne første øya, var kajakken til den savnede funnet, så her ble søkt både søndag med hund og av oss mandagen. I tillegg gikk også røde kors manngard her etter at vi var ferdige.
I ko var de nøye på at manngarden ikke skulle inn i terrenget før hundene var ferdige - veldig bra!

Terreng ble fordelt og hvilket terreng... De som har vært på Bømlo vet hvordan det er her. Ola og jeg skulle dele nordenden og Katrine og Leif delte sørenden.
Etter kun få timer var både mine og Isi sine bein klare for en liten pause...  Da jeg så på gpsèn trodde jeg ikke mine egne øyne når jeg så vi bare hadde gått 2,5 km. Det føltes som 2,5 mil. Gpsèn viste en gjennomsnittshastighet på 1,2 km/time - det er godt gjort å gå så seint, er det ikke??   Nå måtte jeg også relativt ofte stoppe opp og kikke i og utover sjøen, og alle stopp drar jo ned gjennomsnittstiden.
Det var veldig, veldig ulendt terreng, masse halvhøy vegetasjon, mest lyng og einerbusker, under var det steiner og huller. Så det ble endel (vel - masse) høye kneløft. Isi måtte hoppe framover mesteparten av tiden og både hun og jeg fikk skrubbsår etter fall nedi hull. Vi tok det rolig og forsiktig. De gangene Isi prøvde å løpe litt, dumpa hun nedi hull eller måtte rygge ut fra et tett buskas hun ikke kom igjennom. Når det i tillegg var masse skrenter og klatreknauser så er det ikke rart at vi brukte utrolig lang tid på korte avstander. Men på tross av dette jobbet Isi bra. Vi tok endel små pustepauser, drikkepauser og avkjølingspauser. Det ble ganske varmt etterhvert. Isi hadde jo sjøen også å kjøle seg ned i, samt noen myrhull - på bildet under var hun nede ved sjøen (jeg sendte henne i søk ned en bratt skråning), hun tok et bad mens hun var der og da hun badet, hoppet en fisk et stykke uti. Jeg så den godt der jeg stod endel høyere. Hun hørte plasket og la på svøm.... tenkte vel "ball" eller "pinne":


Da vi etter noen timer var ferdige med vår del, tok vi en pause ved kaien mens vi ventet på skyss tilbake til ko. En kjekk liten gummibåt kom, men alle hundene fikk plass i denne også. De var flinke.

Isi venter på å få gå ombord:

Etter en liten pause i ko, fikk vi nytt område å søke i. Her var det ikke mindre ulendt.... Vi skulle konsentrere oss om sjølinja, stier (hvor var de liksom...), steder der folk kunne ta seg fram (jo det var noen), hytter, sjøhus ol. Jeg og Katrine kjørte bil dit, det var ei halvøy. Snakket med lokalbefolkningen, noen av dem, som stod utenfor et hus vi kom til. Fikk litt tips ift hvor langt vi kunne kjøre bilene, samt hvor det var greiest å ta seg ned i terrenget. De ristet bare på hodet når de hørte hvor vi skulle... tett, tett og masse knauser. Her gjalt det å huske hva ko hadde sagt var prioområder.
Etter 1,5 time med klatring og balansering på steiner var vi igjen nesten ved bilen. Men der møtte vi "veggen", bokstavelig talt... Vi var bare 60 m fra bilene viste gpsèn men måtte gå langs fjellveggen for om mulig å finne et egnet sted å komme opp. Alternativet var å gå omtrent samme vei tilbake som vi gikk inn i terrenget. Heldigvis ante jeg muligheten til å komme over for både Isi og meg. Dyttet Isi foran meg og klatret så selv etter. Puhh.. vi kom opp til slutt men brukte vel 15 minutt på de 60 metrene.
Hadde snakket med Katrine på telefonen og hun var ferdig og ventet ved bilen. Da kom jeg på å spørre henne om hun kunne legge seg ut som figurant for Isi. Greit å få funn etter mange slitsomme timer og ikke minst, få sjekke at meldingen sitter når hun er skikkelig trøtt. Så trøtt som hun var nå, har hun vel ikke vært på trening når vi "sjekker" meldingen.
Vi var ganske nært da Isi fikk ferten av Katrine. Vi kom nemlig opp fra skrenten litt "feil" ift hvor Katrine la seg ut. Hun hadde jo ikke peiling på hvor vi kom fra, for vi så jo ingenting for bare trær/skrenter.

Men Isi slo på henne og løp bort, tok bittet og kom til meg. Jeg stod bare 10 m borte. Så fikk hun en velfortjent pølsebit eller to. Det var deilig å sette seg i bilen og kjøre til rødekorshuset og få seg litt mat.

Kl 18.00 kjørte vi trøtte hjemover, med visshet om at  nye "friske" og uthvilte ekvipasjer var på vei.

Tirsdag ble den savnede mannen dessverre funnet død av dykkere, like ved der kajakken ble funnet lørdag kveld.
Her er Krissi og Snuppa kommet med i Bømlo-nytt.