Lørdag 16 januar. Det har faktisk snødd og det er kaldt i Stavangerdistriktet. Det var en nydelig vinterdag. Sol og endel snø, men heldigvis ingen vind. Men det var kaldt... 8 kuldegrader fra morgenen. Parkerte bilen med frontvinduene rett mot sola, slik at det ikke skulle bli så kaldt inni, og var klar over at jeg kanskje bare tok en økt hvis det var veldig kaldt i bilen for Isi. Hun sliter mer nå i kulden selvfølgelig, forkalkningene i ryggen er nok verre nå i kulda... Korte turer ( 10 - 30 minutt) med potesokker og dekken er det hun får nå når det er så mange minusgrader.
Men sola gjorde at det var ca 10 grader inni bilen, og det ble også litt "varmere" ute, utover dagen. Dermed fikk Emma to økter. Vi var 5 stk som alle ville rundere.
Flott vintervær, Emma er fornøyd etter en flott rundering:
Litt tidligere i vinter, da Emma hadde løpetid, startet jeg med å finpusse og justere litt ift innkomsten med fastbittet. Da jeg tidligere gikk over fra direkte innsitt til å komme rundt meg, startet hun med å spytte ut bittet akuratt da hun var like bak meg, og ikke vente til jeg sa "vis". Jeg tok ikke tak i det med en gang, noe jeg like godt kunne ha gjort, og burde ha gjort... Men sålenge hun holdt helt inntil meg, tenkte jeg at det var "sånn passe ok". Men siden det ble litt mindre vanlig trening i løpetiden, fant jeg ut at jeg likesågodt kunne få dette på plass igjen, slik at jeg egentlig skulle være mer fornøyd med meldingen som helhet.
Så nå er det ivertfall gjort, vi trente i garasjen, hun meldte på en sekk og jeg brukte klikker og belønte selv, når hun holdt fast, og hun måtte holde til jeg sa "vis"... Ingen nåde! Hun ble sendt på ny ganske mange ganger, før poletten datt ned.... Vi repeterte så å si hver dag i garasjen, i ca 2 uker. Det hadde vært mye enklere å tatt tak i det med en gang, men bedre seint enn aldri!
Etter å ha trent i garasjen la jeg sekker ut i skogen og fikk dermed trent ofte. Det hjelper. Så var det figuranter, kun momenttrening, der figuranten var forholdsvis nært/åpent. Min søster Gro var sporty og stilte opp som figurant når vi hadde vært på tur, så da ble det mange små økter ila ei uke.
Da belønner jeg ikke selv, men nå var hun så drillet og visste at spillereglene var endret, så hun gjorde ikke mange feil. Det var gjerne på første forsøket, så da måtte hun løpe ut på nytt og da skal jeg si hun holdt fast, hun omtrent bet tennene sammen. Vi har øvd flere ulike steder, også på lengre avstander bl.a. på NRH treningen på Orrestranda, og flere andre steder der NRH treningen har vært i desember og januar.
Nå er det full rundering som gjelder og nå er også siste delen av meldingen helt bra igjen, slik den var tidligere!
Første økta ved Flassavann hadde jeg plassert ut to figuranter. Først noen blindslag, før hun fikk funn bak den første haugen. Finfin melding, hun holder fast og venter på "vis"!
Deretter noen blindslag før funn igjen, og så avsluttet vi med et funn. Det var ganske bra med snø i terrenget så det var litt tungt for både hunder, figuranter og hundeførere. Derfor ble ikke runderingene så veldig lange. Det var vel ca 300 m tror jeg.
Andre økta var ukjent. To figuranter utplassert. Først ble det et blindslag, så, på andre slaget, løp hun rundt haugen og nedi myra der fikk hun ferten av siste figurant og dro langt fram for å finne denne... Så gikk jeg tilbake nesten til starten og da finner hun første figurant, nesten oppå haugen. Plasserte en figurant til på slutten av løypa, men på andre siden.
Så tenkte jeg etpar blindslag, men Emma løp så langt og godt fram/ut at hun, faktisk på vei innover mot meg, fikk ferten av Cecilie. Og dermed var alle funnet og vi avsluttet. Ikke noe å si på motivasjonen og hun følger opp veldig lite fert, og det er bra!
Litt bilder fra dagen: