fredag 30. november 2012

Trening i Sandvedparken

Onsdag kveld var det trening i Sandvedparken. Det er noen år siden vi trente der sist, og det var gøy å være der igjen!
Om vinteren/når det er mørkt kan vi jo være andre steder enn vi ellers trener. Det er veldig lurt å gi hundene erfaringer fra søk der det er andre folk og hunder i nærheten. Vi opplever jo stadig at søket på leiteaksjoner er nettopp i bebygde strøk. De reine fjellsøka er i mindretall, tror jeg.

I Sandvedparken er det hele tiden et jevnt sig av folk. Turgåere med/uten hund, joggere, folk med barnevogn osv. Vi lagde en rundløype og siden vi ikke var så mange, og at løypa er kort, så fikk vi to økter hver denne kvelden.

Her er noen turfolk og 2 hunder som gikk rett foran oss da Isi søkte:

Her ligger jeg figurant for Bizzo. 
Måtte gjemme meg godt så ikke noen turfolk skulle begynne å lure...


Første økta til Isi skulle være ukjent. Ola og Ritva gikk og gjemte seg. Jeg startet på den "mørke" siden. Her er ikke belyst, så det er nesten ingen som går her. Jeg slapp Isi løs og vi søkte oppover langs bekken og helt opp til brua. På vei nedover på andre siden fikk hun plutselig ferten av en figurant. Veldig artig å se at hun skiller slik på fert som kommer fra siden. For folk gikk mot oss og forbi oss hele tiden. Nok til å sette konsentrasjonen på prøve ivertfall. Ritva ble funnet oppi skråningen.
Vi gikk videre og like etterpå ble Ola funnet på samme side. Det kom en liten trekk ned/bakfra, så vi måtte litt forbi. Isi søkte i påvisningslina og på første funnet glemte jeg å ta den av så hun løp med den på. Så fikk hun først en godbit av Ritva og skulle deretter melde. Det gjorde hun ikke..., håper det var pga at jeg glemte å ta av lina og at Isi dermed trodde det var påvisning/belønning. Så før neste funn gav jeg beskjed om at Isi ikke skulle ha godbit først. Kanskje jeg har gjort dette litt mye i det siste?
Husket også å koble henne fra lina og nå meldte hun flott.

Økt 2 ville jeg ha en figurant høyt oppi et lekestativ. Og en annen et sted der hun ikke fikk ferten av den, men at jeg skulle sende henne ut på et runderingslag.
Fikk Ritva i lekestativet først. Isi fikk raskt ferten av henne og hun sirklet og sirklet for å lokalisere henne. Det tok noen minutt, og hun jobbet knallbra, rundt og rundt apparatet og litt oppi skråningene. Litt oppei bakken bak var der hun fikk mest fert og hun peilet seg ut retningen, så stod hun med framlabbene oppetter stativet og så meldte hun. Veldig bra!!!

Ritva leker seg i klatrestativet:

Rusjet ned for å belønne Isi:

Neste funn sendte jeg henne opp en bratt og sleip skråning. Ola ble funnet og hun hadde fin melding.
En deilig kveld med oppholdsvær og lite vind, til en forandring!

mandag 26. november 2012

Leiteaksjon i Flekkefjord

Søndag kveld ringte alarmtelefonen. En mann på 63 var savnet fra Flekkefjord.
Jeg var ikke i form, vondt i halsen og feber i kroppen, så jeg sa fra at jeg ikke kunne komme.
Det var 7 andre som reiste dit, så NRH var godt representert. De gjorde en kjempejobb i et svært ulendt og bratt terreng. Det ble søkt i 7-8 timer av hundene våre, før de tok "kvelden" (eller morningen... rettere sagt) - bra jobba!

 Bilde fra Agder Avisa, Her er Paul, som leter etter rett kart i kartmappa:

Foto: Agderavisa. Sylvelin er klar:

Fikk senere på kvelden en ny forespørsel om noen kunne komme mandag morgen, i tilfelle det ikke ble gjort funn i løpet av natta. Jeg svarte at jeg kunne komme, så sant jeg var feberfri.
Det var jeg mandag morgen og mannen var ennå ikke funnet. Så litt over kl 07 reiste jeg avgårde sørover.
Etter ca 2 timers kjøring kom jeg fram til ko. Fikk utdelt søketeig og skulle til å kjøre dit, da vi fikk beskjed om at Seakingen hadde gjort funn. Mannen var funnet i god behold, kjempeflott  :-)

Disse bildene tok jeg da Seakingen kom med den savnede:

 

Les mer i diverse aviser og se video:
NRK Sørlandet
Agder og Flekkefjord tidene
Stavanger Aftenblad

Spor på og langs grusveier

Lørdag var vi igjen i Melshei for å trene spor med ulike forstyrrelser. Isi fikk to spor som gikk langs og i nærheten av grusveiene, der mange folk var på tur. Det var bedre vær enn sist, og dermed også flere folk.
Sporene lå vel ca 1 time før vi gikk dem.

Isi er ikke godt trent på grus, vi har prioritert å trene mest på bl.a gamle spor. Så når vi kommer til grusveien, bruker hun "eliminasjonsmetoden"...  Hun virrer fra side til side, framover, for å finne ut om sporet går ut i terrenget igjen... "Ikke der...Ikke der...Ikke der... Men der!!!" Når sporet går ut i terrenget er hun veldig tydelig.

Her gjør vi oss klar:

 Isi i farta:

Her er hun faktisk litt konsentrert:

Belønning funn av gjenstand:
 

Det er helt annerledes når Click går spor på grusen. Han snuser seg rolig framover, skritt for skritt.
Veldig gøy å se.

Cecilie og Click (hvit gjeterhund):




Cecilie måtte gå tidlig så hun la et skogsspor til Isi som vi kunne gå etter pausene. Der er det ikke så nødvendig å ha med sporleggeren. Sporet var ca 600 m og startet ved en sti. Jeg var litt spent på om Isi ville ta rett spor. Det kunne jo ha vært andre folk her på stien. Og sporet fulgte stien litt og litt langs/uti terrenget. Så mer og mer i terreng og jeg ser en orienteringspost... Uuppssss... Orienteringsløperspor??
Men neida, hun gikk ikke bort til posten og vi fant etterhvert 3 gjenstander og slutten :-)
Det er jo litt risikosport å gå ferske spor (ca 2 timer), så jeg er glad jeg kan slippe lina innimellom. Isi kommer selv tilbake eller jeg roper på henne, så kommer hun. Hun har skjønt at vi er sammen om dette.

søndag 25. november 2012

Gratulerer med 2 re Sylvelin og Sibbe!

Gratulerer til Sylvelin og Sibbe med 2 regodkjenning! Bra jobba!
Her flankert av den ene dommeren: Paul Enoksen:
Foto: Helen

fredag 23. november 2012

Søk på Orrestranden

Onsdag kveld var vi på Orrestranden. Det var et fælt vær... med regn og vind. Dørstokkmila virka lang denne kvelden, men da jeg kom meg ut dit, var det herlig!
Det er jo veldig kjekt å trene her ute på strendene, og hundene elsker det. De må jobbe med ferten som går "opp og ned" langs sandyner og hauger, veldig artig. Man kan jo ofte også se dem, eller lyset de har på seg :-)

Var først figurant for Bozco og Bizzo, og det høljet ned. Men begge var flinke og fant meg!

Da det var Isi sin tur, ble det faktisk oppholdsvær! Jeg var jo full av sand etter å ha gjemt meg i sandynene ned mot selve stranda, så jeg ønsket meg faktisk en skur for å få skyllet av klærne... Men da skulle det selvfølgelig ikke regne mer... ha..ha... det har jo pøset ned i flere uker men da jeg ønsker meg litt regn, kom det ikke :-/

Anders og Ritva hadde gjemt seg på ukjent sted, men Isi brukte kun 15 minutt på å finne begge to i et område på ca 300 m x 200 m. Men så er hun jo en dreven eldre "dame" også  :-)

Vi venter på at det blir vår tur:

Det var mange dammer der stien pleide være:


Hun fikk ferten av Anders kun få minutt etter at vi startet og jeg så lyset hun hadde på seg, bevege seg opp og ned i sandhaugene. Så var hun på vei tilbake med melding. Det var ca 250 m bort dit Anders lå.

Vi fortsatte mot stranda og oppå "kammen" der fikk Isi ferten av Ritva og løp avgårde og forsvant. Fikk melding på radioen om at det var melding, men Isi kom inn til meg uten bittet... Det tror jeg knapt har skjedd tidligere, så jeg forstod ikke helt hva som hadde skjedd... Men sendte henne ivertfall avgårde på ny. Nå kom hun inn til meg med melding!
Ritva lå nede i en stor grop, og Isi hadde hoppet ned til henne, tatt bittet og så måtte hun kjempe og kravle seg oppover igjen. Tror kanskje at hun allerede her måtte slippe bittet for å komme seg opp? Nakken er jo litt bøyd når de holder bittet.
Ser ikke på det som et problem, siden dette ikke har skjedd før, kun et arbeidsuhell. Hun løp også rett tilbake dit og meldte på ny. Glemte å spør Ritva om hun da tok en annen vei opp av gropa?


 Her er figurantbilder. Utsikt mot havet:

Våt marehalm vaier i vinden:

Jeg ligger godt nedi gropa her i ly for vinden:

Slik ser stranda ut i dagslyset. Det er ei flott strand.
Vi søker i sanddynene bak stranda:



mandag 19. november 2012

Spor med forstyrrelser i Melsheia

Lørdag var det sportrening i beferda område, nemlig Melsheia. Vi var 4 stk som møttes på den øverste parkeringsplassen.
Vi måtte være ferdige til kl 14.00, for da skulle det arrangeres et orienteringsløp der oppe... Det var en veldig våt dag. Det regnet og regnet, bare mer og mer utover dagen... Men det stoppet ikke oss, og heller ikke de mange turgåerne som var ute. Så vi fikk virkelig trent på å takle forstyrrelser og alle hundene taklet det kjempebra!

Vi tok endel "forholdsregler" siden dette er et sted med mye folk og andre hunder , bl.a. var sporlegger med når spora skulle gåes. Sporleggerne måtte merke tydelig hvor man gikk ut på grusvei og inn i skogen igjen, man skulle heller ikke krysse rett over grusveien, men gå et stykke langs den før man gikk ut igjen. Start og slutt skulle merkes med sløyfer slik at man så hvis slutten var borte, da kunne hundefører selv belønne med medbrakt belønning.

 Det regnet så mye lørdag at jeg ikke turde å ta opp mobilen for å ta bilder...
Bildet er fra mandagens spor i samme område:


Cecilie la ut to spor til Isi. Hun søker ikke veldig nøye på grusen (for å si det mildt...), jeg har ikke prioritert dette, så det er ikke så rart. Men hun finner alle steder der Cecilie gikk ut i skogen igjen, både på samme side og på andre siden av grusveien, så kanskje hun har bedre kontroll enn jeg tror på grusen...?
Vi fant gjenstander og slutten og var godt fornøyde.
Spor to gikk fra der vi avsluttet spor 1. Cecilie gikk tilbake mot bilene mens jeg la ut et feltsøk for Ghita. Da jeg var ferdig gikk vi sporet tilbake (uten sporlegger med). Det gikk veldig fint, først i skogen, så ut på grusen og langs denne et stykke så inn i skogen igjen. Så kom vi ut på grusen igjen, jeg så merket Cecilie hadde laget.Men dette var samme område som Cecilie hadde gått spor med hunden sin rett før. Isi slo veldig på sporet etter den økta, der hadde Cecilie og jeg gått opp i skogen. Derfor stoppet jeg henne der, og gikk tilbake til bilen. Cecilie ble med tilbake og hun hadde krysset det området vi var i tidligere og gått ut i skogen litt bortenfor. Da ble Isi satt på sporet igjen og fortsatte et lite stykke til vi fant slutten.

Til slutt skulle Isi gå et spor som Ghita hadde lagt. Det startet i skogen og gikk deretter ut i kanten på asfaltveien. Isi fulgte godt på her, og der Ghita hadde krysset på skrå over asfalten, der stoppet Isi opp. Det var tydelig at hun merket at sporet ikke var i gresskanten lengre.
Hun fulgte ikke sporet over asfalten (slik jeg tolker det...) men jeg skjønte jo at Ghita måtte ha krysset over og fulgte etter Isi til andre siden. Der fortsatte sporet langs sykkelstien. Det gikk fint, det kom endel folk tett forbi oss her, men Isi enser dem ikke.
Et stykke lengre borte virret hun på begge sider av sykkelstien. Det gjorde hun et godt stykke bortover, før hun stoppet opp. Det viste seg at Ghita hadde gått på ene siden bort, så snudd og gått på andre siden tilbake igjen. Det ble dermed bare 1-2 meters mellomrom mellom sporet og baksporet. Det ble for tett, for Isi kjente fert på begge sider og virret der mellom "begge" spora og mellom folk og "fe" som kom gående.

Men hun stoppet der Ghita hadde snudd da, og ville over i skogen på andre siden. Det var ivertfall bra, hun jobber ivertfall. Her var nå ganske mye folk og vi måtte nærmest sno oss mellom dem.

Der oppe i skogen hadde Ghita vært, men Ghita viste meg sånn ca hvor hun hadde gått ut, litt lengre tilbake,  og Isi fant da enkelt sporet igjen. Så gikk det litt oppi skogen før vi igjen kom ned langs asfaltveien og bortover mot SI hytta.
Der borte krydde det imidlertid av folk... Orienteringsløp og tutgåere/heiagjenger strømmet i hopetall mot oss og Isi mistet ferten til Ghita her på asfalten. Hun hadde gått opp til SI hytta og gått rundt den.Selv om Ghita hadde trødd på noen gresstuster mellom hellene, så fant ikke Isi ferten hennes med all den ferten fra folka her.
Men Ghita geleidet oss opp mot baksiden av hytta, der vi igjen kunne finne ferten hennes. Isi sjekket først ut et par spor som gikk på stier bak hytta. Her dro hun på, men siden jeg visste at Ghita ikke hadde gått der, ropte jeg henne tilbake. Hun hadde jo vært av sporet til Ghita en stund nå, og da var det tydelig at hun hadde "glemt" hvilken fert hun skulle følge. Jeg ba henne søke i gresset der Ghita hadde gått, og da fant hun det igjen der. Det var enklere å følge sporet på baksiden for her var det ikke folk. Isi fant en gjenstand på asfalten her og dro etterpå inn i skogen på rett sted og fant slutten!
Fin erfaring dette, selv om det er vanskelig utfra hva vi har prioritert tidligere (gamle spor bla.). Det er nyttig for hundene (og hundeførerne) å kunne takle forstyrrelser og allikevel jobbe seg videre.

Det er gøy med spor!





torsdag 15. november 2012

Praktisk ettersøkning på en onsdagskveld

Onsdags kveld møttes lag 2 på Alsvik. Mørkt som i graven... Og det regnet og regnet, hele kvelden, men ikke så mye som de meldte. Så på med "bergansuniformen" og hodelykt og avgårde med oss.

Det har vært mye jobb og annet, i det siste, som gjør at jeg ikke har fått trent så mye. Men Isi takler heldigvis mindre aktivitet i perioder også. Hun har en veldig fin "av og på knapp", heldigvis!

Jeg villa ha et praktisk opplegg denne kvelden. 3 ønsker (momenter) i en økt, rene kinderegget altså...
Ritva ble sendt oppover til huset på Alsvik og la seg på en benk ved grillplassen. Isi pleier alltid saumfare slike spiseplasser for om mulig å oppdage EN smule....  Så nå skulle jeg se om hun gikk rett til figuranten.
Gikk med henne løs oppover grusveien og på lang avstand fikk hun ferten av Ritva og forsvant oppover og ute av syne (har lykt på vettu, så jeg så henne en stund).
Hun hadde funnet Ritva, men var på andre siden av gjerdet, kun med planker mellom. Allikevel løp hun rundt huset og fant Ritva på benken. Fin melding. Er veldig fornøyd med at hun gikk rundt for å komme helt inntil henne. Det er nok pga at jeg ofte lar henne gå "rett i lek", så hun har alltid et håp om at det er det som skjer.
Og i denne situasjonen hadde det faktisk vært helt ok å melde på andre siden av plankene, som Ritva lå helt inntil.

Gammelt bilde fra 2005:

Så gikk vi videre på grusveien og Isi skulle nå finne Olas sekk og melde på den. Ola hadde hengt opp en refleks, slik at vi ikke skulle gå forbi. Isi fikk ferten av sekken og løp ut, meldte og kom tilbake. Og så løp hun faktisk ut på påvisning uten å snu seg... Hun pleier ofte snu seg når det er gjenstander, for hun vet godt at belønningen kommer fra meg...
Etter belønning tok jeg på sporselen og lina og satte Isi i "søkespormodus". Hun vaset litt rundt først og jeg tok henne til meg og lot henne roe litt mer ned før jeg gav "søk spor" kommando. Da satte hun avgårde på sporet. Jeg visste ikke hvor det gikk, men Isi var tydelig på hvilken vei HUN ville... så da var det bare å henge på i mørket!

Da vi nærmet oss Ola gav han beskjed om det, for jeg ville at Isi skulle være løs og jeg et stykke bak, når hun fant ham. Hun var faktisk løs da han meldte fra at vi nærmet oss. Jeg slipper henne løs på spor (lina henger på/bak) når jeg feks trenger å gå roligere over ulendt terreng/steinrøys ol., eller at Isi jobber med en vinkel, har mistet sporet el lign. Hun jobber mye bedre uten at jeg henger bak i lina, og da står jeg jo også mest sannsynlig i nærheten av sporet.
Hun var altså løs og fant Ola, meldte og kom for å hente meg - veldig bra!

onsdag 14. november 2012

Litt sportrening på en mandag

Hadde fri mandag og siden det også var flott vær, reiste jeg opp til Melsheia for å gå spor og tur.

La først ut sporet. Gikk rundt omkring der folk var. Gikk langs grusveier, over rasteplasser og gikk over - og langs asfaltveien.
Så gikk vi en deilig tur i sola før sporet ble gått. Sporet var ikke mer enn ca 45 minutt da vi startet og det var ca 900 m langt.


Da satt det en barnehage omtrent der sporet startet... Men det gikk fint, de lurte fælt på hva "vovven" gjorde...


Her er vi igang:

Det gikk fint omtrent hele veien. En gang sleit Isi litt med å følge grusveien, kanskje barnehagen hadde gått der? Men hun fant greit der jeg vinklet ut i terrenget. Vi nærmet oss asfalten og biler kjørte forbi der. Gikk med kort line over veien og sporet fortsatte i kanten på andre siden og så ut i kanten på parkeringsplassen der bilen min stod. En fin ettermiddagsøkt.


Mot slutten krysset vi asfaltveien:

Og fortsatte langs den ca 100 m:

Sporloggen. 
Det er mye flere stier og grusveier enn det er på kartet her gitt:


Her er etpar små videosnutter:

Isi hadde jammen ikke tid til å sjekke borda 
og bakken for mat nå, som hun pleier...:

Langs veien mot slutten: