Vi måtte være ferdige til kl 14.00, for da skulle det arrangeres et orienteringsløp der oppe... Det var en veldig våt dag. Det regnet og regnet, bare mer og mer utover dagen... Men det stoppet ikke oss, og heller ikke de mange turgåerne som var ute. Så vi fikk virkelig trent på å takle forstyrrelser og alle hundene taklet det kjempebra!
Vi tok endel "forholdsregler" siden dette er et sted med mye folk og andre hunder , bl.a. var sporlegger med når spora skulle gåes. Sporleggerne måtte merke tydelig hvor man gikk ut på grusvei og inn i skogen igjen, man skulle heller ikke krysse rett over grusveien, men gå et stykke langs den før man gikk ut igjen. Start og slutt skulle merkes med sløyfer slik at man så hvis slutten var borte, da kunne hundefører selv belønne med medbrakt belønning.
Det regnet så mye lørdag at jeg ikke turde å ta opp mobilen for å ta bilder...
Bildet er fra mandagens spor i samme område:
Cecilie la ut to spor til Isi. Hun søker ikke veldig nøye på grusen (for å si det mildt...), jeg har ikke prioritert dette, så det er ikke så rart. Men hun finner alle steder der Cecilie gikk ut i skogen igjen, både på samme side og på andre siden av grusveien, så kanskje hun har bedre kontroll enn jeg tror på grusen...?
Vi fant gjenstander og slutten og var godt fornøyde.
Spor to gikk fra der vi avsluttet spor 1. Cecilie gikk tilbake mot bilene mens jeg la ut et feltsøk for Ghita. Da jeg var ferdig gikk vi sporet tilbake (uten sporlegger med). Det gikk veldig fint, først i skogen, så ut på grusen og langs denne et stykke så inn i skogen igjen. Så kom vi ut på grusen igjen, jeg så merket Cecilie hadde laget.Men dette var samme område som Cecilie hadde gått spor med hunden sin rett før. Isi slo veldig på sporet etter den økta, der hadde Cecilie og jeg gått opp i skogen. Derfor stoppet jeg henne der, og gikk tilbake til bilen. Cecilie ble med tilbake og hun hadde krysset det området vi var i tidligere og gått ut i skogen litt bortenfor. Da ble Isi satt på sporet igjen og fortsatte et lite stykke til vi fant slutten.
Til slutt skulle Isi gå et spor som Ghita hadde lagt. Det startet i skogen og gikk deretter ut i kanten på asfaltveien. Isi fulgte godt på her, og der Ghita hadde krysset på skrå over asfalten, der stoppet Isi opp. Det var tydelig at hun merket at sporet ikke var i gresskanten lengre.
Hun fulgte ikke sporet over asfalten (slik jeg tolker det...) men jeg skjønte jo at Ghita måtte ha krysset over og fulgte etter Isi til andre siden. Der fortsatte sporet langs sykkelstien. Det gikk fint, det kom endel folk tett forbi oss her, men Isi enser dem ikke.
Et stykke lengre borte virret hun på begge sider av sykkelstien. Det gjorde hun et godt stykke bortover, før hun stoppet opp. Det viste seg at Ghita hadde gått på ene siden bort, så snudd og gått på andre siden tilbake igjen. Det ble dermed bare 1-2 meters mellomrom mellom sporet og baksporet. Det ble for tett, for Isi kjente fert på begge sider og virret der mellom "begge" spora og mellom folk og "fe" som kom gående.
Men hun stoppet der Ghita hadde snudd da, og ville over i skogen på andre siden. Det var ivertfall bra, hun jobber ivertfall. Her var nå ganske mye folk og vi måtte nærmest sno oss mellom dem.
Der oppe i skogen hadde Ghita vært, men Ghita viste meg sånn ca hvor hun hadde gått ut, litt lengre tilbake, og Isi fant da enkelt sporet igjen. Så gikk det litt oppi skogen før vi igjen kom ned langs asfaltveien og bortover mot SI hytta.
Der borte krydde det imidlertid av folk... Orienteringsløp og tutgåere/heiagjenger strømmet i hopetall mot oss og Isi mistet ferten til Ghita her på asfalten. Hun hadde gått opp til SI hytta og gått rundt den.Selv om Ghita hadde trødd på noen gresstuster mellom hellene, så fant ikke Isi ferten hennes med all den ferten fra folka her.
Men Ghita geleidet oss opp mot baksiden av hytta, der vi igjen kunne finne ferten hennes. Isi sjekket først ut et par spor som gikk på stier bak hytta. Her dro hun på, men siden jeg visste at Ghita ikke hadde gått der, ropte jeg henne tilbake. Hun hadde jo vært av sporet til Ghita en stund nå, og da var det tydelig at hun hadde "glemt" hvilken fert hun skulle følge. Jeg ba henne søke i gresset der Ghita hadde gått, og da fant hun det igjen der. Det var enklere å følge sporet på baksiden for her var det ikke folk. Isi fant en gjenstand på asfalten her og dro etterpå inn i skogen på rett sted og fant slutten!
Fin erfaring dette, selv om det er vanskelig utfra hva vi har prioritert tidligere (gamle spor bla.). Det er nyttig for hundene (og hundeførerne) å kunne takle forstyrrelser og allikevel jobbe seg videre.
Det er gøy med spor!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar