Sportrening på Tjessheim stod på planen. Det området i Tjessheim vi får trene på, er utmarksbeite. Der er det nå heldigvis barmark, men det er søle, vått...vått..vått...
John hadde gått ut et spor fredag ettermiddag, og han og en kamerat overnatta i en lavo et stykke innover marka. Helen og jeg skulle prøve å finne sporet... Spor med vanlig liggetid, er ofte utfordrende nok her oppe på dette beiteområdet. Det er nok pga at det er alltid vått her og så er det kun bitte litt vegetasjon, dvs snauspist gress, og det blåser ofte her.
Så forventningene til at vi skulle klare det etter ca 17 timers liggetid, var sånn middels...
Været var grått og tåkete, og kvelden før hadde det blåst godt. Nå var det imidlertid ganske vindstille, og det hjelper jo ift å finne og å følge gamle spor.
Med en lapp under vindusviskeren på bilen til John, fikk vi vite noe, bla at han hadde fulgt steingjerdet innover. Det var jo greit å vite for de andre som skulle trene der, hvor det var ledig terreng. Og for oss. Da hadde vi jo en sjanse til å gå i rett retning og se om hundene finner spor eller gjenstander.
Vi sa ha det til Paul og startet. Mist og Helen gikk først for å se om de kunne finne sporet oppe ved steingjerdet. Ved bilen er det grus og våre hunder går ikke 17 timers grusspor... så det prøvde vi ikke på engang :-D
Denne store snøfonna stengte grusveien opp til terrenget,
så vi gikk langs kanten på oppsiden:
Helen og Mist sleit seg oppover langs gjerdet. Helen var usikker på om Mist gikk spor eller ei. Det er ikke lett å finne spor her med så lang liggetid.
Helen og Mist på vei oppover:
Helen og Mist leter etter sporet:
Da Helen gikk først, gikk jeg kloss inntil gjerdet og tittet etter gjenstander på andre siden av gjerdet. Vi var jo ikke 100% sikker på hvilken side han hadde gått på, selv om vi kun har lov å trene på den siden vi gikk.
Så fikk Isi prøve og hun måtte virkelig konsentrere seg. Plutselig fant hun en tennisball -det var jo kjekt å vite at da var vi ivertfall i sporet. Etterpå ble det Isi som fortsatte siden vi ikke var kommet skikkelig i gang. Og nå fulgte hun helt klart spor, så også enkelte fotavtrykk. Det hjelper å finne gjenstander, både ift at de får fert fra den og at hundene også skjønner at her er faktisk et spor... Synes ivertfall at Isi fikk mer dreisen på dette sporet, etter at hun fant tennisballen.
Det ble endel sirkling før det fortsatte noen meter før ny sirkling. Raskt gikk det ikke. Jeg lot Isi jobbe i løs line et ganske langt stykke foran meg. Hun jobber best sånn, uten at jeg "maser" bak. Og det er også en indikasjon for meg, når hun jobber så langt fra meg, da er hun på spor. Hvis det er oppsøk/ikke spor, vil hun komme mye nærmere og oftere komme innom meg.
Isi har funnet sporet og jobber hardt for å holde fremdriften:
Så kom vi til et parti der Isi sirklet og sirklet og ikke så ut til å finne sporet igjen. Hun stoppet ivertfall framdriften... Det var oppå toppen av markene, der hadde nok vinden tatt godt i går. Hun sjekket ventresiden utover marka og på høyresiden hadde vi steingjerdet med piggtråd over.... Til slutt tok jeg henne over gjerdet for å se om John kunne ha krysset gjerdet her. Vi fant ikke noe spor der, så jeg tok Isi tilbake og så prøvde vi litt til. Gikk litt framover for å komme unna der det var mye vann på marka og plutselig fant Isi en tennisball til. Tror ikke hun hadde særlig spor her, men da fikk vi ivertfall en bekreftelse på at her var sporet!
Nå fikk Mist og Helen prøve seg igjen. Vi gikk på tvers over gjordet og ned til grinda og gjennom den. Etterpå sleit Mist med å finne sporet igjen. Helen og Mist fortsatte på skrå oppover og plutselig begynte Mist å bjeffe. Da hadde hun fått øye på to skikkeleser i tåkehavet... Det var John og kameraten som stod og tittet på oss. De stod slik at hundene ikke fikk ferten av dem. De var også på andre siden av et høyt gjerde. Vi bestemte oss for å prøve å følge sporet videre og se om vi fant to tennisballer som skulle ligge i slutten. Vi nærmet oss fikk vi vite på radioen.
Helen og Mist skrådde på tvers over marka og jeg og Isi holdt oss litt i bakgrunnen og nærmere gjerdet for å gi dem ro til å jobbe. Plutselig setter Isi nesa i bakken og etter 2 meter finner hun en tennisball. Da skjønner jeg at sporet har gått langs gjerdet her også.
Det var et stykke fra der Mist og Helen var. Men Mist og Helen har funnet der John krysset over gjerdet, ved et hull.
Vi trodde det lå en ball til, så Helen fortsatte oppover mot lavoen, og jeg gikk rett fram på marka nedover mot gjerdeklyveren, for å se om sporet kunne gå videre nedover.Vi fant ikke mer spor, så da avsluttet jeg og gikk oppover mot lavoen.
Det viste seg at den ballen vi ikke fant lå mye nærmere gjerdet enn der vi hadde vært, da vi kom gjennom porten. Det er jo alltid vanskelig når man får et slikt avhopp som grinda/sorpa der gjorde.
Et vanskelig spor, men som ble enklere å finne/følge fordi vi visste det gikk langs steingjerdet det første stykket. Allikevel greit å se at Isi jobbet bra på sporet, da hun fikk gå først, ca 250 - 300 meter.
Lunsj i god og varm lavo var ikke feil. Også Paul kom opp etter at han hadde lagt ut noen spor til Otto.
Etter lunsj gikk Paul ut et spor til meg og Isi. Det ble nesten 2 km, men vi ventet ikke lenge nå. Det sporet ville uansett bli fersk og det var kaldt å stå å vente. Lavoen ble tatt ned og de to camperne kjørte hjemover. Takk for at vi fikk prøve på det gamle sporet John - selv om det blei ganske vanskelig å følge, så fant vi ivertfall dere og lavoen :-DD
Etter ca 1 times tid gikk jeg sporet Paul la ut. Det gikk fint, vi fant endel gjenstander og slutten. Gikk over etpar gjenstander også. Også her måtte jeg la Isi jobbe med løs line. Det var bratt og steinet og jeg er redd for å falle hvis jeg holder i lina. På ferske spor er det ganske høy fart. Men farten er lavere her i dette terrenget enn det er i feks skog og lyngheier, så det gikk ikke så aller verst.
Så bar det hjem for å bade en skikkelig skitten hund. Hun var full av søle fra topp til tå :-/
Her ligger hun og snorker i sofaen...