tirsdag 23. oktober 2012

Utkalling til leteaksjon i Sandnes

Natt til mandag, ca 00:30 ringte alarmtelefonen. En 88 år gammel mann var savnet i Sandnes. Jeg svarte at jeg kunne komme i 8-9 tiden om morgenen, fordi jeg hadde tidligvakt og måtte låse opp på jobb. Når alarmen kommer så seint, så kan jeg ikke ringe til mine kollegaer og forandre vaktene... :-(
Men ca 1 time etterpå kom det sms om at den savna var kommet funnet av politiet i god form, på sykkel!

Så da var det bare å prøve å få sove igjen...  ZZZZZzzzzzzzz.....



Treningssamling på Tjørn

Denne helga var 15 ekvipasjer innstallert på hytta på Tjørn. Været var stort sett vått.... noe bedre søndag, da kom sola utpå dagen og det ble riktig så flott!

Etter en deilig middag og kake... var det god stemning på hytta. Noen planla helga (B kurset) mens andre bare "drøste".

Lørdag våknet vi til regn og vind... Det var bare å få på seg tette klær! Heldigvis var det ikke så kaldt, selv om det blåste godt!
Lørdagens trening var for meg og Isi, spor. Sonja la to spor på litt over 1 km hver. Tør ikke gå så lange spor ennå... pga ankelen som ikke er helt bra. Og i dette steinete og hullete terrenget er 1 km mer enn nok.
Det blåste masse og regnet, så det var en våt dag dette.

Første sporet til Isi lå bare i ca 2,5 time. Vi fant startsløyfa og avgårde bar det. Måtte la Isi gå løs i lina store deler av sporet slik at jeg ikke fikk for stor fart. Vi fant alle 4 gjenstanbdene og slutten :-)


Isi på sporet etter Sonja. 
Hun hadde på regndressen, mest bare for å bruke den innimellom...
og det er jo greit at hun ikke blir helt gjennomvåt:


"Parktantens drøm".... he..he..



Sporloggen, Jeg er gul, Sonja rosa:



Det neste sporet lå i 4 timer. Det startet på grønt og snauspist "sauebeite" og her gikk det seint. Isi sleit med å holde en "rett linje" og sirklet, gikk spor, sirklet, gikk spor. Om det er pga at sauene ofte er her (de var ikke her da vi gikk), eller om det er pga underlaget (kort gress) eller en kombinasjon, det aner jeg ikke, sannsynligvis en kombinasjon.
Slikt snauspist gress går vi sjelden spor på. Her fant hun ikke den gjenstanden som lå, men hun krysset fint over elva akkuratt der Sonja gikk over og vi fulgte sporet, det tok bare litt tid!
Med en gang hun kom over i lyngen var det ikke snakk om sirkling. Her var hun sikker og dro avgårde. Fant 2 gjenstander her (det lå 3) og slutten. Hun strøk like forbi slutten, som lå klin inntil en stein, og fortsatte på sporet, men jeg så den og fikk henne tilbake et stykke og da fant hun den og :-)
Fikk ikke tatt bilder her for det pøsregnet...



Sporlogg, Jeg gul og Sonja grønn:



Lørdag kveld, etter en deilig tysk middag, hadde Beate planlagt en liten "lek"/konkurranse... Vi måtte på med ytterklærne og fjellskoa, og to lag la i vei for å finne sporstart og spor. Krimp og Sibbe var lagshunder og begge fant sporene sine. Bjørn og Krimp sitt lag var først i mål og vant en haug med forprøver og hundetauleker. Kjekt med litt underholdning - gratulerer til lag 1 :-))

Sonja hadde med seg en tysk ølboks... (til venstre, for de som lurte...):

Deilig tysk middag lørdag:

Vi fikk lørdag kveld ca kl 23.00 en utkalling til en pågående leteaksjon i Telemark. Ingen av oss hundeførere på hytta kunne reise ummiddelbart og tidlig søndag morgen, så vi på vg-nett at mannen dessverre var funnet omkommet i vannet Møsvatn.

Søndag: Været var bedre. Vinden var løyet og det regnet ikke! Sylvelin tok med seg begge hundene sine og gikk et spor for Isi.Mens jeg ventet ble været bedre og bedre og snart tittet sola fram.

Vi holdt også på å vaske ut hytta, men tok en pause og tok sporet etter bare 1,5 time. Det startet like ved der man holdt på å rundere, for runderingsgjengen flyttet løypestarten et godt stykke ned. Så akkuratt da vi skulle starte kom Xilly fykende. Vi ventet litt til de hadde kommet seg litt oppi lia. Isi tok ikke sporet med sløyfa/bekken, men da jeg gikk litt fram og tok oppsøk der, fant hun det greit.
Jeg gikk ca 600 m. Isi fant 2 gjenstander (av 4) og slutten. Har ikke fått snakket med Sylvelin om hvor hun gikk, men jeg har en følelse av at Isi tok en "shortcut" et sted...  :-)

Tok en deilig tur etter spor og vasking. Det var flott vær:



Gratulerer med B godkjenning


På lørdag bestod Herman og Linus B runderingen og er dermed ferdig B godkjent. Gratulerer!!!



I tillegg fikk Henning og Groendalen Goia, fra Hordaland, tatt siste del av B uka og bestått B sporet, så de ble også B godkjent søndag, Gratulerer!!!


søndag 14. oktober 2012

Jippi - 2.re godkjenningen er i boks!!!

Lørdag 13  oktober var det vår tur til å gå opp til prøver. 2 år siden sist. Det var flott høstvær, men det blåste stiv kuling fra øst... Iskaldt var det... Brrr.
Jeg var jo også litt spent på om det ville bli feilmeldinger, siden Isi feilmeldte på miljøsøket i garasjen sist uke...

Men heldigvis, ingen feilmeldinger og det var fantastisk godt og faktisk det viktigste på denne prøven, bortsett fra at jeg bestod selvsagt!!!
Første figurant lå helt i starten og så gikk vi tomt til ca 600 - 650 m, der fant vi figurant nr 2. Siste lå helt på slutten, 750 m. Isi måtte gå forbi figurantene fordi det blåste fra øst, dvs vinden kom bakfra.

Sporet gikk veldig bra. Rolig og konsentrert i oppsøket. Gikk først litt bakspor, ca 1-2 m og snudde deretter og gikk rett vei, akkuratt sånn jeg liker, at hun undersøker og deretter velger, ikke bare hiver seg rundt og durer av gårde. Hadde ingen problemer i sporet, men det tok sin tid pga min vonde ankel, måtte holde Isi hardt igjen og måtte slippe lina litt innimellom, spesielt over noen steinurer.
Er litt redd for at hun på prøver, skal få så stort tempo (hvis hun går løs) at hun går over gjenstander, derfor beit jeg tennene sammen og holdt igjen, og "humpet" etter. Vi brukte 24 minutter og fant 3 gjenstander og slutten!

Takk til alle som gjør prøver mulig, figurantene, prøveleder og dommerne!


Flinke Isi, vi klarte det!

Spesial A - trening

Trond har laget et opplegg for de A godkjente ekvipasjene. Fokus er trening i ukjente momenter. Hovedsaklig med fokus på miljøtrening og søk, og bruk av GPS. Første søndag hver måned er det noen A ekvipasjer som får prøve seg.
Dette hørtes spennende ut. Jeg meldte meg på første gangen, forrige søndag 7 oktober.

Da fikk vi søke i et stort garasjebygg på Forus industriområde. Garasjen var "åpen" dvs med netting, slik at luft/vind kom inn. Det var på 5 etasjer + kjeller. Kun kjelleren var lukka. Vi kjørte heis mellom hvert søk/hver etasje. 

Vi staret søket på toppen, og jeg gikk i frittsøk med Isi. Hun taklet fint heisen opp, tror ikke hun har vært i heis tidligere. Husker ikke helt hvor vi fant de ulike funna, men vi fant først ei dame på en campingstol, bak ein bil. Trond hadde fått med sin mor. Flott med ukjente figuranter. 
Men mora satt og koste seg med boller... og hadde lagt pakken ned på bakken... Jeg så at Isi slo på ferten et stykke fra, på motsatt side av garasjen. Hun jobbet seg fint inn mot funnet og halen og kroppen viser tydelig at her er det folk. Så forsvant hun bak bilen og jeg så ikke hva hun gjorde. Plutselig kom hun fram og det var tydelig at hun tygget på noe... Så løp hun mot meg, uten melding, og tilbake igjen. Heldigvis fikk hun ikke fatt i mer boller og da meldte hun. Jeg trodde det var endel av Tronds plan... men det var det ikke..he..he.. :-)


Isi og meg i heisen:

Her søker Krimp og Bjørn, figuranten sitter bak bilen vi ser til venstre:

Så fant vi en kjeledress som Isi meldte fint på, den lå helt nede i kjelleren, tror jeg.

Neste økt i samme garasje. Isi peip allerede i heisen og hun giret seg opp. Nå var Tronds plan at vi skulle stå i døra/ ved inngangen, inn til etasjen, og sende hunden på runderingslag inn i garasjen. Jeg burde ha skjønt hva som kunne skje... men gjorde ikke det, før hun feilmeldte ved en bil. Jeg hadde sendt henne ut på "runderkommando" og hun skjønte ikke helt hva hun da skulle gjøre, selv om hun løp 20 m...
Hun var kjempegira, og hadde nok store forventninger til bygget/miljøet, men vi har alltid gått i frittsøk slike steder. Hun tok bittet etpar ganger til, før jeg, heldigvis summet meg, og sa til Trond at jeg ikke ville ha mer feilmeldinger (ikke minst pga runderingsprøven vi skulle opp til lørdagen etter...). Når vi gikk i frittsøk gikk det fint. Ingen mer feilmeldinger og hun fant mora til Trond igjen et annet sted, + diverse gjenstander som hun meldte på.

Men jeg tenkte litt på dette med de feilmeldingene og at dette var skikkelig dårlig timing ift re prøven... I skogen hadde hun jo problemer med feilmelding for 5-6 år siden, alltid på første slaget... (pga forventning/stress sannsynligvis), men det fikk vi trent vekk og hun har ikke feilmeldt siden 2008. Men nå altså, 6 dager før 2 re prøven... Håpet at det kun var miljøet som var "triggeren" her og at det ikke ville begynne igjen i runderingsløypa også.

Til slutt fikk vi en sporoppgave. Fikk et bilde av Trond, som viste et "bygg"/av teltstenger, i nærheten. Inni der var figuranten sist sett. 
Inni "bygget" var det betong og noe glatt kliss... så her fant Isi ingen spor. Vi gikk rundt bygget, der var det hardpakka grus. Det var også 3 timer siden figuranten hadde vært her. Så gamle grusspor har vi ikke trent på og vi hadde ikke et bestemt utgangspunkt men måtte søke etter sporet. Det ble for vanskelig. Jeg kontaket Trond og han fortalte retningen. Litt lengre borte i den retningen, var det litt gress så da prøvde vi oss der. Og nå fant Isi sporet. Det gikk på en blanding av grus og gress, så mer gress/ugress i kanten mellom hovedveien og industriområdet. Hadde misforstått Trond ang en åpen plass han hadde passert, og dro Isi av sporet... men da vi fikk klarhet i misforståelsen, bar det tilbake igjen, og Isi husket godt hvor hun ble dratt av... for hun heiv seg rett i sporet da vi nærmet oss. Etter et par hundre meter, også på grus, fant vi slutten, en boks med godbiter inni. 

Kjekt opplegg for de A godkjente. Takk Trond :-)


Isi finner ikke noe spor her, ivertfall ikke med så høy nese...
Her leter vi etter spor og Isi finner det etter litt leiting:

Nå er vi på sporet etter Trond:

Snart ute på grusplassen, der Isi finner slutten:




søndag 7. oktober 2012

Øsende pøsende regn og spor på Veraland

Lørdag var det sportrening på Veraland. Vi kjørte opp bakkene og fikk parkert litt "hulter te bulter" oppi sorpa der. Det kan nok bli vanskelig å få parkert der oppe utover høsten hvis regnværet fortsetter...

Aud gikk ut et spor til Isi som var 2,1 km langt. Det var oppe i høyden mot Kyllesknuten (ca 400 moh). Det hadde vært en jeger i terrenget oppå her om morgenen, men ellers så var her lite folk.

Paul la også 2 korte oppsøk til Isi, like bak bilene/ på beiteområdet, der slutten ble funnet etter kun 10 - 15 m. Tok det ene da det hadde ligget kun kort tid, ca 1,5 time. Fint å gjøre litt mens man venter og det ble litt kaldt for det pøsregnet skikkelig innimellom, og blåste... Det var ikke sau her nå, men litt lengre nede på stien mot hytta, var det ganske mye sau. Det fikk de andre som gikk spor nede i skogen, erfare.

Paul ble utstyrt med kameraet til Bjørn for å filme sin ferd gjennom terrenget...

Langsporet gikk vi etter 3 timer. Fant sløyfa og tok et oppsøk derfra. Isi dro avgårde på sporet da vi møtte det, ingen tvil om at her var spor. Jeg oppdaget selv første gjenstand, Isi gikk litt til siden for den her. Etter etpar hundre meter begynte hun å sirkle, ganske nær stuuuuupet... så jeg ble litt engstelig. Ropte på henne og tok en sirkel bakover og vekk fra stupet for å se om vi hadde misset en vinkel. Når jeg sirkler for å lete etter sporet, passer jeg på at jeg ikke går å tråkker der jeg selv har vært. Så på runden tilbake igjen flytter jeg meg litt lengre utenfor der jeg var nettopp. Da får Isi størst sjanse til å finne sporet igjen, uten forstyrrende fert fra meg.

Ser på sporloggen at sporet, der vi fikk problemer, går omtrent rett fram. Så sannsynligvis var det spor også etter jegeren her siden hun sleit sånn med å komme videre. Hun var flere ganger utpå kanten og brukte nesa nedover og jeg ropte henne tilbake, litt redd for at jegeren kunne ha vært helt utpå der og det var stupbratt ned... Hadde dette vært en leteaksjon etter jegeren, hadde jeg bedt om klatrere som kunne ha lett under stupet, for Isi var tydelig interessert i noe "der nede". Men siden jeg var på spor etter Aud (som akuratt nå går spor nedi skogen!), og Aud er ei fjellgeit, men uten vinger... så fortsatte vi å lete etter sporet hennes litt lengre innpå platået.

Vi brukte ca 20 minutt på å finne sporet igjen.... Det så stadig vekk ut som om Isi fant spor, men da jeg ropte på henne, løp hun ikke tilbake igjen slik hun pleier når hun har rett spor. Kanskje det var feil spor? Til slutt når hun fant sporet etter Aud, så gikk hun tilbake igjen og da visste jeg at vi var på rett spor.

Her nærmer vi oss kanten på stuuuupet:

Bratt ned:

Flott utsikt mot Lutsivassdraget og Ims:

Et sted til var hun av en liten stund, men jeg oppdaget at hun var av og vi dreide tilbake mot den sannsynlige retningen, fant hun sporet igjen. Nå bar det i fin fart nedover...og nedover en skråning, stikk motsatt retning (mot Osaland) ift hvor bilene var og hvor jeg så at Aud kom tilbake etter å ha lagt ut sporet...

Vi har ikke vært her på Veraland å trent før, så jeg visste ikke at det gikk an å gå på nedsiden av stuuuupet vi nettopp passerte ovenfor. Det visste ikke Aud heller, da hun var her oppe, men hun prøvde å finne en vei tilbake og det var ikke bare lett... I ettertid ser vi at selve platået medberegnet litt nedover skråningen på sørsiden og helt opp mot Kyllesknuten, ikke er større enn ca 300 x 600 m. Kanskje i minste laget for to lange spor (Paul og mitt sitt).

Jeg ringte henne for å sjekke at vi ikke var på jegerspor, men forstod at Aud faktisk hadde gått ned her.
Mens jeg stod å snakket med Aud, var Isi løs i lina foran meg. Hun kom tilbake to ganger og begge gangene løp hun tilbake og ville virkelig nedover skråningen her.
Så da fulgte jeg på og vi kom ned til ei stor myr og deretter begynte den strabisiøse turen innunder stupet... Det var skrått, hullet, glatt, mange steiner, ofte skjult under mose og lyng, nedblåste trestammer og glatt mose, så vi sklei oss framover, både jeg og Isi. Så flere ganger at hun tryna i huller. Hun fikk skikkelig kjørt seg. Lina kunne jeg bare glemme å holde i, måtte bruke begge armene for å hindre at jeg sklei og datt...

Etter å ha gått nesten 2 km finner Isi en gjenstand. Da ble det jubel! Første gjenstanden hun fant, så sporet i seg selv er god nok motivasjon for henne, også det å finne slutten selvfølgelig. Det er jo det som også opprettholder sporingsadferden. De andre 2-3 gjenstandene har vi gått forbi, men i dette ulendte og hullete terrenget er jeg ikke overasket over det.

Når jeg nå ser på sporloggen, så er det ikke mer enn ca 30 - 40 m fra der utpå kanten Isi var og ned til der Aud gikk under stupet. Det kan faktisk ha vært ferten av hennes spor Isi kjente på toppen!

Så startet oppklatringen mot høydeplatået igjen. Over steinurer, einerbusker og lyng som jeg klamra meg fast i. Og etter 2.6 km sporgåing (inklusive sirkling) fant Isi slutten. Da var vi GLADE begge to gitt!!! Og vi brukte 1 time og 30 minutt på rundturen :-))

Her er et oversiktsbilde over terrenget, ikke mye plass oppå platået (det hvite partiet),
for Paul hadde også spor her oppe, på andre siden av stien mot Kyllesknuten ( på sørsiden av mitt spor):

Mer detaljert over Isi sitt spor. Aud er blå og jeg gul:

Vi avsluttet dagen med oppsøk nr 2. Her fikk Isi først overværet av der vi gikk på oppsøk 1, for de to oppsøka lå ganske tett, men da vi gikk motsatt vei, slo hun på sporet og fant slutten :-)

Vi var ganske trøtte og våte da vi var ferdige. De andre var kjørt hjem, sistemann da jeg tok oppsøket rett bak bilen, så det var ok. Men da jeg skulle kjøre, satt bilen fast.... i sorpa... Jeg prøvde men den spant flere ganger og her var jeg helt alene. Tittet litt rundt hjula og fant ut at hvis jeg rygget litt og så tok fart... Det hvinte i hjula og bilen fòr framover - heldigvis!  Puuhhh... hadde ikke vært kjekt å ikke kommet seg løs her!

fredag 5. oktober 2012

Leiteaksjon på Klepp

Natt til onsdag, kl 02.40 ringte alarmtelefonen og ei uforskamma opplagt "dame"  fra telemeny kunne opplyse om at våre tjenester var ønsket på Klepp...

Etter å ha tenkt meg om, hva dag er det, ska jeg ha tidligvakt...? Nei jeg skal jo på kurs..., så kunne jeg trykke på 1 - jeg kommer!  "Takk for at du kommer" sa den blide dama da  :-)

Så var det å hive på seg klærne mens man koker vann og lager matpakke. Isi trodde nok det var morgen, for hun var klar for frokost. Så den fikk hun. Visste jo ikke når vi ville være tilbake.

"Arkivfoto"


Vi kom faktisk helt fram til Klepp, men der var det ingen andre...hverken politi eller røde kors... Hmmm... Ringte til Paul og han sa at det var sendt ut en felles melding om at aksjonen var avblåst fordi den savnede var funnet av politiet. Det var jo gode nyheter og jeg kunne kjøre hjem igjen.

Den meldingen var nok kommet da jeg var i garasjen, der er det ikke dekning. Men den kom ikke da vi kjørte ut.  Framme på Klepp, etter å ha snakket med Paul, slo jeg på den STORE Samsung Note, og da kom meldingen der... Noen andre som har opplevd dette?
Jeg har tvillingkort, så meldinger kommer til begge telefonene. Kan den ha "lagt seg inn" på Note`n selv om den var avskrudd, og dermed kom den ikke til den vanlige telefonen min, selv om den var på (men uten dekning akkuratt når meldingen kom)?


Da jeg litt senere stod opp, var Isi veldig klar for ny frokost...he..he.. Den hadde hun jo allerede fått, men hun fikk litt biola og ei skive fra matpakken jeg lagde om natta.

torsdag 4. oktober 2012

Onsdagsrundering

Onsdag var vi i Vigreskogen for en liten rundering. Det er utrolig vått ute nå... og stien i "storløypa" minner mer og mer om en sorpesti...  Det ble bading da vi kom hjem...for Isi, vel og merke...

Startet med et funn på venstre side. Første gang jeg sendte henne var hun borte leeeenge og jeg trodde hun hadde funnet Ola. Men han hadde bare hørt henne et stykke bak seg, så hva hun drev med der, aner jeg ikke... Sendte på nytt og da fant hun Ola greit, og gikk rett i godbitposen :-)

Fra en gang tidligere i høst. Det er mye mer sorpe her nå...:

Så et blindslag på andre siden før hun fant Ola igjen. Jeg gikk denne gang ut og hentet henne og imens gikk Bjørn Erik ut litt lengre ned på samme side. Jeg ville gi Isi en "aha"opplevelse... (kanskje). Ved å ta inn figuranten, men allikevel så finner hun en ny på samme side, rett etterpå - mottoet er: Man vet aldri hvor figuranten er.
Jeg tror vi gjør mye likt på treningene, for likt sikkert, meg selv inkludert. Men av og til kommer jeg på at jeg kan gjøre det annerledes. Så istedenfor å la figuranten trekke fram, som jeg ofte gjør når hun skal ha to funn etter hverandre på samme side, gjorde jeg det annerledes.
Så da ble det et blindslag før hun fant Bjørn Erik. Da gikk Stig ut på høyre side og hun fikk to funn på hver side før vi avsluttet :-)
Etpar stopp der hun undersøkte "noe". En av gangene vet jeg at det var spor, for da stod vi litt inni skogen, ved stien som går utenom sorpehullet...for å plassere figuranten. Men jeg ville se hva hun gjorde når vi trakk oss helt inn på midtlinja før jeg sendte. Da måtte hun nemlig passere sporene der vi alle stod for litt siden. Og hun stoppet og undersøkte spora. Jeg sendte på nytt og nå gikk det uten problemer.

Her er en måte å lære inn bringkobbelmelding på: