søndag 30. november 2008

Lang, flott 1.søndag i adventstur med kontraster

Ja, faktisk så lang at mørket kom snikende et par timer før vi var ferdige :-)

Men et utrolig flott vær. Sol, så å si vindstille og ca 1 plussgrad (da vi startet). Turen i dag gikk til Veraland. Gro (søstera mi) og Maja var med også i dag.
Vi var ute i ca 5 timer og gikk nesten 1 mil. En skikkelig deilig, lang tur, med flere små stopp for å nyte utsikten og ikke minst stillheten.

Opp til toppen her er første stopp. Det heter Husafjellet:



Først gikk vi opp på Husafjellet. Det rager høyt over oss der vi legger i vei oppover lia. Det var fremdeles noen sauer ute, det var vel de heldige som unnslapp "gryta" denne gangen...
På vei opp var det litt plundrete med flere skikkelig glatte partier. Der sola ikke fikk tak var det spinnglatt. Men vi kom oss nå oppover...Men vi fulgte de røde merkene oppover.
Der oppe på Husafjellet var det en utrolig flott utsikt. Vi hadde en liten pause her oppe, og koste oss med kakao ++.

En flott dag. Her utsikten mot Jørpeland og Tau:



Flott utsikt mot Stavanger også:


Det var så flott vær at vi bestemte oss for å gå videre innover mot neste topp. Vi startet turen litt sent, ca kl 13.00, så vi fant ut at skulle vi videre nå så måtte vi regne med å gå i mørket de siste kilometerne... Lykter hadde vi ikke, men det var en så klar og fin kveld at vi regnet med at dette ville gå kjempefint. Og som en nødløsning så hadde Maja to små biltemalykter på båndet sitt som vi lett kunne bruke som "nødlys". Fordi mørket ville komme på slutten bestemte vi oss for å gå en annen vei ned. det var altfor glatt til at vi ville gå ned samme vei, i mørket, uten lykter. Derfor bestemte vi oss for å ta en rundtur, slik at vi kom en annen vei ned av fjellet.

Isi på toppen av Husafjellet:



Vi nådde den neste toppen omtrent da sola begynte å gå ned bak skyene i horisonten. Det var et flott syn. Men vi var langtfra fornøyde og ville videre... Har ikke vært så langt inne her og terrenget var flott så vi bestemte oss for å ta neste topp også, Dyrafjellet som ligger lengt øst.Ser at på noen kart kalles denne toppen Svedalsnuten...men på GPS kartet stod det Dyrafjellet her...



Ja, ja, det var nå en flott tur innover heia. Det høyeste punktet var 484 m.o.h.
Da vi kom frem dit begynte mørket å sige på, men det var ennå mer enn lyst nok til at vi lett tok turen utenom merket løype ned mot stien som vi visste var et stykke bortenfor. Har vært i området tidligere så jeg visste sånn ca hvor stien var, den var nemlig ikke på GPS kartet.
Det var ganske ulendt nedover her et par kilometer, men vi kom oss greit ned og fant stien, gikk rett på den faktisk ;-)

Her er vi på vei nedover for å finne stien, det er nå ganske mørkt, men vi klarer oss fremdeles uten lykter:


På slutten av turen, da vi kom til noen steinete og sorpete partier på stien tok vi på de små lyktene til Maja. De lyste ikke så verst faktisk... Vi var ved bilene igjen kl 18.00. Da var det de eneste bilene igjen på parkeringsplassen...

Flere bilder her.

torsdag 27. november 2008

Hvor ble vinteren av...

Da var været som normalt igjen... Regn..regn...og regn..vind, kuling og 10 grader.
Den lille, men fine snøen og det kalde, flotte været vi hadde i noen dager, regnet vekk i løpet av onsdag.
Ikke for det, snø er ikke mitt "element"...men det er nå lyst og fint når det er litt snø. Man slipper sølete bikkjer og sand innendørs.

En annen ting med snøen er det å komme seg frem med bilen. Jeg klarte selvfølgelig, igjen, å sette meg fast i ei snøfonn på vei til tur...
Gjorde det samme i fjor. "Tror" jeg har 4 hjulstrekker og at jeg kommer opp alle bakker, selv om is og snø dekker bakken. Dette går bra tenker jeg og gir gass.... Har ikke piggdekk engang, men opp kommer jeg, tror jeg.... :-(

Men det blir alltid stopp midt i bakken og sidelengs skliing nedover til vi er i grøfta. Når skal jeg lære???
Denne gangen skjedde det på mandag, på vei til Gramstad/Kubbetjønn for å gå tur.
Det er like irriterende hver gang. Bilen spinner og jeg banner... Jeg blir så irritert på meg selv.
Men i år var jeg litt forberedt da :-) Hadde en boks med noe sprayklister og det funket knallbra. Fikk sprayet på dekka og klarte å rette opp bilen slik at jeg kunne rygge rolig ned og parkere der jeg burde ha parkert fra starten av, i bunnen av bakken!
Riktig så fornøyd med meg selv gikk jeg en god lang tur i det fine vinterværet :-)

Onsdag kveld hadde jeg ikke tid til å gå på vanlig NRH trening. Hadde allikevel avtalt med Gro å møtes på Sviland kl 17.30 for en liten tur.
Da vi var ferdige med turen tok vi allikevel en kjapp liten økt hver.
Gro gjemte seg oppe ved steinura. Isi runderte bra oppover. Dype fine slag, ingen bittsnapping på de første slagene i dag heller. Men jeg er nøye nå og trener litt kontakt og øvelser (sitt, dekk og slikt) før hun sendes. Tror også det er med på å roe henne ned slik at jeg unngår at hun tar bittet på første slaget i ren iver/stress/"overslagshandling".
Jeg synes det er veldig kjekt å rundere i mørket fordi da ser jeg Isi sine lykter og hvor hun er, omtrent hele veien. Da kan jeg rose henne når hun er langt ute og drar fint fremover.
Hun dro langt frem på nesten hvert slag så det ble ikke så mange blindslag ( 6-8) før vi fant Gro. Isi gikk rett i lek, også i dag.
Så ble Gro med oss inn og jeg fortsatte oppover midtlinja. Pipedyra (de nye som Isi syntes var kule), hadde hun sett Gro gjemme under jakken. Det tok derfor litt tid før hun kom skikkelig igang. Hun ville helst bort til Gro istedenfor å løpe ut... Men så kom hun altså igang og fikk 2-3 gode og lange slag før Gro spurtet ut i mørket... (BRA jobba!) og Isi fikk et funn til på ca 400 m.

søndag 23. november 2008

Lurelei og lureri....




Lørdag kveld var det A fest for Sylvelin og Kristin T.
De ble lurt... kan man si
Sylvelin trodde først hun skulle sitte barnevakt for barnebarna. Måtte jo forsikre oss om at hun ikke skulle jobbe.
Kristin og Kai Erik trodde de skulle på kveldsøvelse, men her var nok Kristin mest skeptisk...hun trodde øvelsen var oppstarten til A fest... Og det var det jeg håpet de skulle tro!

Da dattera til Sylvelin meldte fra at hun ikke trengte å være barnevakt, meldte Sylvelin seg også på "øvelsen"... he..he...
Men "øvelsen" var bare lureri...Fordi vi hadde også planlagt en "leteaksjon", i Njåskogen.

Sylvelin og Kristin ankommer Njåskogen, vi andre venter på statoilen på Bryne, klare til å "rykke" ut...
Da de to er vel avgårde i "teigene" sine ankommer vi andre Njåskogen, melder oss "på nett, og i søk", mens vi holder på å flire oss ihjel...Dette er ofte den morsomste delen :-)

Så blir "aksjonen" avblåst og de to ankommer "ko" der vi venter med hatter, fløyter osv...

Så ble det en koselig fest hos Krissi etterpå.
Se noen bilder her.

lørdag 22. november 2008

Praktiske oppgaver i flott vintervær

I dag skulle vi vært i Hålandskogen utenfor Ålgård, men der var det jakt...
Så vi dro til Sviland istedenfor. Og for et flott vær vi har hatt i dag. Strålende sol, snø og kaldt, ivertfall 1 minusgrad...



Jeg var først figurant på en ukjent oppgave for Gro Elin og Nina. Paul og Ronny gikk spor.
Nina og Gro Elin brukte ikke lange tiden på å finne meg, bra jobba!

Da det var Isi sin tur, var Gro Elin og Nina gått ut for å gjemme seg. Jeg hadde lyst å ha to figuranter som var sammen. Vi hadde hele området mellom de to grusveiene. Det var vel 400 x 300 m.
Vi hadde søkt ca 30 minutt, da slo Isi på noe. Hun kom inn med melding og det var Gro Elin og Nina som var funnet, ca 200 m borte.
Det viste seg at vi hadde vært nært dem tidligere, da jeg avsøkte et myrområdet. Da var vi på "feil" side av trekken...

Vinden, dvs trekken, skiftet mye der inni skogen. Derfor valgte jeg å dele opp området i mange små deler og søke hvert område for seg. Syntes den taktikken virket bra i dag ;-)



Vi var tidlig ferdige i dag, tok bare ei økt. Vi skal nemlig ha nattøvelse i kveld. Takk til Sven Magnus som arrangerer den for oss. Gleder meg :-)

Så nå er det bare å vente til Sven Magnus "kaller oss ut"!

onsdag 19. november 2008

Rundering og melding med gris....

I kveld var det trening på Sviland. Paul og Nina ville jobbe med spor og feltsøk. Gro Elin, Ritva og jeg ville rundere.
Jeg hadde, da jeg luftet Isi, lagt ut en jakke ca 400 m oppe i runderingsløypa. Derfra gikk jeg ut et spor i bakkant av runderingen og ned mot bilene, ca 300 - 400 m spor.
Isi skulle få endel funn i dag, samt jakken på slutten. Hun gikk rett i lek og det var ingenting tøys med bittet i starten! Jeg roet henne ned med lydighetsøvelser + belønning på midtlinja før vi startet.
Hun er som regel veldig "gira" på sporlina når jeg tar den frem. HUn vil gjerne apportere den og bære rundt på den før vi starter. Det er en stund siden sporlina og sporselen har hengt på meg når vi runderer. Hun hoppet opp og ville ta den da jeg tok den ut og hang den på mageveska. Men da jeg begynte å gå mot runderingstarten glemte hun hele lina og konsentrerte seg om det hun skulle!
Funn på Ritva på første. Hun fant sporet hennes og fulgte det feil vei et stykke før hun snudde og kom inn. Sendte da ut fra et litt annet utgangspunkt og da fant hun Ritva. Hun lekte med de nye pipeballene og de funket bra!
Funn på Gro Elin på andre siden. Hun fikk prøve den nye "oink grisen" her, som slettes ikke sa "oink", men derimot sa den "øøøøhhh" med en rar "stemme".
Vet ikke hva det var, men Isi tok den og løp inn... Satte seg fint på plass og ventet på "Vis mann" kommando.... Veeel, var det den gøye grisen alle snakker om.... "øøøøhhh"....!!??

Jeg får prøve å leke litt hjemme og se om hun liker den bedre etterhvert. De nye pipeballene med hale, likte hun kjempegodt, men de sier bare "piiiip".. , og det liker Isi godt. Hun er nok mer en "piiiipe" hund enn en "øøøøhhh grisehund"...he...he.
Kanskje de myke "piiiipelekene" minner henne om musene og lemenene hun har spist...
Vi runderte nå videre oppigjennom løypa. Noe funn/rett i lek og noen blindslag. På ca 400 m fant hun jakken og meldte flott på den.
Jeg belønnet og tok på sporsele og sporlina. Så gikk vi sporet tilbake. Det gikk veldig fint i mørket :-)

lørdag 15. november 2008

3 X melding på gjenstand, 20 t gammelt spor og jegersurr...

I dag har vi gjort litt av hvert.
Det var også B prøver på Sviland, Gratulere Ghita som bestod runderingen!!! Sporet har du neste gang :-)
Jeg skulle lage et praktisk opplegg til Krissi, og reise opp til Sviland i går kveld og la ut en sekk og flere store gjenstander + et spor.
Krissi startet på sitt opplegg og fant raskt sekken. Men har nok fulgt noe bakspor, og jeg tror hun kom inn mot sekken omtrent der jeg gikk ut sporet. Les mer om Krissi sine opplegg i hennes blogg.

Krissi laget et praktisk opplegg til meg også, og mens hun gjorde seg klar, gikk jeg bortover mot sekken. Den stod igjen der ute i skogen (helt alene...). Krissi hadde allerede en sekk på ryggen så hun lot den hun fant stå igjen. Fint det for da kunne jeg sjekke ut meldingen på den.
Isi slo fint på den og meldte med en gang. Bra fart ut på påvisningen. Etterpå gikk jeg ned på stien og fant stedet der jeg hadde krysset den i går kveld. Sporet var nå ca 20 timer gammelt.
Isi slo på sporet og vi fulgte det i ca 150 - 200 m. Det gikk rimelig greit, litt sirkling innimellom. Stoppet da vi hadde funnet to små og to store gjenstandere. Der var jo ingen/ingenting i slutten nå...

Så gikk vi tilbake til bilene, og fikk beskjed fra Krissi om å begynne. Det var en "jeger" som var savnet, med en hund som lignet på fuglehund men noen kunne ta feil og tro det var en rottweiler...he..he..
Fikk beskjed om at det var sett en bil ved bygget til HV. Jeg gikk ned dit og søkte litt etter sporet der. Isi er ikke veldig god på grusspor så jeg vet ikke om hun klarte å finne noe, men vi gikk oppover grusplassen mot skogen. Litt lengre oppe slo hun ivertfall på et spor og da kom vi oss bedre avgårde. Opp mot lerkeskogen bar det. Der oppe hadde Ghita hatt et B prøvespor i dag, så både Krissi og Ghita hadde vært her tidligere i dag. Jeg tenkte at her blir det vanskelig å følge rett spor.... og det ble det.
Isi slo på spor både "her og der". Jeg fulgte på der hun dro mest avgårde. Får beskjed om at det er sett en sekk på en kartreferanse. Isi finner sekken like i nærheten av der vi var da.
Hun melder fint på den :-)
Tar sporoppsøk og etter litt "rundtomkring" drar Isi avgårde. Det gikk litt på kryss og tvers i det tette. Jeg må slippe lina innimellom. Greinene pisker mot fjestet og jeg snubler i røtter og trær...
For en surrejeger... er hun full eller...? Det viste seg også at Krissi hadde gått på kryss og tvers i hele området omtrent, både nå og i tillegg tidligere i dag. Jegere er noen surrehuer, og denne var i tillegg litt "ustabil" mentalt...he..he.
Etterhvert kommer vi opp til grusveien. Isi velger å gå oppover, mot høyre og etter 20 m drar hun innover i terrenget igjen. Nå nærmer vi oss der jeg vet at både Krissi og Ghita var på B sporet og derfor velger jeg å gå over i frittsøk. Her er for mange spor og det vil gå for mye tid vekk i å prøve å finne igjen rett spor her. Litt vrient også fordi Krissi (den savna jegeren) også har vært her for noen timer siden...
Her er spor "overalt" og Isi løper hit og dit, med nesen ned...
Etterhvert kommer hun i frittsøkmodus og vi går inn til steingjerdet som er ytre begrensing vestover. Følger gjerdet nedover. Vinden er skiftende og utsabil. Da plutselig ser jeg en person som er ute og går. Tror først det er noen andre, men så ser jeg Lara et stykke fra Isi.
Isi har, såvidt jeg ser, ikke oppdaget Krissi enda, tror jeg..hun løper ikke bort ivertfall. Hun ser Lara, det får jeg med meg. Lara var nok også da nærmere oss enn det Krissi var. Hun får ikke hjelp av vinden her, den står en annen vei.
Etter en liten stund må hun ivertfall ha sett Krissi, som stadig går, for da løper hun bort og melder på henne. Lara kommer også bort og jeg belønner Isi selv. Det er gått ca 45 min fra vi startet, det føles bare mye lengre...
Takk for hjelpen Krissi, utfordrende å prøve å finne noen som surrer slik + alle de ulike sporene der oppe.

Til slutt i dag går jeg og Isi for å finne sluttgjenstanden som John og Odin ikke fant på B sporet. Jeg går inn i terrenget ca 50 m fra gjenstanden og etter en liten stund slår Isi på den, et håndkle som ligger på bakken. Hun løper bort og melder. Bra! Da fikk jeg faktisk 3 meldinger på 3 ulike gjenstander i dag, det var fint, for jeg har tenkt en stund at det er på tide å se hvordan det ligger ann med meldingene på gjenstander. Men det funket flott i dag :-)

onsdag 12. november 2008

Overværssøk på Orrestranden

Vi var omtrent alle (7 stk) fra lag 2 på Orrestranda i dag. Vi delte oss i to grupper. Hugo og Kristin gikk for å gjemme seg for meg og Isi.
Vi søker ikke på selve stranda, men i dynene/haugene bakenfor. Der har vi et "belte" på en ca 200 X 400 m med hauger, åpne sletter og litt småtrær innimellom noen steder, samt noen partier med store "stikkebusker" som er helt umulige å komme seg igjennom.

Det var egentlig litt merkelig der ute i dag. Været altså... Det var omtrent vindstille...!!! Tro det eller ei!
Og kulden jeg regnet med, kom heller ikke. Det var meldt vind og kaldere vær. Det hadde vært fint klarvær hele dagen så jeg regnet med en kald kveld. Derfor tok jeg på meg ei "boblebukse", dvs en ikke vanntett, tykk sak, som er god når det er KALDT og det er det jo på Orrestranden, vanligvis...
Men i dag var det 4-5 grader og vindstille og det startet også å regne litt. Så den tjukke buksa ble varm etterhvert og blaut.

Bildet er fra en annen gang vi var på Orrestranden:



Ja,ja.. søket til Isi gikk ivertfall bra, selv om jeg ble veldig varm når jeg gikk.
Selv med lite trekk og den lille trekken som var kom "fra alle kanter" jobbet Isi bra. Etter 20 minutt i søk hadde hun funnet begge figurantene.

Den første, Kristin T, måtte hun jobbe både lenge og vel for å lokaliserer. Jeg så ikke akuratt da hun slo på henne, for jeg var nedi en sanddynedump og kavet meg oppover.... Da jeg kom opp så jeg Isi et stykke fremme og nede til venstre for meg. Hun løp i store sirkler og jeg så tydelig at hun jobbet med å lokalisere hvor ferten kom fra. I seg selv er jo sanddynene en utfordring, og i dag var trekken også veldig liten og ustabil. Hun jobbet sikkert i 3-4 minutt, kanskje lengre og endelig ser jeg at hun har retning mot en liten topp. Kristin er funnet. Hun gikk rett i lek også i dag. Bringkobbelet henger på og det var ikke tegn til å ville ta det, selv om hun er giret.

Etterpå gikk vi videre og hun finner Hugo litt på en slump, tror jeg. Trekken der Hugo lå stod ivertfall vekk fra der vi kom fra, så jeg tror hun fant ham da hun var på vei ut/frem. Sikkert kjekt å plutselig finne en..., men noe overvær var det ikke, regner jeg med. Men Isi er da like blid for det....godbiter har de jo med seg uansett og da er hun fornøyd ;-)

Det er gøy å trene her ute i havgapet. Månen var fremme innimellom og lyste opp hele stranda. Nydelig!
Tror også hundene setter pris på litt variasjon og diverse utfordringer i treningsterrenget.

lørdag 8. november 2008

Vigreskogen

Etter at prøvene var ferdige i dag, trente vi andre litt.
Isi fikk 3 figuranter. Den første visste jeg sånn ca hvor var (i starten) og de to neste visste jeg ikke.
Hun gikk rett i belønning.
Etter 2 blindslag (tror jeg...gu så fort eg glømme...) fant hun Krissi. Så runderte vi videre, det ble vel 4-6 blindslag til før vi fant Kristin M. Fram til da runderte hun knallbra, med dype og lange slag, men etter å ha funnet Kristin M gikk det litt trått... Hun virket litt umotivert og gikk litt kort noen steder, men går når jeg sender på nytt, men det var ikke slik fart som det pleier. Kanskje hun ikke er helt i form? Slikt skjer. Hun kastet opp her en dag så hun har kanskje vondt i magen enda, hvem vet?
Det er noen ganger det kunne vært nyttig hvis de kunne ha snakket med oss ;-)

Hun fant uansett alle figurantene. Jeg hadde til og med en "Paul-dirigering"..he..he.. som funket bra! Isi løp ut ca 30 m og stoppet og kikket på meg, jeg sa "runder" og kanskje jeg pekte utover, det husker jeg ikke. Isi fortsatte da ut og der ute fant hun Sylvelin - snakk om timing!!! (som egentlig var flaks for jeg visste ikke at hun var der, men det var det bra at hun var!) Stoppet der siden hun virket litt daff... Vi hadde da rundert ca 350 m.

Etterpå kjørte jeg og Krissi for å se på et nytt område vi kan trene på. Da vi parkerte kjente jeg straks en rar lukt...
Og det gjorde nok Isi også, da hun kom ut av bilen. Det var nemlig en minkfarm like i nærheten og det stinket noe j...
Jeg har aldri sett Isi med slik en "ståpels"...Hun ble skikkelig rar og viste tydelig at dette var en ukjent og merkelig/skummel? lukt. Pelsen på ryggen stod rett opp og hun klynket og klenget rundt meg, rart å se hvordan hun reagerte.

Dette området er i nærheten av der Krissi bor og det er ikke stort. Det er kun jordbruksmarker som er fine til momentrening på korte spor og overvær. Det vil bli satt opp noen treninger her så får vi se hvordan det blir. Vi kan ikke være så mange om gangen her ute, så vi får ev dele litt på det hvis det blir stor pågang. Uansett kjekt å innimellom "skifte beite" (bokstavelig talt...).




Synd det ikke gikk så bra med prøvene til Vegard og Kristin M i dag. Du var skikkelig uheldig på runderingen Kristin, ren og skjær uflaks.
Og Vegard bestod da runderingen, selv om sporet ikke gikk bra i dag.

Men det er heldigvis snart et nytt år og da er det også nye muligheter!

torsdag 6. november 2008

"Hundebæsjsamtalen" og "fiskesuppeøvelsen".


Eller med andre ord : Nysgjerrighetsøvelser ;-)
Gjf forrige innlegg fra instruktørseminaret i NRH, hvor Lennart Wetterholm fra Hundcampus var foreleser.

Skal prøve å forklare hvordan jeg oppfattet dette.

Lennart snakket om hvor viktig det er at hundene er "på lag med oss" og at de er nysgjerrige/villige til å "følge oss" og se hva slags spennende aktiviteter vi kan tilby dem.
På hundcampus opplever de fra tid til annen hunder som er totalt opptatt av sitt og totalt fraværende i hva eier gjør/vil at hunden skal gjøre.

" Hundebæsjsamtalen" er navnet han satte på et slikt eksempel.
Det var en hund som kom til Hundcampus. Den var overhode ikke interessert i noe eier eller andre folk kunne tilby. Den suste rundt og var kun opptatt av tisse - og bæsjeflekker fra andre hunder. De prøvde alt mulig for å fange hundens oppmerksomhet, mat/godbiter, leker, ablegøyer...osv.
Da tenkte Lennart - Hva er denne hunden opptatt av? Jo av tisse - og bæsjelukter fra andre hunder.... Dermed la han seg ned på kne og begynte å "prate" med en hundebæsj... Hunden fant også etterhvert denne bæsjen interessant og ble da nysgjerrig på hva dette mennesket var for en - som hadde samme interesser som den selv! :-)
Hunden tenkte kanskje : "Endelig et fornuftig menneske med sunne interesser"...



Dette kunne man da utvikle videre, og hunden ble mer og mer nysgjerrig også i andre ting. Man fikk gjennom "hundebæsjsamtalen" den åpningen man trengte for å få hunden litt mer interessert i oss. Den kunne tilslutt leke med en "kong"...

"Fiskesuppeøvelsen" er noe av det samme, dvs å få hunden mer opptatt av det vi vil enn av ulike forstyrrelser som feks rådyr, sau osv.
Eksempelet han fortalte om var en hund, som når han fikk ferten av rådyr, var totalt blokkert.
Lennart måtte finne noe som kunne bryte dette, og da er slike nysgjerrighetsøvelser nyttige i mange tilfeller.

Dette var hjemme hos noen, eller i et klubblokale, og i kjøleskapet fant han en gryte med fiskesuppe som stod klar til kveldens middag. Denne ble da "konfiskert" som treningsmateriell og sammen med 6-7 papptallerker gikk Lennart ut. Eier viste hvor rådyrene holdt til, i et lite skogholdt like ved. De stilte seg slik at de kunne regne med fert fra rådyrene senere når hunden kom ut. Så satte han ned mange tallerker med fiskesuppe på rad og rekke med 10 m (?) mellomrom.
Så hentet de hunden. Da hunden fikk overvær av rådyrene dro den i båndet og fokus var utover i skogen. Lennart bøyde seg ned og spiste litt suppe...hunden enset ham ikke. Han lagde så en sterk lyd, som gjorde at hunden snudde seg og ble litt nysgjerrig. Etterhvert ble den mer nysgjerrig på hva denne mannen holdt på med, og kom for å se.
Lennart dyttet den forsiktig vekk, og da ble hunden mer interessert...men den fikk ikke noe suppe. Lennart spiste opp suppa og de tok hunden med seg til neste tallerk. Hunden var igjen opptatt av rådyrferten, men denne gangen var den raskere med å komme bort og nå fikk den smake og de spiste opp suppa sammen... selv om hunden innimellom kikket bortover mot der rådyrferten kom.



Etterhvert (6-7 tallerker) mistet hunden helt interessen for rådyrene.
Dette er grunnøvelser som må repeteres, og utvikles. Feks vil man på sikt kunne øke hundens nysgjerrighet på det vi vil, og da må man feks i eksempelet ovenfor plassere ut en figurant på forhånd istedenfor fiskesuppe. Når hunden da avbryter (den er i bånd) interessen for viltferten, får den umiddelbart en påvirkning (fert, syn, lyd) fra figuranten. Viktig at hundeføreren er nysgjerrig, bøyer seg ned, snakker "innsmiskende" ol og dette vil kunne smitte over på hunden. De kommer på egenhånd (best læring) til oss fordi de har erfart at da skjer kule ting!

Essensen i dette er, slik jeg forstod, at det alltid er viktig å få hundens nysgjerrighet i "vår" retning og at noen hunder gir oss større utfordringer i så henseende.
Da gjelder det å bruke fantasien og bruke alle tenkelige "midler" eller noe tilsvarende "hundebæsjsamtalen" og "fiskesuppeøvelsen". Alle hunder er opptatt av noe, det gjelder bare å finne "rett nøkkel" inn.

(PS! Det var en av deltakerne som fortalte om en hund som var vill etter katter...og der de endte med å ta med seg en katt ned i snøhula...EN gang. Figuranten var totalt oppskrapet og katten livredd.. -) men det viser litt av tankegangen, finn det hunden er opptatt av og om mulig, bruk det :-)

Lennart er god til å fortelle historier og det er nok i disse eksemplene "halve" historien. Dessverre får jeg ikke delt den opplevelsen med dere som ikke var tilstede.

Her er linken til noen små filmsnutter fra Hundcampus på Youtube. Bla vises her ulike "labratoriesøk" og minisøk. Kjekt å se!

onsdag 5. november 2008

Hvor i svarteste skauen er jeg nå....

Vi var 9 stk på trening på Sviland i kveld. 5-6 skulle rundere + diverse momenter. Steffen, jeg og Helen slo oss sammen. Jeg la først ut et spor til Steffen, han ville ha en ukjent oppgave.
Det var en veldig mørk kveld, med tåkedotter mer eller mindre rundtomkring...Tok med meg GPSèn for sikkerhetsskyld, ikke lett å se hvor en er i mørket + at lyset fra hodelykta spres i alle kanter rett foran øynene når den treffer tåkå - så egentlig var det "umulig" å se noe særlig... Da jeg hadde lagt omtrent halve sporet, føler jeg at jeg begynner å nærme meg asfaltveien. Jeg ser et sterkt lys komme mot meg litt på skrå, men får det ikke til å stemme med veien/biler som kjører der. Sjekker m GPSèn, og jeg er faktisk et stykke fra veien. Men hvor er jeg...og hva er det lyset jeg ser. Plutselig skjønner jeg at det er et menneske med lykt. Men hvem i huleste, bortsett fra oss da..., er det som er ute og går slik i dette mørket? Gulp... litt skummelt, men jeg går videre i "tåkelyset". Bruker GPSèn nå og går inn mot grusveien.

Da jeg er ferdig med å legge ut sporet, er det min og Isi sin tur. Helen og Steffen har gått å gjemt seg. Teigen er den tette skogen på begge sider av stien innovor mot haugen + selve haugen.
Det er lite vind i dag, og tåka og mørket ligger tett i skogen. Det er fint å øve på å få tak i lite fert, under slike forhold. Den bitte lille trekken som var skiftet også retning inni det tetteste området.
Jeg delte teigen inn i tre (i hodet mitt) og jeg ville starte med et av de tette områdene. Dette fordi jeg regnet dette som det vanskeligste å søke under disse forholdene. Og det ble litt av en tur... Isi klarte seg fint, det var verre med meg... det var så tett og mørket og tåka gjorde at jeg omtrent ikke så noenting inni der.
Jeg startet med friskt mot og fulgte ene yttergrensa. Det var ei lita elv så den var grei. Da jeg begynte å bevege meg inni det tette området var det straks verre å orientere seg. Pga at jeg måtte gå rundt noen veldig tette kratt, mistet jeg nok litt orienteringssansen for plutselig skjenet jeg for mye bakover eller fremover.

Så omtrent ingenting og tok frem GPSèn for å sjekke litt innimellom. Så at jeg hadde krysset mitt eget spor og at jeg sydde veeeeldig tett noen steder.
Jeg trodde jeg var kommet lengre bortover, men da jeg kontrollerte med GPSèn så jeg at jeg var på vei inn i et område jeg nettopp hadde vært i...

Her er sporloggen fra teigsøket og man ser jo hvordan jeg har surret til høyre i det tette:



Ja, ja..det tok litt tid å dekke området, for å si det sånn.
Etter ca 30 minutt var jeg ferdig med det tetteste området og søkte da av den store haugen ved grusveien inn mot gården. Der kom Isi inn med melding og Steffen var funnet.
Søkte så ferdig haugen før vi gikk ned for å ta det siste området, som også var litt tett, men ikke på langt nær så tett som tidligere. Her kom imidlertid trekken fra "alle" kanter så jeg bestemte meg for å gå på tvers (diagonalt) inn i området. Sendte også Isi på runderingslag her.
Etter en liten stund forsvinner Isi og kommer tilbake med melding. Helen var funnet!
Godt jobba av Isi som fikk figurantene på god avstand (ca 200 m) til tross for lite og vekslende trekk, og der hvor Helen lå var det ganske tett.
Godt fornøyd med kveldens økt!

mandag 3. november 2008

Instruktørsamling på Gardermoen


Bildet er fra Hundcampus sitt arkiv.

Det var igjen klart for instruktørsamling. Denne gang på Gardermoen, i et nydelig vær. Det var rart å sitte inne i det fine været... Heldigvis kunne vi ikke se ut under forelesningene...

Det var Lennart Wetterholm fra Hundcampus som også i år stod for mesteparten av det faglige innholdet.
Her finnes flere filmer som er interessante.

I starten var det endel repetisjon fra i fjor, så de som vil lese det får bla bakover i bloggen :-)
Det var to lange, men lærerike dager. Lørdag var vi på forelesning fra kl 09.00 - 18.00, kun avbrutt av en deilig hotelllunsj, og små pauser. Søndag var vi også igang kl 09.00 og avsluttet ca kl 16.00.

Det blir for mye å referere til alt vi gjennomgikk, men her er noen av notatene mine, med forbehold om at jeg forstår alt svensk...?? og at noe kan "jag ha missat" :-)
Det er også lagt ut de powerpoint presentasjonene Lennart brukte på NRH sin nettside, logg på og gå til kurs/samlinger.

"Innlæringsfilosofi: Å være dyktig på innlæring er nøkkelen til å være en dyktig trener. Timing er viktig. Å belønne eksakt rett kriterie.

Spor:

Bildet er fra Hundcampus sitt fotoarkiv

De mest flyktige molekylene lukter mest, men forsvinner også raskest.

Ferske spor er fulle av molekyler i et bredt belte, kjernen er ca 4-5 m. De andre molekylene ligger i et bredt belte på utsiden av sporet.

Man bør lære inn spor som er minst et par timer gamle, for at hunden skal lære å spore i sporkjernen.

For innlæring er snø det ideelle, el sand ol. Da ser man fotsporene. Belønne når nesen er på vei ned i første fotspor. Man behøved 16-20 sporopptak, 2-3 skritt, flere ganger i løpet av en dag. Sporet bør være noen timer men man må ta hensyn til vind, vær og terreng. Medvind. For å lære hunden å spore i kjernen. Legge inn kryssende spor (som man ser pga underlaget), belønn første sporavtrykk etter krysset. Bruk kort, vanlig line og gå/stå nært/ved siden av hunden for å kunne belønne riktig.

Her er et bilde fra Hundcampus sin fotoarkiv som viser hvor nær hunden man bør være i starten. Man bør være nysgjerrige sammen..."Hva er dette for noe spennende". Klikker brukes for å time nøyaktig når hunden er på vei ned i fotavtrykket med nesen:


Etterhvert kan vi ta ferskere spor for da kan hunden følge kjernen. Man kan også fort gå til gamle spor. Hunder kan!!! Annen måte å vite hvor sporet går er en sti, og man går fra tre til tre, de nærmeste trærne. Venstre side av treet.

Forstyrrelser, kryssende spor legges inn tidlig. Belønne etter kryss, ros. Sporet bør være vanskeligere og vanskeligere, mer og mer forstyrrelser. Etterhvert 80-100 m spor med 10 kryssende spor. Når man har trent kan vi veksle mellom to spor. Merker av hvor man stopper. Man kan belønne underveis, også noen gjenstander. Men hunden bør lære å gå spor uten gjenstander. På hundcampus bruker man ikke alltid sporslutt. Sporet er forsterkende nok/blir forsterket, i seg selv.

ID Spor: Starter med å lære hunden ID søk. Nyvasket strømpe som fører tar i. Hunden lukter og får ros. Sokken blir kastet ned til flere andre rene sokker og hunden får belønning for å hente den rette. Pause. Flere repetisjoner. Fare at hunden kjenner sin egen lukt av sokken fordi den har dyttet nesen borti den før den kastes. Da kan man la hunden lukte på og se kast av en sokk som så blir tatt bort. Tilbake ligger en sokk som lukter det samme. Hunden får belønning for å hente denne. Gjentakelse.

Legger 2 spor med forskjellig sporlegger i "sikk sakk" inn i hverandre mellom noen trær. Hunden får en smeller og bedt om å søke spor. Velger hunden rett spor får den gå videre, hvis ikke blir den holdt igjen. Gjentakelse. Hunden blir trygg i å velge rett spor etter hvert.


Anbefaler å lese doktorgrad om ID hund fra det juridiske fakultet i Sverige. Danmark og Holland har også en slik doktorgrad. Det finnes også en artikkel i et av Canisbladene som Lennart har skrevet om ID spor.

Innstillingsmotivasjonskontrolløving

Forberedelse til ulike øvelser. «Stille inn» hunden på rett arousalnivå/opphisselsesnivå:

Eks skogsspor: sporlina ligger ved siden av hunden. En liten lærbit i en «rute» rett foran hunden. La hunden finne lærbiten.

Eks asfaltspor: vanlig førerline ved siden av. En bitteliten bit av en gummidings rett foran hunden. Den er litt større i starten, får så å bli mindre og mindre. La hunden søke.

Læres inn innendørs, som et minisøk: man vil styre inn hunden i rett modus. Hunden vises et par ganger, hvor biten er gjemt. Man vil ikke ha frustrasjon eller stress. Lete, finne og peke/markere kan hunden fra før (grunnøvninger).

Man belønner når nesen er på vei frem mot biten. Kasse med sand.

Lengst fremme på esken/kasse legges biten. 4-5 ganger så pause. Lærer hunden å lete i fremkant. Etterhvert bak, så fremme osv. Etterhvert vente ut hunden. Belønningen (den sekundere) venter man litt med. For å lære markering. Noen ganger gis belønning direkte for å opprettholde fokus på det å finne.

Eks direkte belønning. Vil gi mindre feilmeldinger.

Dette minisøket kan man ta med oss ut i terrenget for å stille inn rett fokus/stressnivå.


Hva er mental trening?

Et instrument for å justere arousalnivået (opphisselsesnivå)

Om vi øker motivasjonen for det vi vil at hunden skal gjøre og senker motivasjonen for å reagere på forstyrrelsen, kommer hunden til å forstette å jobbe med de vi ønsker og ikke bry seg med forstyrrelsene.

Lære hunden å lære,lete og finne, uten å økt arousalnivå (opphisselsesnivå).

Ulike arbeider krever ulik grad av mental innstilling:

  • søk over store flater, eks rundering

  • ferske spor

  • finsøk

  • gamle og vanskelige spor

Mål med den mentale treningen:

  • kunne påvirke aktivitetsnivå

  • heva blockeringer, unngå blokkeringer

  • slokke ut adferd

  • forsterke adferd

«Pavlov sitter alltid på skulderen din» - man lærer også inn følelser og stressnivå, samtidig med det vi egentlig trener på.På Hundcampus kjører man litt mental trening like før søket. Demper stress, frustrasjon og opphisselse. For at hundene skal være rolige i søket.


Hundcampus hadde våren 2008 et intensivkurs på FHSK (forsvarets hundeskole) i Norge. Der var de med på bl.a på utdanningen av narkotikahunder:




Arousalnivå ("opphisselsesnivå")

Høyt arousalnivå gir smalere fokus. I skogen er ferten så sterk at det kanskje ikke betyr så mye, men i finsøkoppgaver må arousalnivået være mindre.

Motivasjon:

Er det motivasjon eller frustrasjon, når hunden «hyler» på midtlinja....

Hunder kan oppfatte følelser fra forrige hunder. Eks på test, spøkelse. Hund nr 1 blir redd og stikker av. Den "legger igjen" masse info/duftsignaler som neste hund kan oppfatte.

Hva med en hund som er redd/usikker på f.eks. rundering? Oppfatter da neste hund dette? Ja, mener Lennart!

Godbiter kan bli et problem fordi de virker forstyrrende. Ja, hvis man ikke trener på dette. Forstyrrelsesøvelser: Den første øvingen er kontaktøvinger. Belønn med godbiter.

Forstyrrelser, feks godbiter kommer etterhvert. Vifte med godbiter foran hunden. Negativ straff hvis hunden ser på godbiten/forstyrrelsen. Forstyrrelsesøvelser skal være som en lek. Ikke flere forstyrrelser enn at hunden lykkes. Vi kan ta slike øvelser på alle mulige adferder, kontakt, innkalling, apportering, spor osv.

Markeringsøvninger på lavinesøk:

Slanger under snøen som kan blåses i. Må legges ned en uke el mer før treningen. 4-5 økter så 2 min pause. 50 – 100 «funn» i løpet av en dag. Hund og fører står oppå uberørt snå rett over der luften kommer opp av slangen. Så belønnes det når hunden tar nesen nedover mot snøen. Slangen dras en meter til siden og hund og HF flytter seg dit. Etterhvert vil hunden mer aktivt søke ned mot snøen.

Forstyrrelser kan legges inn tidlig, f.eks andre hunder i nærheten( forberedelse til paralellsøk). Fotspor i snøen, folk og andre forstyrrelser. Snorer kan brukes på samme måte, under snøen, for å gjemme/dra gjenstander, f.eks klesplagg, under snøen, som forstyrrelser. Man kan også legge ned en søppelsekk slik at lukten blir annerledes. Markering, graving. Dette læres inn utenom, feks i grus.

Man må alltid, etter at lukten er lært inn, også presentere bare feil lukter, ingen lukter. Ros for ingen markering og rett stresssnivå.


Problemer ved trening/operative søk (hundeadferd og hundeaggresjon)

For at våre hunder skal akseptere andre og fremmede hunder må dette trenes på.Redsel utløser ofte aggresjon. Lavinesøk: Hunder bør kunne søke sammen på 4 - 5 m avstand. Men søker den med 100% fokus da? Forstyrrelser må inn og trenes på, tidlig i innlæringen.

Ressursdemonstrasjonsøving: For å lære hunder å avbryte en negativ adferd eller avbryte like før hunden gjør noe negativt.

Innkallingstrening. Viktig. Da kan man også avbryte/forhindre uønsket adferd.

Nysgjerrighetsøvelser. Eks «hundebæsjsamtalen», «fiskesuppeøvelsen», få hunden nysgjerrig i noe annet, repetere. Hvis feks hunden er fiksert på rådyr, vilt, sau ol.

Når man avbryter noe, må man tilføre noe annet. F.eks en figurant, vind, lyd, syn – umiddelbart, HF må være nysgjerrig «hva har vi her...»? Fig er gjemt på forhånd, og dukker opp når hunden har fokus på eier og ikke feks rådyrlukt.


Nysgjerrighet, sammen med hunden, er viktig. I lek kan vi bruke nysgjerrighet.

Test, hvilke mentale egenskaper har de beste tjenestehundene? Førere som leker mye får bra tester på hundene."