torsdag 31. mai 2012

NRH Pinsesamling 2012

Denne pinsen var det NRH samling på Tjørn. Det startet med et fantastisk flott og varmt vær. Sol fra tidlig morgen til seine kvelden. Helt utrolig - dag etter dag. Kun siste dagen, mandag 2 pinsedag, var det bitte litt "kjøligere", og det var "berre lekkert"!

Planen var i første omgang at alle skulle få delta på øvelse, helt fra nybegynnere uten melding, til A ekvipasjene.
Lørdag og søndag var det øvelser store deler av dagen og etter tilbakemeldingene å dømme var det vellykkede opplegg.

Fredag:
Reiste opp forholdsvis tidlig for å åpne hytta og ikke minst, unngå kø ut fra Sandnes....  Kom opp til Sol fra en nydelig blå himmel.
Isi hadde operert ut ei tann dagen før, så hun fikk ikke tur denne dagen. Kun en liten luftings opp til Merstadvatnet for å bade. Det satte hundene pris på i varmen. Her bader Ficus, Linus og Isi:


Ellers så tutlet hun rundt hytta litt og fikk hilst på alle som etterhvert kom.
En deilig middag på terrassen om kvelden - helt fantastisk!

Lørdag:
Både A - og nybegynner øvelse fra morgenen av. A øvelsen: To fiskere var vekk og John og Bjørn Erik gjorde det realistisk ved å gå ut fredag ettermiddag. A ekvipasjene Sylvelin og Ola, samt "snart A" og tidligere hundefører Paul og Otto, var snart i sving med å prøve å finne spora fra bilene til de to "fiskerne". Det var nok vanskelig i varmen, ser ut til at fert fra spor "forsvinner" raskere når det er varmt/sol/tørt terreng.
Ettrerhvert gikk de over til teigsøk og begge ble funnet, selv om de gjorde sitt beste for å unngå det...

Nybegynnerøvelsen ble også igangsatt kl 09. Og 4 figuranter gikk ut og like etter fikk 4 nybegynnere utdelt sine oppgaver. Etterpå byttet vi. De var flinke alle sammen - veldig bra, dette lover bra for rekrutteringen!

Og jeg hadde god hjelp av Ghita til å være med å planlegge og igangsette. Hadde ikke vært så greit ellers, å iverksette to sett øvelser på samme tid.
Ghita gikk også ut et spor til Isi og meg.

Da vi satt på terrassen og hadde lunsj, kom også Hugo trillende. Kjekt med besøk av "gamle" NRHère. Jeg hadde øvelsessambandet på og vi brukte kanal 5... Det var nemlig en overaskelse på gang.
Plutselig ble det "liv" på kanalen og vi hørte tydelig folk i Seakingen snakke med noen...
Hugo reagerte momentant og sa ganske tydelig fra om at nå måtte vi ivertfall ikke bruke den kanalen mer... Det han ikke visste, var at jeg visste godt hva Seakingen holdt på med... De skulle hente de to "fiskerne" og deretter lande like ovenfor hytta!  Da helikopteret nærmet seg og begynte å kretse over hytta, tror jeg de fleste skjønte at de skulle til oss :-)
Alle hundene, som ikke hadde vært inne tidligere, skulle få tilvenning - dvs inn og ut av helikopteret. Først når alt var avslått, så med motor igang og til slutt med både motor og rotor... De litt mer erfarne skulle få heises opp og få seg en flytur.



Inn for landing like bak hytta:

Litt sikkerhetsinfo må til først:

GJESP.... Isi lar seg ikke affisere av at Seakingen lander like bak...
Foto: Beate Eikemo

Da alle hadde fått tilvenning mens helikopteret var stille, kom telefonen vi håpet ikke skulle komme... Dermed måtte Seakingen returnere til Sola for standby ift en mulig gasslekkasje i nordsjøen.

Isi fikk da gjort litt hun også. 
Da sporet var blitt ca 4 timer, gikk vi for å ta det. Ghita hadde en sløyfe i starten. Isi fant sporet og vi startet oppstigingen mot Nonsfjellet... og det ble en varm affære, for både Isi og meg... Vi stoppet ved hver liten vannpytt og heldigvis hadde Ghita gått forbi det lille vannet der oppe.
Ghita hadde ikke lagt ut gjenstander, for Isi skal ikke ha noe i munnen nå da hun fremdeles har stinga der... Og det er noe verre å gå spor og ikke få bekreftelse på at man er på rett vei... Men så lenge hun drar i lina er alt vel, da er det spor!

Isi ble etterhvert veldig varm og begynte å legge seg ned... Jeg så etter myr/vannhull og ganske mye lengre ned så jeg ei myr. Jeg avbrøt sporet og gikk ned dit. Isi lå i myrhullet en stund. Det var her steikende sol og ca 26 grader i skyggen (så jeg ved hytta). Her er åpent og ikke skygge. Jeg ville alikevel fortsette, men orket ikke tanken på å gå opp igjen. Tenkte at vi nok ville finne sporet hvis vi lette litt på nedsiden av fjellet. Og etter litt leiting slo tydelig Isi på spor. Hun var sliten og varm, men da sporet kom, satte hun opp tempoet. Det var bare et problem... det gikk oppover mot fjellet igjen. Jeg markerte stedet på gpsèn for det ante meg at dette kunne være bakspor. Men valgte å følge på et stykke og se hva som skjedde. Joda, etterhvert skjønte jeg at det var bakspor. Heldigvis var det lett å finne stedet der hun fant sporet, pga gps punktet. Og der fant Isi rett vei og fulgte sporet rett til slutten :-)

Puuhhh... det var knallvarmt og slitsomt i varmen...
Takk og pris for denne lille dammen:

Sporlogg. Ghitas er turkis og min er gul:
Vi gikk 1,5 km og Ghita 1,2


Tror ikke jeg gjorde mer lørdagen. Vi var begge utslått i varmen og Isi gikk på smertestillende. Best å ta det litt rolig, dessuten brukte vi en times tid på sporet til Ghita!

Lørdagskvelden var det sommerfest og grilling stod på programmet. John og Bjørn Erik disket opp med STORE svinefileèr og kalv fra Sven Magnus. Mmmmm... det var bare herlig! Og vi satt ute til langt på natt, det var varmt og godt!



Kokkene i sving med "sleiva"...



Kjekke damer, Fra venstre Sonja, Bodil og Ghita:


Søndag: 
Denne dagen fikk Isi etpar overværssøk. Det var fremdeles varmt, veldig varmt å jobbe. Siden hun også gikk på smertestillende, tok jeg det litt rolig. Det var ikke lange søk og vi gikk i ca 15 minutt før begge var funnet. Hun gikk rett i lek, siden hun ikke får bruke bringkobbelet heller.

På slutten av dagen fikk Isi et parallelspor med Paul og Otto. Ola gikk det ut og etter noen timer gikk vi det. Det gikk strøkent. Det var ikke fullt så varmt nå, for kl var litt over 18.00.

I 19 tiden gikk Ghita ut et spor til meg, som skulle gåes mandagen. Etterpå var det en deilig middag, som vi faktisk spiste inne... Det var litt godt å være innendørs etter all sola og varmen tidligere. Det ble en tidlig kveld.

Mandag:
Jeg startet med å gå sporet som Ghita la ut kvelden før. Det hadde nå ligget i 15 timer. med tanke på at alle A hundene sleit med å finne John og Bjørn Eriks spor etter ca samme tidsforskjell, så visste jeg ikke hvor mye sola og varmen ville skape vanskeligheter. Det var riktignok blitt litt kjøligere i lufta, men sola var oppe og det var knusktørt i terrenget. Sporet var ca 200 m.

Sporlogg: 


Her har Isi akuratt funnet sporet:

Og her finner hun slutten:


Litt senere går vi et spor som Ghita la fra morgenen. Det skulle være helt ukjent, jeg ville heller ikke denne gang, vite lengde eller annet.
Vi startet med et 300 m langt oppsøk langs vei. Plutselig ser jeg slutten like ovenfor der Isi går... Hun har ikke ferten av den, for vinden står motsatt vei, heldigvis...
Da vi kommer til der sløyfa henger slår Isi momentant og durer i vei oppover. Skulle ikke tro Ghita hadde vondt i et kne (operert faktisk)... Hun er en friskus!

Vi går og går, heller ikke nå noen gjenstander. Ghita la ut noen godbitdepoer, men jeg ser ikke om Isi spiser noe...for det går for fort (spisingen altså...).
Vi kommer til hytta, går rundt den og der sirkler Isi litt. Hun finner sporet og jeg går etter. Hun slippes og søker ganske ofte med løs line. Oftere og oftere gjør jeg dette. Synes vi får en bedre sporgåing når jeg ikke trenger å "henge" i lina hele tiden. Hun finner slutten og da har vi gått ca 1 km spor. Det ble jo ikke så gammelt siden vi skulle hjem, tror det var ca 3 timer gammelt.

Her er sporloggen:

En liten film til:


Flere bilder i mitt webalbum.


søndag 27. mai 2012

Onsdagstrening i Ølbergskogen

Lag 2 var i Ølbergskogen onsdags kveld. Det var også veteranbilgjengen... så vi hadde bare halve skogen til rådighet. Men i den varmen var det helt ok.

Isi fikk et teigsøk og vi fant 3 personer (tror jeg...eller var det to...??). Førstemann var oppi et tre og Isi sirklet og sirklet. Jeg så tydelig at hun jobbet med ferten men hun lokaliserte ikke figuranten før hun hadde jobbet en god stund. Veldig fint at hun ikke tok bittet før hun var helt sikker :-)

Neste figurant hadde klatret over en garasjedør.... Jeg søkte med trekken inn fra venstre, og garasjen  lå på høyre side. Så først passerte vi henne, men da vi snudde og søkte nedover slik at garasjen kom på rett side slo hun fint. Hun jobbet og jobbet og åpningen var jo på andre siden og figuranten satt nesten oppe under taket. Så ferten kom sannsynligvis ut opp under taket. Jeg gikk mot bygget og Isi jobbet og jobbet. Skjønte at noen var inni der for hun ville inn gjennom veggen... Jeg måtte finne åpningen. Og da jeg fant åpningen og skulle sende Isi inn, så var figuranten rett over hodet mitt... Isi oppdaget henne og fikk belønning direkte siden jeg også stod der. Artig sted å gjemme seg. Tror ikke det var flere funn så da var det nok bare to figuranter ute :-) Kjekt at Isi måtte jobbe litt og at de hadde funnet litt kreative gjemmesteder!  

Torsdag opererte Isi ut ei knukket tann, så nå er hun sykemeldt fra leteaksjoner fram til hun kan melde igjen. Hun har jo sydd sting inni munnen og skal ikke ha "ting" inni... Men spor kan vi gå og hun kan spise, så vi skal nok få trent.

torsdag 24. mai 2012

Gamelt spor på Tjørn

Det var også NRH trening lørdag 19 mai. Gro og jeg var jo på hytta der fra 17 mai, så på fredagen da vi gikk tur, gikk vi først ut to spor som skulle ligge til lørdagens trening. Gro (og Maja) gikk ut spor til meg og Isi og jeg (og Isi) gikk ut spor for John og Odin.

Vi startet lørdagens trening med å gå de gamle spora. De hadde nå ligget i 22 timer. Gro hadde hengt opp ei sløyfe der starten var. Jeg pleier å gå bort til startpunktet på slike gamle spor, men denne gang ville jeg prøve oppsøk. Startet ca 30 m fra sporet. Da vi kom til sløyfa reagerte Isi på sporet med en gang. Hun valgte rett vei og etter kort tid fant hun en gjenstand. Hadde bedt Gro legge en gjenstand ca 20 m fra starten slik at Isi ble belønnet raskt for å ha funnet sporet/valgt rett vei.

Isi på spor:

Så gikk vi videre og det gikk veldig greit oppover lia. De eneste stedene Isi sleit litt var i myrene. Der sirklet hun endel og fant ofte sporet igjen på andre siden/lengre bort der det var tørrere. Jeg la også merke til at hun gikk over en plastgjenstand. Hun var rett ved siden av den, ca 1 m, men det var tydeligvis lite fert fra den. Gjenstandene har jo også ligget ute i 22 timer, så fert forsvinner fra de også, spesielt fra plastgjenstander, ser det ut til. En annen type gjenstand, en sokk, den var hun også ca 1 m fra, men den fikk hun ferten av og apporterte.

Vi fant slutten etter å ha gått ca 1.4 km spor og da var vi godt fornøyde. Sporloggen viser at Isi har hatt bra kontroll på hvor sporet gikk. Hun fant totalt 5 av 7 gjenstander og slutten :-)  Gro brukte 31 minutt på å legge ut sporet og jeg brukte 43 minutt...

 Her er sporloggen:
 En liten snutt fra sporet:

 Isi koser seg mens vi venter på John og Odin:




Her er John og Odin på sporet:

Gro og Maja gikk også et spor som Morten hadde lagt ut. Maja er flink til å spore og hun har sittmarkering når hun finner gjenstander. Kult å se!

Gro belønner ved en gjenstand:

Denne "kjekkassen" lå like ved slutten til Maja...
 
Etter lunsj ville vi alle ha en overværsøkt. Gro og Morten gikk ut for å gjemme seg. Gro var på en topp i nærheten av hytta. Jeg ville gå inn mot toppen slik at Isi ikke fikk ferten av henne. Så skulle jeg sende henne opp og forhåpentligvis ville hun finne Gro der. Hun skulle få en godbit før melding.
Da vi nærmet oss toppen løp Isi oppover helt på egen hånd. Tror ikke hun hadde fert av Gro, det så ikke slik ut, men hun var et stykke unna meg. Kan hende hun bare har erfart at oppå topper - der er det noen...? Ikke så dum erfaring det nei!

Hun fant Gro og meldte. Løp fra henne og mot meg. Jeg ser hun kommer, men hun kommer rett ovenfor et stup/store steiner. Hun står og kikker på meg. Det går ikke an å komme ned der hun er. Så hun løper tilbake, kanskje for å finne en annen vei ned, men hun er rett ved Gro og løper dit og Gro tror hun har vært inne med meldingen hos meg og belønner. Ja, ja, slikt skjer, ingen skade skjedd ivertfall. Får være litt obs neste gang hun er i en lignende situasjon og instruere figuranten, ev si fra på sambandet.

Vi gikk videre og Morten var oppe ved de to vanna. Jeg hadde håpet at Isi skulle få ferten av ham i enden på vann 2 og at hun så måtte ut av fertsonen for å løpe rundt vannet og finne ham.
Men vinden hadde snudd og løyet... det var blikk stille. Så planen ble endret. Vi måtte gå langs vannet og i enden sender jeg Isi litt mot vannkanten på motsatt side. Hun løper fint bortover og plutselig får hun ferten av Morten. Hun får en godbit her også og melder etterpå og løper fint helt inn til meg :-)


 Her er toppen, tror Isi må ha kommet til toppen når jeg får tatt bilde...
Ser henne ikke på bildet ivertfall


Belønning:


Her er jeg figurant for Maja:

17 mai langhelg til fjells

17 mai reiste Gro og jeg + hunder til fjells. Vi leide hytta på Tjørn.

Sånn så det ut dagen før, den 16 mai...:
(webkamera fra ei hytte i nærheten)

Heldigvis regnet det vekk etter hvert. 17 mai var det så dårlig vær da vi gikk en liten tur, at jeg ikke tok med kamera engang... Det blåste og sluddet/regnet og var iskaldt... Vanter og lue var på, vi var mest inne og fyrte i ovnen.

Fredag 18 mai var mesteparten av snøen vekk. Det var bra vær så vi la tidlig ut på tur:

Nesten bart:

Herlig lunsj i sola:

Litt mer snø på Stemmeheia:


Nydelig vær 18 mai. En velfortjent "kald ei" etter turen:

mandag 14. mai 2012

Isi og jeg gjorde funn i Søgne

Lørdag formiddag, mens Paul og jeg dømte A prøver kom det telefon fra politiet i Agder, de trengte hundeekvipasjer i Søgneområdet, like ved Kristiansand. Ei jente på 24 år var savnet. Paul (BA) fikk delegert oppdraget videre til BA i vest agder, Kent, og han trommet sammen de tre redningshundene i Vest Agder. De gjorde en formidabel innsats utover ettermiddagen og kvelden, de søkte i ca 6 timer. Det ble så vurdert nattsøk og siden hundene i vestagder måtte hvile gikk det en forespørsel hit om hvem som kunne komme lørdag natt og ev fra søndag morgen.
Jeg var den som kunne reise lørdagskvelden og kl 22 var jeg i bilen på vei sørover. Etter nesten 3,5 time var jeg framme i Søgne. Fikk en varm velkomst av Røde kors folka som informerte meg om saken og jeg fikk utdelt søkeoppdraget.  
Røde kors hadde allerede en patrulje ute, men ville ikke la dem gå i terrenget når de visste det kom en hundeekvipasje! Det var jo veldig kjekt å høre, for det skaper ofte litt utfordringer for oss, når det er andre letemannskaper i samme område som vi er i.
Så de satt på lyttepost i et område der det tidligere var hørt lyder man ikke helt visste hva var. De skulle samarbeide med meg etterhvert, i tilfelle de hørte noe. Det var bra forhold til lyttepost, stille og mørkt - så det var virkelig et sjakktrekk denne natta!!!

Jeg fikk med meg en som viste meg hvor stien begynte og så la vi i vei i mørket, Isi og jeg. Etter en stund fikk jeg kontakt med røde kors gutta som satt på en kolle. De så lyset mitt og vi pratet litt og jeg fant etterhvert ut hvor de var. Var litt usikker på om Isi ville "få dem i nesa" når vi fortsatte, men "min sti" dreide rett etterpå litt vekk derfra så det gikk fint.

Etter en liten stund til, fikk jeg beskjed om at de hadde hørt lyder fra et område i nærheten. Jeg gikk i den retningen og en stor og bratt kolle dukket opp. Det ville kanskje ta for lang tid å gå rundt og prøve å finne en bedre vei opp, så jeg sendte Isi oppover mens jeg prøvde å finne en lettere vei selv. Endelig fikk jeg brukt for det jeg har trent mye på, nemlig å sende Isi opp bratte bakker, jo brattere jo bedre... Og på trening venter det alltid en figurant med belønning, på toppen. Det var derfor ikke vanskelig å få Isi til å løpe oppover her. Så takk til alle dere som har vært figuranter for Isi, dere er også delaktige i at dette gikk bra  :-)

Da hun litt etterpå kom med melding om at hun hadde funnet noen/noe, trodde jeg at hjertet skulle stoppe... og jeg klatret så raskt jeg kunne oppover den bratte bakken, som var full av store steiner og nedblåste trær, Isi dro meg oppover, men det var så ulendt at jeg måtte slippe lina for å holde meg fast. Da jeg kommer lengre opp ser jeg den savnede, jeg løper bort og får tatt meg av henne. En utrolig glede å se at hun var i live.

Fra da av gikk alt veldig fort. Det var en super raskt spurt av de to røde-korsgutta som satt på lytteposten ca 150 m vekk da jeg kalte dem opp på radioen og meldte om funn.
Og ca 20 minutt etterpå var en hel røde kors"bøling" (ca 10 -12 stk) framme med båre og tepper - utrolig raskt! De hadde nemlig sovet i et nabobygg ovenfor ko, og var blitt vekket da meldingen om funnet kom. Det var også veldig bra, at det var så mange av dem i nærheten, det var nattas andre sjakktrekk.
Det måtte 8 stk til for å få ned båra, på de bratteste partiene.Hadde aldri trodd de skulle greie det så raskt og smidig. Utrolig bra jobba!

Da røde kors var kommet på plass og overtatt, fikk jeg endelig tid til å tenke på Isi. Hun klarte seg fint, satt et stykke borte og tittet på all aktiviteten. Jeg er utrolig stolt av og glad i den hunden!!! Et godt utført arbeid hadde hun gjort, i et bratt og vanskelig terreng.



Spor på prøvedagen

Lørdag dømte jeg noen A prøver og John var grei å la ut et spor som  Isi og jeg kunne gå da prøvene var ferdig.
Sporet lå i ca 4-5 timer og var 1,2 km langt. Vi startet sporoppsøk og Isi fant sporet rett  etter at vi var nedi en bekk som lå i oppsøket, rett etter bekken kom sporet og Isi markerte fint, lett å se at det var spor der.
Sporet gikk oppover i heia, over gjerder og myrer. Det blåste skikkelig friskt i dag, så det var kaldt på fingrene... Isi hadde, såvidt jeg kunne registrere, ikke noen problemer underveis. Hun fant 3 gjenstander, av 5. Det var noen små plastkorker. Slutten av ei lekeku som falt godt i smak...

Over et av gjerdene:

Jeg slapp lina nedover brattura her...
Isi raste nedover og fant slutten:

Slutten er funnet. Takk for sporet John, på en travel prøvedag:

Gratulasjoner etter lørdagens A prøver

Lørdag arrangerte dioet A søksprøver. 4 var oppe til rundering og 2 til spor og alle prøvene ble bestått!
Det var litt artig da, at de fleste hundene her er "godt voksne"... Odin er snart 11 år, Krimp er 10 år og Bandit er også ca 10 år. Den eneste "ungdommen" er Helle med sine 6 år :-))
Som vanlig, godt jobba av prøveleder og figuranter!!

Gratulasjonene går til: 

Aud og Odin bestod runderingen og fikk da bestått 4 regodkjenning:


Frode Dydland og Bandit bestod både spor og rundering og fikk bestått 3 regodkjenning:


Bjørn og Krimp med bestått søksprøver (rundering og spor) 1 regodkjenning:
Lykke til på ukas arbeid senere i sommer!


Frode Sjovatsen (Haugesund) og Helle med bestått runderingsprøve og da er de ferdige med søksøvelsene til 1 regodkjenning:
Lykke til på ukas arbeid senere i sommer!


fredag 11. mai 2012

Sporonsdag

Onsdag var lag 2 på Dale. Jeg måtte først på dugnad med jobben, og kunne ikke være på Dale før nærmere 19.30. Men siden jeg sluttet tidlig på jobb, dro jeg  til Dale i 14.30 tiden og la ut spor til Gro Elin og meg selv.

Sporet var blitt 5 timer da vi startet. Når jeg må gå mine egne spor, sørger jeg for at det ivertfall er noen utfordringer for Isi... Så denne gangen gikk jeg etterhvert ned blandt noen gamle bygg, langs grusvei to ganger og jeg la noen gjenstander på uvanlige steder/høyt oppe og ikke nede i sporet.

Da vi startet hørte jeg stemmer oppi klatreveggen og da regnet jeg med at de hadde krysset sporet mitt et sted. Det stemte godt det, og det vises tydelig på Isi at her er ferskere krysning. Hun markerte tydelig ut til siden, men var raskt inne på mitt spor igjen.

Her er første gjenstand. Isi fikk ferten av den bak steinen og startet å sirkle. 
Det tok faktisk litt tid før hun løftet nesen og blikket fra bakken:

En annen gjenstand lå på bakken midt ute på ei mark:

En liten videosnutt fra asfaltplassen

Langs grusveien:


Her ligger det en gjenstand oppå bordet:


Sporloggen:

tirsdag 8. mai 2012

Gammelt spor etter Gro og Maja

Søndag, da vi var på tur på Alsvik, la Gro og Maja ut et spor som Isi skulle få gå mandag. Det ble lagt ut  i 14.30 tiden.
Mandagen kom og ca 17.30 var vi på Alsvik igjen. Da var sporet blitt hele 27 timer. Jeg visste hvor hun hadde hengt startsløyfa. Sporloggen hadde jeg lastet inn på maskinen hjemme og slettet fra gpsèn, for Gro lånte min gps da hun gikk ut sporet. Det er mye morsommere uten fasiten med seg :-))

 Gikk opp mot starten. Isi kom greit avgårde og oppover bar det. Fant en gjenstand og det var greit å vite at vi var på rett vei. Etter ei stund oppi skråningen "der", begynte Isi og virre og ville nedover i terrenget. Vi kom ikke ned akkuratt der vi var, det var bratt, så vi gikk litt tilbake igjen. Så gikk sporet videre i kanten på myra, sånn ca og deretter oppover ny skråning. Isi hadde noen ganger der hun sirklet før hun fant spor igjen. Tydelig at der var nok fert til å kunne følge rimelig bra, selv om det hadde regnet endel, vært frost og så sol igjen, i løpet av liggetiden. Vi fant ikke flere gjenstander..., men etter ca 800 m fant Isi slutten :-)) 


Sporloggen, Gro blå logg og jeg gul:


Her er noen filmsnutter:
Like etter starten:

Ca halveis:


Slutten finnes:

mandag 7. mai 2012

Tredje leteaksjon på ei uke

Søndag morgen, veeeeldig tidlig... ringte alarmtelefonen igjen. Tredje gang siden mandag 30 april. En mann var savnet fra Tau i Strand kommune.

 Her sitter jeg på Tauferja:

Det var Bjørn, John og jeg som deltok og Paul var BA i ko. Da jeg ankom, fikk jeg utdelt teig og kjørte ut. Først sjekket jeg ut et hus/gård som grenset til min teig, for å høre om de hadde hørt eller sett noe. Der fant jeg ingen... Isi ble så tatt ut av bilen og vi skulle til å gå da Paul ringte og kalte oss tilbake til ko. Det var kommet nye opplysninger i saken. Etter en pause i ko kom telefonen vi ventet på. Den savna var kommet til rette. Godt når det ender bra :-)   Da tok vi første ferja hjem igjen til Stavanger.

søndag 6. mai 2012

Så var vinteren tilbake og vi flyktet fra heia...

Lørdag 5 mai... Hvor ble våren av... ??? Den oppsatte sportreningen var ved Bjerkreimsenderen. Litt over kl 08.00 fikk jeg en telefon fra Bjørn Erik. Han var allerede oppe ved senderen (for et A menneske!...) og kunne fortelle at det var 5 cm snø på den bratte grusveien oppover og det blåste "stikker og strå" og snødde og haglet. Når Bjørn Erik synes det er ufyselig, da er det det!!!  Og jeg, kanskje flere, hadde skiftet til sommerdekk, det er da mai...
Vi ble raskt enige om å flytte sportreningen til Dale og fikk ringt de to andre som var påmeldt.

På Dale var det også kaldt, men ikke slik som på fjellet. Det kom noen snø og haggelbyger og så skinte sola litt innimellom.

Vi la ut spor for hverandre og Bjørn Erik fikk i oppgave å legge spor til Isi og meg. Jeg ville ha det ned til stranda på Dale, og forbi den. Regnet med at der ville det være folk slik at vi fikk noen utfordringer siden sporet ikke blir særlig gammelt når det gåes samme dag. Bjørn Erik spurte om han kunne gå på stier ol, og jeg sa at han må gå slik enhver annen ville ha gjort... - dvs følge stier der det er naturlig. Det gjelder å gjøre spora så realistiske som mulig med tanke på hvordan "vanlige folk"/savnede vil gå.

Mens vi ventet på spora, fikk Isi to funn rundt bygningene her. Bjørn Erik gjemte seg først inni barnehagen, jeg ville ikke vite hvor. Isi slo på ham før jeg fikk lukket opp porten. Hun løp oppover og litt rundt omkring, før hun lokaliserte ham inni en klatrehus. Det gikk rimelig kjapt og Bjørn Erik hadde også prøvd å lure oss (Isi) ved å tråkke masse spor et annet sted...





Jeg gikk i skjul ut igjennom tunnellen og Bjørn Erik forsvant på nytt. Da vi startet bak tunnellåpningen løp Isi omtrent med en gang mot muren. Hun hadde høy nese. Jeg gikk mot åpningen, men Isi fant et lite hull i gjerdet og smatt igjennom. Jeg skjønte at hun hadde ferten av Bjørn Erik. Hun kom med melding og påviste ham i buskene like bak muren. Veldig gøy å gjøre litt sånne småsøk rundt bygningene her mens vi venter på at spora skal bli "gamle" nok.

Inni busken her lå Bjørn Erik:


Da sporet mitt var blitt ca 4 timer startet vi. Bjørn Erik ble med og han fikk beskjed om ikke å si noenting, med mindre jeg var alldeles på villspor. 
Det lå en sokk i starten og vi kom oss greit avgårde. Det gikk fint inni skogen, vi kom ned til den stien som går langs sjøen, den er T merka, men ikke så mye i bruk. Isi sjekka endel ut her et par plasser, så jeg lurte på om det hadde vært noen her. Jeg slipper lina og lar henne holde på. Så dobbelsjekker jeg retningen ved å kalle henne inn når hun har valgt retning og la henne gå igjen. Velger hun samme vei er sjansen stor for at sporet går der. Og Bjørn Erik hadde gått på stien et godt stykke, kanskje 100 - 150 m. Også over ei steinur gikk denne stien, og isi hadde nesen nedi hele tiden på stien og også over steinura, veldig bra - for vi har ike trent veldig mye spor på sti, men litt har det blitt, spesielt når jeg legger spor til Isi selv, og vil gjøre det litt vanskelig...  :-))

Da vi kom ned til stranda startet den vanskelige delen av sporet, som jeg trodde. Her måtte vi opp på hovedgrusveien og så ned på stranda og det hadde vært folk her og Isi virret hit og dit. Jeg lot henne jobbe i løs line og lot henne etterhvert sjekke terrenget ved siden av stranda, opp og ned mellom stranda og grusveien, men hun slo ikke på spor der. Men det er viktig å utrede terrenget rundt, for å finne sporet og finner man det ikke der, da er det jo et annet sted, og det er jo også viktig informasjon!!!

Da regnet jeg med at Bjørn Erik hadde gått helt nede i sanden eller i kanten og tenkte at det ville bli vanskelig å finne sporet der siden flere andre hadde vært her, det var masse spor i sanden. 
Bjørn Erik fortalte meg etterpå, at den gjenstanden som han hadde lagt der, også var vekk...

Jeg tok Isi med mot enden av stranda for å sjekke om hun kunne finne sporet igjen der sanden slutten. Litt på kryss og tvers her og plutselig får hun en retning. Jeg lar henne gå et stykke før jeg roper henne ned og hun virrer litt omkring etter det, så jeg blir usikker på om det er rett retning, men så setter hun oppover der igjen. Da følger jeg etter og vi snirkler oss oppover for her er det bratt. Slipper lina og lar Isi jobbe uforstyrret mellom trærne. Det kommer turfolk med hund løs på stien like ved oss men Isi jobber selv om hunden prøver å få kontakt, flink jente det!

Etterhvert skifter hun retning og jeg ser hun jobber med høy nese. Like etterpå har hun funnet slutten :-))
Gøyalt spor og Bjørn Erik var flink og sa svært lite til meg underveis. Det er viktig, for meg, at vi klarer dette uten hjelp og at jeg gjør som jeg ville ha gjort hvis sporleggeren ikke er med.

Jeg er gul og Bjørn Erik rød. 
Ser at det eneste stedet vi virra litt er nede ved stranden:

Gratulerer til Paul og Otto

Lørdag bestod de feltsøket. Nå mangler bare teigsøket, og at Otto blir 2 år... så kan de gå opp til A prøver!!!








onsdag 2. mai 2012

Leiteaksjoner

Mandag 30 april var vi ute på leiteaksjon ved Åna/Nærbø. Etter ca 1,5 times søk fikk vi beskjed om at den savnede var funnet gående langs veien. Han var i god behold.
Les mer i Jærbladet.

Tirsdag 1 mai, om kvelden,  ringer alarmtelefonen igjen. Nå var det en savnet en mann fra Nederland på Preikestolen. Jeg svarte at jeg kom morgenen etter. Stod tidlig opp og dro avgårde. Da jeg kom fram dit skulle seakingen gjøre et søk i ura nedenfor "stolen". Det var observert "noe" der.
Men litt senere fant politiet den savnede i god behold inne på fjellstua. Han hadde fått et annet rom ved en misforståelse, så han var egentlig ikke savnet i det hele tatt. Så da var det å dra hjem og på jobb.