tirsdag 30. juli 2013

Video av grus - og asfaltspor

Først et grusspor som har liggetid på ca 30 minutt. Sporet var blitt krysset av en turgåer med hund... Emma starter bra, synes jeg. Kunne ikke legge merke til hvor mannen gikk over sporet! Ca midt i, der jeg regnet med at vi var kommet over krysset, klikker jeg og belønner. Etter det går hun ikke fullt så bra, synes jeg. Så det bedre når jeg fikk se videoen.

 Burde nok ikke klikket der, eller gjort det og stoppet etterpå! Kanskje hun blir litt ukonsentrert av å bli avbrutt, selv om det er belønning? Eller var hun litt oppe med nesen der hvor krysningen var? Synspunker noen?



2 asfaltspor, liggetid 5 minutt.
Har bare gått vanlig, uten vann/fertssprut el lign,
kun noen få krittmerker for å markere hvor jeg gikk:


Her hadde akkuratt en syklist syklet langs sporet... så det var litt mer "virring" her:


lørdag 27. juli 2013

Vi sporer ivei...

Bortsett fra den uka vi var på hytta og den uka det var ALTFOR varmt til å gå asfaltspor, så sporer vi jevnt og trutt!
Prøver å få til minst 10 - 15 asfalt/grusspor pr uke. Sporene har den siste tiden blitt litt lengre (opp mot 100 - 150 m) og liggetiden på etpar av grussporene har vært en time. Det gikk faktisk bedre enn jeg hadde trodd!

Men jeg må lage "sko- merker" i grusen (vrikker på meg/beina når jeg går, det ser sikkert litt spesielt ut hvis noen ser meg... *kniser*). Hvis ikke ser jeg ikke hvor jeg har gått og da klarer jeg ikke å stoppe når hun er utenfor sporet, og det er også vanskeligere å belønne riktig sporadferd (dvs nesen ned og i sporet).

På asfalten bruker jeg grå gaffatape til start og slutt, for at jeg skal vite hvor Emma skal begynne/hvor det stopper. Hun har begynt å markere (stoppe opp) ved de små tapebitene, og det tror jeg må være bra, eller...?
Har også brukt endel fertsatt vann i spruteflaske for å gi sporet litt mer fert, og det er faktisk mulig for meg å se sporet da. Men ser Emma det også...? Jeg har prøvd å legge "vannmerker" et stykke og så ikke gjøre det, og det kan faktisk se ut til at hun, ivertfall noen ganger, virrrer mer der det ikke er vannsprut. Men er det pga at hun da ikke ser merkene (mørkere asfalt) eller er det pga at det da blir mindre fert???
Gleder meg til Tobias Gustavsson fra SWDI kommer hit i oktober for å holde kurs i spor på hardt underlag. Det er greit å få et kyndig blikk på det vi gjør... Føler meg jo litt på tynn is her, for asfalt/grusspor har jeg trent veldig lite tidligere.

Her er to videoer fra asfalt sporing  den17 juli:



Jeg har også begynnt å legge inn svake buer og noen ganger litt vinkler for å se hvordan det går. Stort sett har det gått fint, men det krever mer konsentrasjon og hun er jo liten ennå og litt "av og på" ift konsentrasjon/forstyrrelser i miljøet rundt oss.

Har også startet litt med ulike overganger i "terrenget". Første gang startet vi på grus ca 60 m og gikk over på asfalt ca 30 m. Det gikk over all forventning!
Neste gang startet jeg på asfalt og gikk over til gressplen, så over til asfalt og så på gressplen igjen. Her brukte jeg ikke "vannsprut" i det hele tatt og det gikk bra! Det var vel også det lengste sporet vi har gått også, ca 200 m vil jeg tippe.  Det gikk stort sett bra, hun blir stoppa hvis hun er for langt fra sporet (mer enn 20 - 30 cm) og hun VIL VELDIG GJERNE framover allikevel... så hun prøver å skrape seg framover og drar, eller prøver å dra... Når det ikke går klynker hun... Jeg står rolig ev går litt bakover og noen ganger viser jeg hånda i bakken ev gir henne en godis på bakken sånn at nesen går ned, det pleier å løsne da. Det beste er viss hun selv setter nesen nedi rett sted, for da lar jeg henne få gå videre - og hun er skikkelig RÅ i sporet altså, for en motor i den hunden, dvs hun drar skikkelig på og VIL - VIL - VIL - det er Emma i et nøtteskall - hun VIL!!! :-)

Jeg skal prøve å merke asfaltsporene med kritt også, ikke "vannsprut", det blir gøy å se hvordan det går!
Og grus/asfaltsporene har kun vært etter meg, så jeg må nok også begynne å la henne spore etter andre.

Det er spennende å prøve ut litt forskjellig, men jeg lengter etter å spore i skogen...  Tror snart vi bør prøve det også, så det satser jeg på etter at vi har vært på Dyranut/Hardangervidda 8 - 11 august - for der skal vi trene på laaaange overværs-søk!!! 


Se på dette terrenget!!!!
 Gleder meg til å trene med Emma der oppe, tror hun vil elske å søke der!
På dette bildet fra i fjor, er Isi på vei til figuranten som ligger på haugen ca midt i bildet, ca 80 m fra vannet. Isi er nede ved vannkanten omtrent ved bukta til venstre, dere ser en svart prikk der:


søndag 21. juli 2013

"Meldingstrening" med valp

Jeg starter ganske tidlig med de grunnleggende øvelsene til melding med bringkobbel.
De to viktigste tingene ifm melding er, slik jeg ser det (ferdig øvelse):

1. Holde fast bittet på vei inn til meg og ikke minst, ved siden av meg, til jeg sier «takk»/»vis» ol
2. Å alltid ta bittet raskt hos figuranten, selv om belønningen «frister», og komme raskeste vei til meg

Det er mange måter å trene dette på og jeg har under forsøkt å beskrive slik jeg gjør. Men det kan hende at jeg gjør endringer underveis, alt etter som hva valpen/hunden viser/forstår/framgang/utfordringer ol.

Jeg startet med pkt 1:
Dette er jo grunnleggende apporteringstrening. Og apporteringsøvelsen bør etter min mening være 100% bra før man tar full melding i skogen/runderingsøvelsen. Sitter ikke apportøvelsen 100%, gjør ikke meldingen det heller...
Å kunne holde fast ulike gjenstander inne hos meg trener jeg på fra valpen er kommet i hus.
Men man kan samtidig trene på delmomenter ifm melding:
Bruker ulike «typer bitt». Presenterer feks et plastrør foran henne og når hun tar munnen rundt - «klikk og godbit». Økte så gradvis hvor lenge hun må holde «løsbittet» før klikk/belønning.
Det betyr ikke noe om hun sitter eller står foran meg, men siden vi har trent kontakt sittende foran meg, velger Emma oftest å sitte.
Startet så med andre forstyrrelser, bla. i miljøet men også at jeg beveger på meg og hun følger etter meg med bittet i munnen.
En annen forstyrrelse jeg pleier å gjøre når valpen kan holde fast en stund og forstår hva den skal gjøre når bittet presenteres, er at jeg frister med godbit når hun holder fast. Ikke så mye fristing til å begynne med, for dette kan være litt vrient... men hun skjønte raskt at hun måtte holde fast for å få godbiten!

Et "ekte" løsbitt: 

Bære/apportere lekene tilbake til meg når de kastes:


Mer strukturert "Hold fast" trening med et slags plastrør:

Vannslangebit med sigarføring:

Ballen har vært kjekk å leke med:

Ulike gjenstander skal holdes fast:

Hvis hun slipper bittt/apporten før tiden, tar jeg den opp og starter på nytt. Blir det flere feil så er sannsynligvis noe for vanskelig og da må kriteriene senkes litt før de økes igjen. 
Hopper hun opp for å tyvstarte/stjele bittet ut  av hendene mine, tar jeg rasjt og gjemmer det bak ryggen. Det skal skje på mine premisser dette, sånn sett er jeg ganske streng!

Man må ha litt is i magen også for det er lett å bli stående på en 2-3 sekunder og ikke komme videre....
Jeg lar også bittet bli liggende på bakken og klikker når hun tar det opp og ev kommer mot meg hvis jeg bevger meg. Har også kastet bittet litt fra meg og klikket når hun først plukker, så snur seg, så snur seg og kommer litt mot meg, så kommer nærmere og helt inntil.


Man kan også legge på det at man tar i bittet og at hunden skal holde fast/dra imot, før klikk og belønning. Det er ivertfall viktig at hunden ikke slipper, selv om hendene (og vi) beveger oss. Det er kun klikk som betyr at det er ok å slippe (ev «takk» først).
Jeg gjør dette med flere ulike typer gjenstander, ikke bare sånne som ligner løsbitt. Hundene skal jo også apportere gjenstander i felt og spor, og dette er de samme grunnøvingene.

Så til punkt 2:
Jeg har begynt med det også, dette ligner mer på utfordringene ifm å melde hos figuranten. Det er en fordel (ja faktisk nødvendig, tror jeg) at pkt 1 er startet på, for da vet hunden hva den skal gjøre med «bittet». Jeg holder noen godbiter i åpen hånd og holder bittet (og klikkeren) i den andre hånda (det var nå man skulle hatt ei ekstra hånd...).
Hun prøver først å få tak i godbitene, da lukkes hånda... Når hun så tar bittet får hun klikk og godbit. Dette er viktig trening – «det å måtte gjøre noe – for å oppnå noe»! Dette kan gjøres mer og mer vanskelig etterhvert som hunden mestrer.
Dette ligner jo på det som skjer hos figuranten ved f.eks en rundering med melding.
Figuranten med belønning i lomma (=åpen hånd med godis) må vente, for først må bittet tas og komme inn til hundefører med – så ut igjen for belønning!
Tror denne erfaringen tidlig i hundens liv, kan være viktig!


tirsdag 16. juli 2013

Ferie på hyttå...

Familien min har hytte i Ryfylke, på Helgøy, i nærheten av Helgøysund. Det er et herlig sted med 3 mål stor og inngjerdet tomt i ei vik som heter "Sandvika". Det er en liten strand der og brygge til båtene. Turer rundt hytta blir det flere av, samt turer til kaien (dvs butikken/marinaen Helgøysund, på naboøya Nord Talgje).

Bildene får tale for seg:

Vi har kjørt ca 45 minutt og er kommet til Finnøy, fergekaien på Jubaberg:

Vi venter på ferja til Helgøy:

 Emma fikk være med ut på ferja. Opp metalltrappa i full fart:


Fint vær å sitte ute i. Spennende med båt, hva skjer der nede...?:

Fin miljøtrening dette:


Vi blir hentet på Helgøysund der bilen parkeres. Så kjører vi i en liten båt til hytta:

Emma tar dette med stor ro, og legger seg like godt oppå bagasjen:

Så var vi framme og hilsingen er igang. Her er mine foreldres boxer Safi:

Hyttå:

Første kvelden i hyttå, mange inntrykk så Emma er trøtt...

Opp en bratt loftstrapp er soveromma, her krøllet hun seg fint sammen og sov i 8 timer:

SOL hadde vi mye av, herlig! Hundene kan gå rundt som de vil, bade i sjøen og
 Emma var stadig på utforskerrunder på tomta: 

Nå er hundene nede på brygga:

Herlig!
 

Emma tusler rundt nede på stranden:

Isi og Emma koser seg i vannet:


Herlig med sol:

Tur på "Måkeberget".
Burde vært omdøpt til "Krabbeberget", for her ligger det gamle krabbeklør 
og krabbeskall (som fuglene drar opp). Hundene storkoser seg med disse, men jeg synes ikke det er så kjekt at de spiser disse skarpe klørne... *knas*, *knas* høres fra alle hundene...
 Skal vi bade...?


Upps... Der var ungdyra/kyrne. Vi snur...:

Avslapping om kveldene:

Frokost i sol og nydelig utsikt:

Emma ble lagt i buret for litt hvile/soving. Hun sovnet raskt:

Isi ligger i skyggen foran hytta:

Emma fant seg en gammel stol å sove i:

Kveldstur til "Gruvene":


Solnedgang ved "Stenahyttå":




Isi nyter det frie livet her:

Der var "kyrne" igjen. Emma boffet litt, men vi satt bare der til hun roet seg og la seg ned:

Nysgjerrigper:

Tur til Helgøysund ("kaien"). Vi gikk over øyna og over brua til naboøya Nord Talgje. 
Vi handler på butikken på Helgøysund:

Emma slapper fint av:

Kjører med båten tilbake igjen:



Tur på "Krabbeberget". Emma fant et helt krabbeskall...

"Kongehaugen" med Gro og Maja:


Broen til Nord Talgje ses i bakgrunnen:


Mot Finnøy:

Gro og Maja:


Mer bading:

Maja:

Emma løp langt avgårde og kom tilbake med en død og illeluktende måke...

SE hva jeg fant!

Hvile i skyggen:

Og sove i buret. Gikk selv inn for å hvile, flinka:

Her er det folk og hunder på brygga:




Kveldsroen senker seg:


Det var krabber i teina. Emma syntes de var sånn passe spennende...

Krabbebord: