søndag 25. mars 2012

Gratulasjoner

Lørdag arrangere dioet A prøver ettersøkning i et nydelig vårvær. Jeg var med å dømte en prøve, siden Kaare ikke kunne dømme sin frue, Aud :-))

Helen med Mist bestod både runderingen og sporet og har dermed bare ukas arbeid igjen, før 1 re-godkjenningen er i boks. Lykke til på hovedkurs senere i sommer.

Takk til alle som hjalp til, dommere, prøveleder og figuranter!!!

Helen og Mist:


Gratulasjoner også til Ronny med Daisy, Frode S med Helle og Aud med Odin som bestod sporet.

Litt bilder av det flotte været:


 

Kjekt sporeterreng dette:



Tidligere i uka bestod Gro Elin og Storm mørkerunderingen - Gratulerer:

torsdag 22. mars 2012

Leteaksjon på Preikestolen

Søndag kveld 18 mars, kl 22.35, hadde akkuratt sovnet, så ringte alarmtelefonen. Det var folk (turister) savnet på vei til/fra Preikestolen, igjen...



Jeg svarte "kommer" og gjorde meg klar i "halvsvima". Fant ut at jeg ikke nådde Tauferja som gikk fra Stavanger kl 23.00 og sjekket da når ferja gikk fra Lauvvik. Fant ut at jeg hadde forholdsvis god tid. Den gikk kl 23.45. Kjørte avgårde og var kommet nesten fram til kaien på Lauvvik, da Paul (BA/beredskapsansvarlig i vårt distrikt) ringte og sa at folkehjelpen på Strand hadde funnet dem i god behold. Så da var det bare å snu bilen og kjøre hjem igjen. Kjekt når det ender godt og kjekt å få litt søvn... :-))


Folkehjelpen i Strand og Forsand gjør en kjempeinnsats inni fjella der. De bor jo så nært områdene ved Preikestolen, de er ikke avhengig av ferjer og er dermed raskt på pletten. De kjenner nok også terrenget som sin egen "bukselomme". Vi skulle virkelig hatt en NRH ekvipasje der inne :-))  Problemet er jo å fått kommet seg til treningene våre...

Fra hjemmesiden deres:
"Hvert år går ca. 130.000 turister til Preikestolen. I 2011 ble Norsk Folkehjelp utkalt til 11 redningsaksjoner hvor turister enten var savnet eller skadet og trengte hjelp. Utfordringene forsterkes av dårlig vær slik at luftambulanse eller redningshelikopter ikke kan fly inn til området og hjelpe folk. Da må frivillige mannskaper ta bena fatt."


Stavanger Aftenblad skriver.

onsdag 21. mars 2012

Spor og søk i brattura i Sælandskogen

Lørdag var vi på et nytt sted, Sælandskogen som ligger i Time kommune. Jeg har vært på tur her oppi heia og også vært med retrieverklubben på trening her. Info om turen til Bjødnalia her, flott tur!

Det er en fin skog, liten men fin. Men til rundering er den for liten på den ene siden, dvs det er kun ca 80-90 m fra midtlinja ut til veien... og der kjøres det fort... Våre hunder løper lett 80 - 90 m utover, så det er ikke så veldig gøy å få hundene oppover mot veien her.

Men til momenttrening (funn/melding ol) så er den grei. Også til spor da, som vi skulle gå denne lørdagen. Siden skogen er så liten, så er 4-5 stk her mer enn nok. Vi var 4 stk. Vi la to spor på hver side av asfaltveien og da ble det litt lengde på dem, ca 5 - 800 m.

Mens vi ventet på at sporene skulle bli "gamle" nok, trente vi alle momenter. Gro Elin og John trente korte sporoppsøk og Sylvelin og meg gikk for å trene søk i brattura/bratt terreng. Det er det nemlig også her, på andre siden av elva og langs stien mor Bjødnalia. Ca 4-500 m å gå fra bilene.

Det er veldig greit å trene på at det er figurant oppi slike bratte skråninger og steinurer. Og Isi løp villig vekk oppover og fant Sylvelin, to ganger. Andre gangen måtte hun virkelig jobbe seg gjennom ei steinur før hun fant henne, veldig bra jobba og helt inntil henne. Hun gikk rett i lek begge gangene.

Her har Sibbe funnet meg oppi ura:


Et bilde tatt da Isi og Sylvelin er på vei ned mot meg:

Da spora var blitt  ca 3,5 time gamle gikk vi de. Ble fortalt hvor sløyfa var og hvordan gå oppsøket. Gro Elin var sporlegger. Det gikk flott. Isi fant sporet og tok rett vei. Fant en gjenstand ganske raskt, som jeg hadde bedt om. Så gikk vi videre på kryss og tvers, over stokk og stein, over mo og myr...
Fant alle gjenstandene (5) og slutten. Krysset også over turstien der jeg selv og flere andre måtte gå for å komme over elva. Derfor ba jeg Gro Elin henge opp sløyfe slik at jeg kunne få henne på sporet i tilfelle det ble noe kluss her. Det var også mulig at Gro Elin måtte gå på denne grusveien. Men det gikk fint. Isi fulgte sporet til grusen og fortsatte så over til andre siden, rett under sløyfa, veldig bra!


Det var flere terrengskifter, her er vi uti noe høyt gress:

 Slutten er funnet og oppspist og da har hun tid til å leke med ballen som også lå der:

Fina jentå:

søndag 18. mars 2012

Gratulasjoner

Vi har fått den første lavinegodkjenningen på mange år. Gratulerer så mye til Bjørn og Krimp!!!

Nå må vi få et snøbilde av deg og Krimp, Bjørn...:


Og vi har fått 2 B godkjenninger lavine også. Både Dan med Lego og Runar med Tyson, bestod B godkjenningen. Veldig bra!!! Da har vi sjanse på minst 2 stk lavinegodkjenninger neste år!!!

B godkjent lavinehund, Lego:

B godkjent lavinehund, Tyson:


Paul og Otto har også bestått mørkerunderingen denne uka og er på god vei mot en A godkjenning (ettersøkning). Gratulerer!!! :-)

Otto som liten...

 Otto`s første rundering:

tirsdag 13. mars 2012

En nattlig leteaksjon

Søndag kveld fikk vi allerede i 21 tiden en forhåndsvarsling om en mulig leteaksjon på Gausel. Men da klokka var blitt 23.00 og jeg enda ikke hadde hørt noe mer, regnet jeg ikke med at vi skulle avgårde og gikk til sengs. Hadde akkuratt sovnet da mobilen ringte kl 23.40...  Da var det bare å hive på seg klærne. Tevann mm var allerde klart.

Vi var totalt 4 NRH ekvipasjer ute denne natta, samt BA Paul. Jeg var første hundefører i ko og fikk tildelt båtsøk i rovernes båt. På med redningsvest, samt dekken + redningsvest til Isi også. Det er kaldt for både folk og hunder å stå rolig i en båt i flere timer.
Vi søkte fra ca 00.50 til 02.40, da vi fikk beskjed om at den savnede damen var funnet, dessverre omkommet. Det var Kaare og Speedy som fant henne. Trist når utfallet er slik, men det er jo allikevel bra at de blir funnet slik at familien kan få visshet.
Det tok sin tid å komme tilbake til ko, så det ble en sen (eller tidlig...) kveld.

mandag 12. mars 2012

Spor og overvær på Tjessheim

Lørdag var det sportrening igjen. Hadde egentlig meldt meg på runderingen, men da det ble så veldig mange der, valgte jeg heller å trene spor. Hadde endel ting å få gjort også denne ettermmiddagen, så da var det greit å slutte treningen i rimelig tid :-)

Det var Ronny og jeg som møtte fram på Tjessheim. Vi la først ut spor for hverandre i området inne ved vannet. Det blåste godt og regnet litt men når du går holder man fint varmen.
Mens vi venter på sporene var planen å trene overværssøk. Ronny gikk for å gjemme seg og Isi og jeg gikk inn til porten/gjerdet. Derfra skulle vi søke på nedsiden/brattsidene nedover mot gården.

Isi løper flott avgårde tart buer, kommer tilbake og løper ut igjen.

Her har vi akkuratt startet oppe ved gjerdet:


Hun er lett å styre oppover de bratteste bakkene, så da slipper jeg å traske der...
 

Etter en stund får hun tydeligvis ferten av Ronny og løper avgårde over haugen og forsvinner. Hun skulle gå rett i lek og jeg venter på beskjed fra Ronny. Men det tar sin tid... Isi hadde virkelig måttet jobbe for å lokalisere ham. Vinden snudde der han lå og stod tidvis stikk motsatt retning.
Men Isi er en erfaren "dame" og vet at figuranten er der et sted. Hun løper rundt ham og på baksiden får hun på ny ferten av ham og tar seg fram og får godis!!!


 Ronny og Isi er her nede et sted:

Vi tar en runde med Daisy også og etterpå er det lunsj. Det har nå begynt å blåse mer og regne strømmer ned... brrr... ifølge Yr er de nå 6 gradene blitt til minus 2 pga vinden.. Lunsjen inntas i Ronnys store bil.

Etterpå er det tid for spora. Det er på med vanter, så kaldt er det. Det er nå 3 timer siden vi la ut spora og erfaringen fra tidligere spor her oppe, er at det er ofte vanskelige forhold. Det er ofte vind og regn og den korte vegetasjonen (snauspist gress) gjør det tydeligvis vanskelig for hundene.
 Først blir jeg med og ser Ronny vel avgårde, før jeg finner Isi sitt oppsøk. Hun tar rett vei etter først å ha sirklet en runde rundt. Sporet går bra, med tanke på de utfordrende forholda her oppe. Hun sirkler litt innimellom men jobber seg sakte men sikkert gjennom sporet. Vi finner 5 av 6 gjenstander og slutten. Først går Isi rett forbi den for den ligger på lesiden, men da jeg roper og hun tar opp sporet på nytt går hun rett på den. Sporet var 1.3 km langt og hadde ligget i 3,5 time da vi startet. Vi brukte 40 minutter, og det er jo mer enn normalt på litt over en kilometer. Men det sier noe om at det er vanskelig å gå spor her, selv ferske spor som bare er 3-4 timer.


Isi på sporet etter Ronny:



Upps... det var den grisen ;-/

lørdag 10. mars 2012

Onsdagsrundering og torsdagsspor

Onsdag kveld var lag 2 i Skjævelandskogen. Det var en ganske fin kveld, oppholdsvær og lite vind. Tidligere på dagen blåste det nesten storm... men det løyet ned til kvelden :-))

I Skjævelandskogen er det ikke så lange runderinger, så jeg planla en kort økt der jeg ikke visste hvor alle figurantene var. Første figurant ville jeg ha på første slag og jeg sendte Isi nedover en grusvei, mot elva. Hun ble først veldig opptatt av noe på grusen, men andre forsøk da spurtet hun nedover og dro innover i terrenget. Men uheldigvis ikke langt nok inn for hun fant ikke Ritva. Jeg sendte på ny på samme side, litt lengre borte og nå fant hun Ritva.
Så ble det noen tomslag før John ble funnet og deretter fant hun Ritva og John hver sin gang til, med etpar blindslag immellom.
En kort og kjekk økt og Isi løp med god motivasjon opp og ned bakkene. Den ene siden, mot elva, er forholdsvis bratt så hundene må ta i litt ekstra oppover her :-))

Bildet er fra en trening her i fjor vår:


Torsdag hadde jeg tidligvakt og kunne dra tidlig avgårde på tur. Jeg heiv sykkelen bakpå bilen og kjørte mot Sviland. Ville først legge et kort spor i Arboretet, der det ville være størst sjanse for sporforstyrrelser kort tid etter oppsøket (jmf forrige lørdags spor).  Da det var gjort kjørte jeg bort til "Sviland 2" og og syklet innover grusveien, helt ned til Bmx banen og så tilbake igjen. Da jeg kom til bilen tenkte jeg at det var like greit å sykle bort til Aboretet. Tok med line og sporsele og syklet i vei.

Sporet startet like ved grusveien. Jeg dekket Isi rett ved sløyfa, slik som jeg av og til gjør ved gjenstander.
Tenkte hun hadde godt av å ligge litt å roe seg og samtidig få "satt seg" på ferten, kanskje?
Etter ca 1 minutt sa jeg søk spor og hun spratt opp og visste tydeligvis hvor det gikk. Etter få meter kom første stikryss. Her vet jeg jo ikke om noen hadde gått siden jeg la ut sporet. Isi fant enkelt sporet videre langs stien et stykke før vi kom til en grusvei. Her møtte jeg to personer og en hund da jeg la ut sporet, men det så ikke ut til at det distraherte henne. hun leter mest i kanten og jeg tror hun leter etter hvor sporet går ut igjen... Og det fant hun jo også, og like etterpå første gjenstand. Slik fortsatte vi, langs stier og langs grusveier. Et sted brukte hun lang tid på å finne utgangen, det var like ved et "vedhus" hvor det var parkert arbeidsbiler, så her kan det tenkes at det hadde vært folk. Til slutt fant hun mitt spor og da gikk alt veldig greit videre helt til vi fant slutten, som heldigvis var inntakt :-))
Det jeg også gjorde ved alle 4 gjenstandene var at etter hver gjenstand (etter belønningen vel og merke...), så dekket jeg henne akkuratt der gjenstanden hadde vært.
I vanskelige spor kan dette være en fordel, har jeg erfart tidligere. Hunden får sjansen til å hente seg inn og den ligger nok også å "får med seg" hvor sporet går videre, samt får ekstra lukt og da kanskje lettere holder seg på rett fert? 
Det virket iverttfall bra for Isi gikk på rett spor etter hver gjenstand, uten sirkling eller annet :-))
Jeg har tidligere mest brukt dette på gamle spor, lange spor og gjerne i kombinasjon med terrengskifter, dvs på de gamle og lange spora. Da legger jeg henne ned (ikke nødvendigvis ved en gjenstand), FØR jeg kommer over i nytt/vanskeligere terreng, feks.

Tempoet på dette sporet var moderat. Kanskje pga 5 km sykkeltur først hjalp på det? Men jeg gikk også i kort line, store deler, ivertfall der vi gikk på stier og grus og det gjør kanskje også tempoet mindre. Og ikke minst at i slike miljø (med mye fert/spor fra andre), der måtte hun konsentrere seg for å finne/holde seg på sporet. Og det går jo ikke hvis farten er for stor. Et kjekt spor og dette vil jeg gjøre mer av utover våren.

mandag 5. mars 2012

Spor i stiv kuling

Lørdag var det sportrening i Alsvik. Det var oppholdsvær men utover dagen blåste det opp sterk vind og det ble kaldere og kaldere...

Vi la først ut spor for hverandre. Ronny gikk for Isi i et terreng han ikke var kjent, spennende...
Så gikk vi og la opp noen oppsøk til senere og da jeg syntes det var for kaldt (og kjedelig) å sitte bare og vente, så foreslo jeg at jeg og Ronny gikk utover grusveien for å la hundene søke i bratt oppoverbakke.
Ronny fikk godbiter og gikk for å klatre litt... Ene siden av grusveien vi kjører på innover mot parkeringen, er temmelig bratt og dermed er dette perfekt for slik trening. Jeg ser at Isi lett lar seg stryre/motivere til å løpe oppover slik. Vi har gjort slik som dette ganske mange ganger og på ulike plasser. Det blir momenttrening for jeg vet hvor figuranten er og jeg vil hun skal få funn og gjerne direkte belønning for å ta seg helt fram og ikke "jukse" (melde på avstand når det er litt tungt/plundrete å ta seg fram).

Denne gang var det en mann som klippet hyttehekken like i nærheten, men Isi bryr seg ikke om forstyrrelser.
Hun fòr oppover og fant Ronny rett ut fra der jeg sendte henne - veldig bra! Det ble ikke påvisning...he..he.. altfor bratt!
Ronny kom seg ned og jeg tok Isi vekk og han gikk videre utover grusveien for å finne et nytt gjemmested.
Da han var klar kom vi og også denne gangen gikk Isi fint oppover og fant ham.

Det er brattere enn det ser ut:

Lunsjtid og "jabbetid" er også viktig. Men det blåste godt nå og var kaldt. Da sporet hadde ligget i ca 3 timer måtte jeg gå det (eller fryse ihjel..).
Ronny hadde gått gjennom et hull i gjerdet på oversiden av parkeringsplassen. Jeg og Isi kom oss over litt lengre vekk og vi startet oppsøket nedover. Hun fant greit sporet og valgte rett vei, rett oppover bakken.
 
Etter bare 10 m kom vi til en traktorvei (gressvei) og her drar hun først nedover, så virrer hun veldig. Jeg står rolig, men ser fotspor i gjørma og de går andre veien... Da Isi snur og går den veien fotspora går følger jeg etter. Vi går videre, hele tiden på denne traktorveien og jeg begynner å synes at det er litt rart... for det gjør jo vanligvis ikke NRH figuranter... (burde sikkert gjort det og vært mer som "vanlige folk"...). Jeg så jevnlig ferske fotavtrykk og tok et bilde av dem som jeg tenkte sende til Ronny og spør om de var hans.
Ringte ham heller og fikk bekreftet at de IKKE var hans.... Han sa at han hadde gått nedover litt og så ut på venstresiden.


Da fikk vi bare gå tilbake og prøve på nytt. Ved sløyfa tok Isi samme vei men da vi kom til traktorveien surra hun igjen. Tydelig at krysningen (og nå var mine tråkk her og) kom for raskt og at hun ikke hadde fått satt seg skikkelig på Ronny`s fert. Dvs jeg har nok trent ALTFOR lite på at krysningen skal komme så raskt. Vi pleier jo ivertfall ha "reint" spor ca 50 m før ev kryss. Og det var tydelig at krysningen var ferskere, for avtrykket viste veldig godt.
Jeg tok Isi ut på siden og søkte et langt stykke lang denne, uten å finne noe spor. Det eneste positive er jo at jeg ivertfall ser tydelig at hun ikke har spor. Hun snur seg, kommer tilbake og virrer mye mer enn hvis hun har spor.
Vi er jo ikke kjent for å gi oss og jeg ba Ronny komme og vise hvor han hadde tatt av fra traktorveien. Det var jo mye lengre vekk enn jeg trodde, så jeg hadde misforstått ham på telefonen tidligere. Nå viste han meg retningen. Nå var sporet blitt 4,5 time.
Vi gikk ivei og nå, omsider, fant Isi sporet. Det gikk etterhvert oppover et skar. Jeg gikk litt nedenfor henne oppover her, for det var enklest å gå der, det var ganske bratt.
Hun fant en gjenstand og det var dagens første, da visste jeg at nå var vi igang og at nå skulle det mye til før hun mistet det.

Da vi kom opp til toppen av fjellet ble jeg møtt av ei vindkule som nesten slo meg overende... Måtte sette sjøbein og ta opp hetta for her var det stiv kuling! Isi jobba og jobba, det var nok verre for henne også, med all den vinden. Men hun fant veien nedover og vi fant en til gjenstand.

Etterhvert kom vi helt ned til gjerdet og Isi ville over. Det var høyt og med piggtråd på toppen. Derfor ville jeg helst ha henne under. Dro opp gjerdet og fikk presset Isi igjennom. Hun fant en gjenstand der og ville levere den, men jeg var jo ikke kommet over gjerdet ennå. Så hun kom til gjerdet og der slapp hun den og gikk 2 m for å ta seg en dukkert i bekken mens jeg kavet meg over gjerdet.

Så fortsatte hun og etter etpar hundremeter inni denne bløte myra, fant hun slutten. Tror jeg var like glad som Isi over det. Nå hadde vi jobbet ute i nesten 2 timer og det lyktes til slutt!

Sporloggen:


Kontaktet Ronny og han og Daisy kom oppover og så tok vi de 3 oppsøkene våre.
Isi hadde fullk klaff på 2 - dvs hun sjekket og valgte rett vei. På det ene tok hun bakspor og snudde etter 15 m og fant rett vei og spurtet mot slutten, som lå etter kun 10-15 m.  Disse spora var nå blitt ca 4,5 timer.

Så var det bare å skynde seg hjem for om 2,5 time var det årsmøte og årsmøtefest/A fest for Steffen :-))

Ghita hadde laget et flott broderi til Steffen, av Betzy:

Og A fest kake:




Krissi og Sylvelin e med og gjør stas på Steffen:

søndag 4. mars 2012

Søk i bygninger

Onsdag kveld var vi igjen i Ølbergskogen. Først dømte jeg Runar og Tyson på  fellesdekk og de bestod med glans og dermed er alle appelløvelsene i NRH bestått - Grattis!!!
Etterpå ble det søk i bygg siden vi har 8-9 tomme store og små bygg her i denne skogen - gøy!

Jeg ville ikke vite hvilke bygg figurantene var i, men skulle søke gjennom alle sammen. Isi skulle melde og da vi startet løp hun raskt inn i første bygg. Ser at hun nå kjenner igjen "opplegget"... Folk kan være (er) i bygg her. Må nok passe på å variere slik at vi neste gang ikke har alle i bygga.

Bilde er fra en tidligere trening.
Isi kommer ut med melding:

Fant ingen folk i de første to bygga men da vi kom til det tredje viste Isi at her, her er det noe... Hun løp mot inngangen, snuste såvidt innenfor døra før hun fòr på utsiden og forsvant bak bygget. Kunne jo ikke se noe pga mørket, men regnet med at hun kanskje hadde fått ferten av noen i et annet bygg?
Etter en stund kom hun tilbake med melding og på "vis" kommando løp hun bak bygget med meg på slep i lina. Fant ut at det var best å ta lina på siden jeg ikke visste hvor hun hadde vært. Men hun løp ikke langt...og heller ikke bort til et av de andre bygga. Nei, hun stoppet her ved veggen og stirret demonstrativt rett på den. Jeg skjønte straks at hun hadde funnet en figurant, og at denne måtte befinne seg på innsiden av bygget. Hun har brukt ganske lang tid her bak, for å prøve å lokalisere figuranten, før hun tok bittet og det synes jeg er bra! Tror det kommer av at hun får gå ganske ofte rett i belønning.
Jeg roste henne nå og løp rundt bygget og inn for å finne figuranten. Sendte Isi inn i bygget men hun fikk ikke noe fert av figuranten der inne. Hun ville bare ut igjen, der ferten var :-)  Steffen lå på en planke oppunder taket og det var tydelig at ferten gikk ut en åpning ved taket. Jeg ba Steffen lage lyd og først da oppdaget Isi ham.


 Bilde er fra en tidligere trening.
Da vi kom til dette bygget onsdag, sendte jeg Isi inn og hun krøp under og inn:

Så fortsatte vi og jeg sendte Isi inn i bygg etter bygg (der hun ikke løp inn selv da). Men selv om hun var inni bygget sendte jeg henne på nytt noen ganger, for det er vanskelig å lokalisere figuranten/ferten inni bygga.

Så kom vi til et bygg som er låst. Isi løp rett forbi bygget men jeg så Oddvar sitte inni en liten "levegg" ved den låste døra. Jeg rygget rolig tilbake og etterhvert kom Isi tilbake mot meg. Da fikk hun ferten av Oddvar, men ikke fra der han satt, men rett på veggen/døra. He..he.. det er ganske rart å se dem jobbe som helter med ferten og så er det ingen akkuratt der. Men hun gav seg ikke og omsider fikk hun nok øye på ham der han satt ved siden av den veggen hun reagerte på. Og hun meldte, selv om vi bare stod 2 m fra henne :-)


Siste figurant lå i det et av de siste bygga. Hun løp inn i bygget og denne gangen meldte hun der figuranten faktisk var  (tror jeg...). Gøy å søke i disse bygga og både vi og hundene får noen "aha-opplevelser".

Lavinegratulasjoner

Vi har fått 2 nye C godkjenninger på lavine den siste tiden. Gratulerer til Runar med Tyson og til Dan med Lego. Bra jobba gutter. Og begge fikk også anbefaling til B lavine i år - det må jo bare gå bra!!!
Grattis også med bestått appell til dere begge to og til Ghita og Ficus!

Tyson venter tålmodig:
  Søte Lego (dansk må vite...:-)

Nå ser det ut til at vårt dio får en aktiv og flink gjeng til lavinetrening! Vi krysser også fingrene for at Bjørn/Krimp og Ola/Leo klarer A godkjenning lavine i den nærmeste framtid :-)