onsdag 21. mars 2012

Spor og søk i brattura i Sælandskogen

Lørdag var vi på et nytt sted, Sælandskogen som ligger i Time kommune. Jeg har vært på tur her oppi heia og også vært med retrieverklubben på trening her. Info om turen til Bjødnalia her, flott tur!

Det er en fin skog, liten men fin. Men til rundering er den for liten på den ene siden, dvs det er kun ca 80-90 m fra midtlinja ut til veien... og der kjøres det fort... Våre hunder løper lett 80 - 90 m utover, så det er ikke så veldig gøy å få hundene oppover mot veien her.

Men til momenttrening (funn/melding ol) så er den grei. Også til spor da, som vi skulle gå denne lørdagen. Siden skogen er så liten, så er 4-5 stk her mer enn nok. Vi var 4 stk. Vi la to spor på hver side av asfaltveien og da ble det litt lengde på dem, ca 5 - 800 m.

Mens vi ventet på at sporene skulle bli "gamle" nok, trente vi alle momenter. Gro Elin og John trente korte sporoppsøk og Sylvelin og meg gikk for å trene søk i brattura/bratt terreng. Det er det nemlig også her, på andre siden av elva og langs stien mor Bjødnalia. Ca 4-500 m å gå fra bilene.

Det er veldig greit å trene på at det er figurant oppi slike bratte skråninger og steinurer. Og Isi løp villig vekk oppover og fant Sylvelin, to ganger. Andre gangen måtte hun virkelig jobbe seg gjennom ei steinur før hun fant henne, veldig bra jobba og helt inntil henne. Hun gikk rett i lek begge gangene.

Her har Sibbe funnet meg oppi ura:


Et bilde tatt da Isi og Sylvelin er på vei ned mot meg:

Da spora var blitt  ca 3,5 time gamle gikk vi de. Ble fortalt hvor sløyfa var og hvordan gå oppsøket. Gro Elin var sporlegger. Det gikk flott. Isi fant sporet og tok rett vei. Fant en gjenstand ganske raskt, som jeg hadde bedt om. Så gikk vi videre på kryss og tvers, over stokk og stein, over mo og myr...
Fant alle gjenstandene (5) og slutten. Krysset også over turstien der jeg selv og flere andre måtte gå for å komme over elva. Derfor ba jeg Gro Elin henge opp sløyfe slik at jeg kunne få henne på sporet i tilfelle det ble noe kluss her. Det var også mulig at Gro Elin måtte gå på denne grusveien. Men det gikk fint. Isi fulgte sporet til grusen og fortsatte så over til andre siden, rett under sløyfa, veldig bra!


Det var flere terrengskifter, her er vi uti noe høyt gress:

 Slutten er funnet og oppspist og da har hun tid til å leke med ballen som også lå der:

Fina jentå:

Ingen kommentarer: