Onsdagsrundering og torsdagsspor

Onsdag kveld var lag 2 i Skjævelandskogen. Det var en ganske fin kveld, oppholdsvær og lite vind. Tidligere på dagen blåste det nesten storm... men det løyet ned til kvelden :-))

I Skjævelandskogen er det ikke så lange runderinger, så jeg planla en kort økt der jeg ikke visste hvor alle figurantene var. Første figurant ville jeg ha på første slag og jeg sendte Isi nedover en grusvei, mot elva. Hun ble først veldig opptatt av noe på grusen, men andre forsøk da spurtet hun nedover og dro innover i terrenget. Men uheldigvis ikke langt nok inn for hun fant ikke Ritva. Jeg sendte på ny på samme side, litt lengre borte og nå fant hun Ritva.
Så ble det noen tomslag før John ble funnet og deretter fant hun Ritva og John hver sin gang til, med etpar blindslag immellom.
En kort og kjekk økt og Isi løp med god motivasjon opp og ned bakkene. Den ene siden, mot elva, er forholdsvis bratt så hundene må ta i litt ekstra oppover her :-))

Bildet er fra en trening her i fjor vår:

Torsdag hadde jeg tidligvakt og kunne dra tidlig avgårde på tur. Jeg heiv sykkelen bakpå bilen og kjørte mot Sviland. Ville først legge et kort spor i Arboretet, der det ville være størst sjanse for sporforstyrrelser kort tid etter oppsøket (jmf forrige lørdags spor).  Da det var gjort kjørte jeg bort til "Sviland 2" og og syklet innover grusveien, helt ned til Bmx banen og så tilbake igjen. Da jeg kom til bilen tenkte jeg at det var like greit å sykle bort til Aboretet. Tok med line og sporsele og syklet i vei.

Sporet startet like ved grusveien. Jeg dekket Isi rett ved sløyfa, slik som jeg av og til gjør ved gjenstander.
Tenkte hun hadde godt av å ligge litt å roe seg og samtidig få "satt seg" på ferten, kanskje?
Etter ca 1 minutt sa jeg søk spor og hun spratt opp og visste tydeligvis hvor det gikk. Etter få meter kom første stikryss. Her vet jeg jo ikke om noen hadde gått siden jeg la ut sporet. Isi fant enkelt sporet videre langs stien et stykke før vi kom til en grusvei. Her møtte jeg to personer og en hund da jeg la ut sporet, men det så ikke ut til at det distraherte henne. hun leter mest i kanten og jeg tror hun leter etter hvor sporet går ut igjen... Og det fant hun jo også, og like etterpå første gjenstand. Slik fortsatte vi, langs stier og langs grusveier. Et sted brukte hun lang tid på å finne utgangen, det var like ved et "vedhus" hvor det var parkert arbeidsbiler, så her kan det tenkes at det hadde vært folk. Til slutt fant hun mitt spor og da gikk alt veldig greit videre helt til vi fant slutten, som heldigvis var inntakt :-))
Det jeg også gjorde ved alle 4 gjenstandene var at etter hver gjenstand (etter belønningen vel og merke...), så dekket jeg henne akkuratt der gjenstanden hadde vært.
I vanskelige spor kan dette være en fordel, har jeg erfart tidligere. Hunden får sjansen til å hente seg inn og den ligger nok også å "får med seg" hvor sporet går videre, samt får ekstra lukt og da kanskje lettere holder seg på rett fert? 
Det virket iverttfall bra for Isi gikk på rett spor etter hver gjenstand, uten sirkling eller annet :-))
Jeg har tidligere mest brukt dette på gamle spor, lange spor og gjerne i kombinasjon med terrengskifter, dvs på de gamle og lange spora. Da legger jeg henne ned (ikke nødvendigvis ved en gjenstand), FØR jeg kommer over i nytt/vanskeligere terreng, feks.

Tempoet på dette sporet var moderat. Kanskje pga 5 km sykkeltur først hjalp på det? Men jeg gikk også i kort line, store deler, ivertfall der vi gikk på stier og grus og det gjør kanskje også tempoet mindre. Og ikke minst at i slike miljø (med mye fert/spor fra andre), der måtte hun konsentrere seg for å finne/holde seg på sporet. Og det går jo ikke hvis farten er for stor. Et kjekt spor og dette vil jeg gjøre mer av utover våren.