lørdag 29. mars 2008

2 x teig + noen mystiske spor...

Vi var 4 stk som trente praktisk og spor i Gravdal i dag.

Det var endel snø igjen, men stedvis var det mindre snø, spesielt i sørskråningene og i "fjellsidene".
Da jeg luftet Isi før treningen startet så jeg noen spor, og det var ikke Isi sine, men det så ut som revespor, syntes jeg. De var på størrelse med Isi sine spor.
Litt senere da jeg skulle legge ut sekk og spor til Krissi så jeg noen MYE større spor. Det er kanskje gaupespor?

Siste nytt (Søndag) : Har nå fått bekreftet fra bonden at det var gaupespor. Sendte ham et bilde. De visste det var gaupe i området, og den hadde visst vært der en stund nå i vinter.


Gaupe spor:


Isi sitt spor:


De var mye større enn Isi sine og man så tydelig klørne. De var også mye større enn de sporene jeg så tidligere....
Dette er vel det nærmeste vi kommer "villmarksopplevelser" på trening. Har jo tidligere sett havørn her, og hjort ser vi ofte og nå i dag både reve - og gaupespor - spennende!

Vi trente litt også. To teigsøk. Gikk ca 1 time i hvert søk. Første teig var bratt og ulendt terreng. Glatt pga snø og det var lite vind, kun litt trekk fra sør-øst.



Etter ca 1 time forsvinner hun bak en bakketopp. Jeg går etter og etter en stund kommer hun innom meg igjen. Jeg ser hun bare sjekker hvor jeg er, hun løper raskt avgårde igjen og er ganske lenge borte. Det er veldig kupert her. Masse store steiner og skrenter. Så kommer hun inn med melding. Krissi er funnet. Jeg tar på påvisningslina og ber henne "gå rolig"..Yess...det er lett..., men jeg holder hardt igjen. Hun må også kunne påvise i rolig tempo og her er både glatt og bratt, så vi tar det i mitt tempo :-)

Teig 2 tok vi etter lunsj. Vinden snudde selvsagt men det ble bare en liten ekstratur på meg rundt teigen. Her var ikke fullt så kupert og vinden hadde økt. Ser at Isi løper enda lengre fra meg her som det er bedre vind og åpnere terreng.
Etter ca 45 min ser jeg hun får fert av noe. Det er i nedstigningen og det er bratt her. Hun forsvinner ut av syne. Like etter kommer hun med melding. Nå hadde hun også sett Krissi på litt avstand (1-2 m), nedfor en liten hylle, men allikevel løp hun helt bort, fikk en godbit og meldte. Tidligere har hun ofte meldt på avstand når hun så figuranten.

Isi koser seg med figuranten sin (flatklining..)


Godt fornøyd med de to teigsøkene.

Isi jobber selvstendig og fint. Jeg gir ikke kommando "pass på" annet enn når vi starter.
Flere bilder her.

torsdag 27. mars 2008

Isi savner leken sin...

I går, på Sviland, like ved bilene, glemte jeg den lyseblå flytekongen til Isi...

Hun er meget fornærmet på meg, og blir veldig glad hvis noen har funet den :-)
Det er den hun har i munnen på bildet like til høyre for innlegget her.

SISTE NYTT: Tara, til Ghita, fant kongen - nå blir Isi glad!

onsdag 26. mars 2008

Onsdagsteig

I dag var det en fin, kald kveld på Sviland. Lyst til kl 19.00, og på lørdag stiller vi klokka, så da blir det mye lysere på onsdagstreningene fra neste uke - Herlig :-)
Vi var 4 stk fra lag 2 på trening i dag. Johannes var innom men hadde vondt i foten sin.

Jeg ønsket å gå et lite teigsøk med Isi i dag. Ronny gikk (dvs ble kjørt av Johannes) bort på marka ved Bråsteinsvatnet og skulle være der inne på marka et sted. Det er et greit område til teigsøk. Avgrenset av gjerder på alle kanter og ca 300m x 200 m. I tillegg kan man søke med hunden hele veien bort, helt fra bilene.
Jeg startet å søke i sandtaket og bortover mot utmarka. Gikk over metall-gjerdeklyveren som står der skogen slutter.
Isi løp oppover bakken og så så jeg at hun lå og rullet seg.... Hva var dette for noe dritt, tenkte jeg, for det er jo ofte det det er når hun ruller seg.
Og ganske riktig...Bonden hadde strødd møkka på denne borterste delen av marka. Heldigvis var det nok noen dager siden, for det luktet ikke mye og var tørt med endel snø oppå. Vi fortsatte bortetter traktorstien som går over markene. Sendte Isi på noen runderingslag på venstresiden, opp brattsiden. Ville ikke sende nedover mot høyre for der nede hadde Ronny gått over gjerdeklyveren ved veien og langs gjerdet. Ville ikke at Isi skulle ta sporet hans.

Vi hadde søkt i ca 30 min da jeg ser Isi slår oppover. Etter en stund kommer hun inn med melding - Ronny er funnet. En fin liten kveldsøkt :-)

søndag 23. mars 2008

En skikkelig lang tur

I dag, 1 påskedag, var det fint vær. Jeg og søstera mi, Gro, samt Isi og Maja, kjørte til Dale for å gå turorientering oppover mot Lifjell og i "dalstrøka innafor".
Det var lagt ut mange poster, så vi bestemte oss for å se det an hvor mange vi tok i løpet av turen. Vi startet kl 11.30.

Her er Lifjellsenderen:



Det var fint vær, nesten litt sol innimellom, ca 3-4 grader, så jeg startet optimistisk med kun jumper og vest. Vi ble ivertfall varme der vi jobbet oss oppover og oppover mot Lifjell.
Oppå toppene blåste det litt, men det var deilig å gå uten store jakker og tykke bukser!

Etter etpar timer så vi noe hvitt, rart som kom sigende inn over byen under oss. Var det tåke eller hva?
Men sannsynligvis var det snøbyger, for litt etter kom snøfnugg også til Lifjell. Vi hadde akuratt sett oss ut et fint sted å ha lunsj, da snøfillene kom...typisk!

Isi med snøfiller i fjestet, så søt...



Etterhvert snødde det mer og mer, men vi var så godt igang og tok post etter post uten å bry oss om snøværet :-)

Jakken og votter var kommet på, men ellers var det fint! Gikk oppå et par topper der vi ikke hadde vært før, og det er kjekt å oppdage nye fine turmuligheter.

Det var endel folk ute, spesiellt på stiene. Men utenfor dem var det ingen, så hundene løp løse. Vi passet på når vi så folk som satt og spiste, og vi så også noen som grillet... Da tok jeg Isi i bånd.... (wonder why.. he..he..)

Timene gikk og da klokka var blitt nesten 17.30 bestemte vi oss for å gå mot bilene. To poster på andre siden av Dalevann får stå til en annen dag. På vei ned tok vi de som lå "den veien".

Vi var fremme ved bilene 18.15, dvs nesten 7 timer ute på tur :-)
Turen gikk så fort at vi nesten ikke kunne tro det var tilfelle at vi hadde vært ute så lenge, en flott tur var det og kjekt når timene bare "flyr".

Det blir nok rolig i heimen i kveld :-)
Flere bilder i webalbummet.

lørdag 22. mars 2008

Kryssende spor (av påskeharen.....?)

Flott påskevær i dag, påskeaften!!!
Her er noen av oss samlet til lunsj.



Jeg ville trene på spor med ulike kryssninger.
Johannes la ut 4 spor på ca 100 - 200 m hver. Etter at sporene hadde ligget ca 1,5 - 2 timer la vi krysningene.
Den første kryssningen gikk 90 grader på sporet, fulgte sporet 10-15 m og på skrått ut. (Nina)
Den andre gikk på skrått i sporets retning. (Nina)

Her er mine "flotte" strektegninger....
Spor 1 og 2 . Blått er sporet og rødt er krysningen:




Det tredje og fjerde sporet var krysset med "mann og hund" (Hugo og Marshall).



Det var viktig at sporet ble minst 50 m, helst lengre før krysningen kom, slik at Isi fikk satt seg skikkelig på det sporet hun skulle følge. Slutten ble lagt i varierende lengde fra krysningen, fra 5-10 m til opp mot 20 m. Jeg synes det er viktig at belønning (slutt eller gjenstand) kommer like etter krysningen, slik at hunden raskt blir belønnet for å ha valgt rett spor.
Slik som i dag, når alt går "på skinner" så er det ok/mer enn nok med 5 meter.
Hvis det oppstår problemer, slik at hunden begynner å sirkle, og da trenger mer plass for å finne igjen rett spor, så kan det være greit at gjenstanden/slutten er litt lengre vekk ( ca 20 m).

Etter at de kryssende sporene ble lagt, så ventet jeg enda 1,5 - 2 timer før sporene ble gått.
Da var sporene ca 3 - 3,5 time og krysningene ca 1,5 time.

Alle sporene gikk veldig bra. Hun markerte krysningene med et lite "nikk"/"snus" og fortsatte så det sporet hun var begynt på - veldig godt fornøyd med det!

Vi går nok "kryssende spor" oftere enn vi tror....for det er nok flere folk enn oss i de fleste terrengene vi har. Så selv om vi ikke vet det (og det er gjerne like greit...), så har både folk og fe krysset sporene våre.

Jeg har bevisst trent med forstyrrende fert/kryss fra Isi var liten og tror det er like lurt å venne de til fra starten at det er flere lukter i terrenget, men at hvis de følger den ferten de er satt på, så kommer de før eller siden til BELØNNINGEN!!!!



Ikke minst tror jeg de "sauesporene" vi går (der sau har krysset, vært i terrenget) har gjort Isi tryggere på hva det er hun skal gjøre. Om ikke så lenge slippes det sauer igjen i Gravdal, så da får vi gått flere slike spor :-)

På spor 2 gikk hun litt sekundært pga vind og gikk forbi slutten og ut på grusen, men vi tok en bue og kom inn på sporet igjen og da gikk det greit.
På spor 4 gikk hun rett forbi slutten som lå inntil en rot/nedi en grop litt til høyre for sporet, for ikke å synes.
Hun gikk helt riktig på sporet, så jeg bare tok opp kongen og kastet den fram til henne og så fikk hun godbitboksen etterpå!

På slutten av dagen ville jeg trene litt på melding på gjenstander. Jeg la ut sykkelen og en sekk. Gikk nedover veien. Hun slo ikke på sykkelen, så vi gikk videre og hun slo fint på sekken, løp utover og meldte.

Gikk oppover igjen og hun slo fremdeles ikke på sykkelen. Vet ikke hvor mye fert det er på den når den oppbevares ute, bak et tre på Sviland.... og jeg bare har tatt litt på rattet mens jeg leide den ned på plass?
Ville ikke stresse med det, siden det først og fremst var meldingen jeg ville trene på, derfor sendte jeg henne ut på et runderingslag. Hun så etterhvert sykkelen og meldte fint, ca 2 m fra den.

Flere bilder her.

fredag 21. mars 2008

Lang (fredags) rundering

I dag var treningen på Sviland. Det var ganske kaldt, 2-3 grader, oppholdsvær heldigvis, men ganske mye vind.
Jeg ville rundere i dag. Det er ca 2 mnd siden jeg runderte sist. Nina, Krissi og Sylvelin var figuranter. Også Hugo, da han måtte steppe inn litt som figurant mens Sylvelin lette etter midtlinja... :-)

Vi begynte nede i veien, dvs ca 100 m fra asfaltveien. Gikk ca 800 m.
Startet lengre nede enn vanlig for å unngå gården, der de har kastet ut DRITT :-( også for å rundere "ukjent sted"/forbi parkeringsplassen/åpen plass, der vi sjelden runderer forbi. Ingen sporlegging i det terrenget på nedsiden i dag, så det gikk bra!

Isi gikk RIB rundering (Rett i belønning).

Jeg roet litt ned før jeg startet, kontakt og klikk/godbit. Fordi hun i stressa starter har lett for å snappe bittet. I dag var ikke bittet på, men det hjelper ikke på hvorfor hun snapper, og det er det jeg må jobbe med, å få rolige starter.

Så startet vi og hun føyk avgårde. Blindslag først, 3-4 kanskje før hun fant Nina på høyre side. Sylvelin var "på tur" så jeg satte ut Hugo. Isi fant ham og deretter et funn på Nina som da var rett utenfor bilene på høyre siden. Sylvelin var tilbake og hun og Hugo var figuranter på venstre side rett bak bilene. Så litt blindslag til hun fant Nina rett utenfor "helveteskrattet".

Biler, "parkeringsplassen"og den åpne plassen så ikke ut til å affisere Isi. Hun løp ut ved siden av bilene og nedover stien der vi vanligvis går tur. Var godt ute i skråningen ned mot sandtaket også.
Hun hadde gode slag i dag. Tror jeg sendte på nytt en gang, pga et litt kort/skjeivt slag.

Så tomslag til hun fant Krissi oppi svingen. Da gikk Nina og Sylvelin ut igjen. Nina på haugen og Sylvelin et sted på venstresiden. Isi fant først Sylvelin og så blindslag til hun fant Nina. Hun må ha fått fert fra haugen, og bare løpt over, for vi så aldri at hun passerte midtlinja...

Så blindslag (skulle det vært..) men hun trakk langt fram og fant Sylvelin og deretter Krissi på andre siden. Tok et blindslag til slutt før jeg stoppet. Da hadde vi rundert ca 800 m i veldig god fart og med god flyt. Hun hadde kun et "stopp" da hun lengre oppi veien tok seg et bad, ellers gikk det "på skinner" hele veien.
Veldig fornøyd med økta, og det ser ikke ut til at lange pauser fra rundering gjør noe, snarere tvert imot :-)

Etter treningen var ferdig gikk jeg og Nina en times turorientering borte ved schæferhundklubbens område.
På vei hjem bestemte jeg meg litt brått, og tok også en svipptur innom Bråstein og gikk 1,5 times tur til der. Må jo benytte sjansen nå når det ikke regner... En fin avslutning på dagen!

tirsdag 18. mars 2008

Jakten har begynt.....


Turorienteringspostene er ute....og NRH jakten på dem er begynt :-)



Håper riktig mange blir med på cupen i år, det er alltid spennende.
Man lærer mye om kart og kompass av å gå turorientering, så det er bare å få kjøpt pakker og sette i gang!

Skal prøve å få gått litt nå i påsken, fordi våren utover blir rimelig hektisk med mye annet også.

Det var litt dumt at det ikke var noen nye terreng i de to pakkene jeg har kjøpt til nå. Det er kjekt hvis det er noen nye terreng, men disse har jeg gått i tidligere.
Men, men, uansett er det kjekt med turorientering.
Turen, som du uansett må ut på, blir adskillig mer spennende...Finner jeg alle postene...? Noen er litt vrine og jeg må virkelig konsentrere meg :-)

Og jeg merker at når jeg blir litt sliten, gjerne på slutten av en lang tur, så begynner jeg å "slurve"..., glemmer å se etter kjennetegn i terrenget, glemmer å følge med, telle skritt osv.
Da gjelder det å skjærpe seg, selv om man er litt sliten. Det er en nyttig erfaring som jeg også får nytte av å ha trent på, på orienteringsprøver og leteaksjoner.

Mandag var vi på en 3 timers runde i Njåskogen. Det var fint vær men sterk vind. Njåskogen er det lett å gå i og mye gikk på stier, lite på selve grusveien. Det er en fin skog dette, kjekk tur! Husk å ha med 10 kr til bommen for å kunne parkere.

Isi i Melsheia:



Tirsdag var vi ute i nesten 5 timer i Melsheia. Det går mest utenom løypene/grusveiene, ulendt terreng og endel opp og nedturer, så det er best å ha på fjellsko. Det er veldig god trim dette, for både hund og fører.
Fint vær, litt sol og litt overskyet, noe vind på toppene.
Her sleit jeg litt med to av postene...men alle ble funnet til slutt :-)

Noen flere bilder her

søndag 16. mars 2008

Leteaksjon i Preikestolområdet

lørdag kveld kl 19.45 ringte alarmtelefonen. Om vi kunne stille på en leteaksjon på Preikestolen.
Jeg bekreftet det og begynte å koke vann til te og kakao og lage nistepakke. Alt det andre jeg trenger er i bilen.
Tok 20.45 ferja fra Oanes sammen med Paul, Sven Magnus og en politihundefører fra Stavanger.Vi var framme i ko, ved Preikestolhytta kl 21.15.

Det var en turgåer på vei til Preikestolen, som tidligere på dagen hadde observert en mann litt utenfor stien, under en presenning. Da turgåeren kom tilbake var både presenningen og en bag der, men ingen mann. Han ble bekymra for om mannen kunne ha falt nedover den bratte skråningen og kontaktet politiet.

Jeg, Paul, Sven Magnus og politihundeføreren, samt en fra folkehjelpen, gikk stien oppover mot Preikestolen for å finne stedet der presenningen var. Bagen var tatt med til politiet av turgåeren.

Oppover og oppover gikk det i mørket. Det er endel hefige bratte oppoverbakker her og med en tung sekk på ryggen så kjenner man det i legga.... men når man legger ut på søk i slike fjell som dette, så tar man med seg "litt ekstra" i forhold til søk i "bystrøk". Vi vet jo ikke hvor lenge vi må søke/være ute.
Men det var en fin klar kveld. Lite vind, ca 0 grader.

Etterhvert som vi kom høyere opp lå det snø. Det var veldig glatt på steinene, så det tok sin tid. Jeg har jo isbrodder til å tre utpå skoene, men de lå i bilen.... (tabbe!!!)
Det var jo snøfritt nede ved ko og ved bilene, så jeg tenkte ikke på at det kunne være snø her oppe :-(
Også Isi hadde litt problemer på de glatte steinene, spesiellt i de bratteste partiene. Da var hun forsiktig og tok det med ro. Hun var nok også litt sliten etter to forholdsvis krevende økter (trening) tidligere på dagen.

Det var heller ikke like lett for oss å se akuratt hvor stien gikk enkelte steder, og de røde T ène var vanskelige å oppdage i mørket, selv med hodelykt.

Etterhvert fant vi presenningen på toppen av Neverdalskardet. Her var det ganske mye snø, og vi så tydelig spor ned til der mannen hadde vært. Men ingenting lengre ned. Men her var det bratt. Hundene løp nedover mot der mannen hadde vært under presenningen og ingenting kunne vi se og heller ikke hundene markerte at det var spor el lign nedover. Isi fant derimot en hvit herre-underbukse der nede som hun kom inn med...
Planen var nå å dele oss og søke langs stien på hver vår side. Det var tydelig at mannen under presenningen ikke var på nedsiden, så da måtte han ha kommet seg opp på stien igjen og fulgt denne enten utover mot platået eller nedover mot veien.
Paul og Sven Magnus gikk på hver side av stien utover mot platået og jeg og politihundeføreren gikk motsatt vei.

Vi gikk rolig nedover igjen og jeg gikk på venstre side av stien. Politihundeføreren sjekket ut noen spor langs en sti på høyresiden, så jeg gikk alene nedover. Isi var tydelig mer i søkemodus nå enn på vei oppover da vi gikk flere i lag.

Jeg kikket etter spor i snøen og om Isi indikerte noe. Plutselig midt nedi skardet ser jeg at Isi slår på noe. Jeg er like bak og ser i den retningen. Det er en paraply. Den står like ved stien. Rart vi eller hundene ikke oppdaget den på vei opp. Men det var ikke på vindsiden og stien var litt brei her, så vi gikk kanskje på andre siden akuratt her.
Det var litt spor rundt paraplyen så vi kavet oss opp etter sporene, som vi så i snøen. De gikk ikke så langt, over noen steiner bort til ei svær steinur.
Der kom vi ikke over, så jeg gikk tilbake og gikk på nedsiden av ura for å se om det var noe der. Ingenting tydet på at det hadde vært folk her ute, så vi gikk tilbake til stien og fortsatte.

Rett etterpå fant isi en hanske som hun apporterte. Den lå like ved stien. En damehanske, så den anså jeg ikke som særlig aktuell, og dette er jo et beferdet område. Litt artig da at hundene finner "det som er". Faxi fant et par sokker lengre oppe, så de er tydelig på jobb.
Hansken lå litt nedi snøen på venstre side når vi gikk nedover. Her var det anlagt sviller/planker over ei stor myr, så her var det umulig å gå utenfor stien.

Litt lengre nede var det endel bord og utkikkspunkter. Jeg gikk bort til disse og også opp på noen små topper i nærheten. Satte meg ned litt på lyttepost på disse. Det var helt, helt stille... klart og fint og en flott utsikt selv i mørket. Jeg så Stavanger langt, langt borte, som en mengde med "blafrende lys". Et flott skue.

Fortsatte så nedover. Her var snøen borte og der det kunne være mulig å ta feil vei, og det er det absolutt muligheter for her..., der lot jeg Isi søke etter spor.

Litt nedi skogen for plutselig Isi ut på høyresiden, vindsiden. Hun løp oppover i bratthenget. Det så ut som om det kunne være dyrespor/dyrefert pga intensiteten. Men jeg fulgte på oppover og oppover. Isi løp langt foran meg. Til slutt var vi nesten oppe ved en sti i skråningen. Det går en "hestesti" her et sted (ifølge lokale kjentfolk), og folkehjelpen hadde hatt folk ute på alle stier i området. Ingenting tydet på at det var noe mer å undersøke, så jeg gikk nedover mot hovedstien igjen.
Da vi kom ned for Isi ut på andre siden, nedover... Tror nok at det har vært et dyr som har krysset stien her. Hun oppfører seg ikke slik når hun finner 7-9 timers gamle spor, men jeg lot henne holde på nedi skråningen en stund til for sikkerhets skyld. Det var for bratt til at jeg ville gå nedover der.
Så var vi til slutt nede ved bilene. Da var klokka blitt nesten 02.00. Kjørte ned til ko og de andre kom like etterpå. Oppsummeringen var at aksjonen avblåses siden det bare var en bag og presenning funnet og at det ikke var noen meldt savnet. Området rundt der bagen lå var undersøkt, likeså stien og områder i nærheten av stiene.

Nå var også siste ferje gått :-( Den gikk kl 02.00 fra Tau. Vi fikk tilbud om overnatting på Fjellstua.

Det var kuldegrader nå og typisk nok så var mitt hundedekken til vask, dvs det hang hjemme til tørk... men jeg fikk heldigvis låne et hundedekken av Sven Magnus - TAKK for lånet. Isi har så lite underull at noen timer i en iskald bil, uten dekken, kunne blitt veldig kaldt.

Første ferje søndag morgen gikk kl 05.50 fra Tau. Jeg sover jo aldri særlig godt første natta på ukjent sted, men tror jeg sovnet rimelig raskt. Våknet kl 04.45 og fant ut at jeg like godt kunne reise hjem. Politihundeføreren var jo egentlig på jobb, så han tok også den ferja. Når Paul og Sven Magnus reiste hjem vet jeg ikke. De to har et godt sovehjerte :-)

Da jeg var hjemme kl 07.00 var det å rydde litt utav sekken, gi Isi frokost og gå og legge seg!!!

Det blir nok en rolig dag i dag, for både meg og Isi. Vi er trøtte...
Synd egentlig, for det er et nydelig vær, så vi må nok ut en liten tur, men ikke ennå... :-)

Stavanger aftenblad skriver dette om leteaksjonen.

lørdag 15. mars 2008

Teigsøk og spor i Gravdal

Vi var 6 stk i Gravdal i dag, inkludert to nye : Jan Erik og Ola.
Været var litt skiftende, men stort sett oppholdsvær, noe sol og en og annen byge. Ca 7 grader.
Og... hoggorm... , Johannes så en "halvdau", som lå til oppvarming :-(

Vi la først ut spor som skulle gås litt senere. Sylvelin la ut spor på 1.8 km til meg og jeg la ut to spor til Johannes.

Etter en liten kopp te, på stolsekken, gikk Johannes ut og gjemte seg i teigen "min".
Etter å ha kommet meg over gjerdet fulgte jeg en traktorvei bort til det Sør østlige punktet i teigen. Vinden var vestlig og delvis nordvestlig.
Gikk så nordover i østlig begrensing. Fikk vinden fint inn fra vest her og dekket et stort rimelig oversiktelig område. Hadde ikke gått lange biten før jeg så flere hjort som løp og hoppet bortover. Isi så dem også, og løp litt frem, men kom når jeg ropte :-)

Teigen er kupert og det er endel stein her. Isi løp opp skråningen her og jeg trodde jeg fikk henne med på bildet, men tror hun er kommet over kanten:



Så flere hjort også etterhvert som vi beveget oss nordover, også en hare "fløy" forbi... Isi takler det bra, hun løper litt hvis de er i nærheten, men kommer når jeg roper.
Vi tråklet oss gjennom teigen. I den nordlige enden lurte jeg litt på hvordan komme over elva. Sist jeg var i dette terrenget var elva så stri at jeg ikke kom over. Denne gangen valgte jeg å søke nedre og østlige del av teigen først før jeg vandret nordvestover.

Her er et bilde Johannes tok av oss på andre siden av elva:



Etter 1 time og 15 minutt ser jeg at Isi får ferten av "noe". Hun løper oppover en topp og virrer lott rundt, kommer nedover igjen, så oppover. Hun holder på lenge ( tja hva er lenge når jeg står slik og venter..?, kanskje 3-4 minutt eller 5?). Ser tydelig at hun jobber med å lokalisere og hun løper litt "hit og dit" oppå store steiner og gjennom ei "lita hule". Aha..der er han, tenker jeg..men neida. Tydelig at der Johannes er, er det litt vrine vindforhold. Så kommer hun inn med melding og Johannes er funnet. Hun var helt inne hos ham og fikk en godbit, før hun meldte.

Her ses Isi såvidt ca midt i bildet oppå en stor stein ved haugen. Hun jobber og jobber og bruker flere minutter på å lokalisere Johannes som var lengre nedover mot venstre:



Vi gikk litt over 3 km og brukte 1 time og 15 minutt før funn. Teigen var ca 500 x 500 m i rette linjer.


Etter lunsj var det tid for å gå spor. Det hadde nå ligget 4 timer. Jeg tok oppsøket uti terrenget parallelt med traktorveien og etter ca 40-50 m slår hun på sporet. Jeg kikker etter en blå sløyfe som skal være ved traktorveien, men ser ingen.
Men det er tydelig spor så det er bare å henge på. Sporet går langs vannet og så over myr til en grusvei.
Her sporet Isi oppover grusveien!!!
Jeg ble litt imponert faktisk, for hun har ikke trent så mye på grusspor. Hun pleier å dra seg ut i kantene og søke etter spor der... Men i dag gikk hun omtrent midt på grusen og helt tydelig at hun fulgte spor. Grusveien var ganske grov, noe som nok gjorde det lettere å følge ferten. Fulgte grusveien et godt stykke, så begynner hun å sirkle. Tydelig sportap. Hvor går sporet nå? Sylvelin har nok vinklet ut i terrenget fordi vi nærmer oss en stor grind.
Isi prøver flere løsninger i kantene og så drar hun oppover på venstresiden. Der er ganske bratt der så jeg slipper lina. Går litt etter..Er det spor hun har?
Plutselig er hun tilbake, med en gjenstand - Yes!!!

Så bærer det opp på fjellet og videre nedover, over et gjerde, litt fram og tilbake for å finne rett vei ned en skrent, ned til et lite vann og så videre nedover. Farten er bra. Hun har godt drag i lina, men ikke slik som på ferskere spor.
Hun finner slutten og i alt 3 av 4 gjenstander. Det var en liten plastgjenstand hun ikke fant. Sporet var 1.8 km.
Loggen til Sylvelin var visst litt "rar" pga at hun mistet noen av satelittene innimellom. Så jeg vet ikke om den "kan brukes". Limer inn min, så får vi se om jeg får satt inn Sylvelin sin også etterhvert :-)
Akuratt nå kom det en alarmmelding om leteaksjon i Preikestolområdet, så da er det bare å komme seg avgårde!


onsdag 12. mars 2008

Spor overstokkogsteinivillfartmedfareforlivoghelse

I kveld var vi 6 stk fra lag 2 som møtte opp på trening. Det var en fin kveld. Oppholdsvær og så å si vindstille. Ca 7 grader. Det var lyst når vi startet kl 18.00 og det er deilig.
Selv om mørket var kommet når vi skulle gå sporene, så er det befriende nå med lengre lysere kvelder, og snart snur vi klokka!!!!

Jeg ville ha et spor fra en sekk, og at sekken ble funnet av Isi og at hun meldte på den først.
Johannes skulle lage opplegget for meg. Jeg brukte høyre side av grusveien nedover. Vi mente at den bitte lille trekken som var, viss det var noe..., kom nordfra. Han gikk ut nede ved hovedveien og inn i myrområdet for å legge fra seg sekken, og jeg skulle starte oppe mot bilene og søke av området nedover mot asfaltveien for å finne sekken. Et område på ca 150 x 150 m skulle avsøkes etter sekken først.

Startet da sporet hadde ligget i nesten 2 timer. Nede i terrenget merket jeg at den bitte lille trekken som var kom sørfra...ja..ja.."mot normalt".. nordavind fra alle kanter.
Bortsett fra at det ikke var vind da, bare en liten trekk.
Fant da ut at jeg måtte på andre siden hvis hun skulle få overværet av sekken og at jeg da måtte krysse et eller annet sted der Johannes hadde gått ut.

Ja..ja.. vi gikk nedover i terrenget og ganske riktig, Isi fant sporet der Johannes hadde gått, like før han la fra seg sekken. Hun løp løs, fulgte sporet og plutselig kom hun med melding. Hun hadde funnet sekken og meldte fint på den. Påviste også i god fart og fikk lungemos som "takk for hjelpen" :-)
På sporloggen ses mine spor (røde) og jeg gikk litt oppfor der Isi løp på sporet.
Etter belønningen, mens jeg dillet med gps èn for å markere sekken, så jeg at Isi allerede hadde funnet sporet videre. Jeg ropte og fikk på henne selen og lina og så bar det i vill fart over stokk og stein...

Sporet gikk veldig greit og loggen viser at vi har vært på sporet omtrent hele tiden. Der hun var litt av var ved stien der det kanskje var gått noen? Hun fant raskt rett spor igjen og fortsatte inn i det tette...
Som overskriften antyder, så strever jeg litt da.... med å fote meg i mørket når terrenget er ulendt, greiner pisker i fjeset og man snubler over røtter og steiner. Uten fjellsko kunne dette gått skikkelig galt. Et stykke gikk sporet på barnålbunn og det var deilig og flatt...

Fant 4 gjenstander. 3 apporterte Isi og den ene så jeg, så den vet jeg ikke om er Johannes sin.
Slutten fant vi også, en boks med pølser og lungemos er aldri å forakte for en sulten flat, samt litt lek med en gammel tauball i snor, så er kvelden perfekt :-)

Sporlegger sitt spor er gult, Isi og mitt spor er rødt:


mandag 10. mars 2008

Deilige søndagsturer

Jeg og søstera mi Gro, og hundene Isi og Maja, har hatt noen fine søndagsturer i det siste.
Søndag 2 mars var vi på Alsvik. Sonderte terrenget til øvelsen jeg skulle arrangere lørdag 8 mars. Bildene er tatt av Gro.





Det er flott terreng her, nå når sauene ikke er ute!
Vi var ute i 3,5 time. Sol mesteparten av turen, men litt kald vind også. Flere bilder i mitt webalbum.


Søndagen etter, 9 mars, var vi på tur til Veraland/Dansenområdet. Dette er et flott turområde med nye og spennende stier, vann og topper.
Denne dagen var vi ute i 3 timer. Her er en flott utsikt. Ims til høyre, bak toppen. Været var fint i starten ble så litt grått og litt regn utover, men stort sett opphold. Deilig med slike lange turer.




lørdag 8. mars 2008

NRH øvelse

I dag var jeg ansvarlig for at B ekvipasjene fikk seg en øvelse. Hundeførerne var Johannes, Kristin T og Krissi.

Først tusen takk til dere som stilte opp som figuranter og kartlesere/medhjelpere!!!

Uten dere ville ikke årets kommende A godkjente fått øvd seg på reelle søk. Øvelser er viktige og ofte annerledes enn den vanlige treningen. Og så er de definitivt mer like leteaksjoner og reelle søk enn de flest sine treninger.

Så takk til Frode D, Ritva, Nina, Helen, John og Gry!

Her er litt av området :



Det var helt nytt terreng for deltakerne, ca en kvadratkilometer var prio søketeig. Et variert terreng i Alsvikområdet. Det bestod av mange små og store topper, skrenter, steinrøyser, gjerder, skog, men også ganske flat utmark og myrområde. De kuperte toppene og til tider veldig ulendt terreng utgjorde vel hoveddelen og gav hundeførerne de største utfordringene.
Etterhvert ble også været skikkelig ufyselig. Vinden økte på og det begynte å pøsregne.
Skikkelig "aksjonsvær" var det :-)

Figurantene la jeg ut i morges. Jeg hadde sist søndag, sondert terrenget, og funnet ut hvor jeg ville ha figurantene. Det er ganske gøy å gå tur i området og "pønske ut" gode gjemmesteder...

Hundeførerne var klare (som egg...). Tipper de satt fullt påkledd i bilene sine og ventet på sms èn som fortalte dem hvor de skulle møte... :-P

De var ivertfall raskt på plass og raske ut i søk!

Casen var at 4 personer var savnet etter en tur i går. Det hadde vært dårlig vær i området og de var ikke kledd/utstyrt til overnatting.

Dere kan sikkert lese mer om hvordan søkene gikk på HF sine blogger, men her er kortversjonen:
Det første funnet av to av de savnede kom etter bare 30 minutt. Kristin T og Clara var det som fant dem.

Funn nr to og tre var det Krissi og Snuppa som fant. Det første etter bra jobbing helt i det ene hjørnet av teigen. Hjørner er lette å glemme. Da hadde de søkt i nesten 2 timer. Vi som satt i ko bilen så faktisk ekvipasjen og så når Snuppa fikk ferten av den savna. Se bilder i webalbum.
Funn tre kom etter en topptur opp på den høyeste toppen i området.
Johannes og Lucky jobbet bra og hadde "funn" og fert av folk ved marka på Alsvik, men de fant dessverre ikke noen av de savna. Slik er det, ikke alltid at vi klarer å gjøre slik at alle får funn, selv om vi prøver... :-)
Alt i alt en velykket øvelse. Tror alle gjorde seg nyttige erfaringer på enten teknisk, taktisk eller egne erfaringer med bruk av hunden i denne type søk.
Hundeførerne jobbet ivertfall bra i et krevende terreng og et helsikes vær... Søket startet ca 11.15 og alle var i ko ca kl 15.00.
Her er alle sporloggene:
Blå logg er Krissi.Grønn er Kristin T og lilla er Johannes:



Det er enkelte "huller" i teigen, som ikke er søkt, men nå ser vi bare sporloggen til der hundeføreren er gått, ikke der hunden har vært. Vinden kom fra sør, sør-vest, men vekslet nok også endel i de kuperte partiene.

Det krever litt trening og erfaring (for både hund og fører) å dekke teiger skikkelig og hvordan man best utnytter hunden. Så de kommende A hundeførerne oppfordres herved til å trene mye på teigsøk også, fram mot godkjenninga.

Isi fikk ikke så mye aktivitet i dag. Litt tur før øvelsen begynte og etter at den var ferdig + et lite spor på ca 300 m som lå i 4,5 time.

fredag 7. mars 2008

Isi er 5 år i dag!!!


Gratulere med dagen Isi, også til alle dine søsken!

Litla jentå e blitt store!!!




Isi koser seg med beinet hun fikk i bursdagspresang:





lørdag 1. mars 2008

Et isende kaldt teigsøk på Egeland og utkalling til leteaksjon

I dag var vi 7 stk som møtte opp på Egeland, like før Gravdal i Bjerkreim kommune. Det hadde snødd litt i løpet av natten...vel, snø er vel å ta hardt i, men det var noe hvitt, bløtt på bakken de første timene. Den smeltet etterhvert, nesten foran øynene på oss.




Vi ville alle trene overvær/teigsøk i dag og delte oss inn i tre smålag. Jeg og Kristin T skulle være figuranter for hverandre i hver vår teig.

I starten var det ganske greit vær, men rett før jeg skulle ut i teigen min og lete etter Kristin T, åpnet alle himlens sluser seg og vinden økte noe voldsomt, sterk kuling opp mot storm tipper jeg. Klarte nesten ikke gå i motvinden opp mot vannet der min teig startet... og i tillegg pøsregnet det... Når gradestokken viser kun etpar grader og med den vinden OG regnet...Brrr...det var kaldt, skikkelig kaldt! Måtte bare komme meg avgårde og man blir jo heldigvis varm når man går!

Gikk med Isi løs på traktorveien oppover mot vannet og der ser jeg at hun slår på noe og løper avgårde. Jeg løfter hodet litt mot vinden (såvidt det går...) og ser Krissi, Bjørn og Ritva komme gående på traktorveien. Isi melder, og får påvise og godbiter av Krissi :-)

Kommer opp der teigen min starter og går vestover. Vinden er her rett fra nord. Det er vanskelig å gå og må kikke mest ned, så Isi får "klare seg selv".
Kommer bort til grusveien på andre siden. Går ikke helt bort til den, for der har Kristin T gått oppover og jeg vil ikke at Isi skal ta sporet der på veien.

Her Isi i fint driv oppover lia:


Tråkler meg videre gjennom teigen. Isi løper bra opp og ned av de små toppene i området. Innimellom sender jeg henne ut på runderingslag for å dekke terrenget bedre. Det går fint.
Lurer på om det er pga av den sterke vinden, at hun innimellom stopper helt opp og bare "suger inn" luft mot vinden? Det er ikke lett å søke når det blåser så mye som i dag. Ferten spres jo sannsynligvis både raskere og mer utover (tynnes ut) når det blåser mye. Det er nok enklere søkeforhold når vinden er mindre.

Nærmer meg nå det nordøstlige hjørnet av teigen. Her er vinden mer fra vest så jeg legger om litt og søker nå fra nord mot sør. Opp på den høyeste toppen, klarer nesten ikke å gå oppreist så mye blåser det.
På vei sørover, etter å ha søkt i godt over en time, ser jeg at Isi jobber med noe. Hun løper selv opp en skrent og jeg markerer på gps èn hvis jeg må tilbake hit, og følger etter for å kunne se hva hun gjør.
Hun er ganske langt fra meg allerede og så forsvinner hun ned mot grusveien som er min nordlige begrensing...
Hun blir lenge borte, og kommer tilbake med melding. "Vis mann" sier jeg og hun løper, ikke så fort, men drar meg i rette retningen. Etterhvert som vi nærmer oss veien, ca 200 m fra der hun slo, er liksom ikke påvisningen helt som den pleier å være.
Jeg begynner å mistenke at det ikke er Kristin hun har funnet... for ved funn av mennesker drar hun som bare det.
Kommer ned til veien og Isi løper bortover mot et gjerde like ved. Jeg går litt frem og tilbake på grusen og ser etter fotspor. Har hun kanskje meldt på spor? Ser ingen, men ser masse hundespor langs gjerdet og i et hjørne masse potetråkk...

Vel, det området nordenfor her er et inngjerdet plantefelt og ikke med i min teig. Ser at Isi står og snuser i lufta utover plantefeltet...ja..ja..det er vel noen rådyr der da... ???

Her er jo ingen folk, så jeg roper på Isi og begynner å gå tilbake mot det punktet der hun først slo. Isi løper bare rundt beina mine...vil liksom ikke søke.. Hva er dette? Er hun trøtt? Det er tungt å søke og gå i slik vind, men...?
Jeg bestemmer meg for å ta en liten hvil.
Akuratt da er Kristin på sambandet og lurer på hvor jeg er... og sånn...
Hun hadde jo sett meg nede på veien, med Isi i bånd! og skjønte ingenting.

Etter litt frem og tilbake på sambandet, (det er ikke lett å høre eller å snakke når det blåser så mye) viser det seg at Kristin er laaaangt utenfor teigen min.
Jeg har nok ikke forklart godt nok hvor den var, så Kristin misforstod. Vi kikket bare på gps èn, og ikke kartet, da jeg forklarte hvor teigen min skulle være.

Jeg gikk litt tilbake mot veien igjen. Isi løp da "gledesstrålende" avgårde og løp samme vei som hun gjorde da hun slo første gang. Jeg stoppet opp og ba Kristin reise seg opp. Så henne ikke først, men til slutt så jeg henne på en stor topp laaangt borte, godt bak det inngjerdede plantefeltet. Isi stod igjen ved gjerdet og nå skjønte jeg hvorfor!!!
Hun har garantert hatt fert av Kristin, men Kristin var langt borte og høyere oppe enn vi nå var på veien, og ferten var nok vanskelig å "få tak i" i den sterke vinden, OG hun kom ikke over gjerdet...

Ognå skjønte jeg hvorfor hun ikke ville søke da jeg gikk i stikk motsatt retning... Dette må jeg huske. Det er viktig at jeg vet hvordan Isi oppfører seg når slikt skjer, så sånn sett var det egentlig veldig bra at Kristin var langt utenfor teigen!!!

Mens jeg stod og funderte på hvordan jeg skulle få oss over gjerdet, ser jeg at Isi tar sats og hopper.Mellom piggtråden på toppen og nettingen var en liten glipe.... Upps..tenkte jeg, nå skader hun seg, men det gikk forbausende fint.
Hun traff midt i åpningen, såvidt. Bare bjella røyk av, da bringkobbelet hang litt fast.
Hun syntes nok hun hadde ventet lenge nok.

Jeg kavet meg over gjerdet og satte etter Isi. Hun var allerede borte ved neste gjerde. Der var ingen glipe som hun kunne hoppe imellom, og det var mye høyere. Jeg gikk litt langs gjerdet og fant en liten åpning under nederste tråden. Den dro jeg oppover så hardt jeg kunne og klarte å presse Isi igjennom. Hun startet umiddelbart å løpe opp mot den store toppen foran seg. Jeg stod igjen bak gjerdet og lurte på hvordan jeg skulle komme over.
Jeg over til Isi er tilbake med melding, tenkte jeg, og la meg flatt ned og presset meg under gjerdet. det gikk såvidt det var.
Jeg så enda Isi på vei mot toppen. Ikke tvil om at der oppe var det noen :-)

Så kom hun inn med melding, og jeg bare slapp henne på påvisningen. Hun fortjente å bare få løpe nå, rett til figuranten. Det tok nemlig minst 5 minutt før jeg var der oppe...

Veldig lærerik økt, når det skjer slike uventa ting. Viktig å vite hvordan Isi oppfører seg i ulike situasjoner, det kan komme til nytte på leteaksjoner.

Takk til Kristin som "rota seg bort"... (bokstavelig talt..he..he..).

Her er siste del av loggen. Pkt 009 var der Isi slo første gang.
Pkt 007 var nede på grusveien og gjerdet, der hun sannsynligvis meldte.
Pkt "Funn" er selvsagt Kristin.
Det var ca 500 m fra der hun slo til der Kristin var. Målte på GPS`en - 450 m i luftlinje. Her ser man også veien min tilbake mot pkt 009, før Kristin sa ifra om hvor hun var:



På vei ned fra toppen, hører jeg mobilen ringe. Klarer ikke ta den. Ser at det er kommet inn minst 3 ubesvarte anrop og meldinger...Har kanskje vært utenfor dekning, eller at jeg pga været ikke har hørt det ringe.
Iallefall, det er leteaksjon i vestagder.
Det er to danske skigåere som er savnet etter en skitur i går. Paul (Operativ leder) sier det er snø og at jeg trenger ski. Skiene står hjemme og da må jeg bruke 2 ekstra timer på å hente de, så jeg spør om han har noen jeg kan låne. Ja det hadde han, så går vi mot bilene.

Da vi er nesten ved bilene ringer han igjen og sier at jeg kan vente litt. Mulig de savnede er observert.
Vi spiser lunsj inni hver vår bil...såååå kaldt er det, orker ikke sitte ute...
Da lunsjen er ferdig får jeg melding om at begge danskene er funnet i god behold.

Så er det Kristinsin tur og jeg labber i vei for å gjemme meg for Clara. Været er blitt mye bedre, sola titter faktisk frem mens jeg ligger figurant, men det blåser fremdeles godt, kanskje noe mindre enn tidligere på dagen.

Jeg avslutter dagen med å søke felt etter Sven Magnus sin sluttgjenstand fra sist helg. Jeg sender Isi ut i området, og her er hverken tråkket eller ferke gjenstander. I tillegg er det en uke siden slutten ble lagt ned, og det har snødd på den.
På tredje utslaget ser jeg at Isi slår på noe og der ja, der var den!
Nå blir nok Sven Magnus (eller Faxi) glad? Selv om det "bare" var ei skinnfille :-)

Noen bilder til ses her.