lørdag 26. september 2009

Gratulere Ola og Leo


Som bestod feltsøket i dag. Bra jobba!

Gammelt "Krissispor" og "geriljakrig" på Sviland

Vi var noen oppe på Sviland fredag og la ut spor til lørdagens trening. Krissi la for meg og jeg fant ut at jeg skulle la Isi (og meg...) få en skikkelig utfordring. Derfor ba jeg om et spor i "den høye skogen"... Der er bare barnåler, noe som gjør at ferten blir mindre enn hvis det er gress/lyng osv. I tillegg er der endel stier og grusveier folk går på der oppe (også...). Sporet var ca 700 m.


Her legger jeg spor for Krissi fredag. Slutten var ei stor tøyku... for stor til lommen, så den satt inni jakka mi. Jeg håpet bare ikke jeg traff på noen, akuratt da...:


Her er Isi sin slutt klar. Kattemat på "boks" er billig og godt, samt et tyggebein:



Lørdagen kom og Sviland var invadert av "geriljasoldater" (HV hadde kurs/øvelse).
De hadde slått opp telt i runderingsløypa og det var utpostert flere poster med folk som "passet på" teltet... He..he..
Heldigvis hadde de ikke vært oppe i den høye skogen, men det sporet Johannes la til Kristin U, ble ødelagt for der stod det plutselig et telt nå...
Da vi startet på sporet var det ca 16 timer gammelt. Det startet ved veien, ved ei sløyfe. Jeg tok sporoppsøk et stykke før sløyfa. Ville ha ei sløyfe der det gikk ut pga at det er endel folk som går tur/plukker sopp her og det var ikke noen vits i at Isi dro avgårde på et slikt spor.

Isi slo fint på sporet og vi kom greit igang. Fant første gjenstand. Så kom vi over i barnålterrenget... her ble det endel sirkling, tydelig at ferten her var mye mindre. Så drar Isi avgårde til høyre. Jeg følger på. Hun går endel "løs" (dvs lina henger etter henne), for hun sirkler stadig vekk. Så kommer vi ut på en av stiene og Isi følger denne, et ganske langt stykke. Jeg roper henne inn av og til, men hun fortsetter etterpå i samme retning, så jeg er ganske sikker på at det er spor, men tvilen begynner å komme om det er RIKTIG spor.... Etter et stykke til langs stien, avbryter jeg henne. Jeg tror der og da at det er et annet spor hun er på, siden hun er på stien hele tiden. Det var det IKKE... *ARG*... Det var nemlig Krissi sitt spor.
jeg tar henne tilbake mot der vi kom over i barnålterrenget og ser om vi finner et annet spor, noe hun ikke gjør for det sporet hun fant tidligere er jo riktig... *dobbelt arg*...

Da vi ikke finner noe spor her, så begynner jeg å gå på skrå oppover for å se om vi kan finne det igjen lengre fremme. Det gjør Isi. Hun finner sporet og finner riktig retning. BRA!!!!
Vi følger det et godt stykke og Isi finner en gjenstand til. Hun går mest "løs" og jeg "tutler" på bak, for det går ikke veldig fort.
Så går hun av sporet og nedover skogen. Jeg ser etter en stund (ikke like lett å lese sporadferden på gamle spor) at hun nok sannsynligvis er av og igjen krysser vi terrenget for å prøve å finne det igjen. Vi nærmer oss ei mark. Isi løper litt foran meg nå, tydeligvis ivrig...er det spor her? Jo det virker slik. Isi er ute på ei mark nå, og jeg er fremdeles i skogen. Så ikke helt hvor Isi gikk ut på marka så jeg ser (av sporloggen) at jeg gikk litt lengre enn henne før jeg går ut på marka. Da jeg kommer ut dit er Isi et godt stykke foran meg og så kommer hun med en gjenstand - JUHU!

Da vi starter igjen ser jeg også sluttsløyfa og like etterpå finner Isi slutten!!!
Gjett om vi begge var glade da :-). For oppi dette barnålterenget er det ganske utfordrende å gå gamle spor - så jeg er veldig fornøyd med Isi, ike fullt så fornøyd med meg selv som dro henne av sporet... :-(
Vi brukte 1 time. Krissi brukte 20 minutt da hun la det ut...det sier jo litt om hvor vanskelig det er her.




Krissi sporlegger er rød, jeg er blå. Jeg ser jo klart at jeg dro henne av sporet der langs stien... men det var bra å finne det igjen, to ganger:


Vi hørte endel smell fra "geriljakrigerne" hele tiden og det økte på da vi skulle gå tilbake. Jeg lurte på hvordan vi skulle komme oss ned til bilene uten å havne midt i "kryssilden". Heldigvis er de nede ved den andre grusveien, så ytre veien er trygg å gå ned på (det er nå bare "rødfis" dem skyter med da... men uansett ikke kjekt å havne midt oppi dem).

Paul dømte Ola`s felt. Sven Magnus og Massi trener dekk i bakgrunnen:


Etter lunsj (med smell i..) ble jeg med når Snuppa og Krissi skulle gå sporet jeg la for dem i går.

Etterpå ønsket jeg å ha noen slag rundering med Isi. Jeg ville ikke ha ferske spor (under 15 timer), så da måtte jeg finne på noe annet i den andre økta. Jeg ville ha en kort, kort rundering - 4 slag med funn, that`s it!

Tenkte det ville være greit å bruke ytre veien som midtlinje, for å få et annet terreng enn det vi vanligvis bruker på Sviland.
Johannes og Krissi gikk ut og la seg etter svingen. Da fikk hun en skråning nedover på venstre side og en "ujevn" (ulendt terreng) skog på høyre side. Begge skulle gi henne en godbit før hun skulle melde.
Det gikk fint. Første funn var på Krissi nedover skråningen, så Johannes på høyre side. Han stod bak noen tette busker og han var laaangt ute... Han sa at Isi hadde løpt endel frem og tilbake rett foran ham uten først å se ham. Hun prøvde finne en vei igjennom det tette krattet eller om hun jobbet med ferten, ikke godt å si. Da hun ikke kom nærmere, løftet hun blikket og så ham og da meldte hun, et par meter fra ham. Johannes ble så med inn. Isi fant Krissi greit nedi skråningen igjen og da hun var på påvisning gikk Johannes ut igjen.
Isi hadde så et blindslag der hun løp langt ut, forbi og bak Johannes. Vi hadde ikke samband og jeg fikk ikke bedt ham trekke frem, så jeg sendte på nytt litt lengre fremme. Da løp hun rett på ham, fikk godbit og meldte.

onsdag 23. september 2009

Trening på Sviland i høstvær


Ja, høsten er definitivt kommet... I dag har det pøsregnet og det kom noen skikkelige byger innimellom. Men da treningen startet kl 18.00 ble det opphold og vi hadde opphold hele tiden :-), men mørkt blir det nå. I 8 tiden var det nesten helt mørkt...

Jeg ville rundere igjen i kveld og Jørn og John gikk og gjemte seg et sted mellom starten og krysset, ukjent for meg.
Isi fant Jørn på tredje slaget, selv om han egentlig lå lengre uti løypa. Isi dro her laaaangt frem, mulig det kom en trekk fra der han lå. Hun fikk gå rett i lek i dag.
Vi måtte gå tilbake for å dekke andre siden og sendte 3 el 4 slag kun på høyresiden før vi igjen var ajour med terrenget på venstre side.

Full fart ut:


Like før krysset fant hun også John etter et langt slag frem - hun jobbet bra! Kun et sted sleit jeg litt og måtte sende flere ganger før jeg syntes hun gikk langt nok ut.
Da John var funnet gikk Jørn ut på venstresiden og Isi kom fra John, passerte meg og føyk ut og fant Jørn. John trakk opp på haugen og Isi fòr over midtlinja og fant ham fint.

Her er Isi i full fart på vei opp haugen for å finne John:



Avsluttet med to blindslag som gikk riktig bra, før jeg kastet ballen opp i et tre.... Skulle bare belønne Isi da hun kom inn og vi skulle avslutte, men klarte selvfølgelig å hive ballen (med snor i..) slik at den hang seg opp (typisk jentekasting... jeg setter alltid noe fast i trærne...).
Men heldigvis klarte Jørn og John og få den ned igjen :-)
Vi runderte ca 500 m.

søndag 20. september 2009

Trening med 330 skvadronen

Her henger vi...

I dag var vi 10 ekvipasjer fra NRH Sør Rogaland distrikt som fikk trene på tilvenning til helikopter, samt firing opp/ned til helikopteret.
Vi hadde også et lite søk etter figurant rett etter at vi kom ned fra firingen, for å sjekke at hundene kan søke og melde rett etter en opplevelse som stresser/berører dem i ulik grad. Det er en kjempenyttig erfaring å ta med seg for både hunder og førere, og så er det jo litt gøy da :-)

Først tok vi en briefing inne angående regler og sikkerhetsrutiner, samt hva vi skulle trene på. Så gikk vi ut i hallen og fikk der prøve to momenter
-Heising opp i en krane, samt lære hvordan ta av/på selen på seg selv og hunden
- Gå inn og ut av helikopteret mens det stod i ro i hallen.

Inn og ut-trening:



Vi tørrtrener på selen og heising:



Jeg og Isi heises opp i heisekranen:



Så var vi ute og gikk på nytt inn i helikopteret, satte oss ned noen minutter før vi gikk ut igjen. Første gang med motoren på og andre gang med både motoren og rotoren på.

Isi var riktig lekker med heiseselen og munnkurven på:


Vi trener på å sitte i ro med hundene inni helikopteret:



Så skulle vi heises opp når helikopteret hang 20 - 30 m over bakken. Vel inne tok vi av oss krokene og satte oss ned på setet ca 1 minutt før vi koblet oss på igjen og ble heist ned igjen.

Jeg og Isi gjøres klare til løft:


Der er vi på vei oppover, det kribler litt i magen...:




Isi taklet det fint. Vi har jo gjort dette tidligere og hun er rolig og fattet. Det er nok ikke det kjekkeste hun gjør...men hun aksepterter situasjonen, holder seg rolig, og i søket etterpå fungerte hun kjempefint.
Vi gikk igjennom hallen og ut på baksiden. Der var en fotballbane og et skogholt. Inni skogholtet lå Gro (søstera mi) og ventet.
TUSEN TAKK for at du stiller opp som figurant, gang etter gang :-)

Isi fikk ferten av henne og løp inn i skogen, tok meldingen og kom tilbake. Greit å se at det fungerer selv etter et løft. Løftingen var ikke så langt unna oss, så vi hadde også masse lyd/bråk fra helikopteret, mens vi søkte. Det er jo også reelt og et greit moment å ha prøvd.

Isi kommer på påvisning:


Alle fikk en runde hver mot figuranten og det gikk flott med alle sammen :-)

En STOR TAKK også til mannskapet på seakingen i dag. Utrolig kjekt og nyttig for oss å få trene på disse momentene. Det er nok også nyttig for dem å få trene på å feste selen på hunden, samt å ta imot to stykker i døra der oppe...
Som takk fikk de hver sin NRH caps og var riktig så fjonge :-)



Her er vi alle sammen unntatt hundene som var i bilene. Dvs to valper fikk være med. Jeg holder Hugo sin nye valp Fox og Kristin M hadde med en sheltievalp:


Flere bilder her.

lørdag 19. september 2009

En flott dag i Vigreskogen

Isi og Nina koser seg i Vigreskogen

Lørdag morgen møtte vi opp 7 stk + en observatør fra vest Agder som er her i distriktet for å delta på introduksjonskurset vårt.
Det er en flott dag. Mye sol og etterhvert blir det godt og varmt, ca 18-19 grader.

Det er rundering på programmet i dag. Jeg vil rundere langt og har på forhånd (mens jeg luftet Isi i morges) hengt opp sløyfer der figurantene skal gå ut. Har dårlig erfaring med at figgene løper ut mens hunden er på andre siden...spesielt her i skogen, da løper man jo ikke akkuratt lydløst ;-) Før vi begynner er altså begge figurantene i starten på plass, samt Trond som er på ca 300 m.

Funn på de to første slaga, der fikk Isi en godbit før hun så skulle melde, det gikk etter planen. Sylvelin og Nina var figuranter her. Allerede på andre slaget ble trekanten hennes dratt av og lå bak på rompa da hun kom inn med melding... Den må syes for sikkert 6 gang... Her i denne tette skogen er det nesten like greit å bare la dem rundere uten.

Så var tanken å gå tomt en 6-7 slag, før nytt funn, men pga den gode vinden (og i rett retning til en forandring...), så fikk hun ferten av Trond tidligere enn jeg hadde beregnet :-)
Etter 2-3 blindslag får jeg plutselig beskjed om melding, så da er det bare å løpe på påvisning. Trond ligger i nærheten av kanalen like før "rådyrplassen". Sender så Nina fremover til neste sløyfe (som jeg glemte hvor jeg hadde hengt opp...). Men Nina finner den like etter rådyrplassen. Isi finner også henne på et fint og langt slag etter først 4-5 blindslag.
Da er det Sylvelin sin tur til å trekke fremover midtlinja til neste sløyfe. Den henger nede i krysset.
Isi jobber bra på blindslagene nedover mot henne. Jeg stopper henne innimellom på midtlinja for å belønne/gi godbit. Hun finner også Sylvelin på et flott slag med god fremdrift - vinden gjør nok også at det blir veldig lange slag fremover der hvor det er figurant.
Nå går Trond videre frem til ca 700 m. Planen var 6-7 blindslag før funn av ham, men Isi vil det annerledes... Etter 2-3 blindslag forsvinner hun på høyresiden. Det varer og rekker, plutselig får jeg beskjed om melding.. av Trond, ca 200 m lengre frem og på andre siden av midtlinja. Ja, ja... det blir som Isi vil i dag ;-)

Isi har funnet Nina og hun VIL ha godbitene oppi "veska" - NÅ - NÅ - NÅ!!!


Vi trekker alle frem til der hun har funnet ham, for planen nå er å kjøre 4-5 funn med rett i belønning for så å ta en melding på siste. Nina går ut på andre siden og jeg henter Isi. Nå får vi noen fine passeringer med god fart og Isi får kose seg med figurantene.
Jeg venter på midtlinja og bare roper henne inn og sender henne på andre siden (såkalt speedrundering). Nå har vi passert 800 m og vi oppdager at Nina er borte... Hun hadde gått litt langt og var kommet et helt annet sted. Trond holder Isi ute hos seg mens vi prøver å lokalisere Nina.
Vi må begynne å rope og hoie for at hun skal høre oss. Stakkars Isi ute på andre siden... hun kaver og vil inn når hun hører all gaulingen. Trond må til slutt slippe henne før det blir for netativt der ute. Hun kommer inn til meg og like etterpå ser vi Nina inni skogen. Da kjører vi noen slag til med rett i belønning, for å få henne igang igjen etter den litt "rare" pausen. Siste på Nina skal hun melde og det går fint :-).
Tanken er at når vi nærmer oss 7-800 m og Isi er litt mer sliten, så skal det allikevel bli knallgøy ute i skogen - rett i belønning og full fart mellom figurantene tyder på at det funket bra. Det siste funnet vil jeg sjekke at meldingen sitter, selv om hun er sliten.
Nå har vi rundert i 1 time (ca 1 km ), inkludert den pausen for å få Nina på plass. Er godt fornøyd med Isi, syntes hun jobbet bra hele tiden :-)
Tror innimellom det er lurt å "notere" seg tiden man er i søk, ikke alltid bare lengden på runderingen eller antall slag.

Andre økt og Sylvelin er funnet:


Etter lunsj gjorde vi alle noen kortere søk. Jeg ville ha ukjent oppgave fra starten og til kanalen (ca 300 m).
Hun fant Nina først etter et kjempelangt slag. Så runderte vi videre og fant Sylvelin like før kanalen. Kjørte vanlig melding nå på de to funna.
Isi gikk bra ut på alle slaga, selv om hun etpar ganger (ivertfall en...) trakk tilbake istedenfor frem. Lurer litt på om vinden har noe å si. Vinden kom imot henne der ute og når hun ikke kjenner fert fra figurant så leter hun litt bakover istedet. Så flere av hundene gjorde det i dag.

Vi snakket litt om hvor langt hundene egentlig løper på en rundering. I runderingsboka til Køste og Egtvedt, "Rundering i teori og praksis", skrives følgende:
På en 800 m rundering - Hvis man trekker fram 20 m mellom hver utsending, løper hunden ca 5 km.
Trekker man frem 30 m for hvert slag, må hunden løpe ca 3.5 km på en 800 m.
Dette betyr at det er viktig å disponere hunden sin. Er terrenget åpent og du har god vind - trekk godt frem. Er det tett og dårlig vind - dekk terrenget med tettere slag.

onsdag 16. september 2009

Gammelt spor, foredrag og demo med Isi

Onsdag kunne jeg ikke trene med laget fordi jeg og Isi skulle til Roverne for et foredrag om NRH og en demonstrasjon av redningshund.
Derfor la jeg ut et spor til Isi selv på tirsdags kveld i 19 tiden som jeg skulle gå etter jobb onsdag. På Sviland skulle det onsdag være orienteringsløp, men jeg regnet med at de ikke ville være der før om kvelden, så jeg satset på at det ville gå greit å legge ut et spor der.
Jeg kjørte opp dit rett etter jobb og var fremme litt over kl 14.
Da vi gikk sporet hadde det ligget litt i overkant av 19 timer. Været hadde vært greit, noen regnbyger men mest opphold og litt sol. Sporet gikk oppe i den høye skogen der det er barnålbunn. Greit å trene på litt vanskeligheter når man må legge sporet selv.

Vi startet ved ei t-skjorte like før barnålterrenget. Isi startet fint og fant første gjenstand etter kun 10 m. Fortsatte så videre og da vi kom inn i barnålterrenget vinklet hun helt riktig og fant en til gjenstand. Fortsatte i det vanskelige barnålterrenget men det gikk overaskende bra, helt til vi kom til grusveien...
Hadde fulgt den et stykke før jeg vinklet opp i terrenget. Isi fant ikke noe spor på grusen, men 19 t grusspor er kanskje i overkant vanskelig?
Prøvde å legge henne ned, roe seg litt for hun løp litt rundt for å finne fert...men hun klarte ikke å finne sporet her. Til slutt bestemte jeg meg for å gå med henne løs i sporlina oppover grusveien og se om hun slo på sporet der det gikk ut i barnålene igjen. Hun gikk litt på begge sider av veien og plutselig skjærer hun ut mot høyre. Jeg er litt bak og lurer på om det er på rett sted hun er. Og det er det for etter få meter finner hun en gjenstand - knallbra!
Fortsetter så i terrenget et stykke og så ned på gruisveien igjen. Igjen hadde jeg fulgt denne et stykke ( ca 50 m) for så å vinkle til venstre denne gangen. Gjorde som sist, gikk langs grusveien og hun fant utgangen av sporet uten problemer - ny gjenstand og belønning. Tror det er viktig å legge gjenstander på slike strategiske plasser for da får man belønnet f.eks at hun finner sporet igjen, ved terrengskifter er det også lurt å legge gjenstander.
Nå gikk det strake veien videre, over et steingjerde og videre nedover ei mark, ny gjenstand få meter etter terrengskifte. Så ca 50 m til og slutten var funnet!
Hun var overbevisende i både fart og retning, bortsett fra på grusen, så dette ser bra ut. Vi fortsetter "prosjekt gamle spor" og unngår å gå spor som er under 15 timer gamle. Så får vi se hvordan det går videre...


Litt senere dro jeg avgårde til Madla for å holde foredrag for Roverne. Etterpå skulle Isi få vise et lite minisøk og melding. To rovere gikk og gjemte seg i hagen bak roverhuset. Jeg tok ut Isi men det tok litt tid før vi kom igang for alle ungdommene ville hilse, klappe på og kose med henne ;-) Isi hadde det som plommen i egget...hun elsker slik oppmerksomhet og når den kom fra 20 "elleville unge" så ble det ekstra kjekt.
Vi fikk da "revet oss løs" til slutt og gikk for å finne de to. Det gikk fint og etterpå ble det ny runde med oppmerksomhet fra gjengen. Isi løp kry rundt med pipedyret i munnen og alle ville klappe og klø på henne. En kjekk opplevelse for Isi, uten tvil. Får håpe noen av dem vil være figuranter for oss ved anledning, de er ivertfall forespurt og er sterkt ønsket (av Isi..).

mandag 14. september 2009

Søk i vann på Tjørn - del 2 søndag


Etter lørdagens våte avslutning, dvs vått fra skyene... (det kom etterhvert både tåke og mye regn... ) så kom søndagen med et kjempeflott vær! Sol fra knallblå himmel og varmt nok til å gå uten jakke - herlig!!!

Sjekk dette været, helt utrolig bra:
(Isi i søk ca midt på bildet :-)


I forbindelse med samlingen på Tjørn denne helga var vi også søndag klar for søk etter folk under vann.
Denne dagen var det de A godkjente som skulle få søke etter dykkeren "vår", Kjetil, fra Vest Agder ifm et litt mer reelt søk.
Etter lørdagens vellykkede trinnvise trening gledet vi oss til å prøve på en mer avansert oppgave.
Det var Krissi med Snuppa og jeg og Isi som laget et søksopplegg. Kjetil dykket ned i vannet og vi skulle ha ham et annet sted enn på lørdagen. Vi ville sikre oss at ikke hundene kjente igjen det stedet fra lørdagens trening og at det i seg selv gav dem noen forventninger.
Krissi startet og gikk mot midten på vannet. Vi visste ikke eksakt hvor Kjetil var, men de løste oppgaven på en glimrende måte. Vi ville ikke ha noen "hjelpemidler" inne på land, feks en snor til å signalisere til ham ol, for vi ville ikke at ddet skulle være noen forstyrrelser der for hundene. Derfor utstyrte vi oss med litt forskjellig for å kunne signalisere når det var påvisning og han skulle opp. Vi hadde med oss en fløyte, to steiner.. og Kjetil hadde en radio inni tørrdrakten slik at han muligens kunne høre oss.

Jeg hadde allerede startet søk på land med Isi, for å få gått litt før hun kom ned til vannet.

Her er vannet vi skal nedover mot etterhvert - kjempeflott utsikt her oppe i lia og med et slikt vær så kan det nesten ikke bli bedre:


Da Krissi var ferdig var jeg et stykke opp mot Trollarinda og gikk nedover mot sør/østenden på Merstadvatnet. Hadde nå vært i søk i ca 1 time.

Da jeg var ca 200 m fra vannet fikk Isi en sterk markering og fòr nedover mot vannet.

Her er Isi som en svart prikk på vei nedover. Hun har allerede ferten av dykkeren som ligger noen meter under vannet der nede et sted:


Hun løper ute av syne for meg... filler`n og..., kjekt å se når de jobber med dette. Kontaktet Krissi på radioen. Hun satt ute av ferten for Isi, men var på andre siden for å følge med. Hun skulle gi beskjed hvis hun så Isi nede ved vannet. Jeg gikk etter selv også og så at Isi jobbet intenst borte ved den lille "skogen" med trær like ved vannet. Hun hadde nok mistet ferten igjen, for hun kom inn mot meg. Jeg var usikker på om det var sporene til Krissi hun hadde fått ferten av. Gikk så nedover mot enden på vannet og dreide deretter oppover for å gå langs vannet. Så plutselig løper Isi nedover igjen.
Vi er nå ca 100 m fra vannkanten. Jeg skynder meg etter, vil gjerne se... Krissi sier på radioen at Isi er omtrent på samme sted som sist og at hun nå er helt nede ved vannet.
Fikk så beskjed om at hun hadde hoppet uti og svømt litt utover før hun hadde tatt bittet og svømt i land.

En klissvåt Isi dukker etterhvert opp med melding:


Fikk beskjed fra Krissi etter hennes søk, at Kjetil ikke hørte noe på radioen, heller ikke fløyta. Det han hørte var når hun slo to steiner mot hverandre under vann.
Jeg tok Isi i lina på påvisningen. Jeg snakket med Krissi på sambandet og Kjetil hadde faktisk hørt litt knitring, og da dette kom etter at han hadde sett Isi uti vannet, regnet han med det var påvisning. Det er nok kanskje en fordel at dykkeren er en NRH-mann.

Jeg visste jo ikke at han hadde hørt noe og slengte meg ned på kne og dro frem steinene jeg hadde i lommen for å slå dem sammen under vannet. Kjetil var imidlertid allerede på vei opp og det ble en knallkjekk belønning for Isi.

Påvisning -
"Kindereggbelønning" bading, folk i vann og pølser-(3 av Isi sine favorittaktiviteter på en gang):


Utrolig at de kan få ferten av noen under vann på så lang avstand. Kjempekjekt å ha prøvd dette og jeg føler meg mye tryggere på at jeg vil kunne gjenkjenne denne adferden hvis det er en leteaksjon og ikke minst at Isi vil ha noen minnesbilder fra at folk under vann er knallgøy.


Etter en deilig lunsj ute i sola (rester fra lørdagsmiddagen), ville jeg ha noen slag der Isi skulle gå rett i lek. Hun hadde nå flere ganger, der dykkeren var under vann, meldt kun på fert. For å hindre fertsmeldinger på land, fant både jeg og Krissi ut at vi ville gi dem noen funn med direkte belønning.
Hun hadde 4 -5 runderingsslag, alle med funn og rett i "godtepåsen" ;-)

Flere bilder her.

Igjen en STOR TAKK til Kjetil som var mer under vann enn over, ivertfall store deler av lørdagstreningen. Vi gjentar det gjerne til våren (når det blir litt varmere i vannet, og på land..).

Gratulasjoner

Clara til Kristin Uleberg og Odin til John, har i helga bestått anleggstest ruin, gratulere!!!





På lørdag ble også Helen og Jon foreldre igjen til en gutt. Gratulere med lille Oliver.

lørdag 12. september 2009

Søk i vann - artig!


Helga 11-13 september 2009 var vi på Tjørn og skulle ha fokus på søk etter folk i/under vann.
Kjetil, fra vest agder, har dykkersertifikat, og kunne være figurant nedi vannet hele formiddagen - tusen takk for hjelpen, knallbra!

Vi hadde lagt en plan fredagen. Hundene skulle gjennom 4 (ev 3) trinn, og vi stallet opp hundene oppe i heia og rullerte i rask rekkefølge en og en ned til vannet. Det funket fint!


Kjetil gjør seg klar for dykk:

På vei uti med rosa belønningsveske, full av pølser:



Trinn 1 var at dykkeren satt i vannkanten med masken av, og gav hundene godbiter når de kom. Vi gikk slik at de fikk ferten av ham før de så ham.
Isi løp rett bort da hun fikk ferten av ham. Mmm pølser... Etter å ha fått en pølsebit meldte hun, så da fikk hun en pølsebit til etterpå, lur bikkje...? :-)
Alle hundene gikk en runde på trinn 1. Noen fikk prøve mer enn en gang, da de var litt usikre på dykkeren. Det gikk fint med alle til slutt.



Trinn 2, da var dykkeren lengre uti vannet. Etter belønningen fikk hundene se at dykkeren forsvant i vannet.
Isi fikk raskt ferten og hoppet uti og fikk pølser. Hun meldte også denne gangen, etter å ha fått godbiten. Det har vi jo trent på, på land. Hun så dykkeren forsvinne i dypet...

Vi venter, Sylvelin, Krissi og Johannes:




Pause mellom slagene:



Trinn 3, da var dykkeren nedi vannet. Vi hadde flyttet litt på ham og det blåste mer og dermed så vi heller ikke boblene fra ham. Nå hadde vi en hjelpefigurant,( Ritva - takk!!! Håper ikke du fikk varige mèn av å holde hånda i det kalde vannet :-)
Ritva satt på andre siden av vannet, ute av syne og fert for hundene. Hun hadde en trykkluftfløyte som hun holdt ned i vannet og når dykkeren hørte den, kom han opp for å belønne. Hundefører signaliserte til Ritva, ved å rekke opp hånda, når hun skulle blåse i fløyta.
Isi fikk ferten og viste det veldig tydelig. Det var artig å se hvor godt hun tydeligvis kjente ferten og hun hoppet ut på noen steiner, strakk seg utover vannet og plutselig hoppet hun uti. Jeg løftet armen og etter litt kom dykkeren opp til overflaten. Da meldte hun på ham og kom inn til meg. Så belønning og hun svømte ut for å hente pølsene.
Jeg håpet at hun i neste runde ville melde på land, når hun var sikker nok på hvor han var.

Her svømmer Isi ut for å finne dykkeren, hvor er du...?


Dykkeren kom opp og hun meldte på ham i vannet:


Trinn 4, det var likt som trinn 3. De hundene som hadde melding fikk prøve seg på denne runden.
Jeg ville prøve å vente ut Isi, og håpet å få en melding uten at hun fikk fysisk kontakt med dykkeren, før jeg signaliserte at han skulle opp.
Det gikk veldig bra. Hun viste tydelig at her var det fert, skikkelig artig å se. Hun logret og logret og hun hoppet først ut på noen steiner, så løp hun litt langs kanten for å sjekke om hun kom nærmere. Da hun ikke gjorde det, meldte hun!!! YES!
Jeg ble så glad at jeg tok "yes" tegnet i lufta.... opp med hånden osv. *klaske meg selv i pannen*... klart Ritva da trodde at jeg signaliserete til henne og hun blåste i vannet. Jeg skjønte umiddelbart fadesen min og ropte raskt på Isi. Dykkeren kom opp, men da var Isi heldigvis på vei mot meg med meldingen. Han gled dermed bare ned i vannet igjen. Da hun skulle påvise, signalisete jeg igjen (på rett måte!) og hun fikk se dykkeren komme opp da hun var på vei bort mot ham. Hun hoppet lykkelig uti og svømte bort og fikk godbit. Tror faktisk hun meldte en ekstra gang også her... og fikk da en ball kastet til seg ;-)
En knallbra økt!!!

Påvisning:



I morgen skal vi som er A godkjente ha en dykker uti vannet og ha et litt mer reelt søk. Da skal vi bruke snor ned til dykkeren, slik at vi får signalisert når han skal opp.
Gleder meg!

Flere bilder her.

onsdag 9. september 2009

Rundering og melding på mye rart...

Onsdag kveld var vi i Hålandskogen. Det var bare John, Bjørn og meg. Jeg ville rundere litt og begynte løypa bakenfra. Bjørn gikk inn i det tette på haugen på høyre side. Isi fant han på tredje slaget. Så runderte vi videre og jeg så plutselig en mann i skogen... En sopppplukker tenkte jeg, men sendte allikevel Isi. Greit å sjekke melding på fremmede som går i skogen, og han så forholdsvis "harmløs og oppegående ut" (selv om det er vanskelig å si på avstand).
Han var ute på ca 50 m. Isi meldte fint på ham og jeg løp på påvisning. Begynte å plapre om hva vi holdt på med og hvorfor hunden kom til ham osv... Han så ut som et spørsmåltegn og sa så: "I don`t speak norwegian".... Shit, da måtte jeg prøve å "knote" i vei på min dårlige engelsk... men han smilte og var blid og jeg tror han forstod litt av det jeg sa.

Inn til midtlinja og vi fortsatte. Isi hadde et kjempelangt slag og kom inn litt foran meg. Plutselig ser jeg at hun melder, da hun var på stien/midtlinja... Og der var det jaggu en orienteringspost som jeg ikke så fordi den var bak en busk. En slik stor post i stoff som dem henger opp når det er løp osv. Midt på stien "vår"..hmmm, la ikke merke til den når jeg luftet så den var nok hengt opp for kun kort tid siden.
Ja, ja, greit det. Vi fortsatte og jeg lurte på hva mer som ventet oss.
Joda, hun kom inn med melding igjen og ville påvise. Men der var ingen... var det noen som løp? Et spor? Aner ikke.
Men siden hun ville påvise regner jeg med at det har vært "noe(n)" der, for det var endel folk og andre biler på parkeringsplassen i dag.
Fortsatte videre og kom til det tetteste av det tette. Her fant hun John og meldte fint på ham. Bjørn gikk nå ut på haugen i slutten (dvs der vi vanligvis starter). Isi tok et herlig gjørmebad i sølepytten på midtlinja først...(stakkars Bjørn) og så sendte jeg henne opp haugen. Avsluttet der med funnet av Bjørn :-)

søndag 6. september 2009

Jentetur...

Etter å ha vært på leteaksjon torsdag og natt til fredag, var jeg stup trøtt fredag morgen. Var hjemme ca 07.30 og etter å ha hengt opp våte klær, gapahuken mm, så sloknet jeg på sofaen.
Sov noen timer.
Vi skulle jo på jentetur til Tjørn i helga, og da jeg våknet til igjen litt før kl 14, så jeg at Gro hadde sendt melding om vi skulle dra nedover. Jeg hadde enda ikke pakket noenting og var trøtt, men fikk da somlet meg til å pakke og så bar det avgårde i 3 tiden. Kø..kø..og kø.. på E 39. Mange skal ut av byen fredag ettermiddag og i tillegg var det Sirdalsdager med sauesanking mm, så det var ekstra mange biler på vei sørover. Etter neste 2 timer kom vi frem og fikk "orget" alt inn i hytta og jeg sank utmattet ned i en stol, og der satt jeg... Annette kom litt senere (også hun satt i laaang kø) og hun og Gro gikk en tur med hundene, mens jeg og Isi (som også var trøtt) slappet av :-). Så koste vi oss med god middag, rødvinsmarinert fårefilè, fløtegratinerte poteter og selvplukket sopp.
La meg tidlig og sov i nesten 10 timer... Da følte jeg meg uthvilt og vi hadde alle lyst på en lang tur i heia.

Lørdag gikk vi til Skykula, 906 m.o.h.
ca 14 km lang tur i oppholdsvær, endel vind men også solgløtt.
Fra venstre, Annette, Frida, Isi, Gro og Maja:



På vei mot toppen:

Mye stein her:

Nå venter en deilig middag:


Kjøtt og grønnsaker steikes på racletten:


Krem piskes, det er tid for dessert (Irish Coffie):


Månelys kveld:

Nydelig himmel:



Ufo...? :



Søndag, tåka hang tykk og fuktig over dalen:


Men ut på tur måtte vi, ikke så veldig langt for vi hadde en sen frokost...
Takk for en kjempehyggelig tur!


Tid for utvasking og hjemtur. Vi kjørte til Bue for så å ta av mot Bryne. Dette for å unngå køen vi regnet med ville være i nærheten av Ålgård. Særlig da folk som hadde vært på Sirdalsdagene (8-10000) også skulle hjem søndag... Brukte faktisk bare 10 minutt ekstra på den turen.