Søk i vann - artig!

Helga 11-13 september 2009 var vi på Tjørn og skulle ha fokus på søk etter folk i/under vann.
Kjetil, fra vest agder, har dykkersertifikat, og kunne være figurant nedi vannet hele formiddagen - tusen takk for hjelpen, knallbra!

Vi hadde lagt en plan fredagen. Hundene skulle gjennom 4 (ev 3) trinn, og vi stallet opp hundene oppe i heia og rullerte i rask rekkefølge en og en ned til vannet. Det funket fint!

Kjetil gjør seg klar for dykk:

På vei uti med rosa belønningsveske, full av pølser:

Trinn 1 var at dykkeren satt i vannkanten med masken av, og gav hundene godbiter når de kom. Vi gikk slik at de fikk ferten av ham før de så ham.
Isi løp rett bort da hun fikk ferten av ham. Mmm pølser... Etter å ha fått en pølsebit meldte hun, så da fikk hun en pølsebit til etterpå, lur bikkje...? :-)
Alle hundene gikk en runde på trinn 1. Noen fikk prøve mer enn en gang, da de var litt usikre på dykkeren. Det gikk fint med alle til slutt.



Trinn 2, da var dykkeren lengre uti vannet. Etter belønningen fikk hundene se at dykkeren forsvant i vannet.
Isi fikk raskt ferten og hoppet uti og fikk pølser. Hun meldte også denne gangen, etter å ha fått godbiten. Det har vi jo trent på, på land. Hun så dykkeren forsvinne i dypet...

Vi venter, Sylvelin, Krissi og Johannes:

Pause mellom slagene:

Trinn 3, da var dykkeren nedi vannet. Vi hadde flyttet litt på ham og det blåste mer og dermed så vi heller ikke boblene fra ham. Nå hadde vi en hjelpefigurant,( Ritva - takk!!! Håper ikke du fikk varige mèn av å holde hånda i det kalde vannet :-)
Ritva satt på andre siden av vannet, ute av syne og fert for hundene. Hun hadde en trykkluftfløyte som hun holdt ned i vannet og når dykkeren hørte den, kom han opp for å belønne. Hundefører signaliserte til Ritva, ved å rekke opp hånda, når hun skulle blåse i fløyta.
Isi fikk ferten og viste det veldig tydelig. Det var artig å se hvor godt hun tydeligvis kjente ferten og hun hoppet ut på noen steiner, strakk seg utover vannet og plutselig hoppet hun uti. Jeg løftet armen og etter litt kom dykkeren opp til overflaten. Da meldte hun på ham og kom inn til meg. Så belønning og hun svømte ut for å hente pølsene.
Jeg håpet at hun i neste runde ville melde på land, når hun var sikker nok på hvor han var.

Her svømmer Isi ut for å finne dykkeren, hvor er du...?

Dykkeren kom opp og hun meldte på ham i vannet:

Trinn 4, det var likt som trinn 3. De hundene som hadde melding fikk prøve seg på denne runden.
Jeg ville prøve å vente ut Isi, og håpet å få en melding uten at hun fikk fysisk kontakt med dykkeren, før jeg signaliserte at han skulle opp.
Det gikk veldig bra. Hun viste tydelig at her var det fert, skikkelig artig å se. Hun logret og logret og hun hoppet først ut på noen steiner, så løp hun litt langs kanten for å sjekke om hun kom nærmere. Da hun ikke gjorde det, meldte hun!!! YES!
Jeg ble så glad at jeg tok "yes" tegnet i lufta.... opp med hånden osv. *klaske meg selv i pannen*... klart Ritva da trodde at jeg signaliserete til henne og hun blåste i vannet. Jeg skjønte umiddelbart fadesen min og ropte raskt på Isi. Dykkeren kom opp, men da var Isi heldigvis på vei mot meg med meldingen. Han gled dermed bare ned i vannet igjen. Da hun skulle påvise, signalisete jeg igjen (på rett måte!) og hun fikk se dykkeren komme opp da hun var på vei bort mot ham. Hun hoppet lykkelig uti og svømte bort og fikk godbit. Tror faktisk hun meldte en ekstra gang også her... og fikk da en ball kastet til seg ;-)
En knallbra økt!!!

Påvisning:

I morgen skal vi som er A godkjente ha en dykker uti vannet og ha et litt mer reelt søk. Da skal vi bruke snor ned til dykkeren, slik at vi får signalisert når han skal opp.
Gleder meg!

Flere bilder her.