mandag 30. januar 2017

Litt oppsummering fra de siste ukene

Lørdag 14 januar var vi på Eikeland for å rundere. Det var oppholdsvær og noe sol, men kaldt... iskald vind og det var noe snø på bakken. Eikeland er ei åpen beitemark, med en god grusvei som midtlinje. Terrenget er helt åpent og har endel hauger, knauser og store steinblokker. Det går også en bekk langs midtlinja i starten. Her er med andre ord mange gode momenter å få trene på, bla det å hoppe over bekken på vei ut og inn, gå ut i åpent terreng (spesielt når det blåser mot midtlinja), det er også ganske bløtt i myra og mange store steiner/blokker, så dette er et forholdsvis krevende søksområde.

Vi har ikke vært her siden Emma bestod A runderingen sin her i april 2016. Emma har hatt en lengre pause fra treningen pga betendelse i ei tå, juleferie og så løpetid, så jeg tenkte ikke å rundere langt.
Hun fikk direkte belønning i dag og vi hadde flest funn, men også noen blindslag. Emma løper i kjent stil (full fart...) over både bekker, bløte myrer og store steinblokker. Hun fant figurantene, ble belønnet, så ble hun kalt inn og sendt rett over på andre siden.
Siden vi var ganske mange som runderte her (6 stk) så varte første økta lenge. Så etter pausen delte vi oss i to.
Vi var 3 stk som dro ned og søkte i området bak gården. Der er ei åpen mark som er fin til bl.a. overvær. Emma fikk en figurant her og hun meldte med fastbittet. Hun fikk ferten på lang avstand og dro avgårde.

Her har Emma funnet Gry på runderingen:

Fint og kaldt på midtlinja i dag:

Herlig terreng
 


Jeg fikk også en ekstratrening mandag 16/1. Da hadde Cecilie gått ut et spor under morgenturen sin med Click. Dette var på Dale. Jeg hadde fri, så det passet godt å ta et spor litt utpå dagen. Sporet hadde ligget i 6 timer da vi gikk det. Jeg ville ikke vite noenting, hverken hvor sporet gikk eller hvor langt det var. Det er min mening at med en gang vi vet noe, så begynner vi å tenke på hvor det går, osv, osv. Og finner vi spor på aksjoner og/eller øvelser (noe Emma har gjort to ganger), så vt vi heller ikke noe. Den følelsen er viktig å trene på, faktisk.
Jeg fant sløyfa (et utgangspunkt må vi ha her hvor det er mange som går tur) og Emma fant sporutgangen. Det gikk i passe tempo, faktisk, godt drag i lina, men ikke altfor fort... Et sted sirklet hun litt før hun fant sporet igjen og rett før slutten, glapp lina og hun for avgårde og kom ikke tilbake da jeg ropte... Hun kom etterhvert da, men var borte sikkert etpar minutt. Da vi gikk videre igjen dro hun først litt for langt mot venstre før hun kom inn mot meg igjen og hun fant slutten på overvær. Jeg stod like i nærheten av slutten men så den ikke. Ellers fant hun 9 av 10 gjenstander så er fornøyd med det! 

sporlogg, sporet var 1,5 km:

Lørdag 21 januar, da trente vi overvær ved Flassavatnet. Det var en dag der tåka kom og gikk.
Jeg klarte også å forsove meg.... så vi kom ikke dit før i 11 tiden. 
Første økta fikk Emma to figuranter i et forholdsvis begrenset område. Hun fikk ta løsbitt i dag, jeg liker å variere. Hun fant begge figurantene uten problemer. 
Andre økta ville jeg ha figurantene oppå noen hauger/knauser. Første figurant melding med løsbitt, andre direkte belønning. Artig å se på andre figuranten, som lå høyt oppe, hvordan hun først fikk ferten av henne og deretter mistet hun den når hun kom like under haugen, hun løp i begge retninger for å lete den opp igjen. Hun jobbet bra og dro oppover og da fikk hun ferten igjen!

Tåkebilder fra når jeg var figurant:





Onsdag 25 januar meldte jeg meg på stisøk rundt Melsvatnet. Her ville jeg gå rundt hele vannt, 4 km, før Emma skulle få funn på slutten! Veldig fint å få søkt en stund før funnet kom. Det var noen joggere ute og en som syklet. Deler av stien går også langs bilvei, så Emma søkte i bånd hele runden. Hun fant også en lue og sjekket ut steder der jeg regner med det har vært folk rundt ila dagen, bla ved noen bord, ved noen rør/bekk under stien (typisk sted der barn leker) og hun slo på et spor som gikk opp til en parkeringsplass i vestenden av vannet. Jeg må jo lete som om jeg ikke vet hvor figuranten er, så når hun vil undersøke noe/fert, følger jeg på og lar henne undersøke.

Funn av lue i kanten av stien:
 

Søk i mørket i line:


 Da vi nærmet oss figuranten satte Emma tempoet opp og jeg småløp bak i lina. Turde ikke slippe for bilveien var like i nærheten. Hun skar ut fra grusveien og jeg fulgte på... Slapp lina da jeg så det var en inni jervenduk som lå der... Emma tok løsbittet. Fin økt!

Emma har også begynt å svømme i oppvarmet hundebasseng. Det er "Hund i form" som arrangerer dette. Det er supergod trening, styrking av muskler og kondisjon, og supert å holde på med nå i vintermånedene. Når de svømmer 1 minutt i så varmt vann (26,5 grader) så tilsvarer det å løpe i trav i 1.7 km. Så her ble det nok trening tilsvarende ei mil, minst. Emma skal svømme her en dag i uka i 3 måneder. Vi gleder oss!




mandag 16. januar 2017

Øvelse med Sola røde kors

Tirsdag 10 januar var NRH igjen invitert av Sola røde kors til å bli med på en øvelse. Denne gang var oppmøte på Hummeren hotell. Vi skulle lete etter en "savnet" fisker.
Først gikk Herman og jeg bort dit bilen til vedkommende stod, for å se om vi kunne ta et sporoppsøk. Bilen stod inntil fortauet og rett forbi, på begge sider av bilen gikk det folk. Vi så raskt at uten å ha trent ID spor og ev kunne hatt tilgang til setet i bilen eller et klesplagg, så ville ikke hundene klare å skille ut det ene sporet etter den savna. Dermed gikk vi tilbake igjen til ko og organiserte oss i ulike områder.

Jeg gikk først langs sjøkanten. Gry skulle kjøre lengre nedover og gå mot ko, så vi ville til slutt møtes. Vi søkte rundt sjøhus, brygger, båter osv. Emma søkte stort sett i bånd. Dette tok en times tid og søket, fram og tilbake, var på 3 km.

Sporlogg:

Deretter ble jeg dirigert til et område oppe ved det nye Sjøbadet. Skulle søke i terrenget derfra og sørover mot ko. Først gikk vi langs en grusvei, deretter ut i terrenget som var både vått og glatt... Vinden kom inn fra sjøen, så vi gikk ca 100 m fra sjøen. Så ser jeg at Emma plutselig viser sporadferd. Nesen ned og at hun holder en retning. Hun er i fritt søk, så jeg lar henne bare gå løs, vet at hun holder seg på sporet hvis jeg følger etter. Tenker at dette nok kan være "den savnedes" sitt spor. Et sted viser hun stor interesse ved en stor stein. Jeg tenkte at her har han kanskje vært. Og jeg får senere vite at den savna har ligget her ved steinen. Godt å få bekreftet både at Emma kan finne spor når hun er i fritt søk, og at jeg kan lese henne både ift sporet og ift der figuranten har ligget bak steinen.
Vi går enda noen hundere meter og da treffer vi Paul. Går ned for å snakke med ham, og mens vi står der, får vi melding om at det gjort funn av Herman.
Der og da er jeg jo ikke sikker på om det er den savnas spor vi har fulgt, men får senere vite at han ble funnet bare ca 200 m fra der jeg traff Paul. Så vi hadde vel ca 5 minutt igjen, så ville Emma ha funnet ham også! Godt fornøyd med jobben denne tirsdagskvelden! Veldig kjekt at vi får bli med på disse små øvelsene.

Her er sporloggen min fram til der jeg traff Paul/stoppet søket:

Her er figurantens sporlogg


onsdag 11. januar 2017

Gammelt spor og fellestrening

Første lørdagen i 2017 var det fellestrening på Alsvik. Ikke vanlig trening, men ulike konkuranser. Den første var, som endel tidligere år, at to lag "kjempet" mot hverandre om å finne flest mulig på motsatt lag ila 1 time.

Emma har løpetid, og var midt i den værste perioden, så jeg tør ikke ha henne løs med hannhuder i naboteigene...
Derfor reiste jeg til Alsvik fredag og la ut et spor på ca 1.2 km. Det skulle Emma få ta på lørdagen, istedenfor teigsøket/konkuransen. Sporet ble lagt ut 14.30. Det regnet masse da jeg la det ut, og det fortsatte å regne heftig hele kvelden. Så jeg lurte litt på om det ville være noe fert igjen for Emma å følge...

Heldigvis var det sol og fnt vær lørdag, det var en stund siden vi hadde sett sola. Jeg gikk sporet i 11.30 tiden, og det var da blitt 21 timer gammelt. Og jammen fant Emma ferten av sporet ja! Hun var veldig gira, det har vært treningspause ifm skaden i tåa og ifm julen, så hun var megaklar for å få jobbe litt!

Hun tok sporet allerede før sløyfa, og fant første vinkel uten problem. Dette går kanskje bra allikevel husker jeg at jeg tenkte.
Og hun imponerte meg. Jeg hadde bl.a. lagt opp en felle, der jeg gikk tilbake i eget spor og så vinklet ut. Det er greit å legge opp til noen utfordringer når man må gå sitt eget spor. Da lærer man også hvordan hunden oppfører seg ved sportap. Det er nyttig å vite noe om til senere bruk.

Jeg hang opp en sløyfe der sporet stoppet/der jeg gikk tilbake. For å huske hvor det var og for å se hvordan hun oppførte seg. Hun stoppet opp å begynte å sirkle, først på den siden sporet ikke gikk ut. Så sirklet hun rundt og over på rett side, fant sporet og viste meg retningen. Da gjorde jeg som jeg avogtil pleier når sporet er ukjent, nemlig å ville sjekke om det faktisk er sporet, eller om hun fremdeles leter. Da kalle jeg henne inn. Roser henne og slipper lina ut igjen. Går hun da tilbake til samme sted/spor, så har jeg fått dobbeltsjekket at det er spor der. Nå visste jeg jo at sporet gikk der, men da er det også greit å ta en slik "test" for å sjekke at hun oppfører seg som jeg forventer.
Jeg har også gjort dette når det ikke er spor hun har funnet, bare kaller henne inn når hun er i oppsøk. Dette for å se hva hun da gjør, og da går hun ikke tilbake, men fortsetter å sjekke/lete etter sporet.

Det er jo nemlig av og til slik, at hundene mister sporet... Og det er også slik at noen ganger ser det ut som om de har funnet sporet (nesen ned, bl.a. - noe de også må når de leter etter sporet). Det er ikke alltid like lett å se om det er spor eller ei. Jeg synes ivertfall at dette er en grei måte å få dobbeltsjekket om det er spor der eller ei. Men det må jo læres inn da, slik at hunden ikke tror den har gjort feil når den blir ropt tilbake!
Dette brukte jeg litt tid på da Emma var yngre.

En liten snutt der jeg kommer til sløyfa der sporet "slutter".
Man ser hun leter/sirkler og etterhvert finner det igjen:
 
Hele sporet gikk veldig bra. Hun dro slik at jeg hadde aldri trodd det var 21 timer gammelt og ligget ute i pøsregn i mange timer... Hun fant også 3 av 4 gjenstander og slutten!

Belønning ved funn av gjenstand:

Så avgårde igjen:


Søta

Herlig vær


Sporloggen: 

Her er et utsnitt av sporloggen. Lilla er der jeg gikk fredagen, fram og tilbake og ut. 
Gult er der JEG gikk etter Emma lørdag. Jeg stoppet opp da Emma stoppet, og siden hun er foran meg i lina er ikke mitt spor helt ut til der det lilla stoppet. Jeg står i ro til hun har funnet sporet igjen:

Her tegnet jeg en rød strek inn slik Emma oppførte seg da hun kom til der det ikke var mer spor:



Etterpå var det felles grilling og drøs. Det er koselig å samles slik nesten alle sammen. Det sosiale er en av NRH`s viktigste grunnpilarer etter min mening. Når vi bruker så mye tid på andres hunder, er det viktig at vi er gode venner og det blir vi ikke hvis vi ikke møtes. Det er ikke alltid nok at vi møtes på midtlinja eller ved sporet. Da er fokus hundetrening og vi blir ikke kjent på samme måte!


Isi er pausehund:

Etter maten var fortært fikk alle hundene søke i et digert felt, og der var det lagt ut pakker til dem. Alle hadde med seg hver sin pakke (til en hund) og da er det spennede å se hva hunden din finner. Emma fant en pakke hundegodis/kjeks, noe som falt i smak hos begge to!

søndag 8. januar 2017

Siste del av 2016

Det skjedde litt av hvert helt på tampen av året. Litt travelt på jobb, men litt trening ble det. Har bare ikke hatt tid til å blogge om det.

Vi hadde en lørdag med strandsøk. Da var vi først på Tungenes og deretter ved moloen ved Mekjarvik. Kjekt å få trent andre steder enn i skogen. Her må hundene takle både "uvant" terreng og forstyrrelser.

Så var vi med på en øvelse arrangert av Sola røde kors. Det var artig. Vi søkte langs strand/sjø i mørket en tirsdagskveld og etterhvert som tiden gikk, fikk vi mer info om observasjoner osv. Det endte med at Emma og jeg fant den "savna"! Vi hadde da forflyttet oss for tredje gang. Pga at tiden var iferd med å renne ut... (det var jo en helt vanlig tirsdag) og klokka nærmet seg 21.00, dermed flyttet figuranten litt på seg slik at vi fikk funn litt tidligere enn vi ellers ville gjort...Det ville nok gått 30 minutt til ellers. Men fornøyd med Emmas jobbing i mørket, i sanddyner, på glatte steinblokker/svaberg og til slutt på et "hullete" utmarksbeite, der vi også møtte sau. Emma løp litt mot dem og bjeffet, men kom da jeg ropte. Hun er heldigvis ikke veldig opptatt av dem.

Midt i desember ble Emma plutselig halt... Hun stod på 3 bein da jeg kom hjem fra jobb en dag, trødde bare bitte litt på den. Hun viste tydelige smerter i ei tå, så jeg tenkte den kanskje var brukket. Dagen etter ble det dyrlegebesøk, røntgen og full sjekk av beinet.

Uff ikke noe gøy dette:

Heldigvis var det "bare" en neglerotbetendelse. Og det ble smertestillende og pencillin og ro i to uker. Da tok vi en tidlig juleferie! 

Tur lillejulaften, det er fremdeles litt futt i Isi, som blir 14 år om 2 måneder:


Isi leter etter grisene:
Litt julebilder:


Min kjæreste Isi 
 

Min fantastiske Emma


 Adventslysa mine er alltid lilla:

Vi savner noen denne julen... 

"Hvit jul" kom i romjulen

Julaften hos mor på Hestnes:
 

Flott bord dekket til 8. 
Vi savner de to som ikke er her mer...

Mmmm...pinnekjøtt julaften

Mor pynter så fint til jul:


Det gode gamle nissehuset som far lagde: