Emma har løpetid, og var midt i den værste perioden, så jeg tør ikke ha henne løs med hannhuder i naboteigene...
Derfor reiste jeg til Alsvik fredag og la ut et spor på ca 1.2 km. Det skulle Emma få ta på lørdagen, istedenfor teigsøket/konkuransen. Sporet ble lagt ut 14.30. Det regnet masse da jeg la det ut, og det fortsatte å regne heftig hele kvelden. Så jeg lurte litt på om det ville være noe fert igjen for Emma å følge...
Heldigvis var det sol og fnt vær lørdag, det var en stund siden vi hadde sett sola. Jeg gikk sporet i 11.30 tiden, og det var da blitt 21 timer gammelt. Og jammen fant Emma ferten av sporet ja! Hun var veldig gira, det har vært treningspause ifm skaden i tåa og ifm julen, så hun var megaklar for å få jobbe litt!
Hun tok sporet allerede før sløyfa, og fant første vinkel uten problem. Dette går kanskje bra allikevel husker jeg at jeg tenkte.
Og hun imponerte meg. Jeg hadde bl.a. lagt opp en felle, der jeg gikk tilbake i eget spor og så vinklet ut. Det er greit å legge opp til noen utfordringer når man må gå sitt eget spor. Da lærer man også hvordan hunden oppfører seg ved sportap. Det er nyttig å vite noe om til senere bruk.
Jeg hang opp en sløyfe der sporet stoppet/der jeg gikk tilbake. For å huske hvor det var og for å se hvordan hun oppførte seg. Hun stoppet opp å begynte å sirkle, først på den siden sporet ikke gikk ut. Så sirklet hun rundt og over på rett side, fant sporet og viste meg retningen. Da gjorde jeg som jeg avogtil pleier når sporet er ukjent, nemlig å ville sjekke om det faktisk er sporet, eller om hun fremdeles leter. Da kalle jeg henne inn. Roser henne og slipper lina ut igjen. Går hun da tilbake til samme sted/spor, så har jeg fått dobbeltsjekket at det er spor der. Nå visste jeg jo at sporet gikk der, men da er det også greit å ta en slik "test" for å sjekke at hun oppfører seg som jeg forventer.
Jeg har også gjort dette når det ikke er spor hun har funnet, bare kaller henne inn når hun er i oppsøk. Dette for å se hva hun da gjør, og da går hun ikke tilbake, men fortsetter å sjekke/lete etter sporet.
Det er jo nemlig av og til slik, at hundene mister sporet... Og det er også slik at noen ganger ser det ut som om de har funnet sporet (nesen ned, bl.a. - noe de også må når de leter etter sporet). Det er ikke alltid like lett å se om det er spor eller ei. Jeg synes ivertfall at dette er en grei måte å få dobbeltsjekket om det er spor der eller ei. Men det må jo læres inn da, slik at hunden ikke tror den har gjort feil når den blir ropt tilbake!
Dette brukte jeg litt tid på da Emma var yngre.
En liten snutt der jeg kommer til sløyfa der sporet "slutter".
Man ser hun leter/sirkler og etterhvert finner det igjen:
Belønning ved funn av gjenstand:
Så avgårde igjen:
Søta
Herlig vær
Sporloggen:
Her er et utsnitt av sporloggen. Lilla er der jeg gikk fredagen, fram og tilbake og ut.
Gult er der JEG gikk etter Emma lørdag. Jeg stoppet opp da Emma stoppet, og siden hun er foran meg i lina er ikke mitt spor helt ut til der det lilla stoppet. Jeg står i ro til hun har funnet sporet igjen:
Her tegnet jeg en rød strek inn slik Emma oppførte seg da hun kom til der det ikke var mer spor:
Etterpå var det felles grilling og drøs. Det er koselig å samles slik nesten alle sammen. Det sosiale er en av NRH`s viktigste grunnpilarer etter min mening. Når vi bruker så mye tid på andres hunder, er det viktig at vi er gode venner og det blir vi ikke hvis vi ikke møtes. Det er ikke alltid nok at vi møtes på midtlinja eller ved sporet. Da er fokus hundetrening og vi blir ikke kjent på samme måte!
Isi er pausehund:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar