lørdag 26. februar 2011

Sporgåing i 3 timer!

Lørdag var vi på Tjessheim for å gå spor. Det var oppholdsvær og ca 6 grader da vi la ut spora. Men mens vi ventet ble det kaldere og det begynte å regne og blåse...
Helen la ut spor til Isi og underlaget er vanskelig for vi trener lite på så kort gress... Dette er utmarker/beitemarker og det var mye is og vann i bakken og i tillegg kom vinden og regn/sludd. Alle hundene sleit skikkelig med sporene i dag og det er vel sannsynligvis noe med underlaget og værforholdene som var ugunstige.
Vi gikk sporene da de hadde ligget i 3 timer. Isi sleit allerede fra start. Det var to skritt fram og så en stor sirkel rundt omkring. Fant fort ut at dette ville ta laaaaaang tid, og det fikk jeg rett i :-)

 Gro (søstera mi) tok bilde av oss i starten:



Hun gikk mest med lina løs, for det gikk utrolig seint. Jeg stod og ventet og ventet og Isi sirklet og sirklet... Til tider lurte jeg på hva hun egentlig holdt på med... Vi hadde jo sett hare når vi la ut spora, men at det skulle bli så mye sirkling av det, det trodde jeg ikke. Og det var det nok heller ikke, for sporloggen viser at vi har fulgt sporet store deler av det. Det gikk bare så seint at jeg trodde en stund at alt bare var "tull"... men så var det små glimt innimellom der jeg var sikker på at hun gikk spor, i to meter.
Vi fant ikke de tre første gjenstandene, selv om vi har vært i nærheten av de. Men da vi fant vår første gjenstand ble jeg faktisk litt imponert. Da hadde vi kommet ca halveis (1 km) og hadde brukt ca 1 time... (uten å finne gjenstand, da begynner man å lure bittelitt).

Vi snirklet oss videre, jeg har faktisk aldri opplevd maken til snirkling... Vi fant i alt 4 gjenstander, men slutten fant vi ikke. Rett før slutten hadde Helen tatt en bue oppover i terrenget for å få vinden i ryggen. Her var jeg ca 40 m fra slutten, Isi kanskje nærmere? Se på sporloggen. Min logg er jo der jeg gikk og Isi gikk mye mye mer enn det vi ser på loggen. Hun var til tider langt fra meg. Da vi hadde passert slutten uten å finne den, fant Isi sporet igjen og fulgte det oppover mot en port. Etter litt fram og tilbake gikk vi opp til porten og siden jeg var sikker på at slutten fremdeles lå foran oss, så krysset jeg marka nedenfor grusveien flere ganger. Her hadde Helen gått oppe på grusveien. Ikke rart Isi ikke fant noe spor nede på marka, der var jo ikke noe spor der... Godt å vite at hun ikke har krysset over sporet, uten å fange det opp ivertfall. Jeg trodde jo det da jeg krysset opp/ned der. Hun var sliten nå, vi hadde gått spor i nesten 3 timer, så jeg tenkte at det muligens var derfor hun ikke fant "sporet". Samtidig var jo sporet nå blitt både 5 og 6 timer gammelt... til slutt, etter 3 timer gav jeg opp, Klokka var halv 5 og vi begynte å gå halv 2 :-). Jeg regnet jo med at noen ventet på meg nede ved bilene, noen som begynte å bli en smule utolmodig... regnet jeg med. Vi venter alltid (en ivertfall), til alle er trygt tilbake ved bilene. Det var Gro som var den "heldige" og som måtte vente på meg. Hun og Maja var gått for å se etter oss, så jeg traff henne på slutten.

Gul er Helens spor, Grønn er mitt. Hadde vi hatt gps på Isi hadde det sett litt annerledes ut ja.... jeg stod mye i ro når hun sirklet og lette, det hadde blitt litt av et sammensurium av en logg det ja:

Da jeg så sporloggen ble jeg i litt bedre humør. Isi har gått spor store deler av sporet og at slutten glapp var jo bare et arbeidsuhell, vi var så nært.... og så fant vi sporet igjen på andre siden av gjerdet/gjerdeklyveren.
Det grønne der jeg har gått opp/ned langs vannet, var der jeg lette etter sporet igjen, men Helen hadde jo allerede lagt ned slutten og gikk tilbake langs den stipla linja/grusveien rett ovenfor der jeg gikk.

Nå ligger en sliten Isi og snorker.... ;-))

torsdag 24. februar 2011

En vindfull og kald runderingstrening

Onsdag var vi i Vigreskogen for å rundere litt. Det var meldt liten storm og 4 minusgrader så jeg stålsatte meg for en ny kald opplevelse... Heldigvis kom ikke den sterke vinden før på slutten av treningen og skogen tok nok av litt på vindkastene også. Men uten vanter frøys man med en gang, så jeg tipper det var en 10 - 12 minusgrader minst (effektive ivertfall).

 Bildene er fra forrige rundering i Vigreskogen (22 januar).
 Løsbittmeldetrening:
 Full fart i storløypa:

Etter lørdags søk i flere timer uten funn, tenkte jeg at Isi skulle få endel funn. La ut 4 figuranter fra starten til ca 400 m. Startet med blindslag og funn på Krissi, så nytt blindslag og nytt funn av Krissi. Isi gikk rett i godbitposen i dag, på alle funna. Etter dette gikk hun tomslag til hun fant Ola. Tipper det var en 5-6 blindslag. Så nye blindslag før hun fant Runar og ca 3 før hun fant Gro Elin som siste figurant. Det var en bra rundering. God fart hele tiden, stort sett lange fine slag med god framdrift og hun motivasjonen er det ikke noe å si på - "tikk - takk - tikk - takk" - gikk som ei klokke. Begynner å bli vant til det nå, at det går bra! Tyroksinnivået er tydeligvis stabilt og det viser på Isi sin arbeidsiver :-))  Hun er bare en superkul hund, veldig lett å trene med og hun er veldig, veldig flink, synes nå jeg ivertfall  (helt subjektivt selvsagt...).



søndag 20. februar 2011

Leiteaksjon i Sirdal lørdag 19 februar

En tragedie utspant seg i Sirdal sist søndag... Det har sikkert alle fått med seg via media.
Tre døde personer ble funnet torsdag 17 februar og det ble raskt klart at de hadde vært 4 personer i følget og da var det fremdeles en savnet.
Lavinehundene til politiet har vært i søk + scooterpatruljer. Vi har ingen godkjente lavinehunder her i vårt distrikt, men flere av våre godkjente ettersøkningshunder er også trent på å finne folk som gått seg bort i snøen (ikke lavine/dypt nede i snøen). Vi mener at overflatesøk på snø, der fører går på ski eller truger, er viktig for en ettersøkningshund å takle. Vi har trent på dette tidligere og da har figurantene vært dekt over med litt snø/ligget nedi små "huler" ol.

Isi prøver sleden vi snart skal sitte på med:
Vi hadde for lenge siden, planlagt å trene på akkuratt dette (overflatesøk på snø), på Tjørn i Bjerkreim, lørdag 18 februar. Men siden vi visste at det fremdeles var en person savnet i Sirdal, tok vår beredskapsansvarlige kontakt med politiet og sa at vi kunne legge "treningen" vår til området i Sirdal (Taumevasshytta) der leteaksjonen pågår. Politiet ble glade for denne henvendelsen og da var det bare, på fredagskvelden, å pakke om sekken og sjekke værmeldingen!

Yr meldte fint vær og sol, men med meldt 22 effektive kuldegrader  (nede ved Suleskard) ville det bli en kald opplevelse inne på fjellet.... Hentet beredskapssekken i bilen og pakket varme klær, real turmat, truger, ski osv. Fant fram to dekken til Isi, fleece potesokker og hvileposen. Jeg brukte Back on track dekkenet underst og huttra fleecedress over den. Regnet med at scooterturen inn til hytta/søkeområdet ville bli rimelig kald.... Og tyroksinmangelen har gjort pelsen hennes dårligere, samtidig så ønsker jeg at energien skal brukes til å søke, ikke til å holde varmen.

Tidlig lørdag morgen, kl 06.00 ringte klokka. Så var det å gjøre seg klar. Vasket ikke fjeset! (Lars Monsen anbefaling når man skal ut i kulda).... og smørte meg inn med vinterkrem + solkrem oppå der...
Så pakke på seg "ørten" lag med ull..... Underst en "mammelukk" i ull ( halvlang underbukse i ren ull), to par ullsokker, janus longs i 100% ull, så en tykk og varm ullfrottelongs og til slutt en tykk vinterbukse. Oventil, først nettingtrøye i ull, så en tykk ullfrottetrøye og en varm fleecegenser + en tykk dunjakke.... så ut som rene "teletubbien"...he...he...   Måtte hive av halvparten igjen pga kjøreturen.... God og varm lue og gode varme sko er også en forutsetning for å ikke fryse.

Kl 06.45 var vi på vei. Møtte de andre (Aud, Kaare og Bjørn) på Ålgård.

På vei oppover mot Hunnedalen tidlig lørdags morgen:
 I Hunnedalen var det masse snø:
Da vi kom fram til parkeringsplassen ved Suleskard, var det masse folk i sving med snøscooterne, sekker, søkestenger osv, osv.  Blir like imponert hver gang. At så mange folk bruker sin egen fritid og arbeidstid til helt frivillig å lete etter savnede personer. De frivillige organisasjonene (Norske redningshunder, Roverne, Norsk Folkehjelp, Røde kors, Øvre Sirdal leitegruppe) er utrolig viktige for redningsinnsatsen i Norge. Det er helt rått og veldig fint å få være en del av!

Det var 16 kuldegrader her nede, så oppe på fjellet, regnet vi med det ville være ca 20 kalde + ev vind.... Brrrr...
Aud og Kaare gjør seg klare:
 Bjørn er snart klar:

Masse folk i sving. Alle fotmannskapene skulle søke med søkestang ned i alle skavler/forhøyninger rundt vatnet der de tre andre ble funnet. Her er det tidligere søkt med lavinehunder, scootere og helikoter.
 

Vi fikk hver vår scooter med slede. Folka fra Øvre Sirdal leitegruppe var flinke sjåfører. Ingen av hundene hadde kjørt scooter tidligere, så dette var spennende.

Isi oppi scootersleden for første gang:

Fotograf Kaare:

Aud og Odin:

Bildet er fra NRK Rogaland::

Det gikk veldig bra, det humpet godt da... baken var ganske mørbanket og det var nok Isi også, som for det meste lå ned på sleden. Hun var rolig og fattet. Hun har jo vært mye i båter (bl.a små som humper..) og helikopter og hun er veldig miljøsterk, men dette med scooter er en ny opplevelse, som jeg synes hun taklet utrolig bra :-))  Ja, alle hundene var skikkelig flinke.
Det verste var oppoverbakkene, da sklei jeg nedover og måtte pinnholde meg med en arm mens den andre pinnholdt på Isi så ikke hun skulle skli nedover/bakover. Og det var KALDT!!! Isi var helt rimfrøsen i bartene og jeg var iskald i beina... Det kom seg heldigvis da vi begynte å gå.

Etter en 1,5 mil lang scootertur ankom vi Taumevasshytta. Fikk plassert Isi oppi varmeposen og gikk for å få opplysninger.

 Her får vi område utdelt. Bildet er fra NRK Rogaland:

Vi planlegger søket, bildet er fra NRK Rogaland:

Snart går vi avgårde, siste avklaring om retningen
bildet er tatt av Stavanger aftenblad:

 Vi fikk utdelt områder sør for hytta. En av scenarioene er at fjerdemann i følge hadde gått videre for å finne hjelp og at han i uværet lett kunne ha gått forbi hytta og videre sørover.
Det var et flott vær, steinkaldt, men sol og etterhvert som den kom opp ble det varmere. Da ble dunjakken skiftet ut og ullfrottelongsen måtte av....
Det er jo herlig når sola kommer fram og hvite topper og fjell glitrer i snøen, men det kom liksom litt i bakgrunnen og jeg kunne ikke helt nyte været, samtidig som vi lette etter et dødt menneske og kikket etter ski/staver el annet som kunne stikke opp av snøen. 

Isi søkte først med begge dekkena på seg, men etterhvert tok jeg av fleecedekkenet. Potesokkene hang fint på hele dagen!
Det var et vanskelig søk. Det var jo veldig kaldt, selv om sola kom og varmet noe. Det var faktisk omtrent null vind... så vi gikk veldig seint. Godt for oss uten vind ("mindre" kaldt da....) men vanskeligere for hundene.

Isi i søk:

 

Det var trugene som ble med opp og siden vi måtte gå sakte og litt opp/ned skavler, så var det et lurt valg. Vi fikk lånt hver vår søkestang av leitegruppa. Heldigvis var det såpass hardt at hundene klarte seg ganske bra oppå snøen. men ser at farten til hundene også går ned, ivertfall ser jeg at Isi ikke løper like mye når det er slike forhold (og man har på seg to dekken...). Men det var en fordel at det gikk seint for hvis mannen lå under snøen krever det mer av hundene for å få tak i ferten, samt at vindforholdene var vanskelige. Det var i tillegg et veldig kupert terreng, så det var ganske tungt å gå, selv om vi holdt oss mest oppå skaren.
De andre omkomne ble funnet oppå snøen, kun ei ble funnet med litt snø over seg utpå vatnet, så den siste vi leita etter kunne også ligge oppå/delvis oppå snøen eller bak en sten, nedi ei grop ol. Vi brukte jo våre øyne også og kikket overalt etter ting som kunne tyde på ski/staver som stakk opp av snøen.

Vi gikk parallellsøk og etter ca 1 times søk møttes vi ved ei hytte for en pause, litt lunsj og videre planlegging av søket. Nå fikk jeg endelig gnidd litt på den ene foten, som fremdeles var kald... Det hjalp + jeg la på en varmepose, slike små som gir fra seg varme når man gnir på dem. Kaare overtok posen etterpå, han hadde også en kald fot.

En liten pust i bakken, Fotograf Kaare:
Etter pausen delte vi oss og gikk to og to. Aud og Bjørn gikk inn en dal mot scooterløypa og videre langs den opp mot hytta, mens Kaare og jeg gikk opp på et fjellplatå og videre vestover for så å vende nesen mot Taumevasshytta igjen.
Vi var tilbake ved Taumevass etter ca 3,5 time i søk.

Vi stallet opp hundene utenfor i sola. Godt Isi har trent på å ligge inni denne hvileposen tidligere:
(Fotograf Kaare)

Og så gikk vi inn for å spise en "real turmat" pose... nam, nam den smaker godt når man er sulten.
Vi fortalte hvor vi hadde søkt og hvordan ting hadde vært der ute. Politiet var fornøyd med vår innsats og hadde ikke noen flere områder de ønsket at vi skulle søke i. Det er mange fotmannskaper ute nå, som stikker søkestenger i mange skavler ol. Samt at også scooterpatruljer sjekker langs vinterløypetraseen. Vi fikk da tid til å trene litt også og politiet sa vi kunne ta et område vi ikke hadde vært i, litt lengre sør.

Kaare gjemte seg for Isi og da hun fikk ferten av ham fikk hun jammen farten opp :-) Fin melding og påvisning. Det var fint for hundene å få et funn nå på slutten av en hektisk dag. Nå var det bare scooterturen tilbake igjen som ventet. Den gikk også fint og ca 17.30 var vi nede ved bilene igjen.

Isi og jeg på vei for å finne Kaare:

Isi har ferten av Kaare og er her på full fart mot ham :

Hun har tatt meldingen og er på vei for å finne meg:
 Påvisning:

Vi er også blitt behørlig fotografert i ulike avisers nettversjoner, og vi så et glimt av Odin og Isi på TV2 nyhetene.
Stavanger aftenblad    NRK Rogaland

Det var en lærerik lørdag og vi fikk prøvd ut noen nye aktiviteter og ikke minst fått prøvd ut at kunnskapen jeg har om å kle meg (og Isi) for kaldt vær, fungerer bra!!!
Det som hadde vært interessant å finne ut av er feks hvor mye fert er igjen i en gjenstand/klesplagg etter at de har lagt ute i snø og kulde i flere dager. Hvis vi hadde fått lagt ut endel klesplagg/sekker el lign og latt dem ligge der i en ukes tid, for så å se om hundene får ferten av dem, ev hvor mye nærmere må vi være enn vanlig ol. Får prøve å finne utav dette i løpet av den vinteren som er igjen :-)  Er det andre som har erfaringer her, så del dem gjerne :-))

Og husk fjellvettreglene  alle dere som skal på tur i vinterfjellet. Været snur raskt fra "himmel" til helvete - SNU I TIDE!!!!

onsdag 16. februar 2011

Et nytt 22 timers gammelt spor :-))

Tirsdag ettermiddag var jeg på Sviland og la et spor som Isi skulle få gå onsdag. Jeg må på jobb onsdag kveld og får derfor ikke deltatt på den vanlige NRH treningen. Men kl 14.00 var jeg på Sviland og skulle prøve på et nytt 22 timer gammelt spor :-)
Jeg måtte jo legge det ut selv, siden det er utenom treningene, men tror det er nyttig uansett, for Isi, i å få erfaring med lite fert i sporet. Så lenge jeg ikke styrer henne og "overtar" sporgåingen går dette fint. Må bare få lagt inn endel spor som andre også går ut, innimellom.
Sporet ble 500 m og hadde 5 gjenstander + sluttleiken (en "gammel" gris, som jeg ikke er så redd for...). For når sporet ligger såpass lenge så kan mange ting skje, både med sporet, gjenstandene og slutten kan forsvinne...

Jeg tok på selen og lina ved bilen (for å ikke få for mye stress hos Isi ved selve oppsøket - det trenges konsentrasjon på gamle spor) og gikk mot startsløyfa. Ser at all oppsøkstreningen de siste ukene, også har gitt gode resultater ift gamle spor. Hun er i søksmodus umiddelbart når jeg peker mot bakken og sier "søk spor". Og hun tok også denne gang sporet helt fra starten. Ikke så rart siden hun har fått 50 repetisjoner på akkuratt dette i løpet av kort tid.

Det har jo blitt mye sportrening i januar/februar, også utenom de vanlige to treningsdagene. I løpet av sporoppsøksprosjektet vi har hatt ( 50 sporoppsøk (de fleste korte- maks 30 m, men noen lengre spor også) i løpet av 3 uker - det er nesten 20 spor pr uke!!!. Tror dette har ført til at også gamle spor går bedre nå enn jeg husker fra tidligere. Synes å erindre at hun rotet noe mer, tidligere, på gamle spor, brukte litt tid på å "sette seg" i sporet og kunne "slurve"/ gå for langt i vinkler ol.

Nå har de 5 gamle spora (20 - 22 timer) hun har gått i løpet av ei ukes tid, gått veldig veldig bra!  Kan jo være tilfeldigheter også, værmessige faktorer ol, men tror også at mye og intensiv sportrening/oppsøkstrening  har mye for seg :-))

Dagens spor ble ivertfall en kjekk opplevelse. Lurte ei stund på å la gpsèn ligge i bilen siden jeg gikk ut sporet selv i går, men det er ganske interessant å se sporloggen, så jeg tok den med og den lå langt nedi lommen. Og ikke var jeg fristet til å se på den heller, for dette sporet gikk "på skinner". Ikke en gang merket jeg at hun rotet eller lette etter å ha gått av. Hun toget videre jevnt og trutt gjennom hele sporet. Hun gikk endel med lina hengende løs, spesielt der det var mange trær. Og hun holdt et bra tempo, jeg måtte rope henne til meg innimellom for jeg klarte ikke å holde følge.... Da vi kom til stien (jeg hadde gått litt på den før jeg vinklet ut), løp hun opp over og nedover litt. Jeg stod bare i ro og hun var "løs". Hun brukte ikke lange tia på å finne utgangen vekk fra stien og hun dro på videre. Etter 13 minutt fant hun slutten og jeg brukte 11 minutt på å gå ut sporet i går, så dette gikk virkelig bra, for jeg stoppet jo og belønnet 5 gjenstander  :-))
Det blåste godt i går, noe mindre i dag, men tror ikke det gjør så mye inni skogen der sporet lå. Bakken var hard av frost da sporet ble lagt i går og det var ca 1-2 kuldegrader, ingen nedbør. Underlaget var dødt gress, litt lyng og skogsbunn med mose ol.

Grønn er sporet som ble lagt tirsdag og lilla er sporet gått av Isi og meg i dag:

søndag 13. februar 2011

Gamle spor

I dag, søndag, skulle vi gå et spor som Bjørn la ut på trening i går (ca 13.30 gikk han ut). Stod ikke opp før ca 10.30 men allerede kl 11.30 var vi på plass på Dale. Jeg så da Bjørn hang opp sløyfa som markerte starten, så vi gikk ned dit.
Men jeg fant ikke noe sløyfe.... Hmm... gikk flere ganger opp og ned grusveien, men nei, ingen sløyfe. Da må jo en turgåer ha tatt sløyfa ned, i går eller i dag. Hmm... jeg visste jo at sporet gikk her et sted, men ville Isi klare å finne det, når jeg ikke kunne sette henne direkte på?? Sporet var tross alt blitt hele 22 timer nå.
Ja, ja, vi fikk da prøve litt. Jeg tok på lina og gikk inn i terrenget litt ovenfor det området jeg mente sporet kunne være i.
Da vi hadde gått litt så ser jeg at Isi er opptatt av noe, hun snuser og snuser og starter sakte å bevege seg litt på skrå utover. Mer drag i lina etter noen meter..., er det sporet???  Sender en melding til Bjørn om det er spesielle "kjennetegn" han gikk forbi i starten, og så var det bare å følge med på Isi.
Hun jobbet seg sakte men sikkert oppover. Sirklet litt innimellom, gikk så målbevisst videre, mer sirkling og sånn fortsatte vi. Jeg slapp lina for å la henne jobbe selv.
Hun trenger å sirkle litt når sporet er så gammelt, for "fertsbildet" forvinner nok litt innimellom. Jeg gikk bak og lurte på om det var rett spor, for hun hadde ikke funnet noen gjenstander. Vi kom opp til ei lita myr og her ble det på ny sirkling. Så gikk Isi ut på myra og etterpå mot venstre og oppover i skogen igjen. Plutselig ser jeg at hun er på vei full fart mot meg... med en gjenstand!!!!   Jippi!  Da var vi på rett spor!!
Da kom det melding fra Bjørn om at sporet startet ved bekken og at han hadde gått til venstre for et nedfellt tre. Det stemte bra det, med hvor vi nettopp hadde vært. Nå var det bare å gå rolig videre og la Isi jobbe selvstendig, uten meg som "henger" i lina. Jeg tok henne med opp der gjenstanden lå og satte henne igang igjen. Etter ca 60 m fant hun slutten - en av favorittgrisene - bra jobba Isi   :-))

Det var en fornøyd hundefører og en fornøyd hund som lekte med grisen og Isi fikk resten av godbitene som var tenkt til belønning underveis, for gjenstandene. Dette var veldig lærerikt, for meg også. Det at Isi fant sporet selv om det ikke var en "betryggende" sløyfe ved starten, gjorde godt. Det ble jo hakket mer realistisk enn jeg hadde tenkt. Det er tross alt en stund siden vi har gått så gamle spor (bortsett fra et i går som jeg hadde lagt ut selv). Men vi må ikke undervurdere hundene. Det er nok mest begrensinger inni vårt hode.... :-/
Været siste døgn: Det har blåst godt, men det har ikke vært nedbør. Ca 2 plussgrader og ganske hardt i bakken fremdeles, etter frosten i går.
Skal bli spennende å se sporloggen. Bjørn sender den senere.

Her er sporloggen. Bjørn sin er blå, Isi og meg i dag er gul. Det ser ut som om Bjørn sin ikke er på før ca ved myra, men fra der den begynner og til vi fant slutten ser det bra ut. Regner med at resten også var minst like bra, selv om det ikke ses på bildet. Ser ut som om vi er litt fra sporet ved slutten, men det var vi jo ikke... men det var ganske tett med trær her og det har jeg sett at gjør gpsèn litt unøyaktig. Sporet var ikke langt, ca 200 m :



Litt generellt om gamle spor. I boka til Staffan Nordin " Spårhundboken" tegner han et bilde av hvordan vi kanskje best kan forstå hvordan et spor arter seg for hunden. Han sier vi kanskje kan bruke vår oppfattelse av en sti, som sammenligning. Vi bruker synet, selvsagt, men overført til luktesansen så ser muligens spor slik ut, etter ulik liggetid:

 Øverste sporet: 1 time gammelt, midterste sporet: 5 timer gammelt, og siste sporet: 24 timer gammelt:


 Det stemmer godt med min erfaring av gamle spor. Det går litt i "rykk og napp". Og at hunden innimellom har god fert og innimellom leiter etter fortsettelsen. Vittringen fra sporet må frigjøres for at hunden skal kunne kjenne den, og mange ting kan påvirke vittringen fra sporet. Alder på sporet er en ting, men også andre faktorer kan påvirke sporet. Det er:
* Værforhold: Det blir sannsynligvis verre for hunden hvis det har regnet mye, å følge sporet på myr ol, også sterk varme/sol, mye vind, mildvær - så frost, mm. kan gjøre det vanskeligere.
* Underlag: Hardt underlag (som grus eller asfalt) er selvsagt mye vanskeligere enn skogbunn/gress og lyng. Kortklipt gressplen/kort"klipt"utmark/stubbåker er kanskje også verre enn i skogen, også fordi været påvirker åpne marker mer enn under trærne. Fjell, is og stein er også vanskeligere, fordi ferten ikke får noe å feste seg i.
* Noen sier at individualferten er noe av det første man antar forsvinner fra sporet. Jo eldre sporet blir jo verre blir det å velge rett vei i starten.

 For å lykkes med et praktisk, gammelt spor så må vi ha et omtrentlig sikkert utgangspunkt, et begrenset område, en gjenstand, en bil, en hytte og på trening en sløyfe. Og man må vite, så sikkert som det lar seg gjøre, om andre mennesker har beveget seg i oppstartsområdet, og i tilfelle hvor de har gått.


Her er også et bilde fra boka, som skisserer oppsøk og hvordan sporets retning påvirker bak - og framsporsprosenten. Her er det bare å legge seg i trening folkens: 

lørdag 12. februar 2011

20 timer gammelt spor!

Endelig i form til litt trening igjen.
Har nå avsluttet oppsøksprosjektet med et godt resultat. Vi har siden 8 januar hatt 50 sporoppsøk.
45 av disse har vært vellykkede, dvs der har Isi tatt rett vei. I 5 oppsøk har hun tatt feil, og 3 av feila gjorde hun i første økta den første dagen. Altså kun 2 feil etter at vi kom litt igang. Vanskelighetsgraden er øket jevnt og trutt, bla med at andre går ut sporet, at sporet ikke fortsetter slik at neste oppsøk går i samme retning, at vinklingen inn mot sporet har variert, at figuranten ikke stod stille ved sløyfa lengre enn de 3 sekundene det tok å henge opp sløyfa og at oppsøkene har gått i motsatt retning av hverandre. Vi har ivertfall 90% rett vei nå.
Det vil jo fremdeles bli oppsøk der det er naturlig å gjøre å gjøre det, men vil ikke legge like mye arbeid ned i det framover - for nå skal vi konsentrere oss om GAMLE SPOR!

Som tenkt så gjort. Sportreningen var på Dale i dag, og jeg dro dit fredag i 14 tiden, for å lufte og legge noen spor til lørdagens trening. Tok med Isi en lufterunde og la i samme slengen ned noen gjenstander i tilfelle noen andre også ville prøve på gamle spor. La så Isi i bilen og gikk ut 3 spor. Hvert spor hadde en t skjorte som start og en "gammel gris" til slutt...he..he... :-) 2 gjenstander i hvert spor, hver spor var på ca 150 - 200 m.

Lørdagen var flott. Det var sol fra klar himmel, men det var "bikkjekaldt"... 6 minusgrader virker kaldt når vi i det siste har hatt mange plussgrader. Jeg var usikker på hva frosten kunne ha gjort med ferten i sporet. Kanskje det ville være vanskeligere når det var plussgrader når sporet ble lagt for så fryse på i løpet av natta/morgenen??  Ja, ja vi fikk nå prøve. Helen og Bjørn prøvde også på de andre to spora jeg la.

Vi tok oss god tid i starten, ved den første t skjorta:

Ville at Isi skulle være rolig og konsentrert når vi startet et spor med så lite fert. Da jeg satte Isi i søk dro hun raskt avgårde, mye raskere enn jeg hadde forventet. Snart ser jeg sløyfa ved den første gjenstanden. Isi apporterte den fint og kom inn, vill jubel!!!
Isi på vei inn med gjenstanden:

Avgårde igjen:
Dette gikk mye bedre enn jeg forventet og Isi jobbet utrolig bra her. Jeg måtte slippe lina etpar ganger for å unngå å løpe sikksakk mellom trærne... men Isi jobber bra uten meg i enden av tauet... og det går jo i et tempo som gjør at jeg ser henne omtrent hele tiden. Hun apporterte den andre gjenstanden også og like etter at vi krysset en liten sti fant hun slutten. Knallgøy.

 Isi går i et herlig tempo:
Planen var å ta henne litt vekk etter slutten og så sette henne på ved neste t skjorte, men Isi tok så fint opp sporet etter at vi hadde lekt med grisen, så jeg lot henne bare gå. Det var vel ca 10 m mellom slutten og neste start/gjenstand. Hun stoppet nesten ikke ved t skjorta, bare durte på. Misset en gjenstand i begge de to siste spora, men gikk rett ved siden av dem, så jeg plukket dem med meg.
Totalt gikk hun 500 m spor og fra jeg la dem i går til jeg tok dem i dag var det gått nesten 20 timer!!! Veldig fornøyd for det er lenge siden vi har gått så gamle spor.

Her har Isi funnet en av de tre grisene:

Her er sporloggen, de svarte punkta er de tre grisene/sluttene.
Grønn er gårsdagens spor og det gule er mitt og Isi sitt i dag:

Etter at vi var ferdige la Helen et til meg, i samme område som jeg nå hadde vært. I ettertid vet jeg ikke hvor lurt det var... Det lå bare en kort stund (1-1,5 t), for jeg ville ikke være så lenge på treningen at jeg ville fryse. Tar ingen sjanser nå når jeg endelig er bedre. Og om sporene er 1 eller 3 timer spiller ikke så stor rolle, de er uansett ferske. Jeg hadde bedt Helen lage et litt vanskelig spor, siden det var så ferskt..., litt måtte jo Isi få jobbe med, tenkte jeg... og tenkte ikke da på at området krydde av mine spor fra tidligere... :-(

Da vi skulle legge ut disse (jeg la for Helen på andre siden av grusveien) gikk vi ned mot stranda. Det kom to jenter med to hunder inn fra det området mitt spor skulle gå i. Vi regnet med at de hadde gått på stien ned mot sjøen.
Da jeg startet var Isi veldig klar... og med så mye fert som det blir i så ferske spor, så ble det litt virring i starten (vel ikke bare i starten...). Hun tok oppsøket fint, sjekket først baksporet (og plukket opp ei gammel lue som lå der...) men snudde etter få meter. Men det var litt av et rotespor... Isi fòr i stor fart og med så mye trær og steiner klarte jeg ikke holde henne igjen, så jeg måtte slippe lina, flere ganger.

Vi kom ned på stien der de to jentene hadde vært og Isi fulgte denne, men så snart etter starten var jeg usikker på hvor godt hun hadde fått satt seg på Helen`s fert. Vi kom også inn i det området jeg og Isi var tidligere og Isi fulgte sporet fra tidligere, da avbrøt jeg og gikk nedover mot sjøen igjen.
Jeg vet ikke om Helen også hadde gått oppover der jeg var tidligere. Men da synes jeg at det var litt urettferdig (overfor Isi) at jeg hadde bedt Helen gå i dette terrenget. Hun har jo gått noen sporoppsøk etter meg i det siste, så det er kanskje ikke så rart at hun vil ta dem når hun ikke har et annet spor å følge?
Synes det var vanskelig å ta oppsøk her i området nå, fordi jeg visste at både mine 3 spor var her og spor etter de to jentene (og Helen sitt selvfølgelig). Derfor gikk vi bare rolig oppover mot bilene og jeg tenkte at tar hun opp sporet igjen er det flott, men hvis ikke så er det også helt greit.
Helen hadde dessverre slettet sporloggen fra da hun la ut mitt spor, så jeg får ikke vite hvor mye hun har vært på sporet. Vi fant ingen gjenstander og slutten var det jeg som oppdaget, så det spørs om vi har vært veldig mye på det....?

Før jeg reiste hjem, fikk jeg Bjørn til å gå et lite spor til meg som skal ligge til i morgen. Det blir spennende :-)

Gratulerer Steffen og Betsy

Som har bestått mørkerunderingsprøven. Et skritt nærmere A godkjenningen :-))

fredag 11. februar 2011

Diverse videoer

Noe må man finne på når man er syk og ikke får trene selv.... Her er et knippe videoer av rundering mm jeg fant på you tube:








Canis tv, innlæring av rundering del 1:

Canis tv, innlæring av rundering del 2:


Canis tv, innlæring av melding del 1:


Canis tv, innlæring av melding del 2:

Apportering del 1:


Apportering del2:


Apportering av gjenstander i sporet:
Valpeutvikling:

onsdag 2. februar 2011

Ukjent spor etter "mor i ammetåka"...

Onsdag er NRH treningsdag/kveld. Jeg fikk en kjekk sms tidligere i dag: om jeg ønsket et spor som Kristin U kunne legge ut kl 12.00?  Klart jeg ville det!!!!  Det passet veldig bra, for jeg sluttet tidlig på jobb og hadde planer om å reise tildlig opp til Sviland og legge ut spor/oppsøk til kveldens trening.

Kristin gav meg casen:
CASE: Klokken 12 skal mor i ammetåke lufte hunden til mannen sin. Hun kjører til Sviland – tar til høyre, på andre siden av BMX banen, og parkerer ved "grinda" (v/ 30 sona). Tar med seg hunden og drikkeflaske, og går fra bilen og ca 30 meter opp veien før hun går til høyre ut i skogen (hvit plastsløyfe). Etter å ha gått en liten stund - ser hun at hun har tatt med seg feil hund..... grrrrr.....! Hun må derfor tilbake til bilen for å bytte hund. Underveis har hun av alle ting greid å miste: Parkeringskort, parkeringskortlomme og bleieavtalekort - og i tillegg har hun lagt igjen drikkeflaska (slutten). Hun håper derfor at du og Isi kan hjelpe henne å finne igjen tingene!
Først måtte jeg finne ut hvor hun parkerte bilen.... (ikke på den vanlige plassen nei..), så startet vi. Klokka var nå rett før 15.00 og sporet hadde ligget i tre timer.

Jeg så sløyfa og satte Isi i søk et stykke før den.  Isi markerte fint når vi kom til sporet og etter litt utsjekking i "alle retninger" fant hun rette veien. Kristin hadde nok med seg en/to hunder (tipper jeg da... og utifra casen hadde hun det :-), og det merket jeg på at Isi var litt virrete innimellom før hun sugde seg nedi sporet, så litt hundesporsjekk (?) el noeannet...? og så videre på sporet.

Isi går spor etter "mor i ammetåka" :

Vi fant de 3 gjenstandene, et kiwikort, en parkeringsbillett og en plastlomme for parkeringskort. Vi nærmet oss bilen igjen, og jeg regnet med å finne slutten, men plutselig var vi ved bilen. Hadde Isi gått over den el hadde vi gått feil et sted???  Gikk tilbake litt og sirklet rundt, Isi tok samme vei som sist og igjen stod vi ved veien/bak bilen. Gikk tilbake - vi gir oss ikke vi...   ALDRI!!! (nesten).

Var faktisk borte et godt stykke fra slutten, men Isi tok konsekvent den samme veien og jeg snublet plutselig over ei flaske (som jo skulle være slutten). Var litt skeptisk siden Isi ikke markerte eller apporterte den. Sjekket med Kristin og det var feil flaske.
For tredje el fjerde gang var vi nå i omtrent samme område og vi ente bare opp bak bilen min, uten slutt. Jeg tenkte at nå går vi en god bue rundt hele "det tette område" og ser om vi har gått glipp av en utgang ut herfra.... Sendte en meld til Kristin og sa at jeg regnet med at slutten var rett bak der bilen stod og hun kunne bekrefte det :-)
Plutselig ser jeg at Isi kommer med flaska - slutten!!!  Og hun kom fra et område vi har travet forbi flere ganger. Hun har nok vært veldig veldig nært den, skikkelig uflaks!!!! Men Puhh... godt hun fant den til slutt, for jeg liker IKKE å gi meg på et spor. Hadde vel holdt på helt til mørket kom...
Tusen takk Kristin for at du lagde en ukjent oppgave for oss - det er veldig kjekt og ikke minst nyttig.

Etterpå kjørte jeg opp på vår vanlige plass og la ut to sporoppsøk som skulle ligge til kl 18.00 - når treningen egentlig starter. De var i akkuratt det samme områdene jeg hadde Gro`s spor på søndag, bare at nå gikk de begge motsatt vei fra da. Etter å ha ligget og godtgjort seg i 2 timer, var vi klare litt før kl 18.00.
Det var deilig å få kjørt hjem i mellomtiden og tørket litt opp og varmet seg. Det har regnet noe aldeles voldsomt i dag + blåst og jeg gikk uten vanter på sporet etter Kristin og ble iskald på hendene.... 
Også kl 18 regnet det masse og jeg var glad at jeg hadde trent litt tidligere. Er jo fremdeles litt slakk etter forkjølelsen og nå var det bare to korte oppsøk, en rundering med valpen til Runar og to mørkerundeeringsprøver - så kunne vi kjøre hjem. Og vi var faktisk ferdige litt før 19.30. Deilig det, når det var sånt et ufyselig vær, skikkelig drittvær - og det er det ikke ofte jeg synes!!!

1. oppsøket bommet vi på "tramperuta" ved sløyfa. Isi skjeinte godt forbi den, og tok feil vei... jeg fulgte på noen meter, da jeg ser at Isi har snudd og stormer mot meg, forbi i full fart og tar nå rett vei... rare bikkja mi..., men det var da positivt at hun selv snudde  :-))   Slutten finner hun etter 20 meter.
2. oppsøk går knallflott og hun snuser ved sløyfa og velger så rett vei!!!  Da ble det 3 bra oppsøk i dag også, nå er vi snart oppe i 50 oppsøk (49...).

Sporbilder fra søndag, vi er klare til oppsøk:

På vei mot oppsøket, Upps... litt glatt var det her ja:
 

 Isi er framme ved sløyfa, søndag gikk sporet mot høyre og i dag gikk det mot venstre:

Slutten nytes:
 


Gratulerer Anders og Bozco

De bestod mørkerunderingsprøven i kveld - bra jobba!!!


tirsdag 1. februar 2011

Forkjølelse og bitte litt til....



Usj... forkjølelse med feber, hodeverk og snue...har preget heimen her den siste uka :-(
Sikkert utrolig kjedelig for Isi, men hun har vært veldig flink og tålmodig må jeg si :-)

Lørdag ble det ikke noen NRH trening, kun "sofasliting" og en liten tur med Isi.

Søndag var jeg med Gro og Maja og vi la litt spor til hundene. Jeg var fremdeles ganske slakk og etpar korte spor virket fornuftig ift en lengre tur. Spor trøtter jo hundene ut ganske bra.
Gro la et spor på ca 3-400 m med oppsøk, 3 gjenstander og slutt. Det lå i ca 1,5 time. Oppsøket gikk flott, hun sjekket litt og valgte rett vei, fant alle gjenstandene og slutten. Det var kjekt å gå et litt lengre spor igjen, det tror jeg Isi også syntes. Det har blitt mye korte oppsøk i det siste.

Hadde et kort oppsøk også, som jeg tok etter at Isi slappet av litt først, i bilen. Dette gikk motsatt vei fra det forrige sporet og var på andre siden av grusveien på Sviland.Det gikk strålendes! Gro hadde tråkket rundt sløyfa på begge spora, slik at Isi må roe litt ned for å finne utgangen!

Oppsummering: Vi har altså gått 46 oppsøk i løpet av 3 uker. Det er jeg fornøyd med og jeg synes at jeg har vært flink som har klart å legge inn ganske så mange oppsøk, også på de vanlige turdagene.
Det har vært helt nødvendig å føre logg for å få det rette antall. Av de 46 har totalt 41 vært bra, dvs Isi har tatt rett vei og på 5 oppsøk har hun tatt feil vei. Det var 3 feil den aller første økta og 2 feil den økta da jeg økte vanskelighetsgraden mye, den 3 uka.
Artig at det blir såpass mange oppsøk, det blir lettere å få mange repetisjoner når man går litt inn for det og fokuserer på dette i en periode.
Slik det ser ut nå så har Isi valgt rett i ca 90% av oppsøka. Det er veldig bra, spesielt med tanke på at vanskelighetsgraden er økt betraktelig!!!
Da jeg startet "prosjektet" i januar tippet jeg at rettprosenten lå på ca 80%. Det var ikke målt eller telt opp, bare tatt sånn ca ut fra "husken"...
Prosjektet avsluttes nok snart, for jeg merker at jeg nå ønsker å gå litt skikkelig lange og gamle spor igjen. Men man har da oppsøk da også, det blir bare ikke så mange som disse tre intensive ukene.
Nå skal jeg fokusere på oppsøk fra gjenstander, gamle spor og lange spor - ikke nødvendigvis alt i et og samme spor!
Jeg bare ELSKER den vestlandska vinteren som lar oss holde på med SPORtrening i januar og februar!!!!!

Bilder kommer.