20 timer gammelt spor!

Endelig i form til litt trening igjen.
Har nå avsluttet oppsøksprosjektet med et godt resultat. Vi har siden 8 januar hatt 50 sporoppsøk.
45 av disse har vært vellykkede, dvs der har Isi tatt rett vei. I 5 oppsøk har hun tatt feil, og 3 av feila gjorde hun i første økta den første dagen. Altså kun 2 feil etter at vi kom litt igang. Vanskelighetsgraden er øket jevnt og trutt, bla med at andre går ut sporet, at sporet ikke fortsetter slik at neste oppsøk går i samme retning, at vinklingen inn mot sporet har variert, at figuranten ikke stod stille ved sløyfa lengre enn de 3 sekundene det tok å henge opp sløyfa og at oppsøkene har gått i motsatt retning av hverandre. Vi har ivertfall 90% rett vei nå.
Det vil jo fremdeles bli oppsøk der det er naturlig å gjøre å gjøre det, men vil ikke legge like mye arbeid ned i det framover - for nå skal vi konsentrere oss om GAMLE SPOR!

Som tenkt så gjort. Sportreningen var på Dale i dag, og jeg dro dit fredag i 14 tiden, for å lufte og legge noen spor til lørdagens trening. Tok med Isi en lufterunde og la i samme slengen ned noen gjenstander i tilfelle noen andre også ville prøve på gamle spor. La så Isi i bilen og gikk ut 3 spor. Hvert spor hadde en t skjorte som start og en "gammel gris" til slutt...he..he... :-) 2 gjenstander i hvert spor, hver spor var på ca 150 - 200 m.

Lørdagen var flott. Det var sol fra klar himmel, men det var "bikkjekaldt"... 6 minusgrader virker kaldt når vi i det siste har hatt mange plussgrader. Jeg var usikker på hva frosten kunne ha gjort med ferten i sporet. Kanskje det ville være vanskeligere når det var plussgrader når sporet ble lagt for så fryse på i løpet av natta/morgenen??  Ja, ja vi fikk nå prøve. Helen og Bjørn prøvde også på de andre to spora jeg la.

Vi tok oss god tid i starten, ved den første t skjorta:

Ville at Isi skulle være rolig og konsentrert når vi startet et spor med så lite fert. Da jeg satte Isi i søk dro hun raskt avgårde, mye raskere enn jeg hadde forventet. Snart ser jeg sløyfa ved den første gjenstanden. Isi apporterte den fint og kom inn, vill jubel!!!

Isi på vei inn med gjenstanden:

Avgårde igjen:

Dette gikk mye bedre enn jeg forventet og Isi jobbet utrolig bra her. Jeg måtte slippe lina etpar ganger for å unngå å løpe sikksakk mellom trærne... men Isi jobber bra uten meg i enden av tauet... og det går jo i et tempo som gjør at jeg ser henne omtrent hele tiden. Hun apporterte den andre gjenstanden også og like etter at vi krysset en liten sti fant hun slutten. Knallgøy.

 Isi går i et herlig tempo:

Planen var å ta henne litt vekk etter slutten og så sette henne på ved neste t skjorte, men Isi tok så fint opp sporet etter at vi hadde lekt med grisen, så jeg lot henne bare gå. Det var vel ca 10 m mellom slutten og neste start/gjenstand. Hun stoppet nesten ikke ved t skjorta, bare durte på. Misset en gjenstand i begge de to siste spora, men gikk rett ved siden av dem, så jeg plukket dem med meg.
Totalt gikk hun 500 m spor og fra jeg la dem i går til jeg tok dem i dag var det gått nesten 20 timer!!! Veldig fornøyd for det er lenge siden vi har gått så gamle spor.

Her har Isi funnet en av de tre grisene:

Her er sporloggen, de svarte punkta er de tre grisene/sluttene.

Grønn er gårsdagens spor og det gule er mitt og Isi sitt i dag:

Etter at vi var ferdige la Helen et til meg, i samme område som jeg nå hadde vært. I ettertid vet jeg ikke hvor lurt det var... Det lå bare en kort stund (1-1,5 t), for jeg ville ikke være så lenge på treningen at jeg ville fryse. Tar ingen sjanser nå når jeg endelig er bedre. Og om sporene er 1 eller 3 timer spiller ikke så stor rolle, de er uansett ferske. Jeg hadde bedt Helen lage et litt vanskelig spor, siden det var så ferskt..., litt måtte jo Isi få jobbe med, tenkte jeg... og tenkte ikke da på at området krydde av mine spor fra tidligere... :-(

Da vi skulle legge ut disse (jeg la for Helen på andre siden av grusveien) gikk vi ned mot stranda. Det kom to jenter med to hunder inn fra det området mitt spor skulle gå i. Vi regnet med at de hadde gått på stien ned mot sjøen.
Da jeg startet var Isi veldig klar... og med så mye fert som det blir i så ferske spor, så ble det litt virring i starten (vel ikke bare i starten...). Hun tok oppsøket fint, sjekket først baksporet (og plukket opp ei gammel lue som lå der...) men snudde etter få meter. Men det var litt av et rotespor... Isi fòr i stor fart og med så mye trær og steiner klarte jeg ikke holde henne igjen, så jeg måtte slippe lina, flere ganger.

Vi kom ned på stien der de to jentene hadde vært og Isi fulgte denne, men så snart etter starten var jeg usikker på hvor godt hun hadde fått satt seg på Helen`s fert. Vi kom også inn i det området jeg og Isi var tidligere og Isi fulgte sporet fra tidligere, da avbrøt jeg og gikk nedover mot sjøen igjen.
Jeg vet ikke om Helen også hadde gått oppover der jeg var tidligere. Men da synes jeg at det var litt urettferdig (overfor Isi) at jeg hadde bedt Helen gå i dette terrenget. Hun har jo gått noen sporoppsøk etter meg i det siste, så det er kanskje ikke så rart at hun vil ta dem når hun ikke har et annet spor å følge?
Synes det var vanskelig å ta oppsøk her i området nå, fordi jeg visste at både mine 3 spor var her og spor etter de to jentene (og Helen sitt selvfølgelig). Derfor gikk vi bare rolig oppover mot bilene og jeg tenkte at tar hun opp sporet igjen er det flott, men hvis ikke så er det også helt greit.
Helen hadde dessverre slettet sporloggen fra da hun la ut mitt spor, så jeg får ikke vite hvor mye hun har vært på sporet. Vi fant ingen gjenstander og slutten var det jeg som oppdaget, så det spørs om vi har vært veldig mye på det....?

Før jeg reiste hjem, fikk jeg Bjørn til å gå et lite spor til meg som skal ligge til i morgen. Det blir spennende :-)