fredag 23. oktober 2015

Kjedelige dager...

Det blir jo bare korte, korte turer, mest i bånd, siden Emma må bli kvitt en betendelse i mandlene. Disse turene passer jo Isi veldig godt, det er skikkelige pensjonistturer. Hun skal heller ikke sitte i kald bil, så vi begrenser oss veldig her altså.

En dag var vi på Sviland og jeg gikk fra bilen og bort til skogen ved myra (for de lokalkjente...), der jeg tråkket et felt som Emma skulle få ta etter en liten rusletur. 
Gikk tilbake til bilen og slapp ut Isi og så Emma. hun hadde tydeligvis fått med seg at jeg forsvant, for hun løp sporendeks nedover stien, over "brua" og videre 100 m bort til feltsøket.... Like etterpå kommer hun i like stort tempo tilbake igjen, med den gjenstanden som lå lengst ute! 

Her kommer hun med gjenstanden:

Hun er skikkelig understimulert, så dette var tydeligvis kjærkomment... Vel, vel, vi gikk en liten rusletur i rolig tempo og da vi var tilbake, fikk begge et lite godbitsøk. Etterpå gikk Emma og jeg for å finne resten av gjenstandene i feltet.


Her finner hun første gjenstand:

De to siste var godt gjemt, så hun brukte ca 2 minutt på å finne dem. Tempoet er høyt, det regnet jeg med, derfor gjemte jeg noen godt, slik at hun måtte sette ned tempoet for å finne dem:
 

En liten videosnutt fra en liten, kort.... høsttur i skogen bak huset. Isi er med, litt stiv og støl, men ikke verre enn at hun henger godt med på disse korte turene. Hun løper/gallopperer litt innimellom også. Tror det er bra å gå i litt ulendt terreng, slik at kjernemusklatur mm får trim. Også viktig for "oldiser" tror jeg, så sant det ikke blir bratte og lange oppoverbakker. Hun har to bakbein som hun har litt "nerveproblemer" med, dvs hun klarer ikke helt å kontrollere hvor hun setter dem, en vanlig lidelse på bl.a. gamle hunder. Det viser ikke alltid så godt når hun går, men når man "snur poten" opp ned, så blir den stående lenge, spesielt på et av beina. Normalt snur de foten med en gang (på sekundet...), mens Isi stod nesten 1 minutt med poten "opp ned".

 Her letes det etter trøffler:


lørdag 17. oktober 2015

Emma er sykemeldt...

Emma fikk den 24 september en "full overhaling" av veterinær og kiropraktor Marit Brevik. Hun hadde på noen treninger i september, ikke villet ta fastbittet.... Når dette vedvarte på flere treninger, syntes jeg det var såpass rart, at jeg tenkte at jeg måtte få sjekket henne. Hun har vært fjellstø ift å ta fastbittet, så det var definitivt noe som ikke stemte her.
Da jeg snakket med Marit på telefonen, var det første hun sa at det kunne være noe i nakken, som gjorde det vondt å bøye den såpass mye man må, for å kunne ta fastbittet.
Det ble altså full sjekk, først en runde kiropraktikk, og her fant Marit en låsning i 1. nakkevirvel og hun var også noe stiv bak/ved bekkenet. Det med nakken kan fort være en grunn til at det var ubehagelig å ta bittet. Så ble det tatt blodprøver, som alle var fine, ingen tegn til infeksjon eller andre sykdommer. Hun ble så dopet ned for sjekk av tenner og svelg, samt sjekk av ørene. Hun fikk en rens av både øre og tenner, men hun fant også betente mandler, såkalt tonsillitt. Heldigvis var de ikke veldig hovne, men de var røde med noen prikker på. Med betente mandler i halsen samt låsning i nakkevirvelen, det har sannsynligvis gjort vondt å bøye nakken ja.
Det ble også tatt en prøve av den, for å finne ut hvilken bakterie det er, slik at rett pencillin blir gitt. Etter ei uke fikk jeg vite at det var bakterien pseudomonas. Så da ble det 10 dagers pencillinkur samt et betendelsesdempende/smertestillende medikament. Emma måtte ta det med ro, ingen lange turer osv.

Etter de 10 dagene var vi igjen for å sjekke om betendelsen hadde gitt seg. Mandlene var fremdeles noe røde, så pencillinkuren fortsetter. Nå skal jeg prøve å ta det ennå mer med ro, ikke så lett med denne aktive frøkna. I tilegg er det nå ganske kaldt, så det å ligge i kald bil er ikke lurt....

Emma fikk også en oppfølgingstime med kiropraktikk, og nå var det ingenting å utsette på den lille kroppen!
Jeg skal nok fortsette med forebyggende kiropraktorbehandling, anbefalt å gjøre dette en gang i halvåret. Da kan man finne små ujevnheter og låsninger tidlig, FØR det utvikler seg til noe langt verre. Og en slik "eksplosiv type hund" som Emma er, hun gir full gass fra første sekund, så er det fort gjort at det skjer skader... Oppvarming og nedtrapping er også viktig for å forebygge. 

Jeg er veldig, veldig glad jeg tok den veterinærsjekken! Betente mandler kan bli skikkelig vonde og kan i verste fall føre til andre sykdommer og mye større problemer. Også veldig greit å få løsnet opp i den låsningen i nakken.
Bakterien kan smitte mellom hunder, men man må da få i seg den syke hundens "suggel". Derfor er det ikke lurt å låne andre hunders leker, apporter ol.

Har fått tatt noen fine høstbilder på våre rolige rusleturer:

Flotte Emma



Min skjønne Isi, gamlemor på 12,5 år

Baby-traktkantareller: