mandag 28. mars 2011

Et spor som ble til to...

Søndag, etter at vi var ferdige med turen, ba jeg Gro om å gå ut et spor til meg og Isi, som skulle gåes mandag etter jobb. Gro hadde ikke egen gps med og hun spurte om hun skulle ta med min. Men jeg tenkte at nå ville jeg ha en skikkelig utfordring, ingen gps på sporlegger og ingenting om hvor sporet var, bortsett fra startsløyfa.  Hun gikk ut sporet ca kl 16.30. Rett etterpå begynte det å regne og det regnet litt i løpet av kvelden, kanskje natta også...? Men på mandag var det opphold, så jeg håpet at vi hadde en sjanse.

Bilde fra søndagsturen. Toppen Voren (325m.o.h.) ligger ovenfor Sviland:

Mandagen kom og jeg var på Sviland litt over kl 14.00. Da hadde sporet ligget i 21,5 time. Vi gikk til starten og Isi tok fint opp sporet. Vi fant første gjenstand ganske raskt og fortsatte i et par hundre meter. Så var det mye roting og leiting. Jeg stod i ro og Isi lette og lette, sirklet og sirklet. Det virket som om hun hadde litt spor innimellom og vi kom oss seint framover. Kom opp til stien og her ble det på nytt sirkling og leiting, lett var det ikke og jeg hadde ikke peiling....  Tok en bue for å se om vi fant noe et litt annet sted, og plutselig slår Isi på sporet og etter 20-30 m ser jeg sluttsløyfa :-))  Der kom Isi med grisen og det lå også en boks med noe godt oppi der...!!!

 Fornøyd gikk jeg tilbake til bilen. Vi hadde bare funnet en gjenstand + slutten, men pytt pytt.
Gikk ut på tur og sendte melding til Gro om hvor fornøyd jeg var. Hun ringte tilbake og i samtalens løp, skjønte jeg at vi hadde kuttet en del av sporet. Der jeg tok henne med og lette etter det på nytt, hadde vi mistet en bue på ca 200 m. Der lå også 2 gjenstander... Vi fant jo sporet igjen + slutten, men i og med at det fremdeles var et spor til oss der ute, med to gjenstander, hadde jeg lyst å prøve oss på den biten der også.

Det hadde jo gått nesten 1 time til nå, så sporet var nå ca 22,5 timer gammelt.
Jeg visste nå hvilket område hun var gått i da vi mistet det, men det var ganske vagt.... "der borte vi fant så mye sopp"... Og det var jo ingen belønning/sluttgjenstand i sporet lengre heller, men jeg tok med grisen og tenkte å hive den foran Isi når vi kom dit slutten var. Og var vi heldige ville hun finne 2 eller 3 gjenstander som jeg kunne belønne.
Jeg tok med Isi bortover mot "soppskogen", tok på lina og ruslet innover. Isi snuste litt her og der, løp litt hit og dit og etter noen minuttet syntes jeg det så ut som om hun fant et spor. Jeg fulgte på og Isi fortsatte med nesen klistret i bakken...dette lovet bra. Over stien og inn på ei myr. Der kom hun plutselig med en gjenstand - hurra!!! Vi hadde funnet sporet :-))   Det var ei dropseske hun hadde funnet og den var søkk våt og hang nesten ikke sammen, så det har nok regnet en god del ja.
Isi fortsatte og hun var skikkelig gira nå. Hun skulle sannelig ikke gå av sporet en gang til... Hun var meget sikker i sin sak og dro på i kjent stil. Så etter vel 150 m fant hun neste gjenstand. Videre bar det og hun var ikke av sporet i det hele tatt, som jeg kunne se... Så kom vi til der vi tidligere hadde funnet det, rett før slutten (som ikke var der lengre...). Isi stoppet opp litt og så litt forvirret ut, og jeg fikk kastet til henne grisen og vi hadde oss en jubeldans der i skogen. Dette var virkelig gøy!!!   :-))

lørdag 26. mars 2011

En kjekk dag med retrieverklubben

I dag skulle jeg være instruktør for bruksgruppa til retrieverklubben. Stedet var Sviland og det var strålende sol omtrent hele dagen. Men temperaturen var lav (1-2 grader) så det var ganske kaldt.

Jeg dro til Sviland fredag ettermiddag for å legge et spor for Isi. Greit at hun får jobbe litt, for det blir mest ligging i bilen om lørdagen. Hun fikk også en liten runderingsøkt, før lunsj, og fikk stå utenfor bilen i pausene våre, så hun fikk da luftet seg litt... :-))
Jeg var på Sviland i god tid lørdag morgen og tok sporet før vi startet med de andre. Det hadde da ligget nesten 16 timer. Isi ble satt på et kort oppsøk og hun tok rett vei og fant etter 15 m første gjenstand.

Isi er igang på sporet:

I gang igjen etter å ha avlevert 1. gjenstand:

Etter å ha krysset en sti finner hun neste gjenstand, her kommer hun med den:

 Jeg var litt "bissi" med å ta bilder/film, så jeg glemte helt å ta på gpsèn fra starten...
Etter gjenstanden dro hun på og jeg hadde ikke trodd at sporet var 16 timer gammelt. Men det hadde ikke vært nedbør siden sporet ble lagt og det hjelper MYE!

Fikk filmet litt også. Her går det over stokk og stein og over bekker og mellom trærne... ikke lett å håndtere kamera og samtidig gå og helst ikke tryne... På denne snutten går det fint framover, over bekken og så tror jeg hun kjenner ferten av en gjenstand, for hun begynner plutselig å sirkle - og så bråstopper hun og plukker gjenstanden - Flink jente:


Her fortsetter vi, ikke lett å snirkle seg mellom trærne med bare en hånd ledig til lina. Jeg må slippe lina og kaller henne inn igjen, får da også en kontroll på om hun er på spor - og det er hun , for hun fortsetter retningen hun kom inn fra. Plutselig er det ikke mer strøm på apparatet... og da blir det ikke mer filming:

Da kommer jeg på at gps ikke er påslått. Får satt denne på sånn at resten av sporet dokumenteres:
Grønn er fredagens utlegg og blå er lørdagens spor, fra der jeg tok den på:
Litt rart å se at på loggen ser det ut som om vi krysset bekken og så fant slutten, men slutten lå rett før bekken. Tydelig at gps èn ikke er helt nøyaktig her inni den tette skogen.
Jeg hadde også lagt inn endel terrengskifter i dag (eller i går da...). Hun gikk fra "dødt gress"/lyng til mosebunn og fra mosebunn til barnålsbunn og derfra igjen over i "dødtgress"/lyng. Siste del var også barnålsbunn. Det gikk overaskende bra må jeg si. Spesielt barnålsbunn kan være en utfordring på gamle spor. Nå var jo ikke sporet såååå gammelt da, vi har jo den siste måneden gått 7-8 gamle spor (fra ca 20 - 24 timer gamle). Men hun var på sporet hele tiden. Der sporloggen viser at jeg er utenfor, der er Isi i sporet og jobber, men jeg tar innimellom noen "shortcuts" for å innhente henne, eller for å "fange" lina igjen...
Sporet var ca 500 m og Isi fant 4 av 6 gjenstander og slutten!!!

Senere på dagen får Isi ei runderingsøkt. Får noen nye figuranter, veldig kjekt!  Hun starter med 4 funn - rett i lek. Så noen blindslag ( 4-5 tror jeg) så funn igjen - rett i lek. Så noen blindslag til før et nytt slag, kjempeframdrift og funn av Gro (og her fikk hun ikke hjelp av vinden - men dro langt fram allikevel). En kjekk økt som gikk bra selv om hun hadde en drikkepause og en badeisorpa-pause.... ;-P

Her er noen runderingsbilder som er tatt av Gro:





torsdag 24. mars 2011

Rundering i "nytt" terreng og figurant i "fugletitterhus"

"Nytt" terreng for anledningen. Nytt i anførselstegn, fordi vi i tidligere tider også trente her. Da var det mer skog, nå var ene siden av veien hogget ned, og vi sluttet å bruke terrenget da vi ble så mange at det ble for liten plass. Men nå som vi er på 4 ulike lag = færre personer pr treningsted, om onsdagene, så kan Skjæveland (eller Loneskogen som det står på kartet), igjen tas i bruk. Ivertfall en stund framover. Har hørt rykter om at mauren invaderer terrenget her når det blir varmt.... Isi har imidlertid ikke trent i dette terrenget tidligere, så for henne er det nytt.
Det er et greit terreng å trene moment i, både spor og rundering (korte runderinger). Litt folk og hunder og hester går det der innimellom, men det må hundene våre (og hundeførerne...) lære seg å takle. Det er egentlig fint at vi får litt forstyrrelser innimellom. Hvis hunden ikke er vant til forstyrrelser, gjør man det bare enklere, slik at hunden lykkes allikevel. Gir påvirkning eller trekker figurantene lengre inn f.eks.

Jeg visste at det var et høyt "fugletittehus" her nede ved elva/våtmarka og hadde lyst å ha en figurant oppe i det. De andre la jeg ut jevnt utover i løypa. Isi fant Krissi på andre slaget, hun gikk rett i lek her. Da hun skulle inn til meg (som var på midtlinja) tok hun bittet før hun forlot Krissi. Hun fikk dermed påvise Krissi en gang til, for jeg så tydelig på henne at hun ikke var ferdig med henne :-)
Isi har alltid på seg fastbittet, også når jeg lar henne gå rett i lek, og det hører til sjeldenhetene at hun tar bittet i denne settingen der hun egentlig bare skal inn og passere. Hun er egentlig veldig rask på "avtrekkeren" og melder raskt og tidligere/innimellom litt vel raskt (på avstand) samt at hun for noen år siden feilmeldte på første eller andre slaget. Det å gå rett i lek ganske ofte, var og er fremdeles et av tiltaka jeg gjør for å få henne helt inntil figuranten før melding. Og *bank i bordet* hun har ikke feilmeldt på flere år!!!

Så ble det en 3-4 blindslag før hun fant Ola. Så etpar til før Ghita var funnet. Da var det bare Gro Elin igjen, nede i "fugletittehuset". Isi ble sendt nedover mot elva og hun fikk tydelig ferten av Gro Elin. Hun lette litt og stoppet så på ene siden av "bygget". Hun tittet oppover og da fikk hun nok mer fert, så da meldte hun der - veldig bra, for det er flere meter opp til der inne Gro Elin satt, og hun kunne ikke se henne. Det var trapp opp, men det var tydelig at ferten kom ut en av tittelukene oppunder taket der.

Bra jobba Isi - så fikk hun belønningen sin og var godt fornøyd:


Gratulerer med bestått mørkerunderingsprøve

Kai Erik og Clara har nå bestått mørkerunderingen :-))

mandag 21. mars 2011

Mer sportrening og melding på termos

På søndag ville jeg ta en sjekk av et mulig nytt trenings og/eller øvelsesterreng. Hadde fått et navn og telefonnummer av Gro Elin. Krissi ville bli med så vi tok turen til Hogstad på baksiden av Bjørndalsfjellet. Terrenget er nok mest egnet til øvelse el små caser. Litt lite og litt plundrete å komme til, men muligheter for å legge ut figuranter fra Fjogstadsiden, på andre siden av vannet. Endel åpne beiteområder og mye tett i einerskråninger. Vi kan bruke hele området når det ikke går dyr (sau og storfe) der, dvs etter 1 mai var det sau og senere storfe i nederste halvdel. Øverste del, mot vannet er der lite dyr ifølge grunneier, men vi så endel "kuruker" også der oppe.... som sagt fint til ukjente oppgaver/øvelser/caser der ukjent terreng er viktig.


Etter turen vår der oppe, kjørte jeg til Sviland for å legge et spor til mandag.Det ble lagt ut kl 15.10.

Mandag sluttet jeg på jobben kl 13.30 og litt over kl 14.00 var jeg klar på Sviland. Sporet hadde nå ligget i 23 timer. Det hadde regnet jevnt og trutt siden i går kveld og litt av dagen i dag, så jeg regnet med at dette ville bli vanskeligere for Isi enn forrige gamle spor der det ikke hadde vært nedbør.
Og mine antagelser stemte godt. Isi slo fint der hun traff sporet (tok et kort oppsøk) og gikk rett vei ca 10 m før hun begynte å slite. Det var et åpent område her, så regnet hadde nok ødelagt mye av ferten her. Jeg måtte stoppe opp mange ganger når hun begynte å sirkle og lete etter fortsettelsen.
Det positive er at det er forholdsvis lett å se når hun er av sporet. Da sirkler hun rundt med lina løs. Hvis jeg er i tvil om hun har funnet sporet eller ei, roper jeg på henne. Så får hun gå igjen og velger hun samme vei er sjansen større for at sporet går der, enn hvis hun ikke går samme vei, men feks fortsetter sirklingen. Da vi kom inn under trærne var det tydeligvius lettere å følge. Her hadde kanskje ikke regnet fått ødelagt like mye av ferten? Hun tok seg fint opp i skråningen og fant en gjenstand.
Totalt fant hun 3 av 5 gjenstander. De hun ikke fant husker jeg ikke hvor lå, men det var begge plastdingser som nok gir mindre fert fra seg enn de hun fant (sokkebiter). Vi brukte lang tid, dobbelt så lang tid som da jeg gikk ut sporet.
Men hun kom seg igjennom og de siste hundre metrene før slutten gikk hun veldig bra :-))
Sporet var ca 500 m og vi brukte ca 20 minutt.

Hvis jeg sammenligner med forrige spor er det helt tydelig at regn gjør gamle spor vanskeligere. Man bruker mye tid når Isi sjekker hvor sporet ble av.... På Dale sist gikk hun uten særlige avbrudd/sirkling, så det var stor forskjell på de to spora som var omtrent like gamle. Men her i Rogaland som det regner så mye... så må vi bare trene mer på å klare det bedre, også når det regner. Det er nok bare snakk om nok trening!!!

Her koser Isi seg med griseknoen:

 Et bad i bekken på vei tilbake, hun var tydeligvis blitt god og varm, 
for hun la seg ned for å kjøle av magen:

 Sporloggen:

Etterpå ville jeg trene litt melding på gjenstander. La ut en sekk som hun ville få ferten av først og så en termos. Det er en stund siden hun har trent på termos, derfor ville jeg ha melding på sekken først.
Hentet Isi og etter en liten stund inni "valpeskogen" slo hun på sekken og meldte fint.

Så gikk vi videre mot termosen. Var litt mer spent nå ja. Hun slo på den fra ca 20 m avstand og tok fastbittet flott ved den. Flinke Isi :-))
Her ligger min gamle termos:

Et bad til i elva etter meldetreningen:

Etterpå gikk vi en tur i det herlige vårværet, 11 grader, ikke regn og til helga stiller vi klokka til SOMMERTID  - JUHU!!!

lørdag 19. mars 2011

En flott dag for teigsøk på Tjessheim

Lørdag var en flott dag. Det var mye sol og snøen vi hadde her sist lørdag, var borte. Det lå et lite fint melisdryss i starten, men det smeltet fort vekk. Sola varmet skikkelig :-)
Vi var 9 stk og delte oss i to lag. Et lag brukte den nærmeste marka og et annet den marka lengst vekk.

Jeg var på laget med John, Kaare og Aud og jeg ville ha ukjent oppgave. Hele det borterste området var teigen, et ca 800 x 300 m stort område. Men det er åpent og det var en god trekk, ikke så mye vind, men nok til at jeg regnet med at det ville gå greit å søke dette området i løpet av en time eller halvannen.

Aud og Kaare gikk for å gjemme seg og vi startet en liten halvtime etterpå. Gikk langs gjerdet og hadde ikke startet søket ennå, men Isi går alltid med bringkobbel på og løs om mulig, også på transportstrekninger.
Og jammen fikk hun ikke ferten av Kaare før vi var i søk. Vi var på vei mot den gjerdeklyveren nederst ved vannet og vi var altså på utsiden av et stort gjerde med piggtråd (den dritten...) da hun plutselig bråsnur og vil over gjerdet.... Hun var et stykke foran meg, så jeg fikk ikke løftet opp piggtråden el hjulpet henne over.
Hun presser seg igjennom og jeg bare aner ei rift eller to etter piggene... Jeg kommer ikke over/under her, så jeg legger på sprang nedover mot gjerdeklyveren ca 150 m fra meg. Isi kommer tilbake med melding og løper på innsiden av gjerdet nedover mot klyveren. Jeg kommer meg over og får satt på lina og sagt "vis". Hun hadde meldt litt på avstand, så hun løp helt bort nå og måtte melde på nytt. Veldig greit å se at hun er "på jobb" og reagerer spontant på fert selv om vi ikke hadde startet søk med noen kommando eller lign.

Etter godbitspising og lek med Kaare går vi videre mot vannet. Sender Isi opp på en haug med mange store steiner og bruker litt tid på å søke her, når vi først er så nært denne haugen.

Isi søker oppover på haugen:

Hun lar seg fint styre/sendes oppover haugen:

Så fortsetter vi planen. Langs vannet og bort til gjerdet helt øst og så oppover mot skogen i nord. Isi dekker området bra og løper fint selv og lar seg også styre der jeg vil ha henne for å slippe å gå opp på hauger, bak knauser ol.

Isi i fin fart oppover:

Etter å ha kommet til topps i teigen er jeg på vei nedover igjen, da Isi plutselig tverrsnur og løper oppover igjen, mot vest/nordvest. Da var Aud også funnet. Fin melding, helt inntil denne gangen.



Her er sporloggen over søket, den røde streken er der planen var å gå.
Vi startet nederst i venstre hjørne (blå sporlogg er meg):

 Noen flere bilder fra en herlig dag
Her er jeg figurant og Kaare og Speedy kommer gående på stien bak gjerdet:

Snart er de nede ved gjerdeklyveren:

Herlig å være figurant i sånt vær:

Speedy søker på nedsiden av meg og helt opp til gjerdet. Men han er foreløpig på feil side av meg, ift vinden, så han får ikke ferten av meg på dette tidspunktet:

Her kommer Odin:

Aud og Odin har funnet meg og er på vei for å finne John:

Gratulerer med bestått feltsøk

I dag bestod Ronny med Daisy og Anders med Bozco feltsøket - gratulerer!  Nå er det A prøver neste - lykke til!!!
Ronny og Daisy
Anders og Bosco:

torsdag 17. mars 2011

Gammelt spor, rundering og leteaksjon

Onsdag kveld var det trening for lag 2 på Dale. Jeg startet forberedelsene allerede tirsdag kveld. Da reiste jeg til Dale for å gå tur og legge ut spor til Ola og meg, som skulle få ligge til onsdagens trening.

Jeg hadde tidlig fri fra jobb onsdag, og da været var altfor fint til å sitte inne i, dro jeg like godt til Dale i 14.30 tiden. Sporet hadde da ligget i ca 21 timer.
Jeg hadde satt meg ned en stund i starten, slik at det skulle være mer lukt der, og Isi satte nesen nedi med en gang jeg pekte nedover, rett under sløyfa. Jeg tar ikke oppsøk her, for det kan jo ha vært andre i nærheten, dette er et populært turområde. Så det sikreste for å ta rett spor er å starte rett i sporet.
Isi gikk veldig nøye helt fra starten. Noen ganger ser det ut til å ta litt tid før hun liksom "setter seg" skikkelig på de gamle spora, men i dag (og de siste gangene) har hun vært nøye fra starten. Hun fant raskt første gjenstand.

Isi på vei inn med en gjenstand:

 Isi i fin stil. Jeg måtte slippe lina da vi krysset en bekk...:

Så fortsatte vi og Isi hadde et stort tempo til et så gammelt spor. Hun fant alle vinkler og alle gjenstander og dette sporet var et av de bedre gamle spor hun har gått. Sporet var 700 m og jeg brukte 17 minutt på å legge det ut. Isi dro meg gjennom sporet på 23 minutter, 22 timer etterpå :-))

I fin stil og full kontroll på hvor sporet er:

Vi nærmer oss grusveien:

Jeg hadde også gått langs grusveien (runderingsløypa vår) og så ut igjen, men hun fant allikevel utgangen. Hun gikk ikke spor på grusen (det forventet jeg ikke heller), men hun gikk først rett over veien, så gikk hun i kanten oppover til hun fant der jeg hadde gått ut. Da vi nærmet oss slutten kom vi til en sti inni skogen. Her fløy hun litt og sjekket spor på stien så det ut til (eneste stedet faktisk) og da hun fortsatte var jeg usikker på om jeg hadde gått der... Ikke så lett å huske når det er like trøær overalt. Det var eneste gang jeg sjekket med gpsèn og det var helt korrekt valgt av Isi. Da hun løp opp/ned stien slapp jeg lina og fulgte bare etter. Ropte på henne når jeg ser hun er på spor igjen, men hun kommer ikke. Da var vi ca 40 m fra slutten og hun fikk overvær av den. Og da stod hun der og prøvde å få opp boksen med kattemat... Det gjør absolutt ingenting for Isi om hun får overvær av slutten. Ikke så lenge hun faktisk er på spor når hun får ferten og at det ikke skjer ved hvert spor. Her på Dale er det så mye folk/hunder ute og går, at man må legge ned slutten med "omhu" og prøve å finne et område der det er minimal sjanse for at den forsvinner. Da er vindretningen av underordnet betydning.

Juhu!!!
(alltid glad når jeg ser at slutten ikke er vekk...)

Her er sporloggen, grønn er tirsdagens utlegging og rød er der jeg gikk onsdagen. Kuttet nok litt vinkler osv når jeg går etter Isi, så loggen viser jo ikke der Isi gikk, men der jeg gikk:

Det ser ut som at når det ikke har vært regn så er de gamle spora relativt lette. For det blåste godt både da sporet ble lagt ut og da vi gikk det, så jeg lurte jo litt på om det ville gjøre det verre, men det virket ikke slik. Det er jo andre ting som også kan forstyrre og vanskeliggjøre fertsbildet for hundene, f.eks krysninger (mennesker/vilt) og "kort underlag" (kortspist eng ala Tjessheim, barnålbunn, fjellunderlag/hardt underlag ol).
Griseknoen + kattemat i boks... lykken er komplett og Isi storkoser seg:

Da jeg var tilbake på Dale litt før kl 18.00 kom både Runar, Ola og Sven Magnus. Vi trente litt og Isi fikk også en runderingsøkt. De siste runderingene har hun hatt endel blindslag på, så i dag bestemte jeg meg for at hun skulle få kun funn. "Speed-rundering" er gøy og Isi fòr fra side til side og gikk rett i belønningen. Hun jobbet bra på alle slaga og hadde tendenser til å være en smule selvstendig, men det synes jeg bare er sjarmerende.... Så lenge det ikke går helt over styr, og det gjør det ikke :-)


Vi var faktisk ferdige ca 19.30 og hadde stått og pratet litt. Da jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem, ringte alarmtelefonen. Det var savnet en ung gutt fra Sandnes/Høyland. Det er ikke langt fra Dale der jeg var, så reaksjonstiden var fantastisk. Har alltid alt beredskapsutstyr i bilen (sekk med innhold, gps, samband osv) og når jeg nå hadde trent var også bekledningen i orden.
Var framme 10 minutt etter at meldingen kom og like etter meg (1,2 sekund...) kom både Kaare, Aud og Bjørn. Det var ingen andre på oppmøteplassen, så noe ko å henvende seg i fantes ikke...he..he..
 Etterhvert kom en røde kors bil, flere hundefrørere (Paul, John, Frode D, Sylvelin). Så kom også politiet, og flere andre hjelpemannskaper og Paul gikk for å planlegge.
Etter en liten stund kom en bil kjørende og det ble klart at den savnede var kommet tilrette av seg selv. Det er bra med "Happy ending" så vi kjørte fornøyde hjem :-))
Det var fantastisk bra oppmøte av våre hundeførere. I tillegg til vi som kom fram, var flere på vei (Ola, Krissi og Frode S (fra Nord Rogaland som var her på besøk). Politiet takket oss grundig for oppmøtet og det er alltid hyggelig å bli satt pris på :-))

søndag 13. mars 2011

Film fra lørdagens trening

Kaare og Aud laget denne filmen på lørdag:

Overværssøk i snøen på Tjessheim

Kong vinter har det litt morro med oss for tiden...  snøstorm ene dagen og så plussgrader og snøsmelting den neste.. det er vel våren i et nøtteskall det :-) Hele forrige uke var preget av snøvær, mye vind, regnvær, snøbyger, snøstorm osv... Vi avlyste den planlagte turen til heis om lørdagen (til Tjørn) for å søke etter gjenstander som hadde ligget ute en stund (+ figurantsøk) pga snø og vind - en dårlig kombinasjon.
Som alternativ satte vi opp overværstrening på Tjessheim, like ovenfor Sviland, bare litt høyere opp.

Hjemme var det lite snø, men da vi kom til Tjessheim var det mye snø...  og SOL, lite vind - et fantastisk vær!!! Heldigvis har jeg vinterberedskapsutstyret klar i bilen ( ski, truger og spade...). Fant fort ut, etter en liten luftetur på beina, at skia måtte på i dagens søk.


3 stk gikk ut og la seg som figuranter og de var godt utstyrt. En sekk med belønninger til alle hundene, jervenduker, underlag og noen utstyrte seg med fotoapparat (morro og se film av hundene og oss etterpå).


John og Odin startet og da de hadde funnet Aud kunne jeg og Isi starte, Ronny startet da jeg hadde funnet Aud og slik rullerete vi oss gjennom 6 ekvipasjer og var ferdige i god til før årsmøtet til NRH om kvelden :-))

Første figurant fant Isi lett. Den lille trekken som var, kom stabilt inn sørfra. Vi gikk (jeg på ski altså...) et godt stykke nedenfor traktorveien inn mot første grinda. Isi slo tydelig på figuranten og satte avgårde opp igjennom bakkene.  Helen var funnet og Isi fikk kose seg med blodpølse...

Isi på vei over bakkekammen mot Helen:




Så gikk vi videre, det var fint skiføre og bortsett fra en tryning rett ved grinda (litt vanskelig å stoppe...) så gikk det strålende. Da vi nærmet oss neste figurant, merket jeg at trekken hadde snudd. Den kom plutselig mer østrfra og jeg skar da av den opprinnelige ruta og kjørte nedover i søkket/myra. Her nede fikk Isi ferten av Aud og løp oppover bakken.


Her kommer hun tilbake med melding: 

Aud er funnet: 

Vi gikk så videre på den planlagte ruta og på toppen av bakken dro Isi nedover mot høyre. Hun var vekke ei stund og kom så inn igjen. Merket også her at trekken varierte og kom mer østrfa enn hva vi trodde da vi bestemte hvor figurantene skulle være. jeg visste heller ikke helt hvor Kaare var. Iom at Isi hadde slått på noe tidligere så regnet jeg med at hvis vi beveget oss nedover der så ville hun kanskje få mer fert. Vi gikk nå ned mot enden av vannet og Isi får igjen ferten av Kaare og nå er vinden tydeligvis mer stabil for hun løper nå helt til hun finner ham. Han sitter inni jervenduken og jeg tror det er en stein helt til Isi logrer med halen og snur... Da skjønner jeg at det er Kaare og at hun har tatt bringkobbelet og er på vei tilbake til meg.

Kaare er funnet og Isi koser seg:

Isi fikk mange snøballer i fanene, skulle nok hatt på den røde trikåen...:

Jeg er på vei tilbake og går forbi John som venter på Helen og mist: 
Avslappa stil...

Her er jeg figurant for Speedy:

Og her kommer Odin og finner meg. Han har halsmelding/pendelhals.
Han blir litt forstyrret av leken med hunden foran (speedy) rett nedi bakken: