Gammelt spor, rundering og leteaksjon

Onsdag kveld var det trening for lag 2 på Dale. Jeg startet forberedelsene allerede tirsdag kveld. Da reiste jeg til Dale for å gå tur og legge ut spor til Ola og meg, som skulle få ligge til onsdagens trening.

Jeg hadde tidlig fri fra jobb onsdag, og da været var altfor fint til å sitte inne i, dro jeg like godt til Dale i 14.30 tiden. Sporet hadde da ligget i ca 21 timer.
Jeg hadde satt meg ned en stund i starten, slik at det skulle være mer lukt der, og Isi satte nesen nedi med en gang jeg pekte nedover, rett under sløyfa. Jeg tar ikke oppsøk her, for det kan jo ha vært andre i nærheten, dette er et populært turområde. Så det sikreste for å ta rett spor er å starte rett i sporet.
Isi gikk veldig nøye helt fra starten. Noen ganger ser det ut til å ta litt tid før hun liksom "setter seg" skikkelig på de gamle spora, men i dag (og de siste gangene) har hun vært nøye fra starten. Hun fant raskt første gjenstand.

Isi på vei inn med en gjenstand:

 Isi i fin stil. Jeg måtte slippe lina da vi krysset en bekk...:

Så fortsatte vi og Isi hadde et stort tempo til et så gammelt spor. Hun fant alle vinkler og alle gjenstander og dette sporet var et av de bedre gamle spor hun har gått. Sporet var 700 m og jeg brukte 17 minutt på å legge det ut. Isi dro meg gjennom sporet på 23 minutter, 22 timer etterpå :-))

I fin stil og full kontroll på hvor sporet er:

Vi nærmer oss grusveien:

Jeg hadde også gått langs grusveien (runderingsløypa vår) og så ut igjen, men hun fant allikevel utgangen. Hun gikk ikke spor på grusen (det forventet jeg ikke heller), men hun gikk først rett over veien, så gikk hun i kanten oppover til hun fant der jeg hadde gått ut. Da vi nærmet oss slutten kom vi til en sti inni skogen. Her fløy hun litt og sjekket spor på stien så det ut til (eneste stedet faktisk) og da hun fortsatte var jeg usikker på om jeg hadde gått der... Ikke så lett å huske når det er like trøær overalt. Det var eneste gang jeg sjekket med gpsèn og det var helt korrekt valgt av Isi. Da hun løp opp/ned stien slapp jeg lina og fulgte bare etter. Ropte på henne når jeg ser hun er på spor igjen, men hun kommer ikke. Da var vi ca 40 m fra slutten og hun fikk overvær av den. Og da stod hun der og prøvde å få opp boksen med kattemat... Det gjør absolutt ingenting for Isi om hun får overvær av slutten. Ikke så lenge hun faktisk er på spor når hun får ferten og at det ikke skjer ved hvert spor. Her på Dale er det så mye folk/hunder ute og går, at man må legge ned slutten med "omhu" og prøve å finne et område der det er minimal sjanse for at den forsvinner. Da er vindretningen av underordnet betydning.

Juhu!!!

(alltid glad når jeg ser at slutten ikke er vekk...)

Her er sporloggen, grønn er tirsdagens utlegging og rød er der jeg gikk onsdagen. Kuttet nok litt vinkler osv når jeg går etter Isi, så loggen viser jo ikke der Isi gikk, men der jeg gikk:

Det ser ut som at når det ikke har vært regn så er de gamle spora relativt lette. For det blåste godt både da sporet ble lagt ut og da vi gikk det, så jeg lurte jo litt på om det ville gjøre det verre, men det virket ikke slik. Det er jo andre ting som også kan forstyrre og vanskeliggjøre fertsbildet for hundene, f.eks krysninger (mennesker/vilt) og "kort underlag" (kortspist eng ala Tjessheim, barnålbunn, fjellunderlag/hardt underlag ol).

Griseknoen + kattemat i boks... lykken er komplett og Isi storkoser seg:

Da jeg var tilbake på Dale litt før kl 18.00 kom både Runar, Ola og Sven Magnus. Vi trente litt og Isi fikk også en runderingsøkt. De siste runderingene har hun hatt endel blindslag på, så i dag bestemte jeg meg for at hun skulle få kun funn. "Speed-rundering" er gøy og Isi fòr fra side til side og gikk rett i belønningen. Hun jobbet bra på alle slaga og hadde tendenser til å være en smule selvstendig, men det synes jeg bare er sjarmerende.... Så lenge det ikke går helt over styr, og det gjør det ikke :-)


Vi var faktisk ferdige ca 19.30 og hadde stått og pratet litt. Da jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem, ringte alarmtelefonen. Det var savnet en ung gutt fra Sandnes/Høyland. Det er ikke langt fra Dale der jeg var, så reaksjonstiden var fantastisk. Har alltid alt beredskapsutstyr i bilen (sekk med innhold, gps, samband osv) og når jeg nå hadde trent var også bekledningen i orden.
Var framme 10 minutt etter at meldingen kom og like etter meg (1,2 sekund...) kom både Kaare, Aud og Bjørn. Det var ingen andre på oppmøteplassen, så noe ko å henvende seg i fantes ikke...he..he..
 Etterhvert kom en røde kors bil, flere hundefrørere (Paul, John, Frode D, Sylvelin). Så kom også politiet, og flere andre hjelpemannskaper og Paul gikk for å planlegge.
Etter en liten stund kom en bil kjørende og det ble klart at den savnede var kommet tilrette av seg selv. Det er bra med "Happy ending" så vi kjørte fornøyde hjem :-))
Det var fantastisk bra oppmøte av våre hundeførere. I tillegg til vi som kom fram, var flere på vei (Ola, Krissi og Frode S (fra Nord Rogaland som var her på besøk). Politiet takket oss grundig for oppmøtet og det er alltid hyggelig å bli satt pris på :-))