lørdag 26. mars 2016

Endel spor i det siste

Lørdag 12 mars var vi ved Flassavannet for å gå spor. Morten la et spor på ca 1 km til oss.
Det vi ikke visste, var at det hadde gått to folk + en hund der sporet startet... så vi fant ikke Morten sitt spor.
Emma fulgte et annet spor og da vi kom til noen snøflekker og jeg så to eller tre par sko i sporet... forstod jeg at det ikke var Morten sitt. Jeg ringte ham og vi fikk dirigeringer om hvor jeg kunne ta nytt sporoppsøk. Da gikk det fint og hun fulgte sporet, fant en gjenstand og en fant jeg og Morten lå i slutten. Han hadde kommet inn i terrenget for å geleide meg til rett plass til nytt oppsøk, og da vi nærmet oss slutten fikk nok Emma ferten av det ferske sporet hans. Hun dro megbort dit, like før slutten. Jeg tok henne med litt tilbake og da fant hun sporet (det gamle) og fulgte til der Morten lå!

Lørdag 19 mars var vi på operativ trening. Der trenes det på ulike ting etter hvor treningen er. Denne dagen var det på Dale, og ddet ble et søk rundt noen bygninger vi ikke har søkt rundt tidligere, såkalt urbane søk (selv om det her var ingen vanlige folk som forstyrrelse). Det var de rekkehusa og lavblokkene (tidligere asylmottak) som ligger nede ved sjøen, i nærheten av brygga. 3 figuranter gikk og gjemte seg, og vi visste ikke hvor de var.
Emma søker bra, løper og sjekker ift vinden. Ganske raskt fikk hun ferten av første figurant, hun løp i sirkel nede ved et bygg og plutselig gikk nesen veldig høyt og jeg skjønte at det måtte ligge en figurant oppe i "andre etasje". Emma fant ei trapp, løp opp og der, i "gangen"  fant hun Helen og den ene sønnen!
Da vi påviste var det bare Helen som var der, for sønnen hadde "stukket" av... Jeg sendte Emma bortover gangen der han hadde løpt. Hun løp rett forbi ham og ned og søkte videre på utsiden, hun hadde jo allerede funnet ham... Da hun kom tilbake til meg sendte jeg på nytt og vi ba gutten sette seg ned, han stod tidligere. Da meldte hun fint og fikk påvise.

Så gikk vi videre og på baksiden av neste blokk ser jeg at Emma får ferten av noen. Hun sirkler litt rundt og snuser oppetter ytterveggen, før hun løper rundt huset til framsiden og blir borte. Så kommer hun med melding. Ny figurant som lå oppe i andre "etasje" (utvendig trapp og gang). Ferten hadde faktisk gått over taket og ned på andre siden, der Emma først merket at det var noen her. Da hun skulle påvise klarte hun ikke å finne rette trappa opp. Her var flere trapper og hun hadde i søket løpt opp en trapp og gått ned en annen... Jeg så figuranten som tittet opp fra kanten, og prøvde å kaste grisen opp til henne slik at hun kunne belønne Emma når hun fant utav det med trappene. Men jeg er ikke spesielt god til å kaste så den deiset i bakken og da fant Emma den... Da gtok jeg rett og slett og sa at hun skulle melde på nytt, jeg fant ei trapp og sendte henne opp, og da glemte hun grisen, løp opp fant Gro Elin og meldte. Nå klarte hun å løpe opp rett trapp og påvise!

Siste figurant satt på trappa på det siste huset. Emma løp fint oppover mot huset og etter kort tid kom hun med melding. Der satt Ronny på trappa og solte seg :-)

Etter lunsj la Ronny og jeg spor for hverandre. Emmas var vel på ca 6 - 700 m og hun fant noen gjenstander, ikke alle, og slutten. Sporet ble vel ca 2 timer. Det krysset den beferda stien opp til Dalevann og her kan folk gå litt utenom stiene også, men det gikk bra, følte Emma hadde god kontroll på sporet.

Så var det påske og vi har gått noe spor da også.
Jeg la selv ut et spor onsdagen, etter at vi hadde vært på tur fra Sviland til Tjessheim først, sporet lå på Sviland.
Det gikk jeg og Emma torsdagen, da hadde det ligget i 19 timer. Hun brukte litt tid i starten på å finne ferten, men da det var gjort, holdt hun seg godt på sporet. Det var vel ca 300 m lang og krysset grusveien/kjøreveien.

Her er sporloggen, gult der Emma er med:
En liten videosnutt, ikke tvil om at "tuttå" er på sporet! :


Langfredag var vi på tur ved Homslandsvatnet utenfor Ålgård. Gro og Maja la et kilometer spor til oss, før de traff Emma og meg lengre inne og vi fortsatte på turen. 
Sporet ble liggende ca 4 timer og jeg ville gå det umiddelbart etter at vi kom tilbake. Da var både Emma og jeg litt trøtte, men det må også fungere med spor når vi er slitne. I tillegg var Maja med Gro da sporet ble lagt, og hund med i sporet trener vi ikke mye på. 
Emma startet bra og fulgte sporet fint i 3-400 m, vi fant første gjenstand og deretter en til. Så skar hun plutselig ut mot venstre og dro bortover mot haugen, fulgte litt kanten oppi der og så ble hun bare gående og surre...  Jeg skjønte hun var av sporet og jeg krysset oppover og tilbake igjen, slik at vi ville dekke mesteparten av terrenget mellom haugen og et gjerde. Hun måtte ha gått her et sted. Emma fant igjen sporet like før den bratte bakken oppover og ikke lenge etterpå var tredje gjenstand funnet. Det er alltid godt når en finner gjenstand etter et sportap! 
Så fortsatte vi oppover og bortover og kom helt oppå fjellet og det begynte å gå bratt nedover. Så så jeg siste gjenstand og plukket den med, og like etterpå var slutten også funnet, heldigvis, for det gikk bratt nedover etterpå! Kjekt spor :-)

Sporlogg, Gro rød og jeg gul:


Det blåste godt og sola var framme store deler av dagen, så jeg ser at ferten fra sporet nok forsvinner litt innimellom. Det blir endel sirkling fordi hun mister litt taket i sporet og får små sportap..
Det jeg også gjør her på filmen under, det er en slags dobbelkontroll om hun har funnet sporet igjen etter et sportap/sirkling, eller ei.
Jeg slipper henne løs og lar hun jobbe/sirkle/lete etter sporet i fred. 
Når det ser ut til at hun har funnet sporet igjen, roper jeg henne inn til meg, belønner litt og lar henne gå igjen, uten å peke ut en retning eller noe, jeg sier bare ok, man kan også passe på at ikke kroppen alltid er vendt mot der hun kom fra. Hvis hun da atter en gang går dit jeg ropte henne fra, har jeg stor tro på at da var det spor der. Ivertfall større sjanse enn om hun bare går i oppsøksmodus, og ikke har funnet spor. Jeg har prøvd det også, ropt henne inn, og når jeg da lar henne gå igjen, går hun en helt annen retning... da er det sannsynligvis ikke noe spor der hun kom ifra. Noen ganger ser oppsøk/lete etter spor og det å gå selve sporet, ganske likt ut, begge deler med nesen i bakken, så jeg synes det er greit å få sjekket det ut på denne måten. Det gjorde jeg også med Isi når hun hadde sportap.
Men de må lære at selv om vi roper inn, så betyr det ikke at det er feil vei (hvis sporet er der), så dette læres først i kontrollerte former der jeg selv har lagt ut sporet. 




Påskeaften/lørdag 26 mars: Trening på Eikeland. Jeg ville gå noen korte spor! Morten la ut to spor med oppsøk og en gjenstand ganske raskt etter oppsøket, samt at sporene skulle være ca 200 m lange.
Det gikk veldig bra! Hun finner begge spora og drar avgårde. Også her var det kort, kort beitegress og MYE vind, men sporene er bare 1.5 time gamle. Emma finner alle gjenstander (2 i hver spor) og begge sluttene! Flink jente!
Endel av terrenget var sprayet med "vårlukta"... så føler det sitter i både klær og hår... :-P 

Slutten. Mat i boks og grisen, som lekes med etterpå:

torsdag 10. mars 2016

Teigsøk på Sviland, kjekt med ukjente oppgaver

Lag 2 endte opp på Sviland, da vi fikk høre at lag 1 ikke kom opp til terrenget ved Eikeland pga snø, forrige onsdag.

Herlig nå som våren er i anmarsj, lysere kvelder, det blir ikke helt mørkt før nærmere 19.00!!!
Emma var siste hund ut, så det var mørkt da vi startet. Etter å ha informert de 3 figurantene om ytterbegrensingene, gikk jeg for å gjøre klar Emma. Jeg ville ikke vite hvor de gjemte seg.
Teigen var ca 450 x 350 m (målt i mapsource), og det var en liten trekk, men den snudde omtrent hvert tiende sekund... Så jeg tenkte å ta del for del av området, noe var åpent og noe tett.
Vi startet opp grusveien, og Emma var veldig på helt fra starten. Det var litt spennende om vi også ville finne noen HV soldater som var, ikke i teigen, men de gikk gjennom den tidligere, så de var kanskje litt sånn "alleveier"..


 Lille snuppa har blitt "voksen" og bruker ikke tutt lengre:

kontakten er det ikke noe å si på:

Allerede fra veien, helt øverst i teigen fikk Emma ferten av den første figuranten. Jeg så bare lyset som forsvant nedover... Gikk og småropte litt sånn at hun skulle kunne finne meg igjen, jeg visste ikke hvor langt hun hadde løpt. Så ser jeg et lys komme imot meg, og der kom Emma med melding. Nå satte jeg på påvisningslina, men det var omtrent umulig å følge henne akuratt her... Det var nedfallstrær, grøfter, bekker, hull og jeg datt mer enn en gang før jeg bare måtte sleppe lina. Stod og fulgte med hvilken retning hun løp og gikk etter. Så hørte jeg lekelyder og der var Nina funnet!

Etterpå gikk vi videre og jeg tok da den borterste delen, den som var mest tett. Emma løp veldig bra, tok noen avstikkere og ble borte, men kom etterhvert og forsvant så igjen. Noen ganger hadde det vært ok med gps på henne... men hun er så liten og smal og jeg synes de gpsène er så store og klumpete...

Etter ca 5 minutt i søk og Emma så jeg lite til, hun var innom meg, og for så ut igjen. Jeg så jo lyset hennes innimellom og hørte bjella. Så kom det beskjed om melding og etter en stund kom Emma med melding. Også nå på med lina, og her var det enklere å henge på. Emma drar som bare det, men jeg holdt godt og fikk tempoet ned til mitt nivå. Da jeg så lyset til figuranten slapp jeg henne og så fikk Sofia belønne henne.

Det gjenstod et lite stykke av teigen i denne enden, så da gikk vi og søkte av den. Fordelen med en hund som løper et godt stykke fra meg, er at det blir mindre gåing på meg. Men jeg må jo se hvor hun løper, og i mørket er det ganske greit siden hun har lys på seg, i tillegg til ei lita bjelle.

Etterhver nærmet vi oss siste del av teigen. Jeg så på trekken at jeg sannsynligvis måtte opp i andre enden og søke nedover, selv om det skiftet stadig vekk. Nå var vi i den delen av skogen der de andre hadde rundert. Emma løp nedover og fikk hun ferten av siste figurant Tom Christian. Så jeg slapp å gå helt opp i andre enden, Emma fikset dette på en veldig bra måte, effektivt og raskt!
Søket gikk veldig radig, på tross av lite trekk av skiftende retning. Tipper det tok ca 20 minutt, så vi var veldig effektive.Veldig godt fornøyd med Emma`jobb på teigsøket. Hun er så ivrig, løper langt og vet godt hva hun skal. Meldingene er knallbra så dette lover godt for sesongen!

tirsdag 8. mars 2016

Rundering på Alsvik og i Vigreskogen

Lørdag 30 februar var det rundering på Alsvik. Det var ganske bra vær (opphold og ingen nedbør...), noe vi merket ved at det var masse folk ute på tur...

Første økta runderte Emma og jeg bak huset. Hun skulle få mest funn og gå i direkte belønning (mest for å forebygge feilmeldinger og/eller avstandsmeldinger, noe Emma ikke har hatt problemer med).
 Det ble mye funn men også noen blindslag, både planlagte og uplanlagte, der hun ikke fant figuranten som pga flere hauger/skrenter og tett skog, til tider var veeeldig langt ute... Her er den ytterste grusveien forholdsvis nært midtlinja ( 80 - 150 m), så med rett vind, kan hundene fort få ferten av folk hvis de går her. Men vindretningen var gunstig så det gikk bra. Men det er alltid "litt spennende" det der... spesielt når jeg vet at Emma går langt, spesielt hvis hun får litt fert av folk.
Vi runderte ned til dumpa, der bekken krysser stien, da blir det så tett og omtrent ufremkommelig...

Andre økta tok vi i det åpne området bak bilene. Fint område, men også her kom det flere folk gående som skulle opp på toppen... Akuratt da Emma skulle rundere...Arg!!!  Folk på midtlinja gjør ikke noe, men når de er ute og går i terrenget, da blir det litt vanskelig å rundere liksom. Det ble en kort økt, og med litt påvirkning slik at hun ikke skulle løpe opp til de folka på fjellet, som vi, og Emma så hele tiden.
I denne økta fikk hun en godbit, før hun tok fastbittet, også for å forebygge feilmelding og/eller avstandsmelding. Det gikk fint, bortsett fra siste funnet, men da tror jeg hun var litt "satt ut" av alle folka som var uti terrenget, så vi stoppet da. 

Lørdag 5 mars var vi i Vigreskogen for å rundere. Der er det sjelden forstyrrelser i form av folk, det er noen rådyr og harer, men det bryr Emma seg fint lite om, heldigvis.

Det var nok en fin dag, 4-5 grader, lite vind og ikke noe nedbør!!! Jeg var i Storeskogen og på første økta fikk Emma flest funn, siden sist vi runderte langt, da hadde hun 23 blindslag, vi må variere. 
Fastbittmelding på alle slag. Startet med 4 funn i starten. Gikk veldig bra. Hadde lagt ut Aud litt lengre nedi løypa, på ca 300 m. Så det ble noen gode tomslag før hun ble funnet. Så fortsatte vi med en blanding av funn og blindslag. Emma jobba knallbra, og vi avsluttet nede ved krysset, det er ca 450 m fra der vi startet. 

 Aud er funnet på 450 m og leker med Emma;

På vei til bilen, grisen (belønningen) bæres hele veien til bilen:

Aud og Frigg. Frigg får en "hare" (med rød ryggsekk...!) her på slutten av sin økt, ser dere den litt foran i åpningen. 
Frigg fikk bare se "haren" og ble så satt i bilen:


Andre økta ville jeg fokusere på figurantplassering og annerledes figuranter/funn. Så jegba Ritva ta med DJ, som var på vei tilbake etter sin økt, om å være figurant med hund, på første slaget.
Emma for ut og fant dem. Hun gikk ikke helt inntil og snudde ryggen til Ritva før hun meldte, men det er helt ok når det er hund tilstede hos figuranten. Hun  kom inn i full fart, holdt bittet fint til jeg sa "vis".

Lek med Ritva, det var ikke DJ helt fornøyd med, men han var en snill figuranthund!

DJ og ritva ble med på midtlinja som forstyrrelse. På første slaget etter at DJ var der, gikk ikke Emma ut med en gang, men etter etpar små runder fòr hun avgårde. Tror det skyldes hunden på midtlinja, så greit å få trent på det. Etterpå var det ikke noe problem, hun runderte akkuratt som hun pleier, selv om DJ hylte og bjeffet litt innimellom.
Første slaget på andre siden var Tom Christian figurant oppi et tre. Hun fant ham, meldte raskt og kom inn med melding, brydde seg ikke  om DJ på midtlinja.

En liten filmsnutt tatt av Tom Christian:


Så ble det noen blindslag før Aud ble funnet i ei mast. Emma fant henne, gikk opp på steinblokka med forbeina, tittet opp. Så ristet hun seg (noe hun ofte gjør når figurantene er høyt oppe...), tok bittet og kom rett inn. Veldig bra økt!

Aud fikk også filmet litt: