mandag 30. august 2010

Dyranut - snødagen og det lengste overværet i helga!!!

Da jeg våknet søndag morgen, og kikket ut vinduene, fikk jeg sjokk... Slik så det ut:



Det ble en kald og våt dag. Snø-sluddet lavet ned helt fra vi startet kl 10 til vi var ferdige i 13 tiden.
I dag jobbet Ronny og jeg sammen. Vi hadde terrenget nord for riksveien. Han gikk og gjemte seg for Isi ved et lite tjern.
Jeg og Isi gikk og søkte 4 km - 1 time, før hun begynte å jobbe med ferten hans. Da var vi 700 m unna. Jeg lot henne få litt tid der og plutselig fòr hun avgårde. Jeg startet å gå mens jeg prøvde å nå Ronny på sambandet. Jeg fikk ikke tak i ham, han var for langt unna og det var noen hauger i veien. Isi var vekk flere minutter og kom tilbake med melding. Hun skulle først få en godbit (hvis hun løp helt inntil Ronny), for så å melde. Det hadde gått veldig bra!

Her har Isi fått ferten av Ronny, her ses hun som en liten prikk, før hun forsvinner over horisonten: 

Det ble en lang påvisning, opp og ned hauger, før jeg endelig så Ronny og Isi i lek med pipedyret :-)
Fornøyd med at Isi jobbet så bra og at hun slo og stakk avgårde, 700 m fra Ronny, så jeg avsluttet samlingen med et skikkelig velykket søk.

Vi reiste tilbake til Dyranut og fikk tørket oss og skiftet klær. Så ventet en helt utrolig deilig lunsj, før hjemturen startet.

lørdag 28. august 2010

Dyranut - den andre dagen - Superdagen!!!

Lørdag: 
 I dag er jeg veldig fornøyd med Isi. Hun har jobbet knallbra og funnet figuranter på lang, lang avstand. Vi har også hatt momentrening med figurant på "kronglete" plasser (så "kronglete" som man kan finne her på Hardangervidda :-)


1.økt:
Jan Erik hadde lagt seg ut ved et vann i nærheten. Tanken var å se om hun ev svømte over eller om hun måtte løpe rundt, ut av fertsbildet, og så allikevel finne figuranten på andre siden.
Isi slo fint på figuranten ca 350 m oppi fjellsiden ovenfor vannet. Hun jobbet seg fint nedover mot vatnet, hoppet uti (vatnet var ca 200 m langt...). Det ble nok for langt å svømme, så hun tok bittet....  Jeg bare sendte henne fra meg. Hun løp så ned til vatnet igjen og startet deretter å løpe langs vatnet, på høyre side. Plutselig får hun igjen en supermarkering (vinden dreide litt) og hun tar bittet på nytt.... Sender henne avgårde igjen, og denne gangen løper hun langt avgårde, rundt hele vatnet. På andre siden løper hun i kanten helt til hun på ny får ferten og da bråvender hun og finner Jan Erik. Melder og kommer tilbake til meg.

Her er Isi i god fart oppover mot Larsbunuten:

Her har hun fått ferten av Jan Erik, som ligger på andre siden av vatnet:

Den røde sirkelen er der fig er, Isi løper rundt vatnet på høyre side:

Siden hun to ganger tok bittet på avstand, får jeg Jan Erik til å forsvinne nedover et stykke. Denne gangen skal hun få gå rett i lek, hvis hun ikke melder på avstand. Det går fint, hun finner ham, løper helt bort og får belønning. Hun er litt "lett på avtrekkeren" og innimellom må jeg kjøre med litt rett i lek, ev en godbit først og så melding. Det funker bra!

2. økt:
Jan Erik tar bilen og kjører et stykke for å legge seg ut. Jeg vet hvilken liten "pytt" han er med, slik at jeg kan justere meg etter vinden, for å prøve å få mest mulig avstand fra der hun slår på ham til der han er. Jeg starter å gå opp på Larsbunuten og så videre innover fjellet. Etter 2 km starter jeg å dreie nedover mot riksveien.
Plutselig ser jeg at Isi bråvender og starter å løpe nedover. Jegt sjekker gpsèn og ser at det er ca 500 m ned til figuranten. Så forsvinner Isi og jeg kontakter Jan Erik for å si at hun er på vei. Denne gangen skal hun få en godbit før melding. Det går kjempebra, hun er helt inne hos ham og får en godbit før hun snapper bittet og kommer løpende tilbake til meg. Knallbra - det var ca 500 m fra der hun slo på ham og ned dit han var. Det er jeg godt fornøyd med. Også selve søket var bra. Isi løp godt ut fra meg og bortsett fra et musemåltid underveis (som tar omtrent 10 sekunder...), så var hun skikkelig i søkemodus :-))

Isi i god fart oppå heia:


3. økta:
Momentrening på å ta seg helt inntil figuranten, som ligger oppi ei ur/skrent. Hvis hun tar seg helt fram, får hun direkte belønning :-)
Dette går kjempebra. Isi slår på ham på lang avstand (ca 200 m - men avstand var ikke et poeng her). Hun tar seg fint ned skrenten og løper rett inn til der han ligger oppi "ura" - veldig bra!  Hun får karbonader og er godt fornøyd :-)  Da han er ferdig å belønne, løper hun for å finne meg. Pga ulendt terreng tar det litt tid for meg... Da hun ser meg, snur hun og løper tilbake. Da tar hun bittet og kommer inn og får en belønning/påvisning til.




 Det var en ny treretters middag lørdagskvelden. Utrolig!!!! Så god mat er det lenge siden jeg har smakt. En veldig flink kokk, som var hentet inn fra Frode Aga`s "Hallingstuene". 
Forretten var kremet ørretsuppe, hovedrett var hjortegryte med vilttilbehør og desserten var creme brulè  :-))

fredag 27. august 2010

Dyranut 2010 - den første dagen

NRH sør rogaland distrikt har i 13 år arrangert høyfjellsamling her oppe på Hardangervidda. Dette er en flott tradisjon og gir stort utbytte både treningsmessig og sosialt :-)

Jeg reiste oppover onsdag ettermiddag. Var framme kl 20.30 og da lå tåka tett her oppe.
Torsdag startet med tåke, men den forsvant i 11 tiden og jeg og Isi la ut på en deilig tur. Skydekket sprakk opp og sola tittet fram. Vi gikk ei lita mil og kom tilbake til Dyranut godt fornøyde. Her e Isi på vei mot "Vestle Skiftesjøen", like nedfor fjellstua:

Utover ettermiddagen og kvelden kom den ene etter den andre og kl 21 fikk vi en deilig treretters middag :-)
( ørretskiver m salat og rømme til forrett, viltkjøttkaker ++ til hovedrett og vaniljedrøm til dessert - det var godt).
 Etter middagen var vi sosiale noen timer før vi tok kvelden.

Fredag

Før avreise:

Været var bra, oppholdsvær og sol i starten, deilig, men det var lite vind...
Vi var delt inn i ulike lag. Jeg var med på overværslaget sammen med Gro Elin, Ritva, Ronny og Frode. Vi delte oss opp og Frode og jeg trente sammen. Vi skulle ha omtrent samme opplegg.

Folk gjør seg klare:

1. økt: Frode gikk opp på den høyeste toppen i vår teig, Larsbunuten. Jeg skulle gå innover og komme opp på denne i bakkant. Da jeg startet kom den lille trekken vi hadde her i kanten på fjellet, bak meg. Isi løper ikke så langt fra meg når vinden kommer bakfra. Samtidig ser jeg at all runderingstreningen har gjort henne mindre selvstendig enn tidligere. Får håpe at tre dager med overværstrening her oppe kan bedre på dette.
Da jeg kom opp på fjellet var det mer vind og Isi løper også lengre fra meg da. Men vinden, som når vi startet kom fra vest, er nå dreid mer mot nord. Måtte flytte litt på Frode, men da det var gjort gikk det fint. Isi slo på ham ca 200 m vekk. Når hun får ferten løper hun raskt og jobber veldig selvstendig og bra. Vi gikk ca 1 time før vi gjorde funn.

Her er Isi i søk på Larsbufjellet:
Melding, Frode er funnet:


Lunsj i gapahukene, siden jeg hadde bursdag var Paul så grei å slå opp gapahuken min:


Tror vi har fått oss en "Blånisse":

2.økt: Vi flyttet litt på oss for å få reint terreng. Jeg startet å gå nede i Larsbudalen og merket også her at vinden dreide noe. Måtte justere meg ift vinden hele tiden. Denne økta jobbet Isi mye bedre enn forrige. Hun løp lengre fra meg og selv om hun innimellom var på musejakt... så var hun lett å avbryte og søkte fint gjennom terrenget. vi gikk vel ca 30 minutter før hun slo på Frode. Denne gangen målte jeg avstanden, fra der hun slo, til der Frode var, til å være ca 350 m.

Isi i godt driv ca midt i bilde (en svart prikk...):

 Funn:


3.økt: En kort, kjapp økt på slutten av dagen. Jeg ønsket at Isi kunne få et raskt funn rett etter at vi startet.
Denne gangen fikk hun ferten av Frode kun få minutter etter at vi startet. Avstanden  var mindre, og hun meldte på avstand. Hun måtte løpe ned en gang til for å melde helt inne, det gikk fint.

Vi hadde en deilig middag i dag også. Forrett: speketallerken, hovedrett: steikt fjellaure (gu den va go...) og til dessert (en hemmelighet sa dem...), en kjempegod kake hadde betjeningen bakt:

Alle koste seg med kake:

mandag 23. august 2010

Søk i sjøen ved Kvitsøy

I påsken i år, forsvant det en padler i Boknafjorden. Kanoen hans blei funnen på Bokn, men mange dagers søk, resulterte ikke i noe funn.
NRH ble nå i august, spurt om vi kunne ta et hundesøk i en bestemt bukt på Kvitsøy. Det var familien til den savnede som tok kontakt med vår operative leder, Paul.

Isi har en liten pause på land, Nå fikk jeg også brukt NRH redningsvesten, den fungerte fint:

Jeg ble forspurt om å være med å søke, selv om jeg ikke er på tjenestelista for øyeblikket (pga Isi sin sykdom - tyroksinmangel). Jeg og Isi har flere ganger søkt etter folk i vann og har fått litt erfaring i dette, samt at jeg lærte noe om dette og fikk prøve søk fra båt på hovedkurs med Pia for endel år tilbake.
Men det å søke etter en person som har ligget i sjøen så lenge, det virket ganske vanskelig. Men vi fikk da bidra med det vi kunne.
Så søndag, med 12 ferja, reiste jeg, John, Ola og Paul + hundene over til Kvitsøy. Bilene stod igjen på Mekjarvik, bortsett fra Ola sin, for han hadde med våtdrakt (i tilfelle behov...).


Vi, dvs Ola og jeg, og hundene, kom oss etterhvert ombord i en ganske stor båt, og jeg tenkte først at denne båten er så høy at det vil bli vanskeligere for hundene. Den var vel ivertfall en halvmeter over sjøen, tror jeg. Men den hadde en liten tofte framme i baugen, som jeg tenkte Isi kunne stå på.
Paul og John søkte inne på land.
Det var ganske mye sjø/bølger, så jeg var glad båten var såpass stor.
Da vi begynte søket, stod Isi i baugen og brukte nesa si på en fin måte. Hun var faktisk oppå kanten med framlabbene når det ikke var så høye bølger. Men innimellom rullet det skikkelig så jeg måtte sette "sjøbein" og holde godt fast i Isi. Bukta var jo omringet av øyer, så ulik fert fra land kom nok også inn i hundenesene...
Min viktigste jobb var å holde øye med Isi hele tiden, for å se om hun reagerte på noe. 

Vi kjørte flere runder i bukta, og jeg så hun "markerte" på dobber, ender..., noen kanopadlere som kom forbi osv.
Ved et sted var hun spesielt interessert. Og da vi kjørte nærmere land for å se om det var noe på land som fenget interessen, var det ikke det. Flere ganger reagerte hun, men nesen gikk ikke rett nedover mot sjøen, men mer bortover, mot land.
Ola tok på seg våtdrakten og dykkermasken og svømte litt rundt inni ei lita bukt i nærheten og litt i kanten av land, mest for å se om det var noe annet der som Isi kunne ha reagert på.

Litt senere kom en mindre båt, og inni selve bukta, der Isi hadde markert tidligere, var det ikke så høye bølger. Jeg ønsket å prøve et par runder til med Isi i den lille båten. Dermed ville Isi komme nærmere vannflaten og ev fert nedenifra sjøen.
Hun reagerte faktisk på nesten samme sted og denne gang med nesen mer nedover mot vannet. Dette gjentok seg to ganger.

Vi lot også John og Odin prøve i den lille båten, og han fikk samme resultat. Odin markerte 3 ganger i et bestemt område, også han med nesen nedover.
Vi kunne jo selvsagt ikke si at dette var markering på den savnede, men vi kunne si at her hadde hundene reagert. Og at det kunne være andre ting som de reagerte på. Bl.a lå det flere teiner, i en slags streng innover mot land. Der kan det jo være råtten fisk ol som lukter i dem. Men hundene reagerte ikke på mer enn et sted, og teinene lå visst spredd i et noe større område.

Det var nå det vi kunne bidra med, og vi fikk gjort oss noen gode erfaringer ift søk fra båt.Vi var ferdige med søket i 17 tiden og neste ferje gikk ikke før 19.00. Så vi fikk oss ivertfall en god hvil og på ferjekaien hadde de både is og brus... :-))

lørdag 21. august 2010

Søk etter folk under vann

Det ble en litt annerledes trening i dag. Pga en forespørsel fra familien til den padleren som forsvant tidligere i år, skal vi 4 stk til Kvitsøy på søndag for å søke i vann/ei bukt der. Derfor avtalte vi å trene med gjenstander under vann, det nærmeste vi kom folk under vann, trodde vi.... Men Ola, han overasker stadig..he..he.. Han kunne fortelle at han hadde dykkerutstyr!  Det var nesten så jeg ikke trodde mine egne ører :-))  Godt du kom ut av "dykkerskapet" Ola! Han var usikker på om han kunne komme, men i morges fikk jeg sms om at han kom og at han tok med utstyret - JIPPI!!!

Og som om ikke det var nok, så kunne Sylvelin fortelle at dattera hennes kan dykke og hun vil også hjelpe oss, slik at vi får trent på dette. Dette er jo strålende. I tillegg har vi Kjetil i Kristiansand!
Det skal nok bli noen søkstreninger ifm vann framover :-)))

Vel framme på Tjørn. Været var ganske bra, men med noen mørke skyer i horisonten. Det var ca 15 grader og litt vind.
Vi tok med oss dykkerutstyr, hunder mm og gikk opp til Merstadvatnet. Vinden var ikke veldig gunstig mtp retning, men vi fikk da til 3 søk hver etter "Oladykkermann" . Han ble utstyrt med ball og vi skulle plaske i vannet når han skulle slippe ballen og komme opp.


Isi slo fint på ham og hoppet uti vannet med stor iver. Hun svømte et stykke, mistet ferten og kom på land, men fikk den rett etterpå og hoppet uti igjen. Svømte så de siste 20 m bort der han var.

Hun slår ganske langt fra ham og svømmer her mot ham, ca 50 m vekk:


Hun prøvde febrilsk å få tak i bittet og klarte det til slutt. Ikke så lett å få tak i bittet når man ikke har beina i bakken. Hun kom inn og fikk påvise.

 Der fikk hun tak i bittet og svømmer nå mot meg:

Jeg klarte ikke å komme nedi med hånda for å signalisere til Ola, men stakk beinet nedi og plasket med det....  Han kom opp og fikk gitt Isi ballen.

Belønning:

Vi diskuterte litt hvordan Ola best mulig kunne få tak i når han skulle opp. Han hadde nemlig ikke hørt noe særlig plasking. Vi ble enige om å ta med en stein og dunke med den så nært vannet som mulig. Sylvelin og John prøvde det, tror jeg, men det funket ike så godt det heller. Så da tok vi ei sporline og festet til land. Den tok Ola med seg uti. Vi skulle dra litt i den og han kommer opp - det var planen...he..he..

Neste økt hadde vi flyttet Ola et stykke. Isi slår fint igjen og hopper uti vannet. Her ser jeg ikke så mye, for jeg er bak en haug. Jeg småløper og får tatt imot henne da hun kommer klissvåt inn med melding :-)
Men lina er jo ikke der Isi kom iland, så jeg får ikke nykket i den... Jeg tar Isi i båndet og går/klatrer bort der lina er og rykker i den, så slipper jeg Isi uti igjen, for påvisning. Da fikk hun igjen ballen.
Vi flyttet lina litt lengre bort, der sannsynligheten for at hundene skulle slå og komme opp av vannet, var størst.

Isi har fått ballen og er på vei til lands:

Vi fikk enda en kort, kjapp økt. Ola hadde nå ikke flyttet seg. Isi slår på ham og styper uti. Nå svømmer hun slik at hun kommer borti lina og Ola tror at det er meg som nykker i den...he...he.. Han slipper ballen og Isi er storfornøyd. Hun fikk jo ikke meldt da, men det var en perfekt tima belønning allikvel og det er vel det viktigste. Hun viste jo på de to andre søka at melding i vann, det kan hun.

Så gikk vi ned til hytta for å spise lunsj og tørke litt. Man blir litt våt når man holder på så nært vann/våte hunder. Før vi gikk ned, la jeg ut to gjenstander (jakke og bag) i et lite tjern i nærheten. De skulle vi prøve å finne etter lunsj.

Lunsj på terrassen:

Så var det klart for søk etter gjenstandene. Det var nok ikke så lett. Ingen av de hundene som prøvde slo på ferten av baggen. Den var fyllt med stein og lå 1/2 m under vann. Det var jo også spor i området som de ble forstyrret av. Vi flyttet gjenstandene inn mot bredden. Isi løp rett forbi uten å få ferten av den...  Da hun fant den, dro hun den med seg, først uti tjernet og så ville hun ha den på land... Jakken fant hun og ville også dra den på land, men hun tok meldingen til slutt og fikk belønning av meg. Vi får trene mer på gjenstander i vann etterhvert og gradvis flytte dem utover/dypere.

Her løper Isi rundt det lille vannet der baggen ligger:


 Her har hun fert av jakken:

 Til slutt ønsket jeg et helt vanlig funn, på land. Helen gikk oppå en haug rett bak der vi var, og jeg tok en god runde og kom inn i fertsbildet. Da løper Isi raskt bort og melder på henne. Avstanden var vel ca 200 m fra der hun slo til der Helen var.
Her er Isi nesten framme hos figuranten:


 Lek og morro:


Når hun først får ferten løper hun selvstendig og fint, og langt fra meg. Men jeg synes hun er blitt mer "klengete" og mer opptatt av meg/hvor jeg er ( i frittsøk), etter at hun fikk sykdommen tyroksinmangel. Jeg har jo også trent masse, masse rundering, og det fremmer jo ikke akkuratt selvstendighet.... Får se om jeg ikke får jobbet litt med dette på Dyranut :-)

torsdag 19. august 2010

En ny varm onsdagstrening i Vigreskogen

Atter en ny flått rundering....  
Må passe så jeg ikke blir lei av all denne runderingen ;-/   Til helga skal vi gjøre noe annet og neste helg er det høyfjellstrening på Hardangervidda/Dyranut i 3 dager - DET blir kjekt!!!   Det er det 13 året (tror jeg) vi arrangerer dette :-))

Før vi startet treningen var jeg nede i pytten så Isi fikk kjølt seg ned litt. Det var varmt, hele 22 grader da klokka var 18. I tillegg var det fuktig og absolutt ingen vind.
Trond Arve hadde med seg datteren og kona si, og de ville gjerne være figuranter. Så John fulgte dem ut så de var klare på første funn for Isi. Kjekt med nye figuranter og ikke minst at det var et barn med - Sunniva på ca 2- 3 år (?).
Isi startet som et "skudd i natten" og fant og meldte flott på de to ukjente figurantene:
 

Neste slag fant hun Ronny og så ble det to blindslag før hun fant John. Ronny var nå gått et stykke fram til et tett og myrete område. Det ble så 4 blindslag.  For å finne Ronny måtte Isi trekke framover i et vanskelig terreng og jeg sendte henne ut rett der hun kom inn. Det var hun ikke helt fornøyd med, og ville ikke gå ut der først, men lengre fremme er det så tett/bekk/grøft, så der gikk det heller ikke.  Da hun omsider løp ut, tenkte jeg at det var bra og for å sikre meg at hun faktisk fikk belønning for det der, så ba jeg Ronny gi lyd/være hare :-)

Isi kommer inn med melding etter å ha funnet Sunniva og mamman:

John gikk ut og la seg i den "åpne" glenna like før rådyrplassen. Isi løp ut ca 20 m og dreide så framover inn i skogen. Hun har litt lett for å løpe vekk fra de åpne plassene og søke mot skogen. Men her måtte hun løpe opp hele "åpningen" for å finne John. Da jeg kalte henne inn for å sende på ny prøvde hun igjen på en shortcut... og da hun til slutt løp der jeg ville, fant hun ikke John... kjempesynd!!!  Men han trakk fram og for å finne ham denne gangen måtte hun gjennom noe h...tett kratt like ved den berømte rådyrplassen. Hun gikk rett igjennom og denne gang ble hun belønnet for et flott slag - hun fant og meldte på John. Ronny gikk igjen ut og vi avsluttet med et funn i det tette på andre siden. Det ble vel ca 350 m.
Isi var ganske varm etterpå, ja jeg også. Hun løper såpass fort at hun nok blir ekstra varm...kunne ønske at hun på sånne varme dager, kunne løpt litt saktere og porsjonert ut kreftene litt. Skulle vi ha fortsatt måtte jeg nok ha gitt henne noen pauser underveis, for å hente seg inn.
Så kunne vi begynne å pelle av oss flått!!!  I denne skogen er det utrolig mye flått i år, og de krøyp i hopetall på buksa og også på innsiden av trøya...Uuuuæææææ det er skikkelig ekkelt :-((  Må huske å spraye meg med "antiflåttspray" før jeg trener her.

Måtte bare ta bilde av denne bilen jeg kjørte bak på vei hjem.... De er noe for seg selv der ute på Jæren..he..he.. Snart komme vel Krissi i noe lignende :-DD

Ikke så klart akkuratt, men sjekk de horna på taket og inni satt en fyr (jo det MÅ være en fyr...) med en kjempesvær cowboyhatt:

lørdag 14. august 2010

En varm og flo(å)tt dag i Vigreskogen og 4 korte økter

Lørdag morgen var vi klare for en ny rundering i Vigreskogen. Det var en varm dag, allerede da jeg kjørt utover i 9 tia var det 17/18 grader.
 Siden Isi ennå går på pencillin og det var varmt, bestemte jeg meg for å ta mange korte økter heller enn 2 "vanlige".

Vi startet imidlertid med at Ronny fikk en liten utfordring :-)  Da jeg luftet Isi i "valpeskogen" stod det en forlatt moped der (dumpet/stjålet..??). Og siden jeg er blitt ganske "miljøskadet" av å ha trent så lenge i NRH, så klarte jeg ikke gå forbi denne... Den var jo et FLOTT utgangspunk for en praktisk liten oppgave :-))
Så jeg gikk bort til den og gikk et lite spor derfra. Da Ronny kom litt senere fikk han beskjed om å gjøre seg klar. En ung! mopedfører var savnet i Vigreskogen, og han måtte finnes fort.
Ronny tok utfordringen på strak arm og han fant mopeden og fikk tatt sporoppsøk fra den. Da de var avgårde på sporet, løp jeg og la meg i slutten. Og etter kun få minutter kom lille Daisy løpende og fant meg :-))

Ronny i gang med sin praktiske oppgave, Daisy runderte for å se om hun fant "noe":

 Ronny observerte mopeden og tok deretter sporoppsøk:

Etterpå fikk Isi en klapperekke oppe i storskogen, 2 klapp på hver side. Så gikk jeg i bilen med henne, mens Bjørn Erik trente apportering med Balder.

Etterpå var det Isi sin tur. Hadde 4 funn, med melding. Hun husket selvfølgelig klappa (det er jo meningen det da) og løp ut i full fart og hadde veldig flotte slag, super melding og påvisning. Siste funn på høyresiden, ville jeg at Ronny skulle holde Isi igjen slik at vi fikk en passering over på siste funnet.
Jeg ba han om å snu henne etter lyden da jeg ropte, slik at hun forhåpentligvis ville løpe framover, heller enn inn rett der jeg gikk. Det var ganske tett vegetasjon framover, og lett å løpe inn der jeg gikk (en "gate" i terrenget). Men det funket kjempeflott å få henne framover gjennom det tette - første rop fra meg, og Ronny rettet Isi mot lyden min, som da kom et stykke forfra, og ved neste rop slapp han henne. Hun bykset inn i det tette og hadde flott framdrift - kjekt når man lykkes med slike små "taktikker" :-))
Stoppet etter de 4 slaga/funna.

Ronny belønner Isi:

Isi fant Trond Arve og får til slutt stjele godbiter fra "posen":

Men du verden så varmt og ikke minst fuktig det var der inne i den tette storskogen i dag.... Sola varmet godt, det var ingen vind og fuktigheten i vegetasjonen var kvelende. Dråper liksom poppet opp på armene og i ansiktet :-/
Heldigvis ble det litt bedre utover dagen. Det kom vind og fuktigheten fordampet vekk, men "valpeskogen" var desidert den svaleste plassen i dag.

Så var det Trond Arve og Bertil sin tur. De hadde hele 12 slag i dag, i valpeskogen (ny rekord) - bra jobba Trond Arve! Bertil har jammen "kviknet til" og løper nå raskt og beint ut til figurantene for å få leke :-)


Da det var Isi sin andre økt, ble Bjørn Eirik plassert ut litt lengre borti løypa. Planen var funn, blindslag og funn. Det ble imidlertid 3 - 4 blindslag før hun fant Bjørn Eirik. Det var en liten misforståelse om hvor han var og han var en smule langt ute ( 80 m) og uten vindhjelp, så fant hun ham ikke i første omgang. Da vi fikk lokalisert ham ved lyd, løp Isi ut og fant ham. Stoppet etterpå.

Vi hjalp både Bjørn Erik og Ronny med treningen og så tok vi lunsj i solsteiken :-)

Bjørn Erik fikk start på motoren...!!!  og kjørte moppen ut av skogen:

3 økta var kun to funn og ferdig!!  Ikke like lett å stoppe etter kun så kort, men tror det er greit å gjøre litt slik også.
4 økta var Ronny plassert ut et stykke foran i løypa. Det ble 4 flotte blindslag før hun fant Ronny :-)  Så fikk hun et funn til slutt på andre siden.
Det krydde av små flått i dag, der ute i Vigreskogen. Det er nok mengden av rådyr her som gjør at det "krele" av de ekle kregå... Børstet vekk mange fra buksa mi og plukket mange av Isi. Vel hjemme var det å saumfare oss begge ;-/

torsdag 12. august 2010

Jungelrundering på Sviland og en blodig avslutning

Onsdag kveld var vi på den første treningen etter ferien. Det er kjekt å komme igang igjen. Det var en fin varm kveld, ca 20 grader, med både litt sol, litt regn og lite vind. Knotten hadde seg nok noen herremåltider tipper jeg...
Vi var 4 stk som skulle rundere oppover grusveien. Det er veldig tett og gjengrodd her nå. Man burde satt ut etpar geiter og fått vekk noe vegetasjon.... Risikosport å ta seg fram uti på høyresiden ivertfall, med masse høyt gress og kjekke hull og bekker under....


Isi går fremdeles på pencillin pga at hun har opertert ut to tenner...., så jeg ville ikke røyne henne for mye, så tenkte det ble en kort økt med flest funn.
Startet med to, tre funn, noen blindslag og noen funn på slutten. Hadde melding i starten og to funn med rett i lek på slutten. Hun virket motivert og løp ut, bortsett fra noen små "runder" som hun tar i starten før hun fyker ut. Fikk med meg sporgjengen på midtlinja, slik at der skulle være mange folk der (mest mulig likt prøvesituasjonen).

 Her sendes Isi ut i den tette Svilandsjungelen:

Melding:

Tok figurantene inn etter hvert funn i starten, her er Ritva på vei inn:

 God fart på passeringene:

Sjekk den rare bøyen i knærne... hvorfor klarer jeg ikke bare å stå helt vanlig rett opp og ned...?
 

Her er Trond Arve og Kaare:

 Det blir spennende å se om blodprøven er mer normal nå etter at dosen tyroksinmedisin er økt atter en gang. Regner med å få svaret om ei ukes tid. Tror ikke hun kan få høyere dose nå, så denne høsten blir avgjørende ift hvorvidt jeg vil fortsette å prøve å klare regodkjenningen. Blir hun stabil på tyroksinnivået tror jeg vi har en mulighet, selv om det virker som om hun er blitt "redusert" og har forandret seg det siste året. Bl.a synes jeg hun er mer "klengete" og mindre selvstendig enn tidligere.Time will show...

Mot slutten hadde vi et figurantuhell. Ritva, Isi sin favorittfigurant, lekte med Isi og grisene, og var uheldig med fingrene. Stakkars Ritva. Hun sier selv det var hennes egen feil, i leken med Isi, men uansett ikke så kjekt når noen blir skadet i lek med hunden din... Hun måtte få på bandasje og kjørte etterpå for å få en stivkrampesprøyte. Ritva er flink til å få Isi heit på lekene...., litt for heit denne kvelden tror jeg :-(   



  På vei hjemover stoppet jeg ved Bråsteinsvatnet for å skylle/bade Isi (hun hadde tidligere badet i sorpa...). Måtte bare knipse etpar bilder av den flotte himmelen og de stilige skyformasjonene - uvær på vei eller...?


Isi tar et kveldsbad i Bråsteinsvatnet:

Isi bade mye for tiden. Det er jo ganske varmt, selv om det ikke er tropevarme (heldigvis!!!). På turen torsdag badet hun først lenge i Figgjoelva og så etterpå i et lite tjern på Bråstein: