Søk i sjøen ved Kvitsøy

I påsken i år, forsvant det en padler i Boknafjorden. Kanoen hans blei funnen på Bokn, men mange dagers søk, resulterte ikke i noe funn.
NRH ble nå i august, spurt om vi kunne ta et hundesøk i en bestemt bukt på Kvitsøy. Det var familien til den savnede som tok kontakt med vår operative leder, Paul.

Isi har en liten pause på land, Nå fikk jeg også brukt NRH redningsvesten, den fungerte fint:

Jeg ble forspurt om å være med å søke, selv om jeg ikke er på tjenestelista for øyeblikket (pga Isi sin sykdom - tyroksinmangel). Jeg og Isi har flere ganger søkt etter folk i vann og har fått litt erfaring i dette, samt at jeg lærte noe om dette og fikk prøve søk fra båt på hovedkurs med Pia for endel år tilbake.
Men det å søke etter en person som har ligget i sjøen så lenge, det virket ganske vanskelig. Men vi fikk da bidra med det vi kunne.
Så søndag, med 12 ferja, reiste jeg, John, Ola og Paul + hundene over til Kvitsøy. Bilene stod igjen på Mekjarvik, bortsett fra Ola sin, for han hadde med våtdrakt (i tilfelle behov...).

Vi, dvs Ola og jeg, og hundene, kom oss etterhvert ombord i en ganske stor båt, og jeg tenkte først at denne båten er så høy at det vil bli vanskeligere for hundene. Den var vel ivertfall en halvmeter over sjøen, tror jeg. Men den hadde en liten tofte framme i baugen, som jeg tenkte Isi kunne stå på.
Paul og John søkte inne på land.
Det var ganske mye sjø/bølger, så jeg var glad båten var såpass stor.
Da vi begynte søket, stod Isi i baugen og brukte nesa si på en fin måte. Hun var faktisk oppå kanten med framlabbene når det ikke var så høye bølger. Men innimellom rullet det skikkelig så jeg måtte sette "sjøbein" og holde godt fast i Isi. Bukta var jo omringet av øyer, så ulik fert fra land kom nok også inn i hundenesene...
Min viktigste jobb var å holde øye med Isi hele tiden, for å se om hun reagerte på noe. 

Vi kjørte flere runder i bukta, og jeg så hun "markerte" på dobber, ender..., noen kanopadlere som kom forbi osv.
Ved et sted var hun spesielt interessert. Og da vi kjørte nærmere land for å se om det var noe på land som fenget interessen, var det ikke det. Flere ganger reagerte hun, men nesen gikk ikke rett nedover mot sjøen, men mer bortover, mot land.
Ola tok på seg våtdrakten og dykkermasken og svømte litt rundt inni ei lita bukt i nærheten og litt i kanten av land, mest for å se om det var noe annet der som Isi kunne ha reagert på.

Litt senere kom en mindre båt, og inni selve bukta, der Isi hadde markert tidligere, var det ikke så høye bølger. Jeg ønsket å prøve et par runder til med Isi i den lille båten. Dermed ville Isi komme nærmere vannflaten og ev fert nedenifra sjøen.
Hun reagerte faktisk på nesten samme sted og denne gang med nesen mer nedover mot vannet. Dette gjentok seg to ganger.

Vi lot også John og Odin prøve i den lille båten, og han fikk samme resultat. Odin markerte 3 ganger i et bestemt område, også han med nesen nedover.
Vi kunne jo selvsagt ikke si at dette var markering på den savnede, men vi kunne si at her hadde hundene reagert. Og at det kunne være andre ting som de reagerte på. Bl.a lå det flere teiner, i en slags streng innover mot land. Der kan det jo være råtten fisk ol som lukter i dem. Men hundene reagerte ikke på mer enn et sted, og teinene lå visst spredd i et noe større område.

Det var nå det vi kunne bidra med, og vi fikk gjort oss noen gode erfaringer ift søk fra båt.Vi var ferdige med søket i 17 tiden og neste ferje gikk ikke før 19.00. Så vi fikk oss ivertfall en god hvil og på ferjekaien hadde de både is og brus... :-))