mandag 27. november 2017

Rundering, strandsøk og litt anna

Lørdag var vi en god gjeng på fellestrening i Hetlandskogen ved Tengs. Dette er en fin plass til å trene alt mulig vi har behov for.
Jeg ville trene litt rundering med Emma. Vi har nettopp begynt å trene litt etter å hatt lang pause fra treningen etter at Emma ble sterilisert. Så formen/kondisen er ikke på topp. Så jeg tenkte forholdsvis korte runderinger med fokus på systemet, derfor fikk hun gå rett i belønning i dag!
Første økt startet med to funn og deretter 4-5 blindslag før neste funn. Så litt funn og blindslag om hverandre.
Det vises at vi ikke har trent mye rundering på ei stund, hun tok litt av og ville helst styre opplegget selv...
Men hun fant figurantene og jobbet bra, bare en smuuule selvstendig. Det er jo noe som ofte skjer når man har trent lite rundering og mer overvær/teig/frisøk, samt at hunene er av det selvstendige slaget...

Andre økta ville jeg prøve å få litt mer kontroll, så vi startet med 3 funn på hver side. Nå var hun mye bedre. Passerte ved meg stort sett på hvert slag. Jeg stoppet henne på midtlinja innimellom, for å belønne henne.
Etter funna ble det tomslag, ca 3-4 tror jeg og deretter funn på begge sider. Det kom litt folk oppi skogen, så vi avsluttet der.

Vi har også vært på Orrestranden og trent overværssøk i sanddynene! Det var en nydelig onsdagskveld. Emma liker veldig godt å løpe her ute i sanden, så hun stakk avgårde ved første anledning. Jeg så lyset forsvinne i det fjerne. Så kom det melding om funn, lengst borte i teigen.
Etter det funnet gikk vi en liten stund til før hun igjen forsvant og da var figurant nr 2 funnet.

Figurantbilde:


Forrige lørdag var det A prøver i et forrykende vær med mye og sterk vind, regn og haglbyger. Det ble en kald affære. Men etter prøvene fikk vi alle trent litt. Jeg ville ha fokus på meldingen, det å holde fast bittet helt til jeg får koblet på lina, og sagt vis.

Her er Gry og Silja igjang med sin 1.re rundering, som de bestod med glans!


lørdag 18. november 2017

Kameratstøtten i NRH er gull verdt!!!

I disse dager er det omtrent et år siden Emma og jeg gjorde funn på en leteaksjon. Og da kommer det igjen noen tanker om hvor viktig kameratstøtteordningen til NRH er!

Da vi gjorde funn i fjor, ble det raskt igangsatt "kameratstøtte". Like etter at vi var kommet tilbake til ko, snakket en politimann med meg om mulige reaksjoner, noe vi har kurset oss i, men som allikevel er veldig godt å få påminnelser om.

Deretter, samme kveld, tok vår egen kameratstøtte-person, Aud Gulaker Finbak, kontakt med meg for å høre hvordan det gikk. Hun tok også kontakt flere ganger i dagene/ukene som fulgte!
Det føltes den gang, og nå, veldig trygt å vite at noen ville ta kontakt uoppfordret og at jeg også kunne ta kontakt hvis jeg følte behov for det. Og nå, et år etterpå, fikk jeg igjen et spørsmål om hvordan det gikk nå.

Det har jo gått veldig greit med meg, men det å bli tatt kontakt med, og det å vite at noen er klar til å ta den viktige praten, det er virkelig gull verdt. Så tusen takk, alle dere som har tatt på dere den viktige rollen å være kameratstøtte i Norske redningshunder!


Slik var det ikke tidligere. Da Isi og jeg fant en savnet person i 2008, og en i 2012, måtte jeg selv ta kontakt med folk jeg hadde behov for å snakke med, selv om disse to ble funnet i live.

Så da NRH noe senere lanserte kameratstøtteordningen, syntes jeg det var veldig bra!

Dette er hva NRH skriver om kameratstøtten på sine nettsider:
"Norske Redningshunder har en egen kameratstøtteordning for organisasjonens operative personell ved redningsaksjoner. Ordningen skal sikre mulighet for bearbeiding og refleksjoner etter hendelser."

torsdag 16. november 2017

Øvelse i Njå skogen

Søndag 12 november arrangerte NRH Sør Rogaland distrikt en øvelse. Det var vår BA (beredskapsansvarlig) som stod for arrangementet. Med på laget var også Kverneland røde kors.

Casen var at en mann var savnet i Njåskogen. Vi fikk beskrivelse av ham og bilen han kjørte, den var ikke funnet.
I tillegg var flere familiemedlemmer ute for å lete og de var heller ikke "gjort rede for".
Operativ leder, Stig, tok kommandoen i ko, og søket startet med at 2-3 ekvipasjer tok et hurtigsøk langs noen ledelinjer/grusveier i den vestre delen av skogen.Vi andre ventet på å få teiger inn på gpsène.

Da alt var på plass, startet jeg min transportetappe mot den sørlige enden på min teig. Det var en litt vind fra nord, så jeg ville begynne sørfra.
På vei mot teigen min, så jeg plutselig en lik bil som den savnede skulle disponere. Jeg meldte fra til ko og etter å ha oppgitt kartreferanse, startet jeg å ta et sporoppsøk rundt bilen. Dvs førte Emma til førerdøren. Hun fant raskt en utgang og dro i vei mot høyre innover i skogen. Jeg måtte bare følge på og håpe at det var rett spor... Veldig spennende dette, og her finner vi ingen gjenstander som forteller oss at vi er på rett vei, slik man ofte gjør på andre spor.

Etterhvert kom vi inn på endel stier og traktorveier og Emma sleit litt med å holde seg på sporet så det ut som. Jeg mistet også gpsèn og måtte snu for å prøve å finne den... Vi brukte litt tid på det, for inni skogen er alt likt...

Fant den heldigvis og gikk for å finne igjen stedet der jeg måtte snu.Hadde heldigvis hengt opp en sløyfe, for gpsèn var jo borte... Vi fortsatte nordover.
 Vi var jo inne i Herman sin teig og jeg foreslo at han kunne gå ned og søke i min egentlige teig.
 Han hadde søkt i nordenden av sin teig og da sporet førte meg bortover dit, så jeg at det ble vanskelig for Emma å holde seg på rett spor, hun vimset hit og dit. Jeg gikk noe tilbake og tok et oppsøk på tvers gjennom teigen litt unna, enn der jeg trodde Herman hadde vært. Emma fant et spor og jeg så samme fotspor der som jeg hadde gjort tidligere. Nå var vi kommet helt øst og dreide etterhvert sørover. 

Så får vi beskjed på sambandet at Herman hadde gjort funn av den "savnede".

Jeg var jo veldig spent på om det var rett spor vi hadde gått, og da jeg etterpå snakket med BA sa han at figuranten hadde gått nordover slik vi gjorde og deretter dreid sør/østover og gått helt opp/øst i teigen, der vi også var. Veldig greit å vite at Emma sannsynligvis var på rett spor fra bilen. Og etterhvert fikk jeg vite hvor figuranten ble funnet og at vi var ca 3-400 m fra figuranten på det tidspunktet.


Emma og jeg skulle etterpå fortsette å søke i teigen, siden det fremdeles var to familiemedlemmer til den opprinnelig "savna mannen", som ikke var funnet. Så vi startet vanlig teigsøk opp mot vinden. Tok de stedene i skogen, vi ikke fikk vært i når vi var på sporet.
Måtte søke endel i bånd, fordi veien lå kloss i teigen, og der kjørte biler i 70 km... Så sporlina ble brukt også her! Etter to timer i søk var alle savnede funnet og vi returnerte til ko. Bra jobba av alle sammen.


Kjekt at både A - og B godkjente, samt nybegynnere fikk erfare hva det vil si å delta på en forhldsvis stor øvelse. Alle fikk søkt litt. Det var gøy og lærerikt, så takk til BA, Trond, for godt opplegg!