Lite trening i det siste, men kjekk hyttetur :-)

Det er ei stund siden sist vi fikk trent. Egentlig litt herlig med pauser også. Jeg har vært syk og Isi har vært hos kiropraktoren og skulle ta det med ro noen dager etterpå det. Det er forebyggende "arbeid" vi går til kiropraktoen for, men hun har også litt stiv nakke og det er det greit å få løst opp i. Den var blitt bedre siden sist. Marit viste også hvordan jeg kan strekke ut frambena etter arbeid/lange turer, samt hvordan massere musklene på forbeina.

Denne helga var jeg og Annette Berg med flatten Frida, på hyttetur. Vi leide hytta på Tjørn og dro avgårde fredag ettermiddag. Været var "litt ymse", kaldt og litt regn i lufta, men vi fikk oss en liten tur før kvelden. Vi lagde rødvinsmarinerte fårefileèr med fløtegratinerte poteter, sopp/løk i fløte og brokkoli. Mmmmm  det var herlig!

Lørdag var været ganske bra. Det var kaldt om morgenen men opphold og skylaget sprakk utover dagen og sola tittet fram.
Vi gikk en lang tur inn til Navarsheia. Ei mil med bakker, opp og ned..... Vi brukte ca 5 timer tur/retur. Det var en deilig tur og passe varmt (eller kaldt)  til å gå i bratte bakker. Nydelig utsikt oppå toppen. En flott varde med skrytebok. Det er ikke så ofte folk her oppe, for det er ikke merka noen rute opp og sti... vel det var det heller ikke. Men det er jo kjekt å bruke gpsèn :-)

 Frida og Isi ved varden på Navarsheia:

 Utsikten fra toppen:

 Her mot Skineldvatnet:

Annette ved varden:

 Snart framme:

Godt med en pause og litt mat:

 Noen som vet hva dette er for plante?

Det var plutselig så mye av den...har ikke sett den før.

Vel tilbake ved hytta kom sola enda mer fram og det var herlig å nyte ei kald cider på terrassen:

men først litt stretching, Isi nyter det:

Lørdag kveld lagde Annette en herlig lammesadel. Den smakte knallgodt! Men du så trøtte vi ble. Etter en lang og hard dag ute på tur og så gode og mette vi var, det ble en tidlig kveld for å si det sånn...

Søndag var det enda finere vær, og varmere. Vi kom litt seint igang med turen for Isi så sitt snitt til å stikke av... Hun hadde fått ferten av ein gammal dau sau.... og koste seg med den ca 200 m fra hytta, mens vi løp rundt og ropte og skreik og jeg kjente frykten krype langsomt opp ryggmargen.... Ikkje kjekt i det hele tatt. Alle scenarioer ble gjennomgått, hadde noen tatt henne med seg i en bil...? (men ingen biler hadde stoppet her - Annette hadde vært på terrassen hele tiden), hadde hun blitt bitt av hoggorm og/eller lå skadet et sted her oppi heia... Hun hadde vært vekk i minst 20 minutt og jeg hadde akkuratt tatt på fjellskoa, kikkert og mobil var med, og jeg var klar til å gå og lete. Da kom hun luntende, god og mett... Hun rapet... og stinket litt sau..så jeg regnet med at hun hadde funnet noe "godt" å spise.
Vi sjekket ut stedet hun kom fra, like nedenfor hytta, over veien og borte ved stolpen, der lå kadaveret... Hun har nok hørt at vi ropte ja, men lå bare der og koste seg rett i nærheten, uten at vi så henne.
Hvis det fremdeles er noe igjen av kadaveret neste gang jeg kommer, må jeg nok få det vekk...

Endelig kunne vi spise frokost og komme oss ut på en liten tur. Vi tok runden opp og bortetter Trollarinda og så nedover igjen i andre enden. 2 timer var helt greit i dag, for det kjentes i beina, gårsdagens klatretur.

Nydelig vær. Her er vi på Trollarinda:

På vei ned, det er bratt:

Vi er nede ved vannene. Her oppe i skråningen gikk vi ned. Mye brattere enn det ser ut:

Ukas trening, gammelt spor og rundering i "ny" løype

Mandag (2. pinsedag) gikk jeg et spor som Gro la ut på søndagen. Det var ca 22 timer siden det ble lagt ut. Stedet var Sviland og der er det vanskelig å finne terreng der ingen andre går i...
Jeg visste kun hvor sporet startet, der hadde Gro hengt opp ei sløyfe. Isi sleit litt i starten. Det er lite vegetasjon, mest barnåler og litt gresstrå. Jeg så hun fant fert men hun brukte en stund på å få tak i hvor sporet gikk videre.

 På vei mot starten:

Her får Isi ferten av sporet, man ser hun vrir hodet til siden og nedover:

Her er nesen nedi og hun jobber med å finne ut hvor det fortsetter:

Da hun tydeligvis fant mer info, fulgte jeg på og vi kom nedover mot ei myr. Først måtte vi krysse en sti der det nettopp hadde gått folk og hunder. Her tok det også litt tid før hun fant utgangen igjen. Ute på myra, stoppet hun opp og begynte å sirkle. Jeg skjønte at hun hadde mistet sporet. Gro hvisket meg i øret at hun ikke hadde gått ut på myra og det så jeg jo også, for Isi sirklet og sirklet. Jeg ville hun skulle finne sporet selv så jeg ble bare stående. Plutselig hever hun hodet og løper mot grusveien.... og litt etter kommer hun inn med slutten. Funnet på overvær... Ja, ja, slik kan det også gå, vi styrer ikke vinden som hadde snudd litt i løpet av natta. Og hadde det vært en savnet person så var det jo flott å finne ham så raskt. Nå fikk hun bare gå ca 1/3 av sporet. Vi får prøve igjen en annen gang :-))

Gro og Maja prøvde seg også for første gang på døgngammelt spor, ca 22 timer. Til bare å ha gått ca 4-5 timers gammelt tidligere, så var nok dette i overkant vanskelig, det bør trenes på gradvis eldre spor. Så dette var kun et "ekspriment", men Maja fikk helt tydelig fert av sporet og fulgte det bra innimellom. Men hun var også utav og hun mangler jo erfaring på å følge, miste og finne igjen slike gamle spor.

Gro gjør seg klar:

Oppsøk:

Her finner Maja sporet, flink jente det:

Onsdagens trening var i Vigreskogen. Det var et nydelig vær denne kvelden. Godt og varmt og sola stakk også inom. Vi var hele 8 stk, for Hugo og Dan kom innom. Hugo hadde vel i utgangspunktet kjørt til feil sted/lag. Dan er ny i NRH og er en bekjent av Hugo, såvidt jeg forstod, så han kom dit Hugo var.

Da delte vi oss i to grupper. Ola, Gro Elin, Ketil og meg var i storløypa.
Isi og meg var siste ekvipasje ut. Jeg valgte å rundere i ei løype vi ikke bruker særlig her. Startet like ved huset, på den stien som ligger nærmest riksveien (lengst vest i skogen).Startet der vi kommer ut av skogen når vi tar den vanlige veien helt rundt.

Sendte Isi ut i det åpne området bak huset. Der fant hun Ola. Hun gikk rett i lek (godbitposen) i dag.
Så forsatte vi inn i det tette området. Der fant hun Gro Elin. Så gikk vi dere og figurantene var der ute hele tiden. Hun fikk etpar blindslag på den tetteste siden, men det var ok, jeg hadde tenkt å ha noen blindslag også. Fortsatte med funn, funn + noen flere utilsiktede blindslag. Tror det var ca 4 - 5 funn på hver side totalt sett. Det var nok ikke ei lett løype for figurantene. Veldig tett i perioder. Men viktig for hundene å få erfaring å rundere og finne folk i slike områder og i tillegg var jo dette ei "ukjent" runderingsløype for Isi. Vi er for lite flinke til å variere løypene våre. Det finnes alltid muligheter til å finne "nytt" terreng.

Overværsmomenter på Tjørn

På lørdag var vi igjen oppe på fjellet ved Tjørn/Lauperak. Det var overværstrening som stod på programmet for min del i dag. Jeg ville se om Isi svømte over vannet, hvis trekken var slik at hun fikk ferten av figuranten på andre siden av vatnet.
Krissi og jeg slo oss sammen, hun ville også trene på ulike momenter ift overvær/melding på ulike "ting".

Så det ble mange små økter på oss, med bla svømming til figurant, melding på figurant inni telt/gapahuk, melding på figurant inni røret som går under veien og et nytt søk over vannet til slutt.

Vi startet med en figurant over vannet. Krissi gikk for å gjemme seg og jeg og Isi startet da hun var på plass. Det var litt ustabil vind og litt lite vind til tider. Men da Krissi la seg ned så var vinden gunstig ift at Isi skulle få ferten av henne over vatnet.Da vi kom over bakkekammen ned mot vatnet fikk Isi litt fert allerede der og løp nedover mot vannet.

Men der nede var det helt stille, det kom litt trekk over vannet innimellom og på et av disse små "glimta" av fert, heiv hun seg i vannet og svømte over.

Yes!  tenkte jeg og studerer Isi som løper på andre siden. Hun leiter men vinden har SNUDD!!!!!   Kjempedumt.... hun er ikke langt fra figuranten nå men pga vinden får hun ikke ferten av henne mer og til slutt løper hun rundt vannet og tilbake til meg.
 Vi prøver igjen. Isi får igjen ferten av henne og svømmer over for andre gang, jeg ber Krissi lage lyd, men tror ikke hun hører for hun svømmer i rett linje over. Men der oppe på land er vinden nå mer gustig og hun får etter kort tid ferten av Krissi. Fin melding og hun løper hele veien rundt vannet med den. Påviser også rundt vannet så hun opplever nok den veien som enklest nå når hun vet hvor figuranten er.

Film av tilbaketuren etter svømming og melding:

Etterpå var Isi med meg som figurant for Snuppa, ved vannet. Jeg staller opp Isi et stkykke fra meg, men Snuppa finner faktisk Isi før hun finner meg... Det gikk fint det. De snuste på hverandre og da Snuppa snur seg for å titte etter Krissi, ser hun meg og kommer bort og melder.

Her har Snuppa funnet Isi:

Neste økt blir Krissi plassert inni et av de store røra som går under veien. Vi går ned til steinura/elva og beveger oss oppover mot røret. Isi får ferten av henne og bruker litt tid på å finne henne. Artig å se på. Hun løper først inn i feil rør, for her er to rør rett ved siden av hverandre. Hun kommer ut og forsetter å leite. Hun løper på oppsiden av åpningen flere ganger, tydelig at ferten går litt "ommanidom" rett rundt åpningen. Så finner hun rett åpning og går inni. Hun melder på synet av Krissi, noen meter fra henne og kommer til meg med meldingen. Så skal hun på påvisning - hahaha... hun bommer igjen på hullet og tar inn i feil hull... snur og kommer ut og ser helt forundret ut... så finner hun rett hull og løper inn til Krissi som gir henne godbiter.

Isi på vei mot Krissi og belønning:

Her har Snuppa funnet meg i røret:

Så er vi litt figurant for Paul og Otto før vi tar lunsj. Nå er sola kommet helt fram og de mørke skyene som ser litt "skumle" ut, forsvinner etterhvert helt og SOLA steiker, det blir varmt...

Etter lunsj tar Krissi med seg gapahuken min og slår den opp litt oppi heia. Jeg og Isi starter og etter kun kort tid får hun ferten av henne og løper oppover skråningen mot haugen der Krissi har "slått leir". Krissi titter litt på henne gjennom nettingen øverst og hun ser etter en inngang/figurant et lite øyeblikk, før hun melder og kommer tilbake til meg. Så blir det "julekveld" hos Krissi igjen :-))

Her har Isi fått ferten av gapahuken og Krissi:

Til slutt tar vi en økt til ved vannet. Det er nå skikkelig varmt så søk ved vannet passer nok Isi bra!
Vi tok ikke ned gapahuken, brukte den som oppstallingssted for hundene slik at vi ikke trengte å gå helt til bilene mellom hver runde.

"Leirplassen" vår:

Isi og jeg venter på at Snuppa skal finne oss inni gapahuken:

Her er Snuppa utenfor gapahuken:

Vi stallet opp hundene ved gapahuken:

 

Nede ved vannet er vinden fremdeles litt ustabil og ikke så sterk, men Krissi finner seg en plass på langsiden av vannet. Jeg tror Isi ville ha løpt rundt hvis hun lå på kortsiden. Igjen får hun ferten litt oppi bakken, og da vi kommer ned til vannet er det nesten stille. Typisk!  Men jeg står bare stille litt. Isi er veldig oppmerksom for hun kjente litt fert oppi bakken. Hun hopper opp på noen steiner og snuser i lufta. Plutselig ser jeg at vannet kruser seg, litt vind er på vei...  Isi reagerer momentant, halen går og hun hopper i vannet. Svømmer helt over og denne gangen finner hun Krissi med en gang. Hun får gå rett i lek denne gangen, for å belønne direkte svømmeturen og det selvstendige søket på andre siden.

På filmer her ser man helt tydelig når Isi får ferten av Krissi:

24 timer gammel spor og melding på mann med paraply

Onsdag kveld og lag 2 var klare i Hålandskogens ulendte og tette terreng...
Jeg var oppe her tirsdag kveld og la et spor som Isi skulle få prøve seg på dagen etter. Det ble lagt ut kl 18.00 og ville da bli et døgn gammelt.

Det gikk bedre enn jeg trodde. Mest fordi denne skogen også har endel turgåere og endel barnehager ol bruker et område der det står en lavvo og diverse klatregreier i trærne, så jeg trodde det ville være vanskeligere å holde seg på rett spor. Men kanskje all treningen på gamle spor har gjort henne bedre, rett og slett, det er vel ikke helt usannsynlig. Jeg er ivertfall blitt bedre på å lese henne :-))

Isi startet bra og valgte rett vei. Hun gikk først forbi første rette vinkel, men tok seg fort inn. Fortsatte så mot lavvoleiren. Her brukte hun litt tid men fant sporet i utkanten av "leiren". Så videre ned mot turstien. Her brukte hun også litt tid. Lette etter spor på begge sider av stien. Jeg ropte på henne da hun sirklet på andre siden, for å sjekke om hun hadde spor. Jeg visste jo at det ikke gikk der, men prøver å gjøre som jeg ville ha gjort hvis jeg ikke visste... Hun kom inn, fikk en godbit og gikk IKKE ut dit igjen. Hun startet nå sirkling på rett side og nå gikk det ikke lenge før hun slo på rett spor og fortsatte, med godt drag i lina, mye mer drag enn tidligere på så gamle spor. Jeg visste jo at det var rett, men lot som om jeg ikke visste... og ropte på henne igjen, for å se om hun dro ut dit igjen etterpå. Det gjorde hun.
Nå kom vi inn i et område som var ulendt og det gikk faktisk så fort at jeg snublet og gikk "på tryne"... Måtte slippe lina, men Isi fant en gjenstand rett etterpå (belønning for å dra meg overende... :-P  ), og kom inn til meg. Hun fant alle 4 gjenstandene og slutten. Sporet var ikke så langt, ca 500 m og jeg brukte 17 minutt fra start til slutten var funnet. 12 minutt brukte jeg når jeg la det ut tirsdag.

Sporloggen ser bra ut, den viser hvor jeg gikk. 

Hadde Isi hatt på seg Astro, hadde loggen vist mer sirkling

de to stedene hun mistet sporet og sjekket ut litt ekstra:

 

Helt til slutt fikk jeg to funn på rundering også. Melding på "rare" figuranter var temaet på Ghita sin rundering også, og jeg ble litt inspirert til å prøve figurant under stor paraply. Det gikk fint, hun tittet en ekstra gang på Ketil før hun meldte :-)  Fikk funn av Ghita på andre siden, helt vanlig funn, da min fantasi var "oppbrukt" for kvelden.... :-P   To kjappe funn, det må kalles en kort rundering, men variasjon er jo greit det!

Tjørnsamling, de to siste dagene

Fortsettelse fra forrige innlegg.

Det flotte været fortsatte både lørdag og søndag :-))  Det er bare fantastisk herlig her oppe når sola skinner!

Lørdag var det øvelse for A ekvipasjene. Trond hadde fått frie tøyler og hadde laget en artig øvelse til oss. Øvelsen foregikk på Store Skykula, på ca 900 m.o.h. Vi får låne nøkkelen til bommen av grunneieren, og får dermed tilgang på store og flotte treningsområder oppe i høyden. Vi var 5 hundeførere og det var med hele 10 figuranter.

Her gjør jeg meg klar:

Foto Aud.

Noen var "gått seg bort" alene og andre i grupper, både med og uten hunder. Casen var at en mann, Trond Eriksen, var savnet. Familien hans hadde dratt opp på fjellet for å lete etter ham og var blitt overasket av tåke, så de var også savnet.
Trond hadde fått med medlemmer av egen familie samt to røde kors gutter, som figuranter. Tusen takk for hjelpen - veldig kjekt med ukjente figuranter, både voksne, barn, ungdommer med/uten hunder.

Her får vi litt info:

Øvelsen skulle være realistisk fortalte Trond, fra A til Å, så jeg tok med både jervenduk, førstehjelpsutstyr, kakao og sjokolade...
Vi fikk utdelt teiger og etter noen timers søk fant Isi to 14 åringer i en sprekk i nærheten av radaranlegget.
De var glade for å bli funnet, var ikke skadet og jeg fulgte dem til veien der de ble hentet, og de fikk sjokolade.... noe jeg tror de var godt fornøyd med. Andre funn var "skadet" så noen ble behandlet. Men det er her vi helt klart kan bli bedre, samt å huske på sist sett punkt (masta).... Det var mye info og mange savnede å holde "rede" på, så det var nok derfor dette "glapp" i ko denne gangen. men alle biler ble tatt oppsøk fra og noen HF gjorde da funn på spor.

Gro Elin var i ko og gjorde en flott jobb der:

Her har Bjørn funnet og forbundet den siste av "de savnede" :

 En kjekk øvelse Trond, tusen takk  :-))

Tilbake ved hytta var det debrief. Paul (som var "lensmann" for dagen), ledet an:

 

Vi la senere ut spor som skulle ligge til søndag. Kjetil la ut et til Isi og meg og jeg la ut et til Bjørn og Krimp. Senere på kvelden hadde vi grilling på terrassen i deilig sommervær:

Isi slapper godt av i sola:

Søndag var nok en flott dag. Sola skinte og det var enda varmere enn lørdagen. Etter frokost gikk jeg sporet som Kjetil la ut lørdag ettermiddag. Det var blitt ca 17 timer nå. Oppsøket gikk flott og hun gikk i godt tempo. Kjetil hadde "advart" meg om at han nesten hadde vært borte ved ei hytte med folk på, så jeg forventet at det kunne bli vanskelig der. Da vi kom til en haug så vi ned på hytta, men jeg innbilte meg at sporet gikk rett forbi hytta. Isi jobbet og sirklet på og nedenfor haugen. Etter ca 5 minutt fant hun sporet igjen, litt lengre bak og opp mot høyre. Og etter kun 50 m fant hun slutten. Det var bra timing etter at hun hadde jobbet så lenge med å finne det igjen. Jeg står bare stille når hun jobber, derfor ser sporloggen min flott ut ;-))
Kjetil hadde ikke vært så nærme hytta som jeg trodde og han hadde gått tilbake i egne spor før han dreide oppover. Men flinke Isi fant ut av det til slutt. Hun gir seg ikke før hun har funnet sporet igjen :-))

Sporloggen:

En flott langhelg nærmet seg slutten. Håper alle er fornøyde med treningen og øvelsene, og ikke minst er det sosiale viktig!!!

Flere bilder fra samlingen  her.

Og vi avsluttet søndagen med et besøk hos veterinær Marit Brevik i Vikeså. Hun har etterutdannet seg til kirpraktor for hund/dyr.
Jeg hadde ikke mistanke om at noe var galt, men ville bare sjekke Isi, samt at det er bedre å forebygge enn å reparere. Hun begynner jo å bli noen år. Hun var snill på benken og nøt knaingen, men da hun måtte legges ned på siden, det likte hun ikke akkuratt.... Men ned kom hun og da hun bare slappet av gikk det fint, hun sovnet nesten, glippet skikkelig med øynene.
Hun var i fin form, litt stiv i nakken så jeg burde komme igjen en gang om en uke eller to. Fikk også tips om massering av skulder ol, samt stretching etter hard aktivitet. Marit kan holde kurs i stretching/massasje der vi har med hundene og lærer å gjøre dette selv - så gi beskjed til Krissi (el meg) hvis du vil være med. 
Her er litt info om kiropraktikk på hunder.

Langsamling på Tjørn

Det var klart for årets langsamling på Tjørn. Vi var flere som kom opp onsdag kveld. Det var en grå og tåkete dag. Ble ikke gjort stort denne dagen. Jeg og Isi var trøtte etter leteaksjonen tirsdag, så vi bare slappet av inne, ingen tur....

Torsdag  morgen var det klart for C/nybegynnerøvelse. Det var tett tåke så det var realistisk nok. Alle fikk en med seg slik at man ikke gikk alene på fjellet i tåka.
Figuranter ble instruert og gikk for å gjemme seg. Deltakerne fikk casen og startet planlegging. Det gikk veldig fint med alle ekvipasjene. Det går fint an å ha øvelse, selv om man ikke har meldingen inne. Det er nyttig erfaring å få en ukjent oppgave og måtte tenke selv...

Her er teigene til nybegynnerne:

Her er teigene til C ekvipasjene:

Da vi var ferdige med øvelsen trente vi litt. Isi fikk et overvær-søk. Jannicke gikk opp på Merstadtoppen bak hytta. Tåka lå ennå tett.
Jeg gikk inn oppe ved de andre hyttene og startet å gå i nedkant av toppen. Etter ca 30 minutt så jeg at Isi begynte å jobbe med nesen. Hun forsvant i tåka og kom tilbake etter en stund, med melding. Jeg hadde fremdeles litt vondt i låret og tok Isi i lina. Så fikk hun øve på å gå på påvisning i mitt tempo...

Isi forsvant i tåka:

Her kommer hun med melding.

Belønning, Isi fikk ferten av Jannicke på ca 350 m, veldig bra i det ulendte terrenget:

Etterpå la vi ut spor som skulle gåes fredag. Jeg la ut et til Isi og Jannicke la også ut et til Isi.

Fredag var det B øvelse. Aud hadde ansvaret for øvelsen. De fikk en praktisk case. To menn var savnet fra en telttur og ekvipasjene skulle først se om de fant teltleiren deres. Det gjorde de og fant sporet/sporene (de hadde skilt lag etter ei stund). Begge de "savnede" ble funnet :-))   Fint for B ekvipasjene å få øvd på praktiske oppgaver før A ukas arbeid.

Her er sporloggene deres og den ene figuranten sin logg:

Da alle var vel avgårde gikk vi andre ut for å trene litt.
Jeg tok det ukjente sporet etter Jannicke. Det var blitt 17 timer gammelt. Oppsøket var bra, hun undersøkte litt rundt sløyfa og fant utgangen. Så bar det avgårde oppover Nonsfjellet. Det gikk veldig bra oppover. Isi dro godt på og det var helt tydelig at hun var på spor. Så kom vi til et skar. Isi forsvant nedover en bratt bakke og startet sirkling. Jeg stod på toppen og så på. Hun sirklet og sirklet og fant tydeligvis ikke noe videre spor der.
Til slutt ropte jeg på henne og ba henne søke der oppe jeg stod. Hun tok en sirkel og plutselig forsvant hun over en liten bakkehaug. For å dobbelsjekke om det var spor, ropte jeg på henne. Hun kom, fikk en godbit og løp opp igjen samme sted = spor!!!  Det viste seg at Jannicke hadde gått ned skaret der Isi var først, så hadde hun snudd og gått tilbake i egne spor og opp og til venstre. Så det at Isi fulgte sporet ned skaret var helt korrekt. Er også fornøyd med at hun sirkler (viser at hun ikke har spor) når sporet faktisk ikke går videre. Er glad hun ikke bare fortsetter rett fram i håp om å finne det igjen.... det er utrolig vanskelig å lese hunder som gjør det.

Resten av sporet gikk veldig bra. Hun fant 3 av 4 gjenstander og slutten. Sporet var ca 7-800 m.

Her er sporloggen:

 Her er Isi igang opp Nonsfjellet:

 Belønning:

Det var varmt... deilig med et bad etter vel utført spor:

Etter en pause gikk jeg for å ta sporet jeg la ut selv dagen før. Det var på nesten 1 km og hadde nå ligget i 20 timer. Det gikk veldig bra. Merket ikke så stor forskjell på det 17 timer gamle og dette. Mot slutten fikk hun overvær av slutten og løp et stykke nedover. Hun mistet det og kom tilbake igjen. Tok opp sporet og da vi kom litt nærmere fikk hun igjen overvær og jeg lot henne gå og finne slutten. Vinden var snudd så det var ikke rart hun fikk ferten av den. Jeg stresser ikke med å "tvinge" henne til å ta sporet når hun har funnet "den savnede" (boksen med godbiter....).

Litt senere på dagen trente vi overvær. Jannicke og Aud la seg ut. Jeg håpet at Isi skulle få ferten av Jannicke når hun var utpå en odde på ene siden av Merstadvatnet. Hun fikk noen småglimt og heiv seg i vannet og svømte litt ut. Det var vekslende vind så ferten forsvant. Hun hoppet i vannet flere ganger og jeg prøvde å dirigere henne til å svømme lengre ut. Jeg har ikke trent på dirigering/rundering i vann... så det gikk heller dårlig.
Vi gikk så nærmere og Isi måtte faktisk forbi figuranten og ut langs vannet på andre siden før hun fikk fert, så vinden hadde snudd endel ift når jeg planla opplegget.
Så gikk vi videre for å finne Aud. Hun lå bak et lite vann og jeg lurte på om Isi ville svømme over det da hun fikk ferten. Men det var for nærme å løpe rundt så hun valgte det. Da løp hun ut av fertsonen og kom ned i en dump under figuranten. Her mista hun ferten og måtte jobbe skikkelig for å lokalisere Aud igjen på andre siden. Artig å stå og se på når hun jobbet.

Her har hun meldt på Aud og er på vei tilbake:
Fotograf: Aud

Snart borte hos oss igjen:
Foto Aud

Fortsettelse følger + mer bilder kommer også etterhvert!