Denne helga var jeg og Annette Berg med flatten Frida, på hyttetur. Vi leide hytta på Tjørn og dro avgårde fredag ettermiddag. Været var "litt ymse", kaldt og litt regn i lufta, men vi fikk oss en liten tur før kvelden. Vi lagde rødvinsmarinerte fårefileèr med fløtegratinerte poteter, sopp/løk i fløte og brokkoli. Mmmmm det var herlig!
Lørdag var været ganske bra. Det var kaldt om morgenen men opphold og skylaget sprakk utover dagen og sola tittet fram.
Vi gikk en lang tur inn til Navarsheia. Ei mil med bakker, opp og ned..... Vi brukte ca 5 timer tur/retur. Det var en deilig tur og passe varmt (eller kaldt) til å gå i bratte bakker. Nydelig utsikt oppå toppen. En flott varde med skrytebok. Det er ikke så ofte folk her oppe, for det er ikke merka noen rute opp og sti... vel det var det heller ikke. Men det er jo kjekt å bruke gpsèn :-)
Frida og Isi ved varden på Navarsheia:
Utsikten fra toppen:
Her mot Skineldvatnet:
Annette ved varden:
Snart framme:
Godt med en pause og litt mat:
Noen som vet hva dette er for plante?
Det var plutselig så mye av den...har ikke sett den før.
men først litt stretching, Isi nyter det:
Søndag var det enda finere vær, og varmere. Vi kom litt seint igang med turen for Isi så sitt snitt til å stikke av... Hun hadde fått ferten av ein gammal dau sau.... og koste seg med den ca 200 m fra hytta, mens vi løp rundt og ropte og skreik og jeg kjente frykten krype langsomt opp ryggmargen.... Ikkje kjekt i det hele tatt. Alle scenarioer ble gjennomgått, hadde noen tatt henne med seg i en bil...? (men ingen biler hadde stoppet her - Annette hadde vært på terrassen hele tiden), hadde hun blitt bitt av hoggorm og/eller lå skadet et sted her oppi heia... Hun hadde vært vekk i minst 20 minutt og jeg hadde akkuratt tatt på fjellskoa, kikkert og mobil var med, og jeg var klar til å gå og lete. Da kom hun luntende, god og mett... Hun rapet... og stinket litt sau..så jeg regnet med at hun hadde funnet noe "godt" å spise.
Vi sjekket ut stedet hun kom fra, like nedenfor hytta, over veien og borte ved stolpen, der lå kadaveret... Hun har nok hørt at vi ropte ja, men lå bare der og koste seg rett i nærheten, uten at vi så henne.
Hvis det fremdeles er noe igjen av kadaveret neste gang jeg kommer, må jeg nok få det vekk...
Endelig kunne vi spise frokost og komme oss ut på en liten tur. Vi tok runden opp og bortetter Trollarinda og så nedover igjen i andre enden. 2 timer var helt greit i dag, for det kjentes i beina, gårsdagens klatretur.
Nydelig vær. Her er vi på Trollarinda:
På vei ned, det er bratt:
Vi er nede ved vannene. Her oppe i skråningen gikk vi ned. Mye brattere enn det ser ut:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar