lørdag 31. mai 2008

Videoer

Her er to snutter som Kaz (den ene engelske instruktøren) fra SARDA Lake district tok når vi var på Tjørn 1 - 4 mai:

Kristin og Clara går spor : http://www.youtube.com/watch?v=XmqD6tWHNbU

Og her er Benny som tok utfordringen med å gå kaffispor, på strak arm...
Kaffispor : http://www.youtube.com/watch?v=CqQ1ym1oBo4

Gratulere

Kristin T og Clara bestod A sporet i dag på den varmeste dagen så langt i år...puhh... *tørke svette*
Ikke så rart at runderingen ikke gikk helt i mål i dag, det var vel omtrent 29 grader....
Lykke til på ukas arbeid og så tar dere runderingen på strak arm ved neste korsvei.


(Bildet her "stjal" jeg fra Krissi sin blogg)

Lykke til med ukas arbeid, Trond og Appollo!!! Også dere tar søksøvelsene neste gang!!!

fredag 30. mai 2008

STREIK



Unio, og utdanningsforbundet som jeg tilhører, er i konflikt med arbeidsgiveren KS og dermed er vi førskolelærere i Stavanger tatt ut i streik.
Isi ble med som streikehund, noe hun skjøttet med glans!

Streikevakter - Slik tilbragte vi dagen:



Heldigvis var det varmt og oppholdsvær/sol. Litt kjedelig men vi tok da noen turer rundt omkring og jeg fikk gjort mye annet. Bl.a. fikk jeg sydd på noen HF merker som jeg fikk for over et år siden... fikk også sydd på merket fra SARDA og planlagt øvelsen neste helg, samt klargjort postene til orienteringsprøven på søndag.
Hvis streiken drar ut har jeg store planer om å få ryddet og vasket inni og utenpå bilen... ja kanskje til og med få bonet den ;-)

onsdag 28. mai 2008

En varm kveld og et bra spor

Det var 24 grader da jeg kom til Sviland kl 17.30 denne kvelden. Sol og deilig vær har det vært omtrent helt fra 2 mai - utrolig - og det er varmt. Gikk inni skogen for å finne skygge. Isi badet i elva.

Ronny la ut et spor for meg i dag. Fra området ved veien, ved retrieverklubbens område og innover i skogen, på myra og videre bort til Bråsteinvatnet.
Han sa at det var noe "greier" ved noen grøfter og spurte om jeg ville vite det... "Nei, sa jeg (litt eplekjekk...) må jo ha noen utfordringer" ;-)

Sporet var ca 2,5 time gammelt da vi gikk det.
Isi startet bra og fortsatte bra, stikryssingen gikk bra, myrene og kanalene gikk bra, langs grusveien gikk bra, "grøftegreiene" gikk bra. Det gikk egentlig veldig bra!
Sporet var ca 1,3 km og Isi fant 9 av 9 gjenstander + slutten og det var jo veldig bra!

Vet ikke helt hva de "grøftegreiene" Ronny nevnte var, men Johannes sa etterpå at det var noe med at han ikke kom over dem og måtte gå litt i "hytt og pine" for å komme forbi dem.
Hun kan gå spor, "den tuttå", det er sikkert.
Det er ikke mange spor hun ikke har kommet i mål på :-)

Siden sporslutten var nede ved Bråsteinsvatnet fikk Isi seg et deilig bad og vi fikk begge en lang vei tilbake til bilene ;-)
Nå var temperaturen noe bedre, men 18 grader kl 21.30 er ikke verst!

mandag 26. mai 2008

Atter en kjempehelg på Tjørn

Helga 23 - 25 mai var det treningsamlingen på Tjørn igjen.


Av ulike årsaker var det bare en av de inviterte instruktørene som kunne komme. Det var Monica Kamfjord fra Telemark distrikt.
Samlingen ble da naturlig nok noe annerledes enn først annonsert. Jeg diskuterte med Monica før samlingen og spurte om hun kunne tenke seg å lage noe praktisk for alle sammen i løpet av helga. Det ville hun veldig gjerne og da var jeg trygg på at dette kom til å bli en knallbra helg!
Vi trener for lite praktisk og det å gi medlemmene våre mer erfaring i praktisk søk er vel så viktig som å kun trene rundering eller spor.
Da kan man jo si at det var "hell i uhell" at det bare var Monica som kom, for helga ble veldig bra!
Hun la opp til varierte og utfordrende oppgaver. Tror ingen savnet de tradisjonelle lagene i rundering og spor, akuratt denne helga!

Værgudene var atter en gang på vår side og med sol fra morgen til kveld (ok, det var en og annen sky, men det var bare deilig..), la det den perfekte ramme rundt samlingen. Også det sosiale er viktig. Og denne helga fikk vi atter en gang tøyd lattermusklene...
Vi koste oss også med deilig mat både fredag og lørdag. Fredag fikk vi servert kjempegode karbonader med tilbehør av Nina og Ritva.
Lørdagskvelden var det grilling. John og kjøkkenassistenten Frode D disket opp med deilig grillet villsvinkjøtt, svinekjøtt og lammelår. Været var fint, så vi ble sittende ute på terrassen lenge og det er deilig!

Monica (Bildet er tatt av Gro)



Vi var også så heldige å få tak i tre eksterne figuranter til lørdagens oppgaver. Det var min søster Gro og to av mine spreke søskenbarn (Frode og Ørjan). Tusen takk for at dere stilte opp. Det er veldig viktig for oss å av og til bruke folk utenifra organisasjonen (også kalt vanlige folk... - hva er da vi??)

Treningen med Isi:

Vi startet lørdagen med ei kjekk rundløype med 7 ulike poster i. Postene bestod av diverse søksoppgaver, både praktiske og teoretiske. Det var sågar lagt inn enkelte overaskelsesmoment og man måtte ha med beredskapssekk og behandle oppgavene/funnene som vi ville gjort på en reell leteaksjon.
Vi ble delt i lag på to og to og jeg gikk sammen med Kai Erik og Umi. Vi utfylte hverandre bra og hundene jobbet veldig bra selv med den andre like i nærheten.
Første post for oss, post 6, var søk etter en mann som var savnet i to døgn. Teigen var liten og oversiktelig. Vi diskuterte litt og bestemte oss for å utrullere. Kai Erik og Umi søkte øverste del og jeg og Isi den nederste delen. Kai Erik og Umi startet og jeg ventet slik at han fikk komme igang. Pga vinden må vi starte en og en.
Ganske raskt fikk Kai Erik funnet den savnede. Jeg hadde ikke startet søket enda, men skyndte meg bortover da jeg skjønte at det var funn. Fikk bundet Isi i et tre, og gikk bort til den savnede. Kai Erik hadde allerede pakket ham inn i jervenduken og konstatert at det ikke var andre skader enn nedkjøling. Jeg tok på den savnede lue og skjerf og gav ham varm kakao (stakkars... i den varmen...) men er man på øvelse så er man ;-)

Neste post (7) for oss var en mann som var savnet siden i går. Bilen hans stod i veikanten og der ble vi møtt av "røde kors mannskap" (Gro) som sa det hun visste.
Tenkte umiddelbart på sporoppsøk og vi avtalte at hvis en fikk spor skulle den andre være med. Det kunne jo hende at det var et langt spor og at det da er lurt å dele på å gå først. Vi fordelte oss på hver vår side av veien. Kai Erik fikk raskt en sporutgang og durte i vei oppover. Jeg gikk oppover mot ham. Etter en liten stund ble Kai Erik mer usikker på dette sporet som liksom ikke førte noe sted... Jeg gikk da tilbake til bilen og tok en runde i terrenget på min side. Skjønte jo at det laget før oss måtte ha gått her også og slapp heller Isi løs. Det var god vind opp fra "myra" og jeg regnet med at var han der uti ville Isi kjenne det. Ingenting skjedde. Hmmm.... dette var da rare greier. Det var gått ca 5 minutt. Jeg gikk opp på veien og bortover mot bilen. Akuratt da kom jeg på det - BILEN!!!
Jeg må sjekke bilen - det er jo FØRSTE BUD.... Kikket inni og åpnet bakluka og der lå den savnede. Han var i fin form, men hadde tatt seg "noen drammer" for mye og sovnet baki bilen. Jeg ble lettere "oppildnet" over å ha kommet på og funnet ham i bilen, så jeg ville få tak i Kai Erik som var et stykke borte. Og da sier jeg , på sambandet, av alle ting, at han måtte komme hit for jeg hadde funnet den savnede i bilen.... Tror dere de andre lagene også gikk med radio..?? Heldigvis (for meg..) hadde de andre ikke hørt noe *puhh*. Vi var litt nedi veien og de andre bak haugen. Hadde de hørt dette, var jo hele poenget med denne posten ødelagt. Flaks!

Så var vi kommet til post 1. Spørsmål om NRH. Tror vi hadde rett på alt utenom antallet ettersøkningsekvipasjer i Norge som nå er på 150 stk.

Post 2: Sporoppsøk etter en savnet dame, sist sett gående opp stien. Vi fordelte oss på begge sider oppover og tok sporoppsøk. Det var vel ca 150 m. Fikk mye sporadferd ja, flere lag hadde vært her før oss. Men ingen spor ut av området. Vi tok for sikkerhets skyld også et søk nedover etterpå, vi hadde god tid og fordi jeg hadde gått litt langt fra stien på vei oppover første gangen. Ingenting. Vel, vel tenkte jeg, hun blir vel funnet et annet sted da, eller kommer til rette. Var rimelig trygg på at hvis det var spor ut av området så ville Isi ha funnet det.
Og det stemte. Det var ingen spor ut av området. Dette er veldig reelt. Man søker ofte, både sporoppsøk og annet søk, uten å finne den savnede. Har på leteaksjon søkt ca 4 km sporoppsøk uten å få spor...

Neste post, 3, : Savnet mann som skulle fiske. Vi skulle søke av en liten del av bukta nærmest oss. Jeg søkte på høyre siden. Etter kun et par minutt ser jeg at Isi får ferten av noe. Hun er vel ca 20 m fra vannet og jeg et stykke bak. Hun løper nedover mot vannkanten og melder.
Den savnede fiskeren (en kjeledress) er funnet druknet i vannet.

Post 4 var et feltsøk. Det er litt vrine forhold med fert fra de på neste post rett imot oss og det er mye ferske spor/tråkk i området. Isi starter og finner 3 gjenstander, så jeg stopper da og lar Umi få prøve seg. Han finner også tre gjenstander. Så er det Isi sin tur igjen. Finner ikke flere gjenstander og vi avslutter med å kaste ut gjenstandene før tiden går ut.

Siste posten vår er en kart oppgave. Vi skal ta ut teiger og svare på noen spørsmål.

Da vi var ferdige hadde vi vært ute og jobbet i nesten 3 timer. Det smakte bra med lunsj.
Etter lunsj var det litt opp til hver enkelt hva de ønsket å trene på. Jeg ønsket overværsøk opp på topper og Kai Erik og jeg slo oss sammen igjen. Vi brukte området nord/nordøst for hytta, og vi tok med oss begge hundene. Lurt å trene melding på figurant med hund også innimellom.

Jeg ville at Isi skulle søke opp på topper og der oppe få fert av figuranten som lå lengre vekke = belønning for å løpe opp. Ikke alltid like lett å få full klaff på et slikt opplegg da vinden skifter innimellom.
Først søket, Isi løper greit fra meg og opp på toppen. Her får hun selvfølgelig ikke fert av figuranten. Det tar litt tid for meg å følge etter og hun returnerer til meg etterhvert. Hun løper opp igjen og jeg kommer meg også opp. Enda ingen fert for Isi. Så plutselig snur vinden litt for da setter hun av gårde. Kai Erik og Umi er funnet og hun melder fint.

Neste søk er Kai Erik og Umi dratt litt lengre vekk og opp i høyden på andre siden av ei lita myr. Jeg starter ved veien og Isi løper opp mot en topp der vi regnet med at hun ville få ferten av kai Erik. Han sier at vinden er snudd litt igjen, men i rett retning finnes en annen topp. Jeg sender Isi opp dit og hun løper opp og opp. Der på toppen ser jeg at hun slår på ferten og løper avgårde - det ble velykket. Hun melder på dem på nytt og får påvise.

SØNDAG: Vi starter med å bli kalt ut til Monica en og en. Mitt oppdrag er å finne en bil på veien opp mot Skykula. En mann (Ronny) er savnet og bilen er funnet. Tror dere jeg sjekka bilen først...???
Den var låst!

Isi fant raskt sporet og oppover bar det. Oppover og oppover. Bratt. Klatring. Pust og pes. I første kneika forsvant jakken av. Jammen godt jeg hadde med mye vann...
Etter ca 1,5 km oppover de bratteste bakkene, måtte jeg ha en pause. Isi drar ikke så mye, selvsagt, når det er så bratt, selv om sporet var ferskt, så drahjelp fikk jeg ikke så veldig mye av.
Jeg måtte rope på Isi, hun ville videre, men la seg fint ned når jeg satte meg ned. Kunne være greit for henne også med en liten pust i bakken (bokstavelig talt). Det var steikende sol og knallvarmt, men litt vind når vi kom opp mot toppene, og det var deilig.

Så fortsatte vi. Sporet gikk oppover og oppover enda en kilometer før det flatet noe ut. Da var vi oppe på heia og her var en og annen snøflekk. Isi så ikke ut til å ha problemer noe sted. Hun var nedi noen myrhull ol på vei oppover, men de må ha ligget midt i sporet for hun bare fortsatte etter å ha kjølt seg og drukket litt.
Jeg måtte imidlertid ta meg en pause til... merket i beina at det ble litt sent kvelden før ;-)

Vi kom til et vann. Jeg så at hun var på sporet og at draget i lina var bra - her var det spor. Da er det greit å stoppe litt og Isi fikk bade. Det var nok deilig. Hun var imidlertid ivrig til å fortsette sporet, så det ble bare en kjapp dukkert.
Etter 4 km ser jeg plutselig Ronny (den savnede) litt foran oss da vi kommer over en liten kolle. Isi ser ham også, men hun fortsetter på sporet. Vi har jo trent på forstyrrelser, så hun durte videre på sporet hans. Da vi var like bak slapp jeg lina slik at hun kunne løpe opp til ham. Var usikker på om han skulle spille "savnet" så jeg ropte og spurte om det var Ronny. Jeg sa at vi hadde lett etter ham og han bare smilte og spilte tydeligvis ikke noen "savnet rolle". Gav ham noen godbiter som han gav til Isi. Så tok vi en liten pause før vi gikk tilbake ca 4 km igjen.

Etter lunsj delte vi oss opp. Jeg hjalp Nina og Ritva med overvær. Vi brukte Gro som figurant oppe ved det store vannet (Merstadvatnet).
Isi fikk også en økt der oppe. Gro lå på baksiden av det lille tjernet like ovenfor store vannet. Vinden var perfekt for å få ferten fra andre siden av tjernet. Ville hundene svømme over eller løpe rundt. Bina, til Nina, hadde også nettopp hatt figurant der, og hun løste den oppgaven veldig bra. Samme med Bizzo, som fikk en figurant like der vannet sluttet.

Isi fikk ferten av Gro og løp ned til vannet. Hun løp rundt det med en gang. Kom ut av ferts bildet men hadde nok en viss formening om hvor hun var for hun løp rett på, meldte og tok samme vei tilbake.

Litt bilder i mitt webalbum. Fikk ikke tatt særlig bilder da vi jobbet med hundene. Det var hektisk nok, men det er litt bilder her fra kveldene.

Så var helga over. Vi hadde fått gjort mye praktiske oppgaver, ukjente oppgaver og hatt en utrolig bra helg!

Gratulasjoner i fleng!


Først av alt, en kjempestor GRATULASJON til Sylvelin og Sibbe som på lørdag reiste til Os og bestod A sporet og dermed er godkjent redningshund ettersøkning!
Velkommen tilbake på beredskapslista Sylvelin!

På samlingen på Tjørn bestod Ghita og Tara appellen og Kai Erik og Umi bestod fellesdekken og er da ferdig med appellprøven - GRATULERE til dere to også og LYKKE TIL MED B UKAS ARBEID PÅ HOVEDKURS I SOMMER!!!

onsdag 21. mai 2008

Nytt terreng

I dag var alle laglederne + Kaare i Hålandskogen ved Ålgård for å sjekke ut et nytt terreng.
Skogvokteren i Jæren skoglag, som eier Hålandskogen, var bare positiv til at vi kunne trene der. Vi måtte bare ta hensyn til turgåere, beitende sauer rundt på utsiden av skogen samt plantefelt.

Vi startet med å gå tur i området. Vi gikk opp ei krevende runderingsløype, med tett, tett skog og kratt, litt åpne partier og bratte skrenter. Ei fin løype for de som er trente/videregående med tanke på momentrening ift terreng og man kan også få litt lengde på runderingen. Terrenget krever nok mer av folk som skal bevege seg uti det tette enn av hundene, selv om det er mye tett, masse kvisthauger og bratte bakker for hundene også. Kjekt med litt utfordrende terreng, vi har ikke for mye av det :-)
Der var også ei mindre, mer åpen løype som passer for nybegynnere og andre, momentrening på melding ol. Den løypa ligger også lengre vekk fra der det var sau på utsiden.
Litt sporterreng og litt teigsøkterreng var her også. De lengste sporene og teigsøkene kan vi nok ikke legge her, men små teigsøk, overværstrening, momentrening på spor, korte spor, oppsøk, feltsøk ol er terrenget fint til.
Det blir satt opp trening der når vi er lagdelt om onsdagene, istedenfor Dale, nå om sommeren ivertfall.

Isi fikk en økt rundering i helt nytt terreng. Tett og tildels bratt. Ville ha bare funn og hun gikk rett i lek. Det siste var et "sjakktrekk" i dette tette terrenget. Jeg gikk nede på midtlinja som er en fin grus/kjerrevei så fikk Isi ta seg frem i det tette. Og figurantene da (stakkars..)
Kjempejobb av Kaare og Aud som Isi hadde ca 3 funn på hver. Ikke like lett å ta seg frem for dem heller.
Ellers var Isi supermotivert og løp og løp, selv om det var tett og bratt og det var kun på et av funnene hun ikke fant en av figurantene. Han lå litt lengre frem og etter 2 blindslag på den siden fant hun Kaare.
Det skal bli kjekt med mer trening i nytt terreng :-)

mandag 19. mai 2008

Pipedyret til Odin er kommet tilrette...

GULP...I dag kastet Isi opp og hva tror dere kom opp...?
Pipedyret hun spiste for en MÅNED siden....
Hadde glemt hele pipedyret jeg. Trodde det var blitt delt i små biter som hadde kommet ut uten at jeg så det, men nesten hele pipedyret kom ut. Hun hadde slettes ikke delt det opp før hun spiste det nei. Utrolig at det har vært i magen hele denne tiden. At hun ikke har kastet det opp før.

Det var gult... men slik så det ut etter en måned i magesyre osv.
Man kan tydelig se øynene og nebbet:

søndag 18. mai 2008

Kontraster...


I dag, 18 mai. 4 grader, hagl og sludd og regn...
Dette var ikke i Stavanger altså, men litt oppi høyden, ca 400 m.o.h.
Litt av en kontrast til det fine været i går.
Gro og Maja:

lørdag 17. mai 2008

GRATULERE MED DAGEN


HURRA FOR 17 MAI!!
HÅPER ALLE FÅR EN FLOTT DAG!


Isi på tur i Sørmarka 17 mai:

Etter tur og litt mat og selskapeligheter hos mine foreldre, var det tid for folketoget i Stavanger.
Været var knallbra, sol og varmt!
Dette er veldig god reklame for NRH. Vi var 6 stk som gikk i toget.
Det var Kristin M, Ghita, Helen, Trond, Sven Magnus og meg. Her er vi før toget har startet:


Folk langs ruten kom med kommentarer hele tiden som at "der er de flinke hundene som redder deg", "se de snille hundene", "der er redningshundene" osv. De klappet på hundene som gikk langs ytterkanten og syntes det var stor stas.
Isi nærmest "sopte" fortauskanten etter spiselige ting. Noen hadde tydeligvis gått før oss og kastet twist rundt omkring for det lå twist langs store deler av ruta, samt smuler av popcorn, kjeks, osv. Heldigvis holdt hun kanten så det ble ikke så mye vingling. Barn og voksne syntes det var kjekt når de fikk klappe på Isi. Hun gikk så nærme folk hun kunne, det er jo der maten er, må vite! Og dermed ble hun sikkert klappet av "hundrevis". God miljøtrening dette altså!

To ganger var hun litt vel frekk. Hun snappet ei pølse fra ei jente og hun stappet hodet oppi en pose chips... Upps.. kunne ikke annet enn beklage, men de tok det fint.
Jeg prøvde å være forutseende og speidet langt fremover langs min side, om jeg så noen som satt og spiste. Men klarte ikke få med meg alt.
Flere bilder fra 17 mai her.

Her er vi alle sammen foran domkirken etter at vi er ferdige:


Etterpå ble jeg kjørt tilbake til mine foreldre på Hestnes for å hente bilen. Takk for skyssen Kristin M.
Isi fikk seg et deilig bad i Hafrsfjorden. Hun var temmelig varm etter toget. Det var varmt for både hunder og oss.


Ved Hafrsfjord :






torsdag 15. mai 2008

Sporkveld i deilig vær

En deilig kveld på Dale. 16 grader og sol.
Nesten hele lag 2 var på plass i dag og alle sammen skulle gå spor. Men vi kom ikke igang med treningen før ca 18.30 fordi sea kingen kom og holdt på med "noe spennende" rett oppforbi oss.
Den kom sigende litt før kl 18.00, la seg over et av de nærmeste fjellene og der hang den...
Vi lurte på hva som skjedde. Plutselig ser vi en person heises nedover, så en til og enda en og til slutt en fjerde mann... Så kom en båre. Hva skjedde?
Først trodde vi noen hadde satt seg fast i fjellet. Det var det fjellet der vi tidligere har sett klatrere. Men da flere og flere ble heist ned, med sekker og bagger, skjønte vi at det sannsynligvis var trening av noe slag. Kanskje den alpine redningsgruppa. Så dro helikopteret, og vi kunne begynne treningen ;-)
(nysgjerrige...vi???)

La ut spor til Kristin M og hun la ut til meg, oppi den lange runderingsløypa. Da jeg gikk ut sporet, hørte jeg stemmer fra fjellveggen. Og der oppe holdt folkene som ble heist ut fra helikopteret på å låre båren opp fjellveggen. Så det var nok trening de holdt på med ja. Og etter ca 30 minutt kom sea kingen tilbake for å hente dem.
Etterhver gikk vi sporene også. Det hadde ligget i ca 2 timer da jeg gikk det. Oppsøket gikk greit, selv om der var svart av maur i terrenget...
Isi dro avgårde i stor fart, altfor stor fart... Det går litt over "stokk og stein" på så ferske spor. I tillegg møtte vi rett før sporet, en orienteringsløper. Jeg visste hvor postene var, og visste også at vi sannsynligvis ville møte på ferske kryssende spor der oppi skogen.
Vi kom oss nå igjennom skogen, det gikk på kryss og tvers. Kristin sa etterpå at hun hadde gått slik og også gått oppå steiner. Det var mye terrengskifter. Sporet startet i lyng/gress og gikk også mye på barnålbunn, skikkelig tørr barnålbunn. Så tørr at jeg sklei i skråningene/nedoverbakkene, så over høyt gress, mer barnålbunn. Hun var også ute på marka en liten svipptur men dro raskt opp i skogen igjen. Vet ikke om Kristin hadde gått der, glemte å spørre.
Kun et sted fikk Isi problemer. Da sleit hu, søkte i sirkler en stund og fulgte så et spor nedover den veien vi var kommet. Sporet gikk frem til stien. Jeg tok en sjanse og tenkte at det er feil. Kanskje o-løperen sitt spor?
Ville ivertfall sjekke lengre oppe om hun fant flere utganger, før jeg ev gikk tilbake hit. Markerte stedet på GPSèn og tok henne med tilbake til der hu sleit, og denne gangen tok hun en annen retning. Det viste seg å være rett for hun fant raskt en gjenstand og etter noen hundre meter fant hun slutten, en boks med godbiter og en leke. Hun tok imidlertid ikke tak i boksen slik hun pleier... Hmm..måtte fram for å se.
En ekkel snegle hadde sugd seg skikkelig fast i boksen, fordi den var ikke helt lukket (ødelagt "lås") og den luktet nok snadderert oppi der.. Jeg måtte skikkelig vri og dra for å få den av. Så endelig fikk Isi belønningen sin :-)
Tenk at Isi lot seg stoppe av en snegle...En stor svart skogs-snegle, men allikevel.
Det hadde jeg ikke trodd (pysa..)!
Ville regnet med at hun (matvraket), for å nå godbitene raskest mulig, ville flerret sneglen av boksen og gjerne spist den også, før hun heiv i seg godbitene ;-)

Sporet var litt over 1 km og vi fant 6 av 7 gjenstander, så det tyder jo på at hun må ha fulgt størstedelen av sporet korrekt!
Det er sannelig ikke ofte den "tutta" ikke kommer i mål på sporene :-)

lørdag 10. mai 2008

Mere sol....


I dag, var vi igjen på Tjørn for å trene. Vi brukte ikke hytta denne helga, reiste opp og ned på dagen.
Men, utrolig nok, det var et fantastisk vær i dag også. Og endel varmere enn sist helg...minst 20 grader og sol fra skyfri himmel. Deilig, men puhh..varmt når man trener.

Startet dagen med å legge ut spor for Sylvelin. Hun la ut for meg.

Etterhvert ble det Isi sin tur til å søke teigsøk. Sylvelin gikk opp på fjellet bak hytta for å gjemme seg.
Jeg tenkte det ville være litt kjøligere der oppe, og gledet meg til å komme meg opp i høyden, men det var knallvarmt oppå fjellet også - sjelden kost egentlig.

Jeg visste ikke hvor Sylvelin var og startet søket opp mot Merstadvatnet og gikk opp skaret til haugen. Sendte Isi på runderingslag opp mot toppen.
Stoppet litt der oppå og tok litt bilder og sånn :



så var Sylvelin på plass og vi startet søket. Vinden kom stort sett vestfra, så jeg gikk mot øst og tenkte å begynne på oppsiden av hyttene. Ville ta det mest kuperte terrenget først (lærdom fra SARDA instruktørene), før vi tok de lette, flate partiene.

Jeg kom opp til toppen og kikket nedover mot hyttene. Ser jeg noe i lyngen...?
Ja, så sannelig der ligger noen å soler seg... Men hvem? Ca midt på bildet:


Vinden stod inn fra motsatt kant så Isi kjente ikke noe fert fra der vi nå stod. Kan være hyttefolk. Hadde ikke kikkert med meg, så jeg tok et bilde og prøvde å zoome inn. Så tydelig at det var noen der, men klarte ikke å se hvem. Snakket da med Sylvelin på radioen og fikk bekreftet at det var henne...

Slik vinden var der vi stod, så ville jeg sende Isi på runderingslag, ikke mot Sylvelin men rett ut i fremkant av henne. Hun ville ikke løpe "vekk fra vinden" første gangen. Isi vil heller oppover mot vinden...
Andre gangen løp hun ut og etter ca 60 - 70 m ser jeg hun slår opp mot Sylvelin - perfekt!
Dette er nyttig trening for Isi.

Her er hun like ovenfor Sylvelin:



Kommer inn med melding:



Vi hadde litt senere ei lita økt. Gro Elin går inn i hula under steinhella bak hytta. Jeg og Isi går opp stien. Sender henne på runderingslag opp langs stien og dreier så oppover mot fjellet. Nesten helt oppe ved fjellet slår hun og løper avgårde. Kom inn med melding og fikk påvise Gro Elin inne i hula.
Ferten er som regel litt "ujevn" her inni hula og man vet aldri hvordan eller hvor den kommer ut, men i dag fikk Isi ferten av figuranten på lang avstand, og hun måtte virkelig jobbe i starten for å finne retningen, fordi vinden var ustabil oppe ved fjellet også.

Etter lunsj gikk jeg sporet. Det hadde ligget i vel 4 timer, i varmt vær, sol og tørke...
Sporoppsøket var mellom stien og en spiss stein. Da vi nærmet oss den spisse steinen, eller var det like forbi, ser jeg hun slår på spor. Så finner hun en plastgjenstand.
Det jeg ikke vet, er at både Jørn og Kai Erik har krysset sporet her et sted. Jeg kunne ikke se at Isi strevde med kryss, og hvis hun stoppet litt og undersøkte, tenkte jeg at det var lite fert i bakken pga sola og varmen.
Uansett, Isi gikk spor hun. Fant etterhvert 3 gjenstander.
Jeg visste også at lengre oppe hadde en mann med hund krysset sporet på sin vei opp mot Trollarinda. Kan ikke si at jeg merket så mye til hvor disse kryssene var, eller om vi har fulgt feil spor.. men det vil vise seg når jeg får sporloggen fra Sylvelin.

Etter den tredje gjenstanden gikk vi etterhvert nedover mot stien. På stien visste jeg at det hadde vært folk. Isi ville langs stien men der var det ferske tråkk av turgåere. Jeg tok henne ut på siden av stien og krysset fram og tilbake nedover mot myra og vannet. Etter ca 5 minutt slo hun på sporet igjen og da fulgte hun det fint til slutten. Fant 3 gjenstander. Vet ikke hvor mange det var lagt ut.

Deilig å bade på slike varme dager:

mandag 5. mai 2008

Samling med instruktører fra SARDA Lake Distrikt



Denne langhelga, 1 - 4 mai, hadde vi invitert instruktører fra den engelske organisasjonen SARDA, Lake Distrikt (Search And Rescue Dogs Assosiation, Lake Distrikt).
De har kun overværsøk på sine hunder og er derfor veldig gode på dette. Vi gledet oss, her var nok mye å lære :-)

De fleste kom til Tjørn onsdag ettermiddag/kveld. Været var "sånn passe" onsdag, men det skulle forandre seg "dramatisk" utover helga... :-)
Instruktørene våre ; Les, Kaz (Karen) og Benny (Dave Benson) ankom onsdag ettermiddag og etter å ha installert seg på hytta, tok vi en runde i terrenget for å se på mulighetene. De var svært begeistret for terrenget, spesiellt like de de bratteste bakkene oppover mot Trollarinda... (og det var noe vi alle fikk erfare ettersom dagene gikk).

Her er fra høyre Kaz, Les og Benny :
(bildet er tatt av Sylvelin)




Det var gøy å la engelsken vi lært på skolen "få fritt utløp"... Vi snakket jo mye engelsk denne helga, også mellom oss norske - slik at engelskmennene skulle forstå oss.
Det gikk "så langt" at jeg begynte å snakke engelsk til meg selv og til Isi. Dette hørte jeg også andre gjorde :-)
Det er ikke like lett alltid, å finne de rette engelske ordene, og mange lo godt da jeg bl.a. snakket om at jeg ville "hugging the trees".
Det jeg mente var (selvsagt...!) at jeg ville hugge ned trær, for jeg ville ikke ha trær her oppe på Tjørn.
Det blir alltid mye "lått og løye" når nordmenn snakker engelsk og det var endel morsomme episoder ja ;-)


Torsdag morgen var vi klare for trening. Været var grått, det var byger hele dagen, noen våtere enn andre. Det var god vind, så vi slapp ivertfall tåka...Den så vi over toppen mot Skykula.


Jeg var på laget til Les og Kaz, der var alle de A og B godkjente hundene.
Startet ut som første mann. Det var lagt ut 3 figuranter i fjellsiden oppover mot- og nesten på toppen av Trollarinda. Dette er de bratteste bakkene i dette området ;-)

Teigen var vel på ca 300 x 300 m.

Diskuterte opplegget med Les og Kaz, og jeg ville prøve å gjøre slik de ofte la opp søkene sine.
Startet diagonalt oppover mot toppen. Vi ville nok ha gått beint opp, men ved å gå diagonalt ville jeg spare tid (og krefter) og få mer terreng dekket - nyttig å få prøve dette.
Han spurte hvor lang tid jeg trode jeg ville bruke på teigen. Jeg så på de bratte bakkene og sa ca 45 min - 1 time.
Akuratt da jeg skulle starte dykket Isi ned i lyngen der vi stod, og kom opp med ei mus i munnen...Jeg fikk henne til å slippe den og ba Les om å diskre ta den vekk... Isi glemte den raskt og løp ut for å søke.
Les var litt overasket, han hadde bare sett katter ta mus før...
Etter en stunds "klatring" mot toppen, drar Isi lengre opp og finner Aud. Tror hun kom inn på sporet hennes.
Les fortalte at siden de ikke har sporhunder, ei heller trener spor, så brydde deres hunder seg ikke om spor... Det kom han ikke på da han la ut figurantene. Så både første og andre figurant (Jørn) fant Isi på spor.
Da vi var begynt nedstigningen fant Isi Kaare på overvær. Da alle var funnet hadde jeg brukt 33 minutt, men hadde litt igjen av teigen.
På vei tilbake mot der instruktørene stod, de var nemlig på en av toppene før "kammen" og stod og kikket på oss i kikkert, så fikk Isi overværet av Kaz. Da var vi nede ved det første vannet. Jeg syntes hun kunne få finne henne, siden hun stod der midt i vinden, og Isi hadde funnet 2 av figurantene på spor. Isi dro avgårde, langt, sikkert nærmere 4-500 m.

Kom omsider tilbake med melding og jeg tok på påvisningslina. Kunne ikke la Isi løpe i dette terrenget, med meg på slep..., så vi gikk, og gikk og gikk... Opp den ene bakken/haugen etter den andre. Brukte sikkert 5 - 10 minutt på påvisningen. Kaz stod og snakket i radioen da vi kom helt opp, så jeg belønnet Isi selv, først. Hun syntes det var artig å se en hund melde med bringkobbel, fordi de bruker bare hals - "pendlende hals", så hun hadde aldri sett en hund melde med bringkobbel tidligere (men det skulle hun få se utover i uka...for flere av hundene løp også til instruktørene der de stod i terrenget og fulge med oss).

Etter lunsj var det tid for å være figurant, og så var den dagen gått.
Det var kjekt å få erfare søk i andre deler av terrenget vi har på Tjørn. Her så instruktørene etter de bratteste skrentene/skråningene og de store toppene og urene/steinene.


Om kvelden viste instruktørene oss bilder og filmer fra sitt distrikt og sin trening. Det var gøy å se de flinke hundene og førerne.
Spesiellt slik de lærer inn halsen var interessant. Der må hundene pendle mellom funn/figurant ("bodies") og fører ("Handler"). Da får man en mye mer sikker melding enn hvis hunden står på et sted (kun ved figuranten) og halser. Vi har jo ofte erfart at fører ikke hører hunden. Her så vi at hundene først halset litt hos figuranten før den løp tilbake til fører, halset her også og slik løp den frem og tilbake og halset helt til fører var ved figuranten. Det så ikke ut til å være noe "hokus pokus" å lære hundene dette. Helen har jo allerede startet med å trene på dette, og jeg tror noen andere også vurderer å prøve denne typen hals.


Fredagen våknet vi til et herlig vær. Det var sol, litt skyer innimelom og god vind.
Denne dagen var jeg på laget til Les, og der var også Kristin M og Kristin T.
Vi trente effektivt og fikk 2 x 2 funn før lunsj. Figurantene lå i området nærmere hytta, på første haugen og i skråningen ned mot bekken. Teigene var ikke så store og vi skulle tenke strategi og hvordan avsøke teigen mest mulig effektivt.
Isi slo fint på figurantene. Hun bruker vinden godt, men var mer motvilig til å gå ut der det ikke var vind. Da løp hun heller oppover mot kanten for å få "tak i" mer vind. Det er jo vanligvis det vi lar dem gjøre når vi går fritt søk.
Derfor går vi nok mer/lengre enn det de gjør i Lake distrikt. Der har de stort sett fjellsøk, åpne, store fjellsider. Og det var interessant å lære mer om hvordan de effektivt utnytter hundene i søket.
Og selv om vinden skifter, holder de seg til planen. Det de gjør annerledes hvis vinden snur, er f.eks. å sende hundene inn i områder der det ikke kommer vind fra.


Det ville jeg prøve etter lunsj. Og Kristin M la seg oppå en topp nedenfor toppen ....
Planen var at jeg skulle sende Isi opp de bratte bakkene der, og at hun da hun var på vei opp eller på toppen, fikk ferten av Kristin.
Jeg startet nedover ura. Her hvor det er så ulendt/mye steiner går Isi ganske nærme meg, men da vi kom over ura/steinene, løp hun fra meg.
Vi kom til det området der jeg skulle sende henne. Hun løp opp første bakken. Jeg så henne ikke, men Kristin T sa at hun var helt oppe. Neste bakke opp, og så neste. På den tredje slaget oppover fikk hun ferten av figuranten - perfekt! Akkuratt det jeg håpet på.




Neste figurant fant hun da vi gikk mot hytta. Vi var i krattet på venstre side av bekken/ura og Isi løp da raskt over og fant Kristin T litt oppi skråningen.



Lørdag var det også et fantastisk vær!!! SOL - SOL - SOL - helt utrolig deilig!
Her er utsikten der jeg lå figurant, nesten helt på toppen av Trollarinda. For en utsikt...



Denne dagen fikk vi en ukjent oppgave/øvelse vi skulle løse i fellesskap med andre.
Det var igjen "the tree bitches" (hundene altså) til meg, Kristin T og Kristin M.
Først var vi figuranter for "gutta" Odin, Speedy og Sibbe ("The dogs").

Da det ble vår tur, startet vi med å fortelle om opplegget.
Så startet vi søk. Teigen var ca 1 km X 1 km. Etter erfaringen fra det første laget så brukte også vi utrullering. Dette er effektivt når terrenget er åpent og med stabil vind slik det var på Tjørn denne dagen. Har gjort dette tidligere, men vi trener ofte i terreng der dette ikke er særlig effektivt.

Først oppover mot Merstadvatnet og så i skråningen mot Trollarinda. Vi utrullerte fra veien og innover heia mot Merstadvatnet. Vi hadde vel ca 100 - 150 m mellom oss på det lengste. Noen ganger overlapper hundene litt. Det så ikke vi for vi så lite til hverandre på første strekningen. Andre erfaringer vi gjorde oss vat at vi skulle ha sendt Kristin T opp på toppen etter første søk, fordi hun var først borte i enden av Merstadvatnet. Nå ble det endel venting for hennes del.
Isi søkte bra oppover jeg jeg brukte kroppen og "sikk sakket" slik at hun dekket terrenget. Brukte også noen runderingslag, bla ned mot noen store steinblokker.
Kristin M fant den første figuranten. Hun søkte i terrenget ovenfor meg.
Så "ommøblerte" vi og søkte i skråningen opp mot Trollarinda, fra Merstadvatnet og mot de tre små vannene lengre vest. Etter ca 1 time i søk, ser jeg at Isi slår på fert. Hun har funnet Kaare.

Her er teigen vår med alles sine logger:



Vi fortsetter på "linja" vår. Et godt tips vi fikk fra Les, var å holde øye med høydemåleren på gps èn. Da ser vi om vi går for høyt eller for lavt ift utgangspunktet. Han hadde en klokke med høydemåler... Den var veldig nyttig, for da slapp han å ta frem GPS èn for hver gang han ville kontrollere høyden. Han bare så på klokka. PS - gavetips!!!

Her sitter instruktørene Kaz og Les og kikker på oss når vi søker:
(bildet er tatt av Kristin T)




Vi hadde nå vinden midt imot oss og Isi går da ikke særlig langt foran meg. Hun har kontrollen....
Kristin M gikk på toppen og Kristin K like under meg. Vi prøvde å holde avstand slik at hundene ikke skulle få ferten av de andre hundeførerne. Ved funn eller andre grunner til at en stopper, er det viktig at alle stopper opp. Ellers vil vi kunne få problemer med at vi kommer ut av "linja" og at vi får ferten av hverandre. Sambandet ble mye brukt og det er lurt å holde kontakten i denne type søk.
I enden snudde vi og skulle gå på linje mot hytta. Med en gang vi fikk vinden inn fra siden løp Isi nedover, laaaangt avgåde. Visste det var spor i området fordi vi brukte samme teig som den første gruppa. Tror hun hadde spor der nede. Etterhvert kom vi oss også nedover mot hytta og Kristin T fant Sylvelin helt nede ved røret under veien. Vi brukte 1,5 time. De hadde evaluert hver enkelt av oss etter et standard skjema de bruker når de godkjenner sine hunder, og vi fikk bestått og ganske gode "karakterer". Vi ville ha bestått hvis vi var under en engelsk dommer. De må bestå min. 8 dager (dvs to søk pr dag) - 16 søk sett av to dommere, for å bli godkjent. De 8 dagene kan/bør gå over flere måneder. Så vi har bare ca 15 slike søk igjen...så er vi godkjent etter Lake distrikt sine regler ;-)

Etter en deilig lørdagsmiddag, hadde vi utdeling av gaver til instruktørene. Og en av dem, Benny, fikk en liten utfordring, som han tok på strak arm.
Siden de ikke har erfaring fra spor, planla vi å la ham få erfare hvordan det er for hundene å spore en fert.

Vi la opp et "kaffespor" og Les var "hundefører" for Benny. Det ble mye "lått og løye" under denne seansen :-)
Se bilder i mitt Webalbum


Søndagen kom med like flott vær. Litt vemodig at det var siste dagen.

Vi tre "bitches" startet dagen med søk oppover mot Trollarinda. Det er de bratteste bakkene i området.
Vinden denne dagen var ustabil, ivertfall der oppe vi var. Vi tok hundene med oss og stallet dem opp oppi lyngen. Da sparer vi mye tid. Det gikk egentlig veldig greit å ha dem der. Spesiellt når været er så bra, så er det fint å ha hundene i nærheten av der vi skal søke.
Ulempen oppdaget jeg ikke før vi kom hjem og Isi klødde som "besatt". Det var fullt av røde prikker/bitt på magen og rundt halen... Hun har nok blitt bitt av noe "loppegreier"

Det ble mer gåing enn beregnet fordi vinden var så ustabil, så både Isi og meg fikk trimmet godt musklene i beina i de bratte oppoverbakkene.
Isi fikk ferten av Kristin t da hun var nedi en "dump" under henne og hun dro oppover bakken. Mistet nok ferten litt men jobbet godt og fant den igjen.
Så måtte vi oppover mot toppen. Fikk ikke fert av Kristin M her så vi rundet henne på toppen og gikk på undersiden av henne. Der slo Isi og dro på oppover bakken igjen.

Her har Isi funnet Kristin M over snøfonna. Hun er på vei ned til meg med melding:
Bildet er tatt av Kristin T



Jeg tok snarveien over snøen oppover mot Kristin, men den var kjempebratt og litt stor. Måtte kravle på alle fire...Også Isi hadde problemer med å karre seg oppover i snøen igjen på påvisningen. På vei ned satte jeg meg på baken og akte ned i full fart.
På vei tilbake til hytta for lunsj, la Les seg ut og vi tre skulle utrullere nedover mot hytta. Etterhvert melder Kristin M om at Athena har slått på noe. Jeg stopper opp og ser da akuratt at Isi også slår oppover der hvor Athena er. De to hundene kommer frem nesten på likt, Athena først. Isi melder også. Leken foregikk en og en, slik at det ikke ble noe "usemje" mellom hundene ;-)


Etter lunsj ville vi til et område med mer stabil vind. Oppe ved de to vannene fant vi det. Hundene ble stallet opp.
Kristin T og Kristin M la seg ut over vannet og planen var at Isi skulle få ferten på andre siden av vannet. De lå omtrent på linje slik at det var "fare" for at hun kunne få ferten av den bakerste når hun var ved den første.
Isi fikk ferten av den første ganske raskt etter at vi startet, ca 150 - 200 m fra vannet. Løp ned til vannet, var litt uti, opp igjen og meldte. Jeg lot henne gå ut igjen. Hun løp ned, litt bortover, så tydelig at hun hadde ferten av figuranten over vannet. Hun gikk uti og svømte litt men det var tydeligvis for langt over. Løp så mot venstre og rundt vannet. Meldte fint på K.T.
Etterpå startet vi dre KT var og etter 2 m fikk hun KM i "nesen". Flott å få fig. nr 2 så snart etterpå. Da lærer hundene seg å være "klar" med en gang de settes i søk.


Så var vi ferdige. Slitne men vi har lært mye. Det har vært en utrolig kjekk helg, flinke instruktører, mye sosialt samvær, god mat og ikke minst veldig, veldig bra vær!

Jeg håper vi kan få dette til en annen gang også. Vi ble også invitert til å komme til England og være sammen med dem på en samling. Det hørtes veldig kjekt ut, så vi får se hva det blir til :-)


Flere bilder i mitt webalbum.

Kaz og hunden Dottie har en egen blogg :
http://www.sardalakes.org.uk/dogblog.html