I kveld var mange møtt opp til trening på Sviland. Hele 13 stk stillte opp i bekkmørkna - knallbra :-)
Paul la et spor til meg på ca 1,5 km. Været var ganske fint. Kaldt, ca 2 grader med fin stjernehimmel, lite vind.
Sporet begynte like ved veien inn mot Aboretet og lå i ca 1.5 time før jeg gikk det.
Isi markerte fint der hun først fant sporet, surret litt rundt etter noen meter og satte seg så skikkelig på sporet etter ca 20 - 30 m.
Så bar det avgårde i stor fart gjennom den tette skogen, så kvist og kvast pisket mot kroppen...
Kom ut på grusveien og gikk omtrent rett over denne og ned mot bekken og brua. Over denne og langs grusveien og så ut i terrenget igjen. Oppi der fant hun første gjenstand. Fortsatte så langs en "barksti" et stykke. Begynte så å rote litt og vi kom ut til et grusveikryss. Her stoppet hun opp... Var det spor her eller ei???
Måtte jo sjekke alle mulige retninger og det var 3 grusveier + en sti som møttes her, så det tok tid. Hun markerte ikke spor på noe av dette, så jeg gikk bakover igjen mot "barkestien".
Plutselig markerte hun ut i terrenget mot høyre og dro noe voldsomt avgårde ned mot et steingjerde. Ikke tvil her nei, dette var sporet.
Forsatte så langs steingjerdet og over det og videre over et annet gjerde og ned på marka. Rett over marka + en liten tur over på andre siden av veien, før hun gikk inn på sporet igjen. Her virket det som om hun sjekket ut noe, når hun dro over på den andre marka. For hun gikk rett tilbake til sporet igjen etterpå, så hun visste nok hvor det var :-)
Så bar det over grusveien ved bekken og bortover i myra mot retrieverområdet. Fant en gjenstand til her før hun fortsatte vider opp mot asfaltveien. Over en ny bekk og der oppe i skråningen lå slutten :-)
Isi fant 2 av 4 gjenstander. Jeg fant et snuslokk...men det hadde ikke paul lagt fra seg.
Et kjekt spor i utfordrende terreng i et, mest på dagtid, beferdet område.
onsdag 30. januar 2008
tirsdag 29. januar 2008
Gratulerer Krissi og Snuppa
Lørdag 26 januar
Nå var også feltsøket bestått!!!
Kjempebra og vel fortjent :-)
Trening på Dale
Lørdag 26 januar var lag 2 på Dale. Gikk først ut et spor for Johannes og han la et for meg.
Etterpå la Johannes seg ut i den store steinura i enden av marka.
jeg gikk med Isi løs ut på marka og ca midt utpå så jeg at hun fikk de første "glimt" av fert. Hun løp litt hit og dit og fikk så mer retningen mot ura. Jeg visste ikke helt hvor Johannes lå.
Isi løp bort i nærheten av ura og tok opp bittet...
Hun spyttet det ut selv når hun kom nesten bort til meg og så løp hun ut igjen :-)
Hun tok seg fint oppover de store steinene og fant Johannes. Fikk en godbit og meldte så med bringkobbelet. Bra hun tok seg helt inntil ham når hun først var i ura, men litt dumt at hun melder på avstand når hun kjenner ferten når vi startet...
Etter litt mat, gikk jeg sporet. Da hadde det lagt i ca 2,5 time. Det blåste nå mye, men var opphold og ca 6-7 grader.
Isi slo fint på sporet som gikk bratt oppover mot Dalevann, på venstresiden av T stien.
Hun dro og godt var det, for her var det bratt. Sporet vinklet ned mot stien og jeg var redd hun hadde fått ferten av en turgåer med hund som nettopp hadde gått forbi. Visste ikke helt, måtte bare la Isi gå, og stole på henne. Det lønte seg som så mange ganger før, for like etterpå fant hun den første gjenstanden :-)
Sporet fortsatte oppover i nærheten av stien oppover og oppover. Vinklet litt mer mot fjellsiden etterhvert. Etter ca 400 m (i luftlinje) fant hun slutten! Fant også en gjenstand til. To papirbiter fant vi ikke, kanskje de var blåst bort??
Etterpå la Johannes seg ut i den store steinura i enden av marka.
jeg gikk med Isi løs ut på marka og ca midt utpå så jeg at hun fikk de første "glimt" av fert. Hun løp litt hit og dit og fikk så mer retningen mot ura. Jeg visste ikke helt hvor Johannes lå.
Isi løp bort i nærheten av ura og tok opp bittet...
Hun spyttet det ut selv når hun kom nesten bort til meg og så løp hun ut igjen :-)
Hun tok seg fint oppover de store steinene og fant Johannes. Fikk en godbit og meldte så med bringkobbelet. Bra hun tok seg helt inntil ham når hun først var i ura, men litt dumt at hun melder på avstand når hun kjenner ferten når vi startet...
Etter litt mat, gikk jeg sporet. Da hadde det lagt i ca 2,5 time. Det blåste nå mye, men var opphold og ca 6-7 grader.
Vi hadde det litt travelt i dag fordi Frode D skulle bli lurt....Det var A fest i kveld, og gjett om han ble lurt!
Her er et bilde fra en tur i samme området som sporet mitt gikk.
Isi slo fint på sporet som gikk bratt oppover mot Dalevann, på venstresiden av T stien.
Hun dro og godt var det, for her var det bratt. Sporet vinklet ned mot stien og jeg var redd hun hadde fått ferten av en turgåer med hund som nettopp hadde gått forbi. Visste ikke helt, måtte bare la Isi gå, og stole på henne. Det lønte seg som så mange ganger før, for like etterpå fant hun den første gjenstanden :-)
Sporet fortsatte oppover i nærheten av stien oppover og oppover. Vinklet litt mer mot fjellsiden etterhvert. Etter ca 400 m (i luftlinje) fant hun slutten! Fant også en gjenstand til. To papirbiter fant vi ikke, kanskje de var blåst bort??
Utkalling til leteaksjon
Torsdag 24 januar ca 13.30 fikk jeg en alarmtelefon om jeg kunne stille på en leteaksjon.Det var en mann på 76 år som var savnet fra et bofellesskap i Sandnes.
Jeg hadde senebetendelse i skulderen, så jeg var usikker, men fant raskt ut at jeg ikke trengte å bære noen tung sekk siden dette var en savnet i bystrøk. Jeg kunne ev. også være i ko.
Måtte hjem først og etter en liten stund satte jeg kursen mot Sandnes.
Da jeg var kommet nesten frem ringte Paul og sa at mannen var funnet :-)
Da kunne vi bare snu og kjøre hjem igjen.
Jeg hadde senebetendelse i skulderen, så jeg var usikker, men fant raskt ut at jeg ikke trengte å bære noen tung sekk siden dette var en savnet i bystrøk. Jeg kunne ev. også være i ko.
Måtte hjem først og etter en liten stund satte jeg kursen mot Sandnes.
Da jeg var kommet nesten frem ringte Paul og sa at mannen var funnet :-)
Da kunne vi bare snu og kjøre hjem igjen.
mandag 28. januar 2008
Instruktørsamling 2007
I helga var jeg på NRH instruktørsamling på Starum sammen med Sylvelin og Paul.
Det var en veldig bra helg med mye, godt faglig stoff.
Lørdagen startet med et svenskt foredrag med en av grunnleggerne av “Hundcampus”, Lennart Wetterholm.
Dette var helgas store “happening” . Veldig veldig bra!
Lennart og Hundcampus driver med hundetrening i stor skala. Og ikke hvilken som helst hundetrening. Spesialsøk er vel det de er mest kjent for. Spesialsøk er trening av hunder til å markere på alt mulig, fra narkotika til kantareller.
De trener mye på dette med fert og hunders utrolige luktesans og deler av treningen er forskning samt at de deltar på “alt” som skjer ute i den store verden innen innlæring og søkstrening.
F.eks. hvor lenge kan trente hunder kjenne menneskefert (molekyler) fra en gjenstand, som en person har tatt i ???
Ja, gjett nå….
Gjenstanden gir fra seg fert som hunden kjenner i 13 ÅR!!!!
Et annet viktig prinsipp fra deres filosofi er “HUNDEN GJØR ALDRI FEIL”!!!
Hvis hunden gjør feil er det ene og alene trener som har gjort en for dårlig jobb! Da straffer man, ikke hunden…, men seg selv ved å dunke hodet i et tre…
Sportrening : Lennart snakket også mye om sportrening og mikrosøk.
De starter sportreningen på snø eller sand ol. Da ser man fotsporet og belønner når hunden putter snuten i første fotavtrykk. I starten brukes klikker + godbit for å få frem rett adferd. Så går man etterhvert over til ros. Ikke mange fotavtrykk, men gradvis økning.
Ikke påvirkning. Tror heller ikke det var belønning i slutten av sporet (i starten). Belønningen var det å gå sporet, dvs få belønning for rett adferd = nesen nedi avtrykket.
Viktig med rett timing og rett belønningsteknikk.
Hva lukter et spor? ( molekyler fra personen, kjemikalier (deodoranter osv), knust vegetasjon, mm.
Hunder velger seg ut en duft og følger den. Hvilken…? - Hvem vet…? (ikke vi..)
Har vi optimale metoder?
Utvilking av treningsmetoder, dvs slik at vi utnytter mer enn 5% av hundens potensiale (husk 13 år…).
Det er naturlig for en hund å velge ferske spor (jakt - mat). Vi må lære den ar vi ønsker den skal følge gamle spor.
Ved/rett før sporoppsøk trene et lite mikrosøk, spesiellt når sporet er fryst eller vått og det da krever mer konsentrasjon. Dette for å sette hunden i rett finsøkmodus.
Man belønner der hunden gjør riktige valg, dvs ros/klikk akuratt når den har nesen i rett fotspor ved en vinkel eller ved en kryssning. Vi må gå tett inntil hundene i kontrollerte spor. (husk de som er trent slik er ikke like “ivrige” og “stressa” som våre, mer tradisjonellt trente hunder, er).
Ved vinkling kan man gå rett mot en vegg, man kan “henge opp” forstyrrelser på vindsiden og belønne når hunden velger rett fotavtrykk/spor. Ved overgangen mellom f.eks grus og gress, belønn akuratt i overgangen.
Kunnskap: 93,9% (tror jeg det var) av verdens befolkning snakker ikke svensk… (eller norsk for den del). Det betyr at hvis vi bare holder oss “i landet” og ikke ser hva verden forøvrig har av kunnskap, så går man glipp av utrolig mye kunnskap om læring og hundetrening!
Ute i den store verden finnes MANGE med mye kunnskap om effektive innlæringsmetoder. Bl.a Bob Bailey, som Lennart kjenner og har besøkt. Trening i å bli en bedre trener (dvs rett timing og belønningsteknikk) trener man seg på ved å trene høner. Der må man være utrolig kjapp med å belønne.
Lennart var der og fikk “utdelt” en høne. Skulle lære den å pikke på en pappbit. Han brukte 1,5 dag… For ei dum høne, tenkte han. Endelig den andre dagen fikk han et gjennombrudd - høna gjorde rett adferd! Så var neste oppgave å aldri mer pikke på pappbiten… Det gikk på 1,5 minutt.
Plutselig, over natten, var den dumme høna blitt veldig klok…? Eller..??
Mikrosøk er å søke etter små ting på liten plass.
Nysgjerrighetstrening : Grunnlag for all trening. Hvordan få eier til å bli mer interessant enn forstyrrelser?
Bruk fantasi og “fiskessuppe”…
Innlæring er å gjøre adferden mange, mange ganger med mange ulike forstyrrelser på ulike steder. Mange repetisjoner, raskt = bedre læring!
Hundcampus sin hjemmeside : http://www.hundcampus.se/
Gjett om det frister å reise til Hundcampus på sporkurs i sommer
TEMA PÅ INSTRUKTØRSAMLINGEN - FORING
Jeg har tidligere skrevet litt om hva Lennart Wetterholm fra Hundcampus i Sverige snakket om på NRH`s instruktørseminar i november.
Et annet interessant foredrag den helgen var med hundekjører Snorre Næss.
Her kommer en kort oppsummering på noe av det jeg syntes var interessant.
Snorre snakket først litt om foring. Vi vet jo at trekkhunder yter mye, og ganske mye mer enn våre hunder. Men prinsippene er jo de samme og i endel krevende situasjoner, f.eks. på leteaksjoner, så kan det å vite litt om ernæring være greit. Men det nytter ikke å gi hunden “noe ekstra” på leteaksjoner, hvis den ikke er vant med dette fra før. Det tar ca 6 uker å venne hunden til, og kunne utnytte, f.eks et for med mer proteiner og fett.
Ingen seriøse hundekjørere forer kun på tørrfor. Mange bruker en blanding av tørrfor og annet for med mer fett og proteiner.
Da får man utnytte begge typer for sitt potensiale. I tørrforet er dette at det er riktig sammensatt ift vitaminer og mineraler. Men tørrfor inneholder lite/feil type fett og proteiner for hunder som arbeider hardt, samt for mye karbohydrater.
Våtfor og slakteavfall inneholder mye riktig fett og riktige proteiner og balanserer derfor med det tørrforet mangler.
Forsøk gjort på løpshunder viser at hunder yter best på et for som består av mye proteiner og fett (kronfeld og Dunlap (?) 1973)
Det idelle foret for arbeidshunder består av 35% protein, 30% fett og 10% karbohydrater.
Den gamle myten om at hunder ikke tåler for mye proteiner er ikke riktig.
Omega fettsyrer (3 og 6) er viktige i foret.
Balansen bør være 5 : 1 (5/omega6 : 1/omega 3).
En riktig balanse mellom disse fettstoffene er kritisk for aktive hunder. Din hunds diett er riktig balansert når fettkildene i fôret innholder mellom 80-90 % Omega-6 og 10-20 % Omega-3. Kun et fåtall tørrfôr tilfredstiller disse kravene da fettkildene i tørrfôr i hovedsak kommer fra storfe eller gris. Riktige balanserte og gode Omega-3 fettkilder virker dempende på alt fra allergisymptomer, betennelsesreaksjoner og hudproblemer, samt hjelper til ved regulering av blodtrykk og riktig nyrefunksjon. Omega-3 finnes i fiskeoljer, en del nøtte-frøoljer som f.eks. linfrø og valnøttolje, samt solsikke, raps og soyaolje. Det siste av forskning viser i imidlertidig at de to mest virksomme EPA og DHA Omega-3 fettsyrene finnes nesten utelukkende i fiskeolje. Vegetabilske oljer som nevnt over inneholder riktignok en del Omega-3, men svært lite eller ingenting av de mest virksomme DHA og EPA Omega-3 fettsyrene.
Forbrenning :
Karbohydraterforbrenning gir energi, men også melkesyre..
Riktige karbohydrater gir god tarmfunksjon. Karbohydrater er viktige i små mengder for hjernen.
Hvis hunden er mye plaget med diare kan det være at tørrforet inneholder dårlig kokte karbohydrater eller billige/dårlige råvarer.
Vann:
Vedlikehold: 0,7 l pr døgn
Moderat trening: 2 l pr døgn
Løpskjøring : 3-6 l pr døgn
Hvis hunden blir kun 2% dehydrert, så senkes ytelsen med ca 20%.
Vannbehovet øker ved kulde. Man gir da hunden “suppe”/vann m. “noe” i. For å få i den nok væske.
Foring og luktesans:
Forskning på 42 pointere i Ohio.
Eukanuba vs Diamond. Eukanuba foret hadde 30% protein og 20% fett. Diamond hadde 26% protein og 17% fett.
Ved foring med Eukanuba (mest fett og protein) gjorde hundene 55% flere fuglefunn!
Mer fett og proteiner øker hundens ytelse/kondisjon/luktesans. En hun i bedre form puster “bedre”.
Riktig fettsyresammensetning i hundenes kost påvirker cellemembraene i lukteorganene slik at disse blir fuktigere og mer mottakelige for lukter.
Fett :
Aktive hunder som går over på mer fettrike dietter, vil utvikle muskelceller til mer effektiv forbrenning og øke sitt oksygenopptak på bare få uker. For jakt og trekkhunder betyr dette bedre utholdenhet, mindre stivhet ved belastning og bedret ytelse i alle konkurranser.
Balto prosjektet:
Et samarbeidsprosjekt mellom Tine meieri og hundekjører Snorre Næss. I dette foret brukes myse som proteinkilde. Myse er det råvarestoffet som gir best proteiner. BALTO COMPETITION innholder 40 % myseproteinpulver, et uovertruffent protein med svært høy fordøyelighet og særdeles høy biologisk verdi. Opptaket på proteinkildene i BALTO, er målt til 94,8 %.
Dette foret er ikke et fullfor, men et tillegsfor. Man gir tørrfor eller annet ferdig vitaminisert for i tillegg til Balto.
Balto er et tørt våtfor. Kun 11% vann. Man sparer vekt, lite bakterieutvikling og er mindre “sølete” enn f.eks vom og hundemat eller slakteavfall. Man bruker lite pr dag, avhengig av aktivitetsnivå og vekt. ca 100 - 150 gr pr dag til en hund på 25 kg. Dette koster kr 75 pr kg. Pris pr kcal er rett måte å regne på og da kommer det ikke så ille ut, sammenlignet med andre typer våtfor.
Dette foret trenger kroppen å venne seg til før man ser at ytelsene øker. Kroppen må venne seg til øket mengde protein og fett for å nyttegjøre seg dette.
Jeg spurte om vi som forer på “vom og hundemat” (som det jo er mer protein og fett i enn tørrfor), om vi kunne bruke Balto, uten “tillvenning”, som “snacks”/oppkvikker på f.eks leteaksjoner og i andre situasjoner der hunden skal yte ekstra og over lengre tid. Det kunne vi fint gjøre sa han. Alle deltakerne på foredraget fikk hvert sitt kg med Balto pølse med oss. Den er skåret opp og lagt i fryseren i mange små porsjonsbiter. Så dette skal prøves ut!
Jeg kommer, ved behov, til å blande Balto med vann for å sikre væskebalansen, samt energien Balto gir.
Les mer om Balto på denne hjemmesiden.
Diverse treningssamlinger
I helga var 7 av våre 8 godkjente ettersøkningsekvipasjer på samling.
Instruktør Olav Østborg fra Trøndelag var invitert.
Jeg var framme ved hytta fredag ettermiddag. Etter en liten stund begynte det å snø…noe som var ekstra ergerlig fordi vi hadde planlagt A prøver for Paul og Dino (3.RE). Det ble ganske mye snø utover fredagen og det endte med at vi ikke kunne arrangere prøvene som planlagt.
Etterhvert ankom den ene etter den andre. Vi koste oss mest inne, bare litt lufting på hundene. Lammegryte til middag og praten gikk løst utover kvelden.
Lørdag morgen våknet vi til et nydelig vær! Sol og blå himmel men en kald vind fra nord. Men mye bedre enn regn, vått og tåke som vi jo er vant til der oppe.
Lørdagen startet med at 3 spreke damer fra retrieverklubben ankom. Søstera mi og to hun trener bruks sammen med skulle være figuranter for oss på lørdagen. Det er sprekt gjort å “ofre” egen hund og egen trening for å hjelpe oss en hel lørdag 
Det er veldig viktig for oss å få trene på fremmede figuranter som ikke hundene kjenner, så dette satte vi alle veldig stor pris på!
Figurantene fikk sine instrukser av Olav og vi HF ère ble delt i to grupper.
Jeg og Isi skulle søke i første pulje. Vi delte teiger mellom meg, Sven Magnus og Paul, og vi startet søket.
Jeg gikk opp mot de to vanna vest for hytta. Etter å ha gått ca 100 m opp skråningen løper Isi mot haugen på høyre side av meg. Hun er vel ca 100 m fra meg men jeg ser at hun setter nesen nedi - aha.. spor.., tenker jeg. Hun melder også (pga ferskt spor), og forsetter litt oppover med nesen nedi, før hun løper nedover mot veien og ute av syne. Hun kommer jo inn med melding etter en stund. Jeg så jo at hun meldte på spor, men er usikker på om det kan være mer, siden hun plutselig løp nedover. Tar ut bittet og lar henne løpe ut på ny. Nå er sporet uinteressant og hun løper nedover. Kommer inn med melding på ny. Nå er jeg sikker - her er det mer enn bare spor! Og det stemmer det. Her ligger den ene figuranten godt innpakket i en jervenduk. Første funn var gjort
Dette var “mora til den savna jenta”. Hun hadde forstuet ankelen når hun var gått ut for å lete etter dattera si.”
Etter å ha hjulpet “den skadde” ned til veien der hun ble “hentet av en rødekorsbil” så fortsatte jeg oppover til der jeg så Isi først fant sporene. Visste jo ikke hvilken retning figuranten var gått inn i terrenget fra. Isi slo igjen på spor og forsatte mot vann nr 2.
Jeg valgte å la Isi gå fri i sporet (dvs uten sele og line). Hadde lyst å få melding, siden dette også var en ukjent figurant. Så Isi løp foran og jeg småløp bak. Hun forsvant bak en haug og kom etter litt inn med melding. Tok på lina da og løp på påvisning. Da hadde vi funnet den “savnede jenta” i god behold.
Da hadde jo Isi funnet begge figurantene i denne teigen, så jeg kalte opp Sven Magnus på radioen slik at han også kunne komme denne veien og få et funn her.
Vi gikk tilbake til ko og ble satt i søk i en annen teig etter “en savna”. Jeg gikk nedover mot hyttene på østsiden av Merstadtoppen og regnet med å se bilen figuranten hadde kjørt ut i. Men der var den ikke..Hmm..Hadde figuranten tatt feil og var kjørt til parkeringsplassen ved bommen/Skykula? Det er i så fall ikke første gangen at figuranter har misforstått hvor de skal være 
Vi fikk etterhvert tak i vedkommende på radioen og ganske riktig, hun var i feil teig, og ganske langt fra der hvor Paul hadde søkt og også vi skulle søke.
Ja, ja, figuranten kom seg ivertfall i hus etterhvert.
Etter lunsj fikk Isi på nytt et funn på nedsiden av veien. Dette var egentlig en kjapp økt mens vi ventet på at gruppe 2 skulle søke ferdig.
Gro la seg ut ca 250 m fra veien helt nede ved svingen. Jeg gikk med Isi løs langs veien. Trodde hun skulle få ferten av henne mens vi gikk på veien, men vinden kom fykende rett opp veien. Jeg sendte da Isi ut på noen runderingsslag utover i terrenget på høyre side. Hun løp raskt opp på de to toppene som er der hvor sandtaket er. Bak der et sted fikk hun fert av Gro og fortsatte å løpe utover i myra. Fikk gå “rett i belønningen” denne gangen.
Etterhvert kom alle i hus, både figuranter og hundeførere. Det ble delt ut en liten oppmerksomhet til de sporty figurantene før de kjørte hjem.
Men vi var ikke ferdige. Nå var mørket kommet, klokka var ca 17.00 og det var ikke middag før kl 20.00. Altså hadde vi enda noen timer å søke på…
Olav la opp til at vi skulle gå en “transportetappe” med hundene. Dvs utstyret skulle være på hundene, men vi skulle ikke sette de i søk med kommando ol. Vi skulle gå raskt nedover veien, slik vi ofte gjør før vi egentlig begynner å søke.
Han hadde lagt ut figuranter ute i terrenget på høyre side et eller annet sted.
På med hodelykt og lys på Isi, så slapp jeg Isi løs og gikk nedover. Snakket litt med Olav og prøvde å “ikke være i søkemodus” selv også og la Isi være i fred. Hun løp foran meg og plutselig ser vi at hun begynner å jobbe. Så løper hun raskt utover i terrenget og kommer inn med melding. Sven Magnus er funnet.
Så forsetter vi nedover veien. Isi er ganske langt foran nå og vi ser bare det grønne lyset som henger på henne. Plutselig ser vi at lyset forsvinner utover. Opp på en topp og så ned, der mister hun nok ferten, men hun fortsetter opp neste topp og forsvinner bak den. Kommer inn med melding. Frode D var også funnet
Når alle var ferdige var også middagen klar. En deilig kyllinggryte laget av Aud og Kaare.
Søndagen kom med like flott vær!
I dag var planen å bruke de to gruppene fra i går og gjemme oss for hverandre. Ikke bare skulle vi gjemme oss, vi skulle gjøre alt i “vår makt” for ikke å bli funnet…
Forutsetningen var at figurantene skulle være innenfor en sirkel på 500 m fra hytta. Olav lærte oss hvordan vi fikk laget en sirkel på gps`en som var på 500 m med hytta i midten. Det peip når vi kom utenfor sirkelen. Det var en nyttig ting
De som søkte hadde en time på å finne de som hadde gjemt seg.
Før lunsj var jeg, Sven Magnus og Paul figuranter og jeg gjemte meg skikkelig godt i en fjellskråning ca 250 m fra hytta. Der visste jeg vinden kunne være “lunefull”, jeg hadde vært der før.
Og jeg var godt gjemt. Jørn og Kazan passerte like nedfor meg bare 20 m fra der jeg lå… Og jeg ble ikke funnet
Det er viktig informasjon dette. Hvor er det vanskelig å søke? Hvor er vinden ustabil? Og hva gjør vi da?
Etter lunsj var det vår tur til å søke. Jeg skulle søke i samme teig som jeg selv lå i, dvs en veldig kupert og vanskelig teig med topper og skrenter, i tillegg skulle jeg ta nærområdet rundt hytta først. Dvs se inni bilene, inni røret under veien, i hula bak hytta og i skråningene bak hytta. Ingen der så vi startet med friskt mot i den kuperte teigen. Isi jobbet kjempebra. Hun løp opp og opp og fulgte nok endel spor etter de andre som søkte der før lunsj. Jeg sendte henne både oppover og nedover bakker og hun løp og løp. Tror fokuseringen på å finne noen på topper, slik jeg har gjort i det siste begynner å vise igjen. Hun var skikkelig fokusert oppover.
Men fant vi noen i løpet av den timen…? NEI 
Men til trøst så var det heller ingen som gjemte seg der.
Synd for jeg tror faktisk at Isi ville ha funnet dem, for jeg følte vi var veldig grundige *kremt…kremt*
Vi fikk et funn der oppe på en av toppene allikevel, litt senere. De som ikke hadde gjort funn tidligere på dagen fikk nå med seg en figurant slik at alle fikk funn. Olav gikk opp på en av toppene bak hytta og Isi slo på ham med en gang hun kom over første bakken.
Hun løp langt og fint avgårde og kom inn med melding etter en stund.
Her er hun helt borte ved stolpene:
Full belønning med rester fra lammegryta
Olav er en kjekk figurant:
Da var det bare oppsummering og rydding av hytta igjen.
Takk til Olav som tok turen hit til oss, det satte vi stor pris på
Vi var alle enige om at dette hadde vært en flott helg med mye bra og praktisk trening.
Se bilder i mitt webalbum.
SØK I TÅKEHAV....
15 oktober, 2007 at 18:49…Og musefest om natten
Denne helga var vi på treningsamling på Tjørn med eksterne instruktører. Instruktørene var Gina og Olav Lie samt Tommy Johnsen. De gjorde en kjempeinnsats etter først å ha kjørt langt og lengre enn langt.
Her er hytta:
Treningen startet lørdag morgen. Jeg var på det praktiske laget og vi hadde fått tilgang til terrenget oppe ved Skykula, på 900 m.o.h. Der oppe var det tåket, veldig tåket. Ikke så mye nedbør, litt yr fra tåka, men ganske kaldt. Men vi er jo noen hardhauser og litt tåke og kulde stopper ikke oss fra å trene
Dagen startet med at instruktøren vår, Tommy, samt hunden hans, gikk ut et langt spor fra bilen sin. Sporet var ca 5 km. Etter ca 45 min startet vi oppsøket. Vi skulle alle sammen gå sporet, en hund om gangen og de andre bak. Ved funn av gjenstand byttet vi.
Flere hadde lyst å ta oppsøket fra bilen, så vi trakk lodd om rekkefølgen.
Sibbe og Sylvelin startet oppsøk rundt bilen. Sibbe var veldig interessert i gresset på venstre siden av bilen, men det så ikke ut som sporutgang. Dermed satte jeg Kristin T i søk på andre siden fra der bilen stod. Clara fikk raskt sporutgang og vi fulgte etter alle mann.
De gangene hun gikk først følte jeg hun jobbet bra, og selv når hun ikke gikk først, så apporterte hun flere gjenstander som “lederhunden” (som gikk sporet) ikke fant. Det viser at de jobber selv om de går bak. Hun fulgte også sporet riktig noen ganger når “lederhunden” gikk av.
Spor i tåka:
Et sted gikk imidlertid Sibbe av sporet og fulgte sannsynligvis et jegerspor. Både jeg og Kristin var rett bak og fulgte etter. Sven Magnus og Faxi jobbet med “noe” litt lengre bak/til siden. Vi hadde observert 3 jegere lengre oppe i terrenget tidligere. Etterhvert skjønte vi at vi var på feil spor, når både Clara, Sibbe og Isi gikk hvert sitt paralelle spor. De dro på, alle tre, så vi var overbevist om at det var spor, men sannsynligvis etter jegerne som ofte går parallelt med 30-40 m mellom seg. Vi var også da nesten der oppe de var observert tidligere. Vi stoppet opp, ventet på Sven Magnus og fikk bekreftet av Tommy at det var feil spor så vi beveget oss lengre nedover i terrenget og tok sporoppsøk parallelt alle 4. Omtrent samtidig slo alle hundene på sporet. Da var slutten (en gjenstand) like ved. Godt fornøyd med jobben hundene gjorde, men jeg lærte ivertfall noe :
1. Alle har sin egen sporline, istedefor å dele på samme. Jeg og Kristin delte på samme line. Greit, spesiellt hvis man senere skal ta oppsøk alle på likt. Også lettere å ha litt lengde på lina selv om man går bak, spesiellt i slikt ulendt terreng.
2. Merke på gps èn hvor gjenstandene ble funnet. Lettere å ta seg tilbake ved sportap. Da hadde vi raskere funnet igjen sporet.
Etter dette trente vi teigsøk. En teig på 500 x 500 m skulle gjennomsøkes. Jeg og Isi startet søket i et meget kupert terreng. Og det var fremdeles mye og tett tåke. Godt med Gps med kart på da
Isi jobbet bra, selv om hun innimellom var på musejakt. De fleste gangene kommer hun igang i søk av seg selv når jeg roper. Det virker også bra å sette seg litt ned og ta startprosedyrene på ny, ev bare ny søkskommando. Det var jo et kupert terreng og vekslende trekk. Vinden kom fra “alle” kanter til tider. Små vann, stup, høyder var terrenget “peppret” med.
Men vi jobbet oss rundt nesten hele teigen, og fikk også dekket deler innover i teigen der vi hadde riktig trekk. Planen var så å gå innover i teigen og ta del for del. Pga vekslende og varirende vind var det enklere å dele teigen opp i flere små deler, og nærmest ta for seg topp for topp.
Da jeg nærmet meg ko ble jeg imidlertid kalt tilbake. Pga at terrenget var så kupert ble det satt inn flere hunder. Vi fordelte terrenget på nytt. Så fortsatte vi. Jeg gikk slik jeg hadde tenkt før jeg ble oppkalt og etter kun 5 min i søk gjorde Isi funn. Kristin T ble funnet godt innpakket i en jervenduk. Da hadde vi søkt ca 1,5 time.
På søndagen var været enda dårligere. Mer vind, nedbør og det var også tåke nede ved hytta. Etter litt fram og tilbake ville de fleste allikevel dra opp til Skykula.
Men før vi kom så langt, oppdaget jeg at musene hadde hatt fest bak og oppi sekken min…
Vi så nemlig mus inne på golvet om kvelden. Den pilte fra oppvaskmaskinen til under kjøleskapet. I sekken min lå det en pose med nøtteblanding. Et lite hull hadde jeg i sekken og der hadde musa kommet seg inn.
Bente Fjellestad (med Dennis!), som jeg trente sammen med for maaange år siden, var også med oss på samlingen. Hun bor på sørlandet nå. Søndag skulle hun være observatør på det praktiske laget. Hun har fått ny hund, en flattispe fra Marianne Svendsen sitt kull, og skal begynne å trene igjen.
Men hunden hadde dessverre fått kennelhoste, og fikk ikke bli med. Men kjempekjekt at Bente kom allikevel
Vi kom oss etterhvert ( kl var 09.00) avgårde til fjells. Tåka var om mulig enda tettere og det regnet tett. Det blåste mye mer enn dagen før og var skikkelig surt og kaldt. Men vi blir da varme når vi beveger oss
Jeg ville trene på motivasjonen til Isi ift å selvstendig søke opp på, og bak topper/høyder, uten hjelp av vinden eller meg.
Først fikk hun påvirkning fra vinden. Det har vi trent mye på, så dette kan hun. Jeg ønsket heller å prøve lyd i medvind. Neste økt fikk hun lyd fra toppene og ingen hjelp fra vinden. Hun løp selvsagt direkte opp dit og gikk “rett i lek”. Planen er at hun med mer trening på dette vil selvstendig søke av topper i fritt søk. Greit nok at jeg kan be henne søke (”runder”), men fint å få litt motivasjon på dette også.
Hun har nok fått for lite funn på slike steder, samt at mye mus til tider i dette terrenget, distraherer henne innimellom. Hun virket giret etter øktene nå.
Til slutt øvde jeg på lyttepost. Jeg gikk litt, stoppet opp og holdt Isi i båndet, blåste i fløyta, og vi lyttet. Isi skulle raskt få rop etter at jeg hadde blåst. Det funket veldig bra. Etter en slik økt, så jeg hun konsentrerte seg fremover, når jeg på nytt blåste - og så kom det et til rop. Viktig nå, at man ikke har hjelp av vinden. På alle disse små øktene lot jeg henne gå “rett i lek”. Når jeg bruker påvirkning slik, med lyd, så blir hun så giret at hun tar bittet på vei ut. Viktig at jeg raskt går over til å variere når ropet kommer. Alt fra rett etter fløytinga, til etter ca 4-5 min. Det er omtrent så lenge jeg sitter “på post” etter en fløyting, før jeg går videre.
Bilder i mitt webalbum.
Vi avsluttet dagen med en liten oppsummering og alle var veldig fornøyde med helga. Stor takk til Tommy som alltid gir oss gode utfordringer samt ideèr til videre trening.
Takk også til både Gina og Olav som tar turen bort hit. Det er utrolig lærerikte samlinger, og vi trenger alle sammen påfylling av nye ideèr og måter å gjøre ting på.
Ettersøkningstrening, noen innlegg fra gammel blogg
I dag var været ganske bra. Etter at stormen i natt hadde løyet, var det oppholdsvær (+ en og annen haggelbyge ), ca 6 grader og en god vind.
Vi var 4 stk som runderte i den lange løypa i dag.
Jeg jobbet med Isi før vi startet, dvs hun måtte gjøre øvelser og fikk belønning. Hun roet seg ned og konsentrerte seg om meg. Da hun var godt fokusert på meg tok jeg av lina og gikk fram og sendte henne. Hun føyk ut i full fart, men så ingen tendenser til å prøve å snappe bittet på vei ut. Hadde for sikkerhetsskyld tatt av fastbittet, på de to første slagene - da gikk hun rett i belønning.
Hun fant først Nina på venstresiden og så Johannes på høyresiden. Så satte jeg på bittet og figurantene skulle gi henne en godbit før hun måtte melde. Det gikk veldig bra
Vi trente også passeringer på hvert utslag. Jeg satte Isi fra meg like på andre siden, litt på skrå bak meg og gikk fram til der jeg skulle sende. Ropte og hun fikk fine vinkler og føyk over midtlinja, fant figuranten, fikk en godbit og meldte så. Hadde vel 3 funn på hver side, før hun skulle gå noen tomslag før Paul ble funnet. Hun gikk imidlertid forbi Paul pga litt uheldig vindretning, så han trakk fram. Johannes lå på myra ved ca 400 m så hun fant ham først og deretter Paul oppe i skråningen på andre siden.
Så kom syklistene rasende ut i skogen “vår”….Grrrr
Sykkelløpet var igang! Snart krydde det av biler på standplassen vår og fullt av syklister i skogen...
Vi hadde sett merkebånda, men håpet at løpet var på søndagen…Den gang ei.
Vi måtte “rømme” stedet, så noen kjørte ned til HV bygningen ved sandtaket, noen andre var allerede borte og runderte ved Sviland 2 ( før schæferhundklubben) og vi 4 som runderte i lange løypa, kjørte til Auestad.
Der ledet Paul an oppover bakkene og han kjørte mye lengre enn det Sven Magnus viste meg sist jeg var der. Han sa det var en parkeringsplass der oppe…og det hadde det muligens vært en gang… men nå var det bare sorpe og helt umulig å komme av flekken…..
Vi måtte snu (på en femøring). Spant rundt i sorpa, før jeg fikk snudd bilen og kjørt nedover. Bilen var full av sorpe og jeg måtte vaske den på Statoilen på vei hjem, og det var sikkert på tide
Men vi kjørte så til Dale, da vi syntes terrenget på Auestad var litt smalt og i snaueste laget.
På Dale tok vi først lunsj, så runderte Nina og deretter Paul. Da var klokka blitt så mye at vi gjorde ikke annet enn å gå en liten tur med hundene, alle mann
Jeg og Johannes hadde rundert på Sviland tidligere og vi var alle fornøyde selv om vi bare fikk en økt hver
SPOR I ULENDT TERRENG
17 januar, 2008 at 16:50
17 januar, 2008 at 16:50
Onsdag kveld, trening på Dale. Var litt sen pga møte på jobb.
Frode D hadde lagt ut to spor til meg - tusen takk for at du og Johannes ordnet det til meg
Ville ha to korte spor. Greit med litt variasjon.
Spor 1 var 100 m og lå i to timer. Hun tok sporet etter porten, før sløyfa som hang i treet. La i vei og etter ca 100 m fant hun slutten Det var ingen gjenstander her.
Spor 2 var ca 300 m og vi gikk det umiddelbart etterpå. Jeg fikk et “lykke til”… fra Frode og det ante meg da at sporet lå i et noe ulendt terreng…
Jeg gikk med henne løs langs grusveien. Hun slo inn på sporet akuratt ved sløyfa. Jeg ropte på henne og fikk på henne lina, sporselen var allerede på. Her var terrenget atskillig mer ulendt ja, for å si det mildt… Ikke like lett nå når det er mørkt, men vi har jo endel trening i å “snuble rundt i mørket”
Det gikk over stokk og stein og jeg snublet meg ivei nedover mot fjorden. Isi drar jo “en smule” når sporene er ferske, så det gikk unna, kan man si
Hun fant noen gjenstander, et papir og noen små “filler”. Glemte å spør om hun misset noen. Men slutten lå helt nede ved fjorden. Jeg så jo ikke stort av hunden på min ville ferd mot slutten, hadde nok med å fote meg. Når lina ble slakk stoppet jeg, og så bar det videre igjen.
Nesten nede ved sjøen ble lina slakk igjen, en god stund…Hmm var det slutten? Jeg så ikke Isi for en stor busk av noe slag stod mellom meg og henne. Jeg prøvde å krype igjennom busken, der jeg antok at Isi hadde kommet jeg igjennom, men det gikk ikke. Måtte klatre over busken og jumpe ned på baksiden. Der stod Isi med en ball i munnen og så ut som et stort spørsmålstegn : “hvor ble du av”???
Etter leken skulle vi ta oss tilbake til grusveien. Isi fulgte nok sporene videre og jeg tenkte at det nok var en grei rute tilbake - NOT!!!
Måtte virkelig klore meg i vei oppover en stor skrent og så videre i kupert terreng. Mistenker at Frode ikke helt visste hvor (det bar) eller hvor han var… he.he.. vel, jeg stoppet opp og fikk orientert meg (hodet mitt ble koblet til) og fant så en annen rute mot grusveien
Begge sporene var korte og det gikk i bra tempo. La ikke merke til at Isi hadde noen problemer underveis, men de var jo både korte og ferske. Men tror at variasjon er lurt innimellom uansett. Vi brukte vel ca 3 minutt på det første sporet og ca 6-7 minutt på spor nr 2. Tilbaketurene tok faktisk lengre tid enn sporene
Kulturhovedstad`s åpning eller ei…. på trening må vi - “må ha det…bare må ha det”!
Vi var 8 stk fra lag 2 på trening i Vigreskogen i dag. Etter lunsj kom også Frode S. innom for å trene litt. Været var bra, opphold, ca 3 grader og nesten vindstille.
Vi var 4 som skulle rundere i den lange løypa.
Jeg ville ha en økt med mye funn og ikke så langt som sist vi var her. Da runderte vi 1 km.
På de to første slagene gikk Isi “rett i belønning”. Hun hadde ikke på seg bringkobbelet heller de to første slagene. Hun skulle ikke få snappe bittet i dag!!! Men det er ikke nok å ta vekk muligheten til å gjøre det…man må også gjøre noe med hvorfor dette skjer. For Isi sin del så gjør hun dette i starten av runderingen, når hun er for stressa/ivrig. Jeg tok derfor noen små øvelser på midtlinja (sitt, dekk, kontakt, på plass) og fikk belønnet dette før vi startet. Dette for å roe henne litt ned før starten. Tidligere har dette fungert kjempebra. Hun roet seg ned og da jeg sendte henne løp hun fint ut og fant Kristin M. Fikk belønning med en gang - lungemos er nam nam for en sulten flat…På neste slag lå Sven Magnus. Også her rett i belønning, denne gangen var det blodpudding som stod på menyen…
Økta gikk veldig bra. Etter de to første slagene med “rett i belønning”, fikk hun en godbit før figuranten blir passiv og hun tar da fint bittet. Heldigvis husket jeg å henge på bringkobbelet. Når hun finner figurant så er hun (oftest) nå mer interessert i å se om figuranten har en godbit, enn å snappe bittet så snart (eller før) hun ser vedkommende. Det er bra for da holder jeg på å få rett fokus der fremme i “pannebrasken”…Nå er Isi sitt hode litt “bulkete” fordi hun ofte stanger hodet i bord ol når hun har det litt travelt…men jeg håper fremdeles noen hjerneceller fungerer
Hun melder veldig greit selv om hun får godbit. Om hun drøyer meldingen i 10 sekund er det, for henne, bare positivt. Og det ser ut som om dette gjør at fokus blir litt forflytta fra den veldige stressapporteringa av bittet til at hun VIL ha godbit og så melder hun når det ikke skjer noe mer.
Det er ikke sikkert at denne metoden vil fungere like bra for alle hunder. Hunder som prøver dette tror jeg skal være veldig sikre på melding i utgangspunktet. Men for Isi fungerer dette veldig bra, i samspill med at jeg jobber med kontakt og ro i starten.
Det ble vel ca 350 m. Mest funn ( 8-10), men også noen (2-3) blindslag. Når jeg kjører slik, med mange funn og når jeg vet at det er figurant der ute, så terper vi også på litt vrine passeringer. I dag satte jeg henne bak eller foran meg på midtlinja, slik at hun, når jeg ropte, løp mot meg for så å dreie 90 grader og ut til figurant. Det fungerte stort sett veldig bra En gang eller to dreide hun litt skeivt , mye pga terrenget der jeg stod. En gang fikk hun kanskje fert av figuranten på motsatt side, eller så husket hun at vi ikke tok med figuranten inn…for da løp hun bare rett ut til Johannes, som hun nettopp hadde vært hos.
Etter lunsj kjørt jeg samme opplegget. Først litt kontakt, sitt, dekk osv med belønning på midtlinja - så startet vi, denne gangen på høyre side. Da løp hun litt for langt ut og frem på første slaget slik at hun fant ikke Sven Magnus. Fikk også et blindslag på andre siden, fordi Kristin M lå lengre tilbake enn jeg trodde. Men vi kom da igang og fikk funn etterhvert. De to første rett i lek og resten med både en godbit først og så melding. Her hadde hun det litt travelt en gang, da tok hun ikke godbiten, men meldte på Johannes på 1-2 m avstand, løp så inntil ham før hun løp inn. Men ingen bittsnapp, men det er jo som sagt i starten hun vanligvis gjør dette og da hang bringkobbelet på meg Det ble vel ca 6 funn og 4-5 blindslag denne økta. Jobbet også nå med passeringene. Satte henne fra meg på midtlinja og fikk henne ut 90 grader de fleste gangene
Er veldig fornøyd med dagens trening
I dag skulle treningen vært på Orrestranden for lag 2, men vi flyttet oss til Sviland pga vinden. Det var meldt opptil sterk kuling og regn og da er det skikkelig utrivelig på stranden…
Jeg var tidlig ute på Sviland og tok med meg Isi + diverse ting, for å legge et praktisk opplegg for Kristin T.
Det blåste godt på Sviland også og det “bøttet ned” innimellom, men vi var allikevel 4 stk som møtte til trening i “uværet”. Og det var slett ikke så galt når man kom igang. Det regnet ikke kontinuerlig og trærne tok av litt for vinden. Vi hadde en trivelig trening
Etterhvert kom også lag 1. På Dale, der de skulle være, var det mørkeorienterings løp eller trening, så der var skogen full av folk. Men de var heller ikke så mange ( var det 4 stk?) så det var plass nok på Sviland.
Da det var min tur, var det Kristin T som var forsvunnet….
Vi gikk nedover grusveien og skulle dekke en liten teig på høyresiden av grusveien og bort til og med den høye skogen på haugen.
Jeg startet med å gå inn på myra og gikk slik at vi fikk vinden inn fra siden og litt på skrå bakfra. Jeg ser at Isi får ferten av noe og løper oppover mot veien. Hmm…var det sporene der jeg hadde gått litt rundt når jeg var figurant for Kristin T tidligere?
Hun kom inn med melding så vi løp på påvisning. Der lå en rompetaske, ikke så langt fra veien
Jeg valgte å ikke ta sporoppsøk fra den, jeg ønsket at Isi skulle jobbe på overvær gjennom teigen. Det er en teig som består av mye tett vegetasjon og selv om det blåste veldig mye, kan vinden være litt lunefull. Det er fin trening når vinden er litt ustabil.
Vi gikk videre på skrå over myra. Plutselig var Isi borte, lenge….jeg begynte å plystre litt…ingen Isi…
Så ser jeg et lys komme mot meg et godt stykke unna. Der kommer hun. Men da hun nærmet seg ser jeg først en “lys hund” løpe foran henne. Hmm.. en engelsk setter eller noe slikt tenkte jeg, for den løp skikkelig fort. Så Isi sine lys litt bak. Har hun funnet en turgåer med hund??
Da jeg lyser på “hunden” stopper den plutselig og er da så nærme meg at jeg med forskrekkelse ser at det er et rådyr… Den ble nok like forskrekket som meg, jeg så bare noen store lysende øyne før den dreide og løper videre. Bak kommer Isi, hun løper på andre siden av bekken men kommer når jeg roper - puhh…
Vi går videre i den retningen Isi kom fra og etter en liten stund kommer hun inn med melding og Kristin T er funnet
Etterpå trente jeg og Kristin T litt på melding på sykkel.
Isi får ferten av den, eller sporet og løper litt ut og tar opp bittet. Jeg er ikke fornøyd, hun får løpe lengre ut.
Sender da på nytt og hun er mest opptatt av de ferske sporene som går inn til og ut fra sykkelen. Tror ikke hun er helt borte ved sykkelen. Tredje eller fjerde gangen er hun imidlertid ferdig med å undersøke sporene…og da er hun borte ved sykkelen og melder fint på den.
Jeg må en annen gang prøve å få lagt den ut slik at det ikke er så ferske spor i nærheten. Sykkelen ligger jo også ute bak et tre…og det er kanskje ikke så veldig mye fert av den, selv om vi tar på styret mm når den legges ut?
I dag blåste det “stikker og strå”. Vinden tok godt tak i bilen på vei til trening og ca på Stangeland kom de første snøfnugga. På Sviland var det allikevel godt oppmøte. NRH folk er noen hardhauser
Det blåste godt, opp mot storm i kastene og det kom mer snø også etterhvert.
6 stk kjørte et stykke (til Auestad) for å rundere. Vi som ble igjen skulle gå spor, teigsøk og felt.
Vi startet med å legge ut spor for hverandre. Jeg la for Aud i den høye skogen og hun la for meg på høyresiden i runderingsløypa, over grusveien og opp og ned bortover mot gården på Espeland.
Mens sporene lå og “godgjorde” seg (blåste vekk…er vel rettere sagt i dag…) , så hadde jeg og Aud litt teigsøk i sandtaket og litt tett skog rundt dette.
Da det ble min tur gikk jeg først ned til asfaltveien og startet søket i vestenden av området/teigen min. Dette området består av litt åpne grus- og asfaltplasser, noen gamle brakker/skur, omkranset av tildels bratte hauger, tett skog og elv. Så området er nok av utfordringer. Vinden var stort sett østlig, og det blåste veldig mye… Den fòr også litt rundtomkring, spesiellt i de tette partiene med skog som var med i teigen.
Jeg hadde vel søkt ca 7-8 minutt i de åpne områdene, da Isi slo på ferten av Aud. Hun var et stykke foran meg, jeg stod på den åpne plassen ved det gamle skuret. Isi løp oppover lang grusveien og plutselig dro hun til venstre og opp i liten haug der. Der var Aud funnet, hun lå på baksiden av haugen, nedi en liten dump. Isi hadde bittet i munnen da hun kom bort til Aud, så hun må ha meldt på avstand, sannsynligvis fordi ferten var så sterk at den “trigger” henne til å melde selv om hun ikke er helt fremme. Men hun løper alltid helt bort til figuranten før hun returnerer til meg med meldingen
Aud fortalte etterhvert at også mannen hennes var savnet… Kunne vi finne ham også? Det hastet litt fordi hun trengte ham til å male på badet den kvelden…
Hun visste ikke hvor de hadde kommet fra hverandre, men han hadde ikke vært sammen med henne der jeg fant henne. Så jeg gikk tilbake der Isi slo på Aud og søkte ferdig de åpne områdene før vi begynte på den tette skogen.
Etter ca 10 minutt, mens vi kjempet oss frem i tett tett buskas og trær forsvant Isi. Hun ble vekk en stund. Så hørte jeg bjella og hun var på vei inn til meg, med melding. På med lina og vi begav oss i vei gjennom den tette skogen….det var ikke enkelt å følge bak henne slik som greinene pisket i fjeset. Der var Kaare Her hadde Isi ikke tatt bittet før hun var hos ham og derfor fikk hun en godbit før hun meldte og løp inn. Et kjekt teigsøk
Etter lunsj gikk vi sporene. Da hadde de ligget i ca 3 timer. Utfordringene ville selvsagt være været - VIND og SNØFØYKE gjør det ikke akuratt enkelt å følge et spor. Alle hundene slet litt med sporene i dag.
Isi hadde problemer i starten. Vi gikk mot sløyfa og hun markerte sporet i rett retning, men hadde problemer med å følge det. Det blåste veldig her og var ganske åpent terreng. Det gikk seint og jeg vet ikke om det var spor. Jeg gikk på tryss og tvers i den retningen hun viste i starten og da vi kom ca 100 m fra oppsøket og inn i et område med mer trær og da også mindre vind, så satte hun seg skikkelig på sporet og da kjente jeg draget i lina.
Hun fant en gjenstand og vi fortsatte. Etter noen hundre meter fikk hun problemer igjen. Hun løp i store sirkler rundt meg, uten å klare å finne nok fert av sporet. Også her blåste det godt, men ikke så mye som i starten. Det snødde og hadde lagt seg snø på bakken.
Jeg gikk da opp på grusveien og tok sporoppsøk i kanten på andre siden. Jeg visste at Aud måtte ha krysset grusveien og fortsatt på andre siden, men hvor..?
Vi søkte langs kanten og nedover fra der den høye skogen slutter og ned mot krysset i runderingsløypa. Hun viste interesse i et område men fulgte ikke opp. Da vi kom ned til krysset snudde vi og tok oppsøk lengre inn i skogen og gikk oppover igjen. Da fant hun sporet på ny, der hun viste interesse tidligere og fulgte en sti bakover i terrenget, opp på haugen og så bortover på toppen av denne. Derfra gikk sporet stort sett greit. Hun jobbet bra og jeg så det var litt vrient til tider, spesiellt der vinden fikk godt tak. Hun mistet sporet og sirklet og sirklet og så bar det avgårde igjen. Men hun fant stadig gjenstander, som viste oss at vi var på rett vei
Nedover mot gården bar det og her har vi ikke gått spor pga at folk alltid runderer her… Ned mot strømgjerdet, det var ikke strøm i det da. Fulgte langs det og nede i nærheten av “traktoregga” ved grusveien fant Isi slutten
Så flink jente at
Vi fant også 7 av 8 gjenstander ( Isi apporterte 5 og jeg så 2 som jeg tok med ). Sporet var ca 1,4 km.
Her er sporet. Der jeg og Isi gikk er rødt, Sporlegger sitt er gult.
Man ser tydelig der sportapet kom. Det gule fortsetter framover mens jeg og Isi går opp til grusveien på oppsiden og tar sporoppsøk langs veien. Etter dette går det greit, med litt små avhopp ser det ut til. Det var et av de vanskeligste spor vi har gått i det siste, mye pga vinden antar jeg
Jeg og Isi vil si takk for det gamla og vi ønsker alle et riktig godt nytt år.
I dag, på nyttårsaften, ble årets aller siste treningsøkt.
Jeg og Gro møttes på Sviland og først gikk vi ut spor for hverandre. Jeg ønsket et spor med terrengvariasjon og hardt underlag, og Gro gikk ut i skogen ved bilene, ned til asfalten/grusen i sandtaket, opp i skog igjen med først barnåler, så mye gress/lyng, før det sluttet på grus og så litt skog igjen der slutten lå.
Mens vi ventet på at sporene skulle bli et par timer gamle, gikk Gro ut i en teig og skulle gjemme seg. Jeg visste ikke hvor hun var.
Vi startet ved bekken og jeg sendte Isi på et runderingslag på høyresiden. Hun dro langt oppover i skogen. Kom tilbake og gikk litt frittsøk slik at vi dekket vindsiden. Etter å ha gått innover i ca 5 minutt løper hun plutselig på skrå oppover høydedraget. Jeg tusler etter…Etter hvert kom hun inn med melding. Fulgte med i lina på påvisningen fordi det kan være turfolk her i skogen. Oppover bar det og så ned igjen i kanten mellom haugen og myra på andre siden, der hadde hun funnet Gro
Det var litt trekk, men ingen vind i dag, men det viser at når det er trekk, og det er det nesten alltid, så kan hundene fint klare å få god fert på et par hundre meter. Her var det også en stor haug mellom meg og figuranten, men det så ikke ut til å være noen hindring.
Da vi var ferdige med begge hundene på overvær, var det tid for å gå sporet. Da hadde de ligget i ca 2 timer. Vi startet med oppsøk mot sløyfa og Isi slo fint på sporet og satte opp farten. Det gikk over stokk og stein og er litt av en risikosport, spesiellt når sporet er så ferskt som bare 2 timer…men gjennom skogen kom vi, like hele. Så fortsatte sporet ut på grus/asfalten. Her gikk hun litt sekundært/vinglete, men slo på gjenstanden. Fortsatte videre med ganske bra drag i lina over grusplassen og så opp i terrenget igjen. Her så jeg sporene i rimet i gresset. Det gikk fort og da hun fikk et sportap slapp jeg lina. Hun sirklet seg inn på sporet igjen og fortsatte, uten meg… men hun kommer når jeg roper, fikk en godbit og så fortsatte vi samme retningen hun kom fra. Nå kom vi inn i noe skikkelig herk…tett tett vegetasjon og trær som står så tett at man nesten ikke kommer mellom. Her fant hun gjenstand nr 2. Så gikk resten av sporet veldig greit. Hun kom på slutten ut på grusen igjen og gikk ca 5 m på den før hun gikk inn i et buskas. Jeg stod bare å ventet…tenkte at inn dit går ingen frivillig…men hørte så noen typiske lyder. Det var Isi som åpnet godbitboksen…
Jeg gikk da innover i dette buskaset og ble møtt av en kjempeglad Isi med ringleballen i munnen, godbitene var forlengst spist opp…
Så lekte vi litt med ballen og gikk tilbake til bilene. Der gikk vi en runde før vi kjørte hjem igjen!
Isi er heldigvis ikke redd for smell og raketter. Hos oss er det jeg som skvetter når det smeller som verst
En journalist fra Jærbladet ville skrive litt om NRH og det arbeidet vi gjør. Han var innom på trening i Vigreskogen i dag. Det var oppholdsvær heldigvis og ca 4 - 5 grader. Litt trekk sør - og “allestedsfra”.
Han snakket med oss alle i over en time, så gikk han og Krissi ut for å gjemme seg.
En av de godkjente hundene skulle så ut og finne dem. Siden det bare var Isi der av de godkjente, ble det Isi (og min..) oppgave å finne dem
Det gikk greit. Fotografen knipsa i vei. Her er noen av bildene fra reportasjen, fotografen er Karl Emil Sødergren.
Isi har gjort funn:
Etterpå ville han se at Isi fant en annen og Johannes gikk ut. Her er Isi kommet inn med melding:
Det er kommet en flott reportasje om NRH i jærbladet på nettutgaven.
(PS! journalisten har bomma litt på antall aksjoner i år (ikke så lett når mye info blir gitt…) NRH Sør Rogaland har deltatt på 14 aksjoner i år og 3 aksjoner der vi har gjort funn).
Da jeg kom tilbake til bilen og fikk igjen godbitposene av Krissi og Johannes, så jeg at det i den ene posen var traktkantareller…HÆ…???
Det var det Johannes hadde fått og hun var helt vill etter de sa han. Jeg hadde altså klart å ta feil pose. I fryseboksen så det nemlig ut som om det var blodpudding oppi den posen som jeg tok med…
Etter at Sylvelin og Johannes også hadde rundert i den lange løypa, var det tid for lunsj og koselig prat på standplass!
Etter lunsj ville jeg ta en lang økt med Isi. Det er en stund siden vi har rundert langt. Johannes og Krissi skulle legge seg ut, på ukjent sted. Vi startet og Isi løp i vill fart…
Litt nedi svingen raste hun plutselig rundt og rundt, litt ut på ene siden og så ut på andre siden. Det så ut som om det hadde vært rådyr der nettopp. Hun kom omsiden inn til meg og jeg sendte ut på andre siden. Hun løp igjen ned i samme område, rundt og rundt…så litt lengre inn i det tette skogholtet. Hun kom tilbake med melding. Da vi løp på påvisning var det en NRHvest som lå slengt høyt oppi et tre Bra jobba Isi, det var nok den ferten hun holdt på med da hun “surra” rundt litt tidligere.
Fortsatte så og fant både Krissi og Johannes greit før krysset. Sendte så Krissi avgårde fremover mens vi var på påvisning av Johannes på ca 400 m. Jeg sendte så Isi og hun forsvant utover. Det varte og rakk og omsider kom hun inn med melding. Krissi skulle være et stykke fremme så jeg fikk en lang påvisning. Isi fikk nok ferten av henne når hun var ute på høyresiden. Hun lå på venstresiden ca 100 m etter krysset, men den lille trekken som var, stod derfra og oppover mot oss. Vel, vi gikk litt tilbake igjen og i mellomtiden hadde Johannes gjemt seg på nytt på ca 7-800 m. Først ville Isi bare løpe etter sporene hans oppetter midtlinja… Men til slutt fikk jeg henne ut på venstresiden og så over på høyresiden. Da ble hun vekk og det varte og rakk. Der kom hun inn med melding igjen
Nok en laaaang påvisning før vi kunne ta med Johannes inn til midtlinja og gå tilbake til Krissi. Nå ville jeg ikke sette ut noen og runderte tomt et stykke. Da vi kom til ca 800 m så jeg at Isi begynte å bli trøtt og tørst. Hun hadde løpt mye “villmann” i starten og også hatt flere lange utslag og lange påvisninger, så mye energi var nok kanskje “brent av” pga dette? Hun lette etter vann i den frosne sorpa… Det knotet seg litt der, på ene siden, men da jeg brukte “startsnor” forsvant hun ut igjen. Da var vi igang igjen, selv om det nå kom noen små stopp før jeg fikk henne skikkelig ut.
Greit å se at jeg kan “presse” henne litt når hun begynner å bli trøtt. Johannes løp etterhvert ut på høyresiden. Hun fant han på ca 900 m og litt lengre fremme fikk hun funn av Krissi som var gående figurant rett mot henne. Avsluttet der.
Hun fikk en “mental” stopp på rundt 800 m…. (I wonder why…) men vi kom oss avgårde videre og runderte ivertfall 1 km
I dag gav figurantene Isi en godbit før melding og det var heller ingen feilmeldinger i starten. Johannes fortalte at når hun fant ham på ca 900 m så lå han inni noe tett granbar. Hun stoppet først litt på utsiden, men braste så igjennom for å få godbiten, før hun meldte og stakk inn. Veldig fornøyd med det, samt at hun har veldig bra melding, avlevering og påvisning selv når hun blir sliten
Vi var 13 stk som møtte opp på Sviland i dag. Vi delte oss opp og noen, meg selv inkludert, ønsket å trene spor med litt lengde, så vi kjørte et stykke opp til Tjessheim.
Tjessheim ligger på oppsiden av Sviland og vi har en avtale med grunneier om å få låne terreng til sportrening når dyra er tatt inn.
Det var oppholdsvær, ca 4-5 grader og en litt kald trekk.
Startet dagen med å gå ut spor for Kristin T og hun gikk ut spor for meg.
Da vi startet på sporet var det 2,5 time siden vi gikk de ut. Oppsøket gikk fint, Isi slo på sporet og la avgårde. Terrenget her er mest snauspist beitemark, med endel myrer. Sporet var 2,2 km langt og vi brukte ca 45 minutt. Kristin og Clara gikk spor på andre siden av myra og vi hadde kontakt i starten, men ingen av hundene brydde seg om at andre hunder var i nærheten.
Det gikk stort sett greit. På toppen av heia kom vi til et steingjerde rett foran en stor tett skog. Isi fortsatte mot høyre langs steingjerdet og litt nedenfor fant hun en gjenstand på en stein. Etter dette så jeg at det ikke var spor videre fremover, men Isi hoppet over steingjerdet og fortsatte tilbake igjen på andre siden av gjerdet, inni skogen…
Det viste seg at Kristin hadde gått opp igjen i de samme sporene hun gikk ned til gjenstanden. Vinden blåste rette veien så det lå nok fert på andre siden av gjerdet. Isi fulgte gjerdet oppover og så ut på marka igjen
Etter en stund så jeg plutselig en turgåer med hund komme inn i terrenget et stykke fremme. Jeg håpet at hunden ikke ville finne slutten til Isi.
Isi fortsatte uten store problemer og rett etter en gjenstand dreide hun plutselig ned mot høyre. Jeg antok at turgåeren måtte ha kommet den veien og lurte på om Isi hadde fått overværet av sporet til denne. Jeg fulgte på litt, Isi fortsatte ned en skråning og ned i myra langs et nytt gjerde. Jeg hadde da sluppet lina, greit med åpent terreng. Hun fortsatte litt uti myra, snudde seg og lurte på hvorfor jeg ikke fulgte bak. Jeg ropte henne tilbake, var litt usikker på om hun fulgte turgåer sitt spor…
Tok henne med opp der vi fant gjenstanden og søkte derfra og i en halvsirkel for å se om Kristin sitt spor gikk her oppe. Fikk ingen indikasjoner på det, så jeg gikk da nedover skråningen mot myra der Isi var litt tidligere. Hun tok tydelig opp spor og fortsatte og etter ca 150 m fant hun slutten
Hun måtte ha krysset turgåer sitt spor 2 ganger uten å bry seg om det ferske sporet. Jeg var skikkelig imponert
Men når hun hadde gått Kristin sitt eldre spor så pass langt som over 2 km, så var hun nok godt “festet” på det. Da betydde tydeligvis ikke kryssingen noe. Får huske på dette når vi trener planlagte kryssninger, at ikke krysningen kommer for raskt etter sporoppsøket.
Her er begge sporloggene. Kristin gikk med sin egen GPS og sendte loggen til meg etterpå. Jeg kan ikke gå med min GPS hvis sporlegger sin logg er på min…Vet at hvis jeg får problemer i sporet er det veeeeldig lett å smugtitte litt på GPSèn… Nei, jeg liker best å klare oppgavene selv
Andre har sikkert mer selvkontroll enn meg…øhh
Sporlegger sitt er grønt, mitt er gult. Det viser tydelig der jeg tok Isi av sporet og søkte på oppsiden, for så å gå tilbake der hun var og la henne fullføre. Isi var helt nede ved den grønne loggen da jeg ropte henne tilbake. Godt jeg gikk ned igjen og lot henne fortsette etterpå og godt at hun faktisk vil fortsette til tross for at jeg hadde ropt henne av sporet litt tidligere. Men slik er det jo i praktisk søk…man må ta alle forholdsregler og undersøke flere muligheter før man bestemmer seg for hvor man følger opp videre. Det gjelder å holde hodet kaldt, og det klarte jeg denne gangen…
Isi fant 6 av 8 eller 9 gjenstander. Noen papirbiter kan ha blåst litt bort oppå toppene, for slik det ser ut på sporloggen så har hun gått temmelig nøyaktig.
Flinka jentå mi det
Rett før jeg kjørte hjem tok jeg et annet spor jeg hadde lagt ut selv på vei tilbake til bilene om morgenen. Det var bare ca 150 m og lå i ca 4,5 time. Det gikk fint.
Flere bilder fra dagens trening finner du her.
I dag var det skikkelig mørkt i skogen. Overskyet og ca 3-4 grader. En bitteliten trekk fra vest.
Kristin T la et spor for meg i dag, mens jeg dømte Krissi på mørkerundering.
Vi gikk sporet etter ca 1,5 time. Isi startet i full fart og jeg var glad at skogbunnen var temmelig flat her. Etterhvert ble terrenget mer kupert og jeg måtte bremse skikkelig for ikke å gå på tryne i mørket. Selv med god hodelykt er det risikosport å gå spor når hunden drar så mye. Det er spesielt når sporet er så ferskt at Isi drar…men uansett så blir ikke sporet gammelt nok på en onsdagskveld, til at tempoet går særlig ned. Det blir å bremse med lina og sette hælene best en kan i bakken…
Etterhvert kom vi ned til kanten på området inn til HV. Gikk på grus langs et gjerde der og over noen steiner/en bekk?
Her tok jeg en liten stopp (av naturlige grunner…). Det er jo også greit å trene på stopper/pauser. Da jeg satte henne igang igjen trodde jeg selvsagt at hun ville fortsette fremover der hun gikk da jeg stoppet henne. Men hun dro bakover og oppover mot asfalt/grusområdet. Jeg ropte henne ned og gikk langs gjerdet igjen. Isi bare tuslet foran meg og jeg så hun ikke hadde spor. Da gikk jeg tilbake mot der hun først gikk opp og nå la hun i vei i godt tempo.
Javel…jeg kapitulerte….så gikk vel sporet der da
Og visst gjorde det det. Rett oppå kanten fant hun papirbit nr 2 og kom fint inn med den. Fortsatte så bortover i kanten på asfaltplassen, ned i og over bekken og opp på grusen på andre siden. Der gikk hun rett mot den gamle, ødelagte brakka som står i skogkanten. Hun plukket opp en ny papirbit som lå på trappa til brakka. Stilig at ikke alle gjenstander ligger på bakken
Fortsatte så opp på siden av brakka og inn i skogen. Etter en liten stund ble hun stående ved en busk…Jeg hørte noen rare lyder og skjønte etterhvert at det var Isi som åpnet boksen med godbiter i! Slutten var funnet
Oppholdsvær, litt regn innimellom til sola tittet frem, og ca 4 grader.
Runderte ca 500 m i dag. Startet med et funn på hver side.
Figurantene skulle i starten gi Isi belønning med en gang hun kom, hvis hun ikke hadde tatt bittet på avstand. Senere i løypa skulle de gi henne en godbit først, så skulle hun melde.
Isi var veldig klar og startet som et “skudd”. På den siden jeg startet hadde det nettopp gått 2 rådyr forbi figuranten… Isi fant sporene deres og føyk av gårde.Når hun ser/får ferten av Kai Erik løper hun inntil ham. Flott at hun avbryter “rådyrsøket” og løper til figuranten
Hun hadde tatt bittet på forhånd, så noe “rett i belønning” blir det ikke…
Neste slag, der ser hun Sylvelin på avstand da hun er ute på 50 m, tar da opp bittet, og løper så helt inntil henne før hun returnerer til meg. Liker ikke at hun tar bittet på avstand, men ivertfall bra at hun etterpå løper helt inntil.
Kai Erik igjen på venstresiden. Nå tok hun ikke bittet på avstand, og fikk en godbit før hun meldte. Brydde seg ikke om rådyrsporene som gikk like ved.
Nå gikk vi tomt ca 200 m til “rådyrplassen”. Det gikk kanonbra. Hun løp langt ut og trakk fremover på nesten hvert slag. Virket veldig pigg. Det er jo en stund siden vi har rundert. Tydelig at hun syntes dette var gøy
Fant Kai Erik på høyresiden ved “rådyrplassen”. Nå visste jeg ikke hvor de to siste figurantene var. Avgrensingen var stikrysset.
Sendte Isi på venstre side i den tette granskogen og hun kom inn med melding. Det var Kristin T som var funnet. Runderte så videre tomt til vi nærmet oss krysset. Her løp hun litt på “kryss og tvers” og tok litt styringa selv. Løp over midtlinja uten at jeg hadde noe jeg skulle ha sagt
Kom inn med melding men jeg så at det var ikke funn. Hun kan ha meldt på spor, har sett henne gjøre det før. Tror ikke det er slik “stressmelding” som hun kan ha på de første slagene. Sendte på ny høyre siden rett ved krysset. Da fant hun Paul.
I dag var det vel egentlig bare på første slaget jeg ikke var helt fornøyd. Tror hun tok bittet før hun fikk syn/ferten av Kai Erik.
Ellers er jeg veldig godt fornøyd med runderingen. Hun var motivert og selv om hun tar litt styring innimellom, så er det egentlig bare positivt fordi hun følger opp fert
Hadde egentlig planer om å rundere lengre i dag, men jeg skulle dømme noen prøver også, så det fikk bli med 500 m i dag.
UKJENT OPPGAVE OG SPOR I FRODE D`S STIL
Været var ganske bra på Sviland i dag. Opphold og 7-8 grader, lite vind.
Inspirert av forrige helgs A- samling ville jeg at en figurant skulle gjemme seg så godt som mulig i en teig, og så skulle jeg finne vedkommende
Men først la jeg spor for Frode D og han gikk ut spor for meg som jeg skulle gå senere på dagen.
Frode gikk så ut for å gjemme seg i en teig på vestsiden av standplass. Hele sandtaket, den tette skogen bak og lerkeskogen ++ var med i teigen.
Jeg startet opp grusveien og ut i sørlige begrensing av teigen. Lite vind og tett, tett terreng, så jeg sendte Isi ut på rundering. Det ble en blanding av rundering og frittsøk. Hun løp fint ut og tok noen gode runder. Vi kom ut av den tette skogen og gikk inn i lerkeskogen. Gjorde det samme her, en blanding av rundering der det var tett og fritt søk i mer åpne områder der det var litt trekk. Etterhvert kom vi opp på baksiden av det ene bygget, garasjen lengst vekk. Her løp hun ned og søkte med nesen nedi like ved siden av garasjen, på gruskanten. Hun forsvant inn i skogen og var borte en stund. Kom så inn bak meg. Jeg sendte henne ned mellom masse “skrammel” og rot. Hun løp ned men gikk så tilbake til garasjen der hun nettopp var. Så hun hadde spor…men var det Frode sine…? Det er ofte folk her i området. Isi løp oppover og forsvant inn i skogen igjen. Nå ble hun lenge borte. Jeg tenkte hun var på spor eller jobbet med en fert. Det gikk sikkert 3-4 minutt og jeg lurte på om jeg skulle rope på henne. Da ser jeg henne på andre siden, langt vekk, nedi et sted der det ligger knuste betongelementer og masse annet skrot og bygningsmasse. Så ser jeg hun kommer tilbake med melding - Frode er funnet Vi hadde da søkt i ca 20 minutter.
Han hadde vært ved siden av garasjen og tråkket masse rundt og laget flere spor, før han gikk inn i skogen og oppover for så å gå nedover igjen lengre borte. Isi hadde fulgt sporet hans opp fra garasjen og videre opp i skogen og så ned i grustaket igjen lengre fremme.
Skikkelig godt jobba
På vei tilbake ber jeg Frode gå i forveien og gjemme seg et sted på vei tilbake til bilene. Jeg skal vente 5 minutter før jeg beggynner å gå…
Isi blir rimelig nok en smule ivrig, når Frode går fra oss. Hu piper og vil avgårde. Jeg setter meg ned og venter. Hun roer seg og da hun slippes løs er det som en rakett avgårde…
Men, hun er nok litt for stressa for hun tar bittet 3 ganger på vei bortover
Burde jo selvsagt visst at dette ville skje…hvor er hodet innimellom…???
Det er jo dette hun strever med når hun stresser for mye i starten på runderingen…selvsagt skjer dette også selv om det er fritt søk, når hun får en kjempepåvirkning… *klasker meg i pannen*… Husk dette til neste gang. Isi trenger ikke og skal ikke ha slik påvirkning!!!
Etter noen minutter (uten å ha tatt bittet) løper hun fra meg igjen og kommer inn med melding. Nå ser jeg det er funn. Hun er lett å lese sånn. Frode gjemte seg litt oppi en haug nesten borte ved bilene. Hun meldte helt inne hos ham - puh…
Så var det tid for litt mat og en pause.
Etterpå går vi sporet Frode la i den høye skogen på oppsiden av runderingsløypa. Det har ligget ca 3,5 time nå og var ca 1 km langt.
En sløyfe indikerte starten. Jeg tar ikke sporoppsøk i terrenget for jeg vet at her kan det ha vært andre folk, så jeg setter Isi i søk ved sløyfa. Hun drar avgårde innover mot venstre. Sporet går så etterhvert opp i barnålskogen. Oppover og oppover, på kryss og tvers, ut på beitemarka littegrann, så ned i skogen igjen. Hun fikk litt problemer et sted i nærheten av marka, tok seg en runde, men kom seg inn på sporet igjen og da bar det på skrå nedover.
Isi fant slutten og 3 av 4 gjenstander
I kveld var det vindstille, stjerneklart og 3-4 kuldegrader. Riktig en nydelig kveld.
Men kvelden startet dramatisk nok…to jegere var på Sviland. De ventet på den enes hund, en dachs, som hadde vært borte siden kl 13.30 da den løp etter et rådyr. Jeg snakket med han ene og sa vi skulle holde utkikk etter hunden. Litt senere, da Paul kom kjørende, fortalte han at det lå en død hund i veien et stykke bortenfor
Det var hunden til jegeren. Ikke lett for en hund å komme seg over veien der i mørket og bilene kjører fort på denne strekningen. Uff det var en trist slutt på en jaktdag for de to.
Vel, vi kom oss igang etter hvert. Aud var min sporlegger. Jeg ville ha et sporoppsøk rundt en bil nede på parkeringsplassen til Aboretet. Det er et område med mye folk i på dagtid, men ikke så mange på kveldstid, bare en og annen jogger som løper i lysløypa der.
Aud parkerte bilen sin i en av “parkeringslommene” og gikk ut. Hun skulle bli værende i slutten av sporet, så jeg startet ganske raskt etterpå. Det kan bli kaldt å ligge ute for lenge.
Isi fant raskt sporutgangen bak bilen og dro i vei oppover og innover de mørke skoger. Og det er skikkelig mørkt her. Heldigvis hadde jeg kjøpt ny lykt, som er mye bedre enn den jeg hadde tidligere.
Etterhvert kom vi ned til en grusvei, gikk ut langs et leskur og videre ned skråningen, ned på grusveien, over brua, videre på grusvei og så inn i skogen. Etter et stykke inni skogen var det plutselig bom stopp…
Det var like ved en mye brukt sti. Her sleit vi skikkelig. Gikk oppover, nedover - nei her så ikke ut til å være spor. Jeg tok Isi med nedover litt og tok oppsøk parallelt med et steingjerde. Plutselig drar hun avgårde over gjerdet og under et annet gjerde og ned på ei mark. Her er det stopp igjen. Hun ville ikke gå vider - ergo er det ikke noe spor her. Jeg ser også tydelig spor etter meg i rimet på marka, men ingen spor etter Aud…
Da kaller jeg Aud opp på radioen. Sier vi er av sporet og at jeg godt kan avbryte hvis det er kaldt for henne å ligge ute, hun hadde verken jervenduk eller lignende med seg.
Neida, jeg kunne bare fortsette og søke videre.
Jøss for ein “hardhaus”, tenkte jeg…og gikk tilbake inn i skogen der vi tidligere hadde vært på spor. Skulle bare visst at da jeg snakket med henne på radioen, så satt hu inni en varm bil…(sin egen). Slutten på sporet var like på andre siden av veien og hun kunne derfor sitte godt og varmt inni bilen til jeg nærmet meg Luringen!
Isi fant sporet igjen denne gangen og fortsatte i høyt tempo. Nå gikk resten av sporet veldig bra, selv om vi krysset flere grusveier og gikk langs en grusvei et stykke. Aud så vi kom og fikk lagt seg ut og Isi fikk sin velfortjente belønning.
Hun fant 7 av 8 gjenstander
I dag blåste det godt, kan man trygt si…. Og ute på Orrestranda får vinden ekstra godt tak. Tygger enda sand mellom tennene
Men godt treningsvær var det
Jeg og Isi gikk overvær i sanddynene. To figuranter hadde gjemt seg på høyre siden av stien ned til stranden. Teigen er vel ca 250 x 250 m stor. Det er endel sanddyner og topper i området, noe som kan gjøre at ferten kan oppføre seg litt virrete, spesielt når det blåser så mye som nå. Men det er veldig god trening å søke her i sanden og Isi var kjempegiret da vi startet.
Tror hundene setter pris på litt avveksling fra skogen og fjellet, ivertfall gjør jeg det
Hun gikk “rett i lek” i dag fordi jeg ville belønne at hun (forhåpentligvis..) gikk helt inntil figurantene.
Hun har jo tendenser, der hun får overvær av figuranten, til å melde på avstand. Selv om hun etterpå løper inntil, så ønsker jeg at hun skal helt inntil, før hun melder. I dag klaffet alt bra. Hun løp helt inntil figurantene Kristin T og Kai Erik og dermed ble det “julekvelden” umiddelbart
Etter å ha søkt i ca 10 minutt så jeg hun jobbet med noe. Plutselig får hun nok mer “informasjon” for da løper hun langt avgårde. Det var Kristin T som var funnet bak en haug ca 200 m fra der vi gikk.
Etter at hun hadde funnet Kristin gikk Kristin bak oss. Isi var borte hos henne, hoppet opp og hørte at pipedyret i lommen peip…Ble litt opptatt av Kristin da og ville bort til henne.
Jeg tok henne med opp på en liten topp og satte oss ned og gjorde prosedyrene våre for fritt søk. Da var hun igang igjen og glemte hele pipedyret. Kanskje jeg også kunne tatt pipedyret i min lomme slik at hun så at Kristin ikke hadde noe…?
Vi forsatte oppover i retning stranden og etter ca 5-10 min så jeg hun dro langt avgårde. Tenkte nok at da har hun fått ferten av Kai Erik. og det stemte bra, for like etterpå fikk jeg melding på radioen at han var funnet
Mens jeg ventet på å være figurant, trente jeg litt melding på gjenstand. La ut en jakke to ganger. Hun slo fint på den hver gang og meldte perfekt. Bra fart også på påvisningen og da fikk hun mer lek med pipekatten + litt mer godbiter.
Da Kristin M kom tilbake fra sitt søk, trente vi to på melding på gående figurant mens vi ventet på de andre. Isi meldte på ca 1 m avstand og det er bra
Det fungerer fint for Isi å veksle mellom “rett i lek” og melding.
I dag var det A prøver på Tjørn og Isi og jeg fikk prøve oss på et av prøvesporene fordi ekvipasjen som skulle gå det, ikke fant utgangen.
Gikk inn litt i overkant av der hvor prøvedeltakeren hadde gått fram og tilbake. Oppsøket var ikke så langt fordi vi hadde litt dårlig tid. Jeg visste også hvor sporet gikk ut, nede ved veien, og gikk slik at hun startet å søke bare 30 - 50 m fra der jeg antok sporet gikk. Jeg var også forberedt på å avbryte sporet hvis vi fikk problemer underveis, også dette pga tiden, jeg skulle dømme runderingen også om en liten stund.
Isi slo fint på sporet og vi gikk oppover lia. Det var sterk vind og litt nedbør. Sporet hadde ligget i 4 timer.
Isi fulgte fint sporet oppover og oppover. Kunne ikke se at hun hadde noen vansker med å følge sporet.
Hun fant alle gjenstandene og slutten, som var Kai Eriks jervenduk. Vi brukte ca 15 minutter. Godt jeg husket å ta kongen med i lommen så hun kunne få en velfortjent belønning
Torsdag trente jeg spor alene.
Var ikke på trening onsdag og la derfor et spor til Isi på torsdagen.
Siden jeg var sporlegger og det ville heller ikke bli særlig lang liggetid på det, så prøvde jeg å legge det litt utfordrende og vanskelig.
Etter å ha lagt sporet gikk jeg en times tur.
Sporet startet rett inne den høye skogen. Jeg gikk med Isi løs innover og hun slo fint på ferten som kom og fant sporet. Løp ca 30 - 40 m og fant første gjenstand. Fikk så på lina og durte avgårde. Når sporet er så ferskt som litt over 1 time drar hun skikkelig. Derfor lå sporet i et ganske lettgått barnål terreng slik at jeg ikke skulle brekke beina på turen…
Etterhvert kom vi ned til grusveien. Den hadde jeg fulgt et godt stykke. Isi føyk først ut på andre siden og opp og ned i terrenget langs grusen. Hu var temmelig gira. Jeg tok henne inn og vi satte oss ned for å roe henne ned litt. Etter dette fant hun sporet og fulgte det fint bortover grusen. Vinklet rett vei i et kryss og fant like etter en gjenstand. Fortsatte på grusen enda ca 50 m før sporet gikk inn i skogen igjen. Nå var farten mye større, selv om det var barnålbunn.
Hun fant vinkelen der jeg liksom skulle prøve å lure henne. Hadde gått fram og så tilbake og rundt og rundt en stein før jeg vinklet ut på baksiden av steinen. Hun dro fram og så rundt steinen og fant vinkelen.
Etterhvert kom vi ned til elva og her klarte jeg å lure henne, littegrann…
Jeg gikk mot elva og like før jeg kunne hoppe over, så vinklet jeg på samme side nedover. Isi kom jo i stor fart og hoppet elegant over elva. Men der var det jo ingen spor. Hun er lett å lese og hun sirklet nå rundt og rundt på andre siden. Etter litt søking kom hun over på rett side igjen og da fant hun sporet ganske kjapt.
Det er faktisk litt gøy å se på når hun er av sporet. Man lærer å tolke signalene og hvordan hun oppfører seg. Derfor er det å gå egne spor engang innimellom litt gøy og lærerikt.
Slutten fant hun like etterpå
Lørdag var gruppe 2 i Gravdal. Jeg ville gå spor med Isi. Dette er jo et område med endel sau, jada sauen var der enda, kyrne også…vi så dem bare ikke til å begynne med.
Været var vått, vått og veldig vått…Det blåste og regnet. Vi satte opp, tja.. hva skal vi kalle det…en slags gapahuk.
Den tok av for det værste, selv om presenningen nesten blåste oss overende
Tok litt bilder i dag, se i web albumet.
Sylvelin la ut to spor til meg. Et langt og et kort. Det korte skulle ligge til rett før vi kjører hjem.
Men først skulle jeg dømme Kristin T på feltsøkprøve - og hun besto - GRATULERE Kristin og Clara!!!!
Sporet var blitt ca 3 timer da jeg startet på det lengste. Sylvelin sa at jeg skulle søke opp langs venstre siden av traktorveien. Jeg gikk litt uti venstre side av veien og oppover. Etter et par hundre meter ser jeg sløyfa. Forbereder meg på et byks ut i terrenget og full rulle..men neida… Ikke antydning til spor… hæ…hva var dette?? Har det vært sau her nettopp?? Jeg utvidet og tok oppsøk i en halvsirkel på oppsiden av sløyfa.
Ingenting skjedde. Isi fant ikke sporet. Hmm…det var rett før jeg ble litt irritert på den dr…bikkja, hun kan jo bedre enn dette?
Utvidet enda en gang i en halvsirkel på oppsiden av sløyfa. Ingenting.
Etterhvert skjønte jeg at det ikke gikk spor her. Da koblet hjernen inn (endelig). Jeg tok oppsøk i en hel sirkel rundt, dvs også høyre side av veien - og hva tror dere, der hadde “tuttå” (Sylvelin) gått ut Hengt opp sløyfa på ventre side av traktorveien og så gått over på høyre side og utover. Hun vet å lure oss, og det er jo kjekt det. Vi må bruke “hue” (hode) også, trenger det innimellom.
Da bar det avgårde. Fant gjenstander og dro oppover. Hadde litt småproblemer underveis, som alltid her oppe hvor det er mye sau. Og jeg så sauene, de var i området. Men hun jobbet seg fremover i god driv. Myr, myrhull og vått terreng gjorde også at Isi sleit litt og at jeg ble våt både her og der.
Fant 3 gjenstander, så kom vi ned til en grusvei. Her var det bom stopp. Jeg søkte på begge sider av grusveien. Utvidet i sirkel etter sirkel rundt “stoppstedet”. Brukte ca 1 time her tipper jeg. Men fant vi spor - nei!!!
(Fikk senere vite at Sylvelin hadde gått ut på grusveien og fulgt den et stykke for så å gå ut på samme side igjen. Det var her vi omsider fant igjen sporet. 3,5 timers gammelt spor på grusveien, i regnvær og vind, klarte hun ikke å følge).Søkte så nedover parallelt med grusveien, på begge sider.
På venstresiden fikk hun etterhvert noen små indikasjoner på spor, men det var visst vanskelig å følge opp. Jeg var usikker på om det var spor eller annet…Merket meg ivertfall stedet og dro så opp i terrenget for å finne stedet der vi fant den tredje gjenstanden. Her bar det igjen ned til grusveien.
Nå gikk jeg ned igjen der hun jobbet med noe tidligere. Men hun slet med å finne noe. Jeg tok da av lina, for den bare hang seg fast rundt steiner og busker. I fritt søk fortsatte vi nedover parallelt med veien. Plutselig ser jeg at Isi ser ut som om hun går spor, og vips - der fant hun en gjenstand
Gjett om det var herlig! På med sporlina igjen og bortetter bar det. Så kom hun til et sted der det ble mye sirkling igjen. Her var fersk kudrit….så her hadde kyrne vært. Jeg så de litt lengre oppi lia. Jeg slapp lina og lot Isi jobbe selv. Gikk litt fremover. Isi fortsatte rundt og rundt. Hun sleit. Klokka var da så mye, og jeg regnet med at de andre begynte å lure på hvor jeg ble av…så jeg ringte Sylvelin for å høre og ev finne slutten selv. I det jeg står og snakker med Sylvelin registrerer jeg såvidt at Isi er på vei vekk fra meg. Er hun på spor?
Plutselig ser jeg hun kommer med boksen sin, med godbiter oppi…JIPPI!!! Vi klarte det!!! Til slutt litt lek med tøyballen også!
To timer brukte vi på dette sporet.
Tilbake til bilene bar det. Klokka var ca 15.30, og spor nr 2 hadde nå ligget i ca 5 timer.
Jeg var rimelig våt, men gjorde meg klar. Kristin T ble med for å være “kujager”, for kyrne stod oppetter traktorveien i retning sporoppsøket.
Da ringer Paul og forteller at det er en leteaksjon på gang på Høgjæren. Jeg går tilbake til bilen, henger opp litt klær over setene slik at de kan tørke litt på turen dit og priser meg lykkelig over at jeg har tørt skift liggende i bilen… Etter å ha kjørt ca 4 mil får jeg beskjed om at den savna er funnet. Da er det bare å fortsette hjemover. Stavanger aftenblad skriver dette.
I kveld gikk Sven Magnus ut spor for meg i Aboretet. Dette er et område med mye folk på dagtid, joggere på kveldstid samt grusveier OG MYRER og MYRHULL…
Han parkerte bilen der nede. Jeg tok sporoppsøk fra bilen hans, ca 20 min etter at han gikk ut. Da jeg gikk bort til bilen med Isi startet Faxi å bjeffe. Isi ble litt satt ut og vaste rundt, kikket på meg…”hva skjer”..?
Etter et minutt sa jeg “søk spor” igjen og da satte hun nesen nedi og gikk rundt bilen og opp i terrenget bak bilen. Hun fulgte i god fart innover i skogen og dreide så ned mot grusveien igjen. Der kom akuratt en bil og parkerte og en mann gikk ut. Jeg stoppet opp litt og ville se hvor og hva han gjorde. Han så på meg og forsvant inn i bilen igjen og kjørte…Så vel litt rar ut med hunden og hodelykta på, samt gul vest
Isi stoppet der nede på grusen der han stod, så jeg gikk tilbake til Sven Magnus sin bil og tok oppsøk på ny, hadde glemt GPS en så det sikreste punktet var fremdeles bilen. Isi gjorde akuratt det samme, rundt bilen og opp i skogen. Denne gangen fant hun en gjenstand etter 50 m som vi gikk over sist. Hun fortsatte ned til grusen, der mannen og bilen hadde vært og fortsatte over grusen og inn i skogen på andre siden. Etter en stund fant hun en ny gjenstand. Nå gikk vi nedover mot et lite vann og det var her myrhullene kom, på rekke og rad. Jeg hørte at Isi plumpet oppi, og prøvde å hoppe over, men det gikk dårlig Plask nedi og våt til over knærne på ene foten. Fortsatte så til neste grusvei. Her møtte vi to turgåere. Isi dro da raskt over veien og opp i terrenget. Vi fortsatte en stund på en blanding av grus og gressvei, men jeg skjønte ertterhvert at dette var andres spor. Gikk nedover igjen mot vannet og fikk bekreftet på radioen at vi hadde gått av der ved grusveien. Isi fant sporet igjen nede ved vannet og durte i vei. Plump nedi vannet denne gangen… Jeg fikk hekldigvis stoppet meg selv fra å plumpe oppi. Vanskelig å se når det er stupmørkt, bortsett fra hodelykta. Så fortsatte Isi over en gressplen og satte så opp farten noe voldsomt. Jeg trodde Sven Magnus lå rett foran oss og at han beveget seg vekk. Hun dro meg oppover og bort dit vi nettopp var kommet ned til vannet. Da regnet jeg med at det kan ha vært et dyr hun hadde fulgt sporet av…? Tilbake igjen. Konfererte for sikkerhetsskyld med Sven Magnus, joda vi var av sporet igjen….Men vi lot oss ikke stoppe og gikk bortover der jeg er sikker på at Isi var på spor. Hun finner et spor og fortsetter en litt annen retning. Jeg følger på. PLUMP, uti et myrhull IGJEN!!!
Nå var det med begge beina…Våt fortsatte vi, jeg mistet lina til Isi da jeg datt uti, men hun kom da jeg ropte. Sa “søk spor” og hun fortsatte mellom trærne opp mot kafeèn. Der fant hun gjenstand nr 3 - deilig - da er vi på rett spor. Nå vasste vi videre ut i myra, ut på grusveien og ned til noen utebord som stod i et lite “veikryss”. Isi var veldig opptatt av bordet, og Sven Magnus fortalte at han hadde sittet oppå der en stund. Etter dette slet vi litt igjen med å finne sporet. Grusveier i flere retninger ble fulgt uten at hun ville følge opp noe. Tilbake igjen til bordet og på ny fulgte jeg en av grusveiene vekk fra området. Plutselig kommer hun med en gjenstand - JIPPI!
Den lå på grusveien. Sven Magnus fortalte at det hadde jogget en mann forbi der like før jeg kom, så det var ikke rart det ble vanskelig for henne å finne igjen Sven Magnus sitt spor. Men nå fulgte hun grusveien et godt stykke og plutselig skar hun ut og inn til høyre. Der var Sven Magnus
Et utfordrende og kjekt spor i et vanskelig område. Spesiellt vanskelig i mørket. Både å fote seg, men også å tenke og planlegge taktisk med tanke på hvor man er og hvor man bør ta oppsøk når man er gått av sporet. Det krever trening å gjøre dette i mørket, så det er fint vi får trent mye på det fremover nå, som mørketiden snart er her (jippi…?)
Gode å våte, Sven Magnus plumpa også uti et par ganger, gikk vi tilbake til bilene og kjørte tilbake til resten av gjengen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)