Litt rundering på Dale og valpeplaner

Lørdag 19 januar. Har vært syk med influensa ei heil uke. Men i dag følte jeg meg mye bedre og ønsket en liten treningsøkt, der jeg ikke trengte å anstrenge meg noe særlig.

Været var nydelig. Kaldt, 7 minus, men SOL og lite vind.
Cecilie hadde meldt seg på rundering og ville trene melding. Det passet godt at vi bare var to stk, for da ble vi fort ferdige. Jeg ville ikke bli kald, vil helst ikke ha noen ettersykdommer og kroppen er passe slakk ennå...

Mellom Cecilie sine apport/meldingsøkter fikk Isi to små runderinger. Et funn på hver økt. Jeg ville ikke vite hvor Cecilie var, men ønsket å ha endel blindslag før funnet.

Første økta gikk Isi ca 10 blindslag før hun fant Cecilie og kom inn med melding. Jeg tok på påvisningslina og Isi måtte påvise i mitt tempo... (det det gikk ikke fort...ha..ha..). Vi var nemlig også så nærme stranda, at det kunne være fare for at hun hadde meldt på andre folk. Det var jo en fin dag og jeg visste at det var endel folk både med gapahuken og nede ved stranda.

Andre økta, ca 30 minutt etter den første. Isi er igjen klar. Tror hun syntes det var vidunderlig å få bruke hodet litt igjen :-)
Visste ikke hvor Cecilie var. Isi starter på siden ned mot Gapahuken og blir leeenge borte.... Jeg tenker jo på at det sannsynligvis ennå er folk der, eller ivertfall matrester ol. Det er jo etpar hundre meter ned dit og vinden kom ikke fra den kanten, men man vet jo aldri. Men hun kom da tilbake, uten melding (puuhhh), og føyk rett over på andre siden. Der tok hun en god runde og gikk over på andre siden uten at jeg så det... jeg var bak svingen. Så jeg ble litt forbauset da hun kom på venstresiden etter at jeg hadde sendt henne på høyresiden...ha...ha... "Gamlå" tar egne valg hun, og det er helt flott at hun gjør innimellom  :-)

Etter ca 6 blindslag fant hun Cecilie oppå en stor stein. Hun løp først bak og forbi, før hun fikk ferten og snudde på hælen og løp mot steinene. Der brukte hun litt tid på å prøve å lokalisere Cecilie. Til slutt tok hun blikket opp og så henne på steinen. Meldte og kom inn. 

Da jeg runderte i dag, tenkte jeg på hvor utrolig herlig det er å ha en ferdig trent hund som nå "flyter" på rutinen... Grunnen til disse tankene er jo selvfølgelig at jeg i løpet av våren (sannsynligvis i slutten av april), vil få en ny valp, fra Kennel Waternuts.
 Jeg både gleder og gruer meg til å få to hunder i hus igjen. Det er jo (nesten) dobbelt arbeid med to, ivertfall siden Isi fremdeles er så sprek og fremdeles er på tjenestelista. Men det er mest gleder med valper, selv om jeg bakerst i hodet/hukommelsen også husker hvor mye arbeid det er...

Men "veien dit", sosialiseringen, miljøtreningen og innlæringen av øvelser er jo også spennende. Jeg har også tenkt å prøve ut noen litt andre tilnærminger ift til både spor - og runderingsINNLÆRINGEN, enn hva jeg gjorde med Isi. Det blir spennende! Det er bare å brette opp armene og snart ta fatt på opplæringen av min tredje redningshund. Gleder meg!
Ekstra kjekt er det jo også, at flere av mine treningskamerater også får seg valp nå i vår. Vi skal lage et eget "valpelag"  :-)


Jeg vet ikke helt hva navnet på den nye valpen skal være ennå... Men pr nå er det enten SARA eller SARI som jeg liker best. Hva synes dere?
Må jo klinge litt ift Isi sitt navn også, så da er det kanskje litt mye med to navn med "i", i....?  Isi og Sari  eller Isi og Sara     - Hmmmm.... Har litt tid på meg ennå heldigvis, og hvem vet, kanskje det blir noe helt annet  :-)

Valpebilder av Isi. Tenk at det er snart 10 år siden hun ble født. Snille og skjønne Isi. Hvor blir tiden av...: