Spor på og langs grusveier

Lørdag var vi igjen i Melshei for å trene spor med ulike forstyrrelser. Isi fikk to spor som gikk langs og i nærheten av grusveiene, der mange folk var på tur. Det var bedre vær enn sist, og dermed også flere folk.
Sporene lå vel ca 1 time før vi gikk dem.

Isi er ikke godt trent på grus, vi har prioritert å trene mest på bl.a gamle spor. Så når vi kommer til grusveien, bruker hun "eliminasjonsmetoden"...  Hun virrer fra side til side, framover, for å finne ut om sporet går ut i terrenget igjen... "Ikke der...Ikke der...Ikke der... Men der!!!" Når sporet går ut i terrenget er hun veldig tydelig.

Her gjør vi oss klar:

 Isi i farta:

Her er hun faktisk litt konsentrert:

Belønning funn av gjenstand:

 

Det er helt annerledes når Click går spor på grusen. Han snuser seg rolig framover, skritt for skritt.
Veldig gøy å se.

Cecilie og Click (hvit gjeterhund):

Cecilie måtte gå tidlig så hun la et skogsspor til Isi som vi kunne gå etter pausene. Der er det ikke så nødvendig å ha med sporleggeren. Sporet var ca 600 m og startet ved en sti. Jeg var litt spent på om Isi ville ta rett spor. Det kunne jo ha vært andre folk her på stien. Og sporet fulgte stien litt og litt langs/uti terrenget. Så mer og mer i terreng og jeg ser en orienteringspost... Uuppssss... Orienteringsløperspor??
Men neida, hun gikk ikke bort til posten og vi fant etterhvert 3 gjenstander og slutten :-)
Det er jo litt risikosport å gå ferske spor (ca 2 timer), så jeg er glad jeg kan slippe lina innimellom. Isi kommer selv tilbake eller jeg roper på henne, så kommer hun. Hun har skjønt at vi er sammen om dette.