Fredag ettermiddag la jeg ut to spor. Et til Isi og meg og et til Speedy og Kaare, som også skulle være instruktør denne helga. Viktig at instruktørhundene også får gjort litt.
Det var ganske fælt vær, tåke, regn og vind, så ikke mer enn ca 50 m foran meg. Så jeg lurte litt på hvordan sporet ville gå dagen etter... Sporet ble ca 500 m og det var 3 gjenstander og slutt.
Jeg gikk det faktisk FØR frokosten (har vel aldri skjedd før...), for jeg regnet med at det ble ganske travelt etterpå med gjengens oppgaver/caser. Været var mye bedre enn fredagen. Det var opphold, men vått i terrenget etter gårdsdagens/nattas tåke og regn. Det blåste endel.
Jeg fikk ca 20 m oppsøk og Isi reagerte fint på sporet da hun fant det. Valgte rett vei og jeg synes hun satte opp litt av et tempo. Slapp lina litt for å ta ned sløyfa, og da jeg begynner å gå etter, kommer hun mot meg med første gjenstand - en gjennomblaut pastilleske. Så fortsatte hun og kort fortalt gikk dette veldig bra. Hun fikk litt problemer når hun møtte ganske sterk motvind på toppen av bakken, da sirklet hun litt før hun igjen var på spor. Hun fant alle gjenstandene og slutten uten videre problemer.
Isi har funnet slutten. Noen ganger kommer hun løpende med den i munnen,
så jeg kan åpne den raskere...Denne helga var det kattemat som lå oppi:
Sporloggene, den så jo veldig bra ut, blå er meg fredag og gul er meg lørdag:
Litt senere på dagen gikk vi et spor Aud hadde lagt ut om morgenen. Det var blitt 6-7 timer gammelt. Det gikk veldig bra. Vi fant 4 av 5 gjenstander og slutten uten problemer. Sporet var ca 1 km. Det var faktisk litt artig avslutning på sporet. Vi kom til et lite myrhull og Isi heiv seg uti og jeg stoppa også av nødvendige årsaker.... Da isi var ferdig med å bade, startet hun på sporet igjen, men etter 2 skritt, bråstoppa hu.... Der var jammen slutten. Det blåste medvinds ellers hadde hun nok fått ferten av den når hun var i pytten.
Sporloggen, blå er Aud og rød er Isi og meg:
Lørdag ettermiddag kl 18.00 la Aud og jeg ut spor for hverandre som vi skulle gå på søndagen.
Det var oppholdsvær da vi la ut spora og det regnet litt søndag morgen. Men det BLÅSTE, masse....
Jeg regnet med at dette sporet ville bli vanskelig pga den sterke vinden. Her oppå fjellet er det jo ikke trær eller annet som tar av for hverken vind eller regn. Underlaget var mest gammel lyng oppå steingrunn... Også dette sporet ble tatt før frokosten og det var blitt ca 14 timer gammelt.
Jeg regnet med at dette sporet ville bli vanskelig pga den sterke vinden. Her oppå fjellet er det jo ikke trær eller annet som tar av for hverken vind eller regn. Underlaget var mest gammel lyng oppå steingrunn... Også dette sporet ble tatt før frokosten og det var blitt ca 14 timer gammelt.
Startsløyfa var også blåst bort, men jeg så hvor Aud hang den opp dagen før, så vi fant starten. Tok oppsøk på ca 10 m og Isi reagerte momentant da hun kom til sporet. Det er spennende å gå helt ukjente spor, jeg trenger også sånne utfordringer. Selv om jeg tror at det at jeg har gått endel egne (gamle) spor, har gjort at jeg leser Isi godt nå. Hun har en annen sporadferd på gamle spor enn på ferskere.
Det er artig å se på henne og se hvordan hun gjør når hun ikke er på spor (sirkler) og hvordan hun ter seg når hun finner sporet: hun stopper, setter snuten godt nedi og tar liksom et langdrag med luft/fert, halen går på en litt annen måte og hun fortsetter i en bestemt retning.
Er jeg i tvil, slipper jeg lina og ser hva hun gjør. Fortsetter hun i en retning eller starter hun å sirkle?
Noen ganger roper jeg på henne. Hun kommer da til meg og får en godbit og når hun så starter igjen, får jeg jo en fin pekepinn på om det var spor eller ei. Er det spor løper hun bort dit hun var da jeg ropte og fortsetter. Er det ikke spor, går hun ofte i en annen retning eller starter sirkling.
Dette har jeg ofte testet når jeg går egne spor (hvis jeg husker hvor jeg gikk vel og merke...). Når jeg vet hun er på spor, kaller jeg henne inn og ser hva hun gjør når hun igjen får gå.
Og uten unntak, så går hun alltid tilbake til der hun var, hvis hun var på sporet.
Hun tenker nok ikke, at det at jeg roper, betyr at hun har gått feil. Tror det er veldig lurt å lære hundene at vi av og til kaller dem inn, for en kvalitetssjekk, ev tar en pause, og så får de gå sporet igjen. Jeg synes ivertfall at det er en fin måte å sikre/sjekke om Isi faktisk er på sporet, eller ei.
Noen ganger roper jeg på henne. Hun kommer da til meg og får en godbit og når hun så starter igjen, får jeg jo en fin pekepinn på om det var spor eller ei. Er det spor løper hun bort dit hun var da jeg ropte og fortsetter. Er det ikke spor, går hun ofte i en annen retning eller starter sirkling.
Dette har jeg ofte testet når jeg går egne spor (hvis jeg husker hvor jeg gikk vel og merke...). Når jeg vet hun er på spor, kaller jeg henne inn og ser hva hun gjør når hun igjen får gå.
Og uten unntak, så går hun alltid tilbake til der hun var, hvis hun var på sporet.
Hun tenker nok ikke, at det at jeg roper, betyr at hun har gått feil. Tror det er veldig lurt å lære hundene at vi av og til kaller dem inn, for en kvalitetssjekk, ev tar en pause, og så får de gå sporet igjen. Jeg synes ivertfall at det er en fin måte å sikre/sjekke om Isi faktisk er på sporet, eller ei.
Vel, dette ukjente, gamle sporet etter Aud gikk over all forventning. Det så ikke ut til at den sterke vinden gjorde noenting, og det forundret meg litt.. Men Isi er blitt veldig flink på de gamle spora i løpet av vinteren/våren :-)))
Kun en gang i løpet av hele sporet ( ca 500 m) måtte hun sirkle litt, og det var da vi vinklet slik at hun fikk den sterke vinden midt imot. Men det tok ikke lange tiden før hun fant sporet igjen. Aud brukte 15 minutt (det er ulendt terreng og vanskelig å gå raskt) og jeg brukte 20 minutt...
Kun en gang i løpet av hele sporet ( ca 500 m) måtte hun sirkle litt, og det var da vi vinklet slik at hun fikk den sterke vinden midt imot. Men det tok ikke lange tiden før hun fant sporet igjen. Aud brukte 15 minutt (det er ulendt terreng og vanskelig å gå raskt) og jeg brukte 20 minutt...
Sporloggen - den er jeg imponert over:
blå er Aud og gul er meg (og Isi)
blå er Aud og gul er meg (og Isi)
Litt senere på søndagen fikk jeg gå Aud sitt spor også. Hun var ikke frisk, så det sporet jeg la til Odin, fikk Isi gå. Det hadde nå ligget i 17 timer. Oppsøket gikk fint. Jeg hadde ikke gått rett ut fra veien, slik vi ofte gjør, men parallelt med veien. Det taklet Isi fint og hun kom seg bra avgårde. Vi brukte endel mer tid på dette sporet. Det blåste fremdeles kjempemye, mer enn tidligere og Isi sirklet ganske mye mer enn for 3 timer siden.Helt tydelig at nå var det mye mindre fert igjen i marka. Men hun fant alle gjenstandene og slutten.
Isi leter etter spor:
Blå er meg lørdag og gul er meg og Isi søndag ( 17 timer etterpå):
Jeg fikk ikke tid til mer søndagen. Men vel hjemme la jeg et spor tirsdags kveld som jeg gikk onsdag ettermiddag. Det la jeg på Sviland. Det ble 18 timer gammelt.
Rart, men her strevde Isi mer enn på det vindfulle, ukjente sporet søndag på Tjørn.... Ei stund ca midt i sporet, dro hun et godt stykke av sporet og jeg følger jo etter, jeg må jo late som om jeg ikke vet hvor sporet går. Men hun tok en liten bue og kom inn på sporet igjen litt lengre borte.
Der jeg trodde det ville være lettest (høyt, dødt gress), var der hun strevde mest. Og der jeg trodde hun ville streve (barnålbunn, over veien og "kryssing" av sti), der gikk det "på skinner". Ja, ja, vi vet jo ikke hvilke utfordringer hundene får i sporet. Sviland er ivertfall mye mer beferdet både med folk og dyr... så kanskje det var noe slikt som gjorde at hun var av sporet et stykke??
Sporloggen. Rart å se at den er mer "rolset" enn de spora på fjellet.
Kan kanskje tyde på at det er mye mer forstyrrelser her ja?
Kanskje gpsèn også er mer unøyaktig her under trærne?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar