Rundering og litt spor

Onsdag i forrige uke var det rundering på programmet. Vi var i Vigreskogen og jeg ville at Emma skulle få en kort økt med mye funn. Fikk litt tråkking av terrenget, siden hun etpar ganger har meldt på fert der folk har sittet/nylig gått...
Vi runderte ned til kanalen (300 m), den er full med vann, så vi kom ikke over der vi pleier, men må gå 40-50 m inn i terrenget og over lengre oppe.
Det ble ca 8 - 10 slag og såvidt jeg husker var alle slaga med funn, der figurantene belønte direkte og jeg var på midtlinja og sendte henne over på neste slag. En kort og gøyal økt!

Lørdag var det også rundering i Vigreskogen. Jeg ville nå at Emma skulle få en lengre økt, og pga vannet i kanalen, måtte vi starte i motsatt ende. Altså startet jeg der vi stopper når vi runderer 800 m. Det er jo veldig greit å ta løypa motsatt vei innimellom, vi bare glemmer det litt bort. Her i Vigreskogen får vi også en ganska lang vei bort til starten da, så det er ikke så praktisk at for mange gjør dette, det går mye tid vekk. Denne lørdagen var det bare jeg og Terje med Birk (besøk fra Ål) som startet "bakfra" i den lange løypa.

Jeg fikk figurantene til å tråkke terrenget de første 2-300 m. Vi startet med noen funn og direkte belønning. På første slaget for hun bort og fulgte et spor ca 20 m ute... så det er lurt å trene med tråkk i terrenget innimellom. Sendte på ny og da gikk det bra og hun gikk bra på resten av slaga også, ikke mer sporfølging.
Hadde vel ca 4-5 funn, deretter gikk vi tomt til ca "rådyrplassen".  Blindslaga gikk bra og i full fart. Etter at hun fant siste figurant hadde vi rundert ca 500 m og var kommet nesten til kanalen. Da skulle vi trene meldingsmomenter. Brukte løsbitt og hadde Emma først hos meg og med figuranten 20 m vekk. Hun prøvde å finne snarveier og det tok noen "prøve/feile" runder før hun skjønte at her var det "ingen nåde"... Hun måtte sitte rolig og holde fast før hun fikk løpe. Lenge siden vi har terpet på momentene her. tok også endel repetisjoner fra figurant og inn. Hun må sitte og holde fast til jeg sier "vis". Dette skal "terpes" mer på når hun er trøtt!
Andre økta gjorde vi bare meldingstrening av samme slaget og til slutt full melding (med løsbitt) og hun satt rolig (men som en spent strikk...) og venter på "vis". Jeg skal prøve å få henne enda roligere, men må da trene litt vanlig apport først, der jeg endrer litt på kriteriene.

Vi har også trent litt spor siste uka. Søndagen la jeg ut spor selv. I et skogholt ved Aboretet, med mye tråkk og folk i skogen både når jeg la det ut og når vi gikk det. Derfor hang jeg opp merkebånd slik at jeg kunne følge litt med på hvor distrahert hun ble. Det gikk overaskende bra. Vi hadde til og med ei dame med hund rett bak oss en periode. Men emma jobbet seg uanfektet videre i sporet.
Isi var på sviland og fikk laserbehandling av Marit og så gikk vi tur, så sporet lå vel ca 2 timer i øsepøseregnvær før det ble gått. Slutten la jeg ut rett før vi gikk, for jeg regnet med at den ville ha forsvunnet hvis den lå ute.
Tirsdag møttes John og jeg for å gå spor. John la et ukjent spor til meg oppi skogen. Selv la jeg et på marka med 7-8 vinkler. Hadde funnet pinner som jeg stakk nedi jorda og hang en sløyfe på. Ved hver pinne vinklet jeg enten til høyre eller venstre. Så lå det en gjenstand 10 - 20 m etter hver vinkel.
De to første vinklene gikk hun litt forbi ( 1-3 m) før hun oppdaget at det ikke var spor. Deretter ble hun mye mer oppmerksom og hadde etpar skikkelig nyyyydelige vinkler. Dette skal jeg gjøre mer av!

Belønningen funnet (godbiter rett på marka):

Sporet i skogen tok jeg rett etterpå og hun fant og slo på sporet riktig vei. Avgårde bar det, ganske ferskt spor = ganske høy fart. Men hun gikk allikevel bra og har gått raskere tidligere. Hun fant alle 5 gjenstandene og slutten!
Jeg slapp lina et sted der hun sirklet og det var endel trær. Når hun så "forsvinner" må jeg rope for å få henne tilbake slik at jeg får tak i lina. I tillegg får jeg nå sjekket om hun går tilbake der hun kom fra. Hvis hun gjør det er det stor sannsynlighet for at det er sporet.
Jeg lager endel slike "opplegg" når jeg går egne spor. Da vet jeg hvor sporet går og har henne løs. Noen ganger må jeg rope og la henne gå ut igjen, selv når jeg vet hun ikke har funnet sporet. Dette for å sjekke at hun da faktisk ikke går tilbake der, siden det ikke er spor der. Artig med spor, spesielt når slike "småtriks" fungerer.
Jeg husker første gangen, da hun ble ropt inn (av sporet), da visste jeg hun var på sporet, og ville se hva hun gjorde. Da løp hun ikke umiddelbart ut igjen. Så jeg gikk med henne og viste henne sporet igjen. Like etterpå fant hun ballen! Hun måtte lære at jeg ikke ropte henne av fordi det var feil. Nå er hun knallflink og løper raskt tilbake igjen uten å nøle.